vavlo

Mnja! Har omsider fått montert opp ladepressa og resten av mikket etter en lengre pause og minst tre flyttelass. Lotnummeret på kruttboksene tyder på at utstyret sist var i bruk på slutten av åttitallet, men kan ikke akkurat si det kribler i fingrene etter å få satt i gang igjen. Men skal det det bli noe fart i skytinga har jeg nok ikke noe valg. Med andre ord; Lengere pauser fra ladebenken ser heller ikke ut til å være den endelige løsning på nevnte problem.

Symptomatisk for tingenes tilstand at diskusjoner om slike ting som dette generer adskillig mer engasjement enn de fleste tema som omhandler våpen, skyting, jakt eller ammo?

Et mer graut!

Merkelig at forvaltningsavsnittet ved Oslo pkm har kunnet holde på med en slik praksis i disse ervervssakene. Her jeg bor er det vanligvis mulig å få erverv på ei rifle til et bestemt formål/ jakttype om man skriver en god og begrunnet søknad selv om man er i besittelse av ei rifle (eller tre for den saks skyld) som strengt tatt kunne vært brukt til det samme formål (lovlig kaliber). Det er jo så man kan lure på om vi bor i samme land, eller på samme planet for den del. Oslo pkm's praksis kan vel knapt sies å være i samsvar med intensjonene i gjeldende regelverk. Nå er det vel bare å vente på at ny- forskriften skal gjelde, men jeg ville jaggu ikke satt penger på at det blir så likefrem å få erverv på seks jaktvåpen som intensjonen i utgangspunket var.

Ikke noe kan bli verre enn med sau! Jada, jeg har spist det

Største forskjellen på rimelige og dyre avstandsmålere er muligens evnen til å takle vanskelige forhold. Har seg en Cobra 1000 XL (Opti Logic Corp) som fungerer godt for det meste, men takler ikke skarpt lys når det er snø på bakken. Refleksene gjør at avlesningene blir ustabile. Om det er viktig at den virker under slike forhold så sjekk om den virkelig gjør det før du kjøper.

Se forøvrig herværende tråd "Kan man bli lei lading". Spørs om dette er så lurt med tanke på guttens fremtidige mentale tilstand.

Ank avslaget. Mulig det kan la seg gjøre å få innvilget også pga politiets brudd på forvaltningsloven. (Formell feil. Ikke foreholdt adgang til klage på vedtaket.)

Trivelig og god Tikka laget av stål! Har ei selv i Supersport utgave som brukes til jaktfelt/ elgbane. Så vidt jeg husker fantes det tre forskjellige modeller med "match" stokk å få den gangen; Continental (ikke justerbar), Supersport (justerbar kam og kolbekappe) + en versjon jeg ikke er sikker på navnet på (Match?), men denne ligner mer på et stykke rørleggerarbeid enn på en riflestokk. Kanskje finnes noen av disse originalstokkene til salgs. Om du ikke skal skru i ei matchpipe burde ikke vekta være noe problem i forhold til jegerklasse uansett stokk. Du bør også få tak i et 5 skudds magasin ( 3 skudds vanlig på jaktutgavene) om du ikke allerede har dette. Det kan kanskje bli verre enn å få tak i en ny stokk. Så vidt jeg husker ble det ganske fort vanskelig å få tak i disse etter at produksjonen av denne modellen ble lagt ned.

Dårlig (praktisk) presisjon med tanke på riflejakt må det vel være om man ikke makter å treffe vitalt område i viltet. Dårlig (praktisk) presisjon med tanke på rifleskyting må det vel være om du ikke synes plasseringen på resultatlista er tilfredsstillende.

Litt overdrevet denne frykten for hva andre synes om det vi driver på med etter min mening. Minner meg litt om NJFFsitt motto; "Best å legge seg flat med det samme i fall noen kan være kritisk til det vi driver med". Skytesport er vel skytesport uansett hvilken bukse du bruker. Driver selv noe med jaktfelt og elgbaneskyting. Dette er jo å regne som ren sportsskyting, men er uten tvil relatert til jakt da man på sett og vis simulerer jaktsituasjoner. Har til gode å høre noe om at man ikke kan stille i jaktantrekk eller kamo her. Tvert imot er jo dette nok så vanlig. Praktisk skyting er også ren skytesport, men relaterer seg slik jeg ser til skyting som foretas i stidssituasjoner av militære styrker og politi. På sett og vis simulerer man jo dette til en viss grad i skyteprogammene. Hvorfor det skal være slik at antrekket da ikke kan være "passende" til skyteformen. Redd for å bli stemplet som våpenfanatiker? Tror nok de fleste som ikke har noe forhold til skytesport eller jakt forlengst har stempla de av oss som har mer enn tre skytevåpen og produserer ammunisjonen selv som nettopp det.

Min .300 Win Mag hopper konsekvent merkbart mot venstre med bruk av tofot (uten grep om fortreet). Kan ikke se at gruppene sprer spesielt i noen retning av den grunn. (Klarer vanligvis 5 sk grupper på 20-30 mm på 100m.) Bruker alltid en bit underlagsmatte under beina for å få like forhold for anlegget hver gang.

Vi er nok mange jegere og skyttere som står som medlemmer i foreninger tilsluttet NJFF til tross for heller enn på grunn av NJFFs innsats for oss. Har lufta ideen om utmelding av eget lag, men det stopper seg pga at man da havner på "utsida" ved de forskjellige skytedisipliner som organiseres av NJFF. Grasrotpåvirkning i NJFF er nok heller illusorisk først og fremst av to grunner. Den ene er nevnt her i tråden tidligere. Den lange prossessen fra bunn til topp. Feks holdes årsmøtet i fylkeslaget så tidlig at vedtak i ditt lokale lag må gjøres året før om saken skal behandles på fylkesnivå. Videre kan saken bringes inn til evt sentral behandling hvert tredje år. Dette krever både utholdenhet og planlegging. Den andre grunnen er vel den viktigste faktoren for at vi ikke kommer noen vei (og dette vet de utmerket godt i NJFF) er at minst 90 % av oss jegere og skyttere egentlig ikke gidder å bry eller engasjere oss. Langt de fleste vil nok legge mer vekt på hvordan det går med hjemmelaget i neste fotballkamp, enn hvordan endringer i våpenforskriften vil påvirke muligheten til å inneha og bruke skytevåpen i fremtiden. Frykter at jakt og skytesport slik vi kjenner det i dag ikke er et mulig valg for våre barnebarn og det skyldes i første rekke vår egen (les; de andre som ikke er like engasjert som de fleste her på forumet er) likegyldighet og derav våre organisasjoners tafatthet. Jeg har holdt på med jakt og skytesport siden midten på syttitallet og holder den negative utviklinga samme hastighet i fortsettelsen så er det bortimot slutt i min levetid.

Litt off topic, men har dårlig erfaring med "inlet" laminatene til Richards. Bestilte en til Brno for et par år tilbake, men den var så dårlig (feil) frest at den ikke var brukbar. Fortærende å få et "vrak" etter å ha venta ca. tre måneder. Prøvde å klage, men de gidda aldri svare på mail og å komme igjennom på telefon var helt umulig. Fikk en kompis som skulle reise til USA å ta med stokken sammen med et klagebrev og sende den til Richards derfra. (Fraktkostnad gjør det håpløst å returnere fra Norge) Omsider dukket det opp en ny stokk som ikke var direkte feilmaskinert, men heller ikke spesielt imponerende arbeid der heller. Må legge til at jeg også bestilte en stokk til M 98 som var ok. Vær derfor forberedt på at stokken ikke passer så godt som det gis uttrykk for. Klagebehandling ser de heller ikke ut til å ta seriøst.

Du bør: -Prøve å plukke ut en valp som virker "oppvakt" om mulig -Bruke så mye tid sammen med hunden at du får god kontakt med hunden. Dressur er en god måte å få god kontakt med hunden på. -Sørge for god grunndressur når valp/unghund så du slipper unødvendig og tidkrevende tøys senere. -Tilbringe mye tid i skogen sammen med hunden. -Ta deg god tid i skogen og lær deg å lese hunden. Lavt tempo takk. -Meld på til jaktprøver. Her er det mulig å få konstruktiv tilbakemelding på både det du og hunden holder på med. -Ikke la deg presse av øvrige i jaktlaget til å springe rundt i skogen med hunden for å jage dyr mot postene til "stubbeligaen". Husk at postene "bare" er et supplement til deg når du jakter med hunden.

Har vært ute for tegn på alt for høyt trykk med fabrikkammo med både Norma Oryx i .308 Win og Hirtenberger ammo i 8x57 IS så det går visst an at lademaskina på fabrikken har en dårlig dag.

Mulig det skulle vært starta en annen tråd om dette, men det er allerede nevnt her så jeg kunne tenkt meg å få resonementet på hvorfor det tilsynelatende er ok å skyte på et lite mål som tiur, bever eller selhode på opp mot 200 m, men ikke et stort mål som en elg på 3-400 m. Ikke at jeg vil argumentere for skyting på lange hold, men det er noe "Ludvig" (over 80 det er farlig, det!) over noe av den kritikken som kommer frem straks noen er så formastelige at de sier de kan tenke seg å skyte på mer enn de politisk korrekte 100 m. Flyvetid på kula er jo ennå ikke så lang at det i seg selv begynner å bli et argument for ikke å skyte så hvis utstyr, forhold og ferdigheter er tilstede, hvorfor er det så mye verre å skyte på hjortevilt enn annet vilt på, sett i forhold til størrelsen på målet, like lange hold. Eller er det slik at hjortviltjegere er så mye dårligere skyttere enn de som jakter på annet vilt. Kanskje er det slik at hjortevilt av en eller annen grunn ikke kan utsettes for like stor risiko for skadeskyting som annet vilt og i såfall hva er grunnen til det?

Legg merke til at de fleste Meoptamodeller har en øyeavstand på 80 mm. Om du har ei rifle med mye rekyl så ta dette i betraktning. På min T3 i .300 Win mag med sporterløp holder det akkurat, men heller ikke mer. Har 3 stk Meopta selv og har ellers ikke noe negativt å si om disse siktene generelt.

Har aldri eid en 700, men slik jeg har forstått det så låses ikke bolten ved sikring av våpen. Dette diskvalifiserer Remmen som jaktvåpen til smyg/ bevegelig jakt i mine øyne. Hadde en Mauser med "slapp" Buelersikring som ikke låste hevarma skikkelig. Ved bevegelig jakt hekta hevarma i kvist ol og åpna bolten av og til, og skuddet datt ut.

Jeg regner med at det skyldes at grunnmomentet er svært lavt i forhold til sluttmomentet. Grunnmoment er så pass lavt at friksjonen i hver enkelt boltforbindelse ikke påvirker nøyaktigheten i samme grad som om momentnøkkelen ble brukt helt til sluttmoment. Av dette følger også at om f eks mekanismen boltes fast i stokken med to identiske bolter er det av betydning at boltene merkes slik at de kommer tilbake til opprinnelig plassering om man ønsker best mulig repeterbarhet. I denne tråden diskuteres det svært små moment så det er mulig at friksjonen kanskje ikke påvirker nøyaktigheten i samme grad som en boltforbindelse med større forspenning. Min erfaring er at 5 Nm er omtrent hva du klarer å dra til med en vanlig skrutrekker. Bruker du en T-type jern klarer du å dra til ca 10 Nm med "normal" makt.

I flg forsøk utført henger det slik sammen. En trenet mekaniker kan med en vanlig nøkkel trekke til en boltforbindelse til riktig forspenning med en nøyaktighet på +/- 35%. Brukes en momentnøkkel er avviket på +/- 25%. Brukes grunnmoment + vinkelmåling er avviket nede på +/- 10%. Nyttes spesialutstyr som måler strekket på bolten kan avviket komme ned mot 1%, men da har du et verktøybusjett som ligger langt utenfor et gjennomsnittlig mekanisk verksted. Grunnen til at det ligger an slik er den voldsomt varierende friksjon fra bolt til bolt, selv ved bruk av smøremidler. Denne variasjonen kan ikke fanges opp uten at strekket på hver enkelt bolt måles. Ut fra det kan vi vel konkludere med at det ikke har så stor betydning hvilken nøkkel trådstarter bruker bare han bruker den samme hver gang?

Har ikke erfaring selv, men tror nok jeg ville satsa på god plassering av førsteskuddet på bjørn uansett. Nok om det, jeg veit i hvertfall at .300 Win Mag er en av de mest utbredte om ikke det mest utbredte kaliber for jakt på storvilt i Alaska. Nå skytes det ofte på vesentlig lenger hold (og mot større dyr) enn vi vanligvis gjør her hjemme pga andre jaktformer og vegetasjon så der er det vel behov for den ekstra punchen du får i magnumen. Er holdene kortere så bør det vel derfor duge med .30 kaliber og noe lavere hastighet. Små kalibere og revolver mot farlig vilt kommer vel helst i kategorien stunt. Ser at de som holder på med slikt gjerne har med seg en guide eller backup med grovkalibret rifle i slike tilfelle. Var for øvrig en tur på Svalbard i fjor og snakket litt med noen guider der om isbjørn og våpen. Det var vanlig å bære revolver i .44, men den ble regnet som en backup. Rifla (98en) var og ble hovedvåpnet.

Har en Tactical i 300 Win mag. Rett stokk gir overkommelig rekyl, men det er klart at rekylopptak blir mer kritisk med tanke på presisjon enn med et standardkaliber. Om du ikke synes du trenger punchen den gir på lange hold så vurder 308en. Kappe pipa på en 300 mag er vel heller ikke noen god ide med tanke på hastighetstapet. Men på den andre siden, det er jo moro med redskap med litt flærr i. Og moroa er en ikke ubetydelig del av det vi driver på med.

Bruker en universalolje på sprayboks. Produktet har benevnelse "Shield" og er fra Arrow Chemicals. Spesielt med denne er at den har lagringsegenskaper i hht både norsk mil og Nato mil spec. Korrosjonsbeskytter i to år etter påføring. En annen fin egenskap er at den ikke er skadelig for de fleste materialer så den skal ikke skade kunststoff eller lakk. Bruker den som en universal rense/ smøreolje ved våpenpuss, men bruker gjerne et par dåper med Gun slick, Break Free el lignende på flater som skal ha spesielt lite friksjon. Nok en fordel med produktet er at løsemidlet tørker inn etter en stund og etterlater en matt/ litt tørr smørefilm. Tror det er Acco Kjemi som er importør her i Norge. De selger ikke direkte til privatpersoner så om du vil gi det et forsøk må du høre med den lokale våpen/ rekvisita/ verktøysjappa om de vil ta inn noe.

I min Tikka T3 har jeg så langt fått prøvd flg fabrikk ammo. Rem m 190 gr PSPBT, Win m 180 gr PP, Norma m 150 gr Jaktmatch og Federal m 180 gr Accubond. Federal gir absolutt best presisjon og Remington dårligst. Norma går ca 930m/s, 180 gr kulene ca 900 og 190 gr kula ca 875 fra mitt våpen.