Truls

Hvis du skal ligge i fjellet fra tirsdag til søndag kan et telt gjøre STOR forskjell på opplevelsen. Det er ikke sikkert du får varmt august-vær, slik det er lett å tenke, du kan like gjerne oppleve snøfokk. Jeg har jaktet rein i mange år, og den vanligste måten fjellet behandler deg på er kjølig. Bare så det er sagt. Ull tørker sent. Fleece tørker fort. Og en ting til: Brødmat og en blanding av søtt og salt pålegg kan også gjøre stor forskjell på trivselen. Det veier ikke stort, men gudbedre så lei en blir av frysetørket energimat. Nøtter er fint. Salt pålegg syns jeg er veldig viktig. Jeg tør nesten garantere at du er saltsugen allerede dag to. Mange folk er så sabla opptatt av at kamuflasjen helst skal gjøre deg usynlig. Min erfaring tilsier at det motsatte er viktig. Ikke at dyra skal se deg, men at andre folk som lusker rund i fjellheimen med skytevåpen gjør det. Jeg har selv opplevd at en kar dukket opp over en rabbe på motsatt side av reinsdyrene som kom inn mellom oss. Fyren skjøt. Kula gikk tvers igjennom simla han skjøt på, og slo ned i baken mellom simla og meg. Mindre enn 50 meter unna. Fyren hadde ikke sett meg. Han måtte sette seg ned og hente seg inn en halvtimes tid etterpå. Bare så det er sagt også. Et par småting du bør huske på: Litt solid hyssing eller strips til blinding av spiserør og tarm, evt. noen meter med paracord. Et lite bryne. Hansker (ikke til slaktinga, men for å holde deg varm på hendene), lue eller hatt med øreklaffer. Enkeltmannspakke. Drikkeflaske. Og endelig: Ja-Da sitronpulversaft God tur.

Vi har sju elg i år, tre+fire, alle kategorier. Denne høsten skal unghunden konfirmeres. Hun kom med tre dyr i fjor, alle ble felt. Den første elgen som datt opplevde hun med skrekkblandet fryd, mest skrekk. Men da den tredje elgen datt, fløy hun rett i dyret og busta elgen så det sto om henne. I år er planen å ikke skyte noe for henne før hun står i skikkelig los. Gamlebikkjene står alltids klare til innsats, hvis det går tungt. Var ute en tur i går kveld. Fant tvillingku med ungtispa i bånd. Hun ga ikke en lyd før jeg støkke dyra med hensikt og de løp. Da kom det et par kvink, ja. Jeg blir ikke mye å se på jobben til høsten, nei. Ikke hjemme heller.

Det ser ut som ei katte med et bytte i kjeften. Alternativt en liten skabbrev.

Dette er jeg 100 % enig i. Selv om andre, som sikkert har mye bedre greie på strømming og jaktlyst, kanskje er av en annen oppfatning. Jeg vil uansett ikke ta sjansen på strømming før jaktlysta på riktig viltart sitter som støpt.

Stor hannulv avlivet ved boligfelt på Sørlandet http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kolliderte-med-ulv-like-ved-et-boligfelt-7621745.html#.U7EKePl_vzg

Men vi vil veldig gjerne se noen bilder av knøttet, da.

Enig med bremset. Det var et godt forslag!

Løvenskioldbanen er vel åpen, tror jeg?

Det er et gyldig poeng, om det rett og slett er manglende trening så får de jo det med gjentatt oppskyting. Merkelig dette. Jeg har mye mer nerver med et levende dyr i siktet enn en papirblink, men jeg er vel unntaket Det er du nok ikke, men det er ikke dermed slik at alle andre har det som deg. For meg er det motsatt, jeg føler meg mye mer hjemme i jaktsituasjoner enn jeg gjør på skytebanen. Det er jeg selvsagt ikke alene om. Så da er det kanskje slik da, at "gubbejævlene i 60-åra" som det rakkes ned på her inne, slett ikke har noe særlig utbytte av storviltprøven når de er på jakt etter elgen sin. I stedet har de gjerne tålmodighet til å vente på en god skuddsjanse. Mens storkjefta ynglinger som bygger opp selvtillit ved å logge seg inn her og lese at de sannsynligvis er mye bedre skyttere enn de fleste storviltjegere, kan komme til å fyre av i uansvarlige situasjoner bare fordi de pleier å treffe på skytebanen. Mitt poeng er at det ikke nødvendigvis hverken er opplagte motsetninger eller veldig mye relevans i å skjerpe storviltprøven. Hvis mestringsfølelsen på skytebanen fører til overmodige blinkskyttere uten evne til å lese og forutse situasjoner som gjerne oppstår på jakt, er ikke det særlig heldig heller. Men det er neppe skadelig med skytetrening. I et jaktlag jeg deltar på, er det krav om 50 dokumenterte treningsskudd ETTER avlagt storviltprøve. Ofte møtes vi til felles treningsskyting et par uker før jakta begynner. Jeg tror det er ganske vanlig at jaktlag har sånne samlinger. For å være ærlig tror jeg flere av oss har mer nytte av fellesskytinga enn av storviltprøven.

Ole Brum er en fornuftig mann. Forslag om å skjerpe skyteprøven er like dårlig i år som det var i fjor og året før, og vil ikke bli noe bedre neste år. Nå har det seg dessuten slik at de sannsynligvis aller fleste av dem som omtales som "gubber i 60-åra" som sliter på prøven, er elgjegere som har jaktet i en halv mannsalder og knapt noen gang har avfyrt et jaktskudd på den avstanden pappfiguren er spikret opp på. Men like fordømt er "gubbejævelen" tradisjonsbærer og representant for det som årlig og jevnlig omtales som "en dyktig jegerstand" som står for "svært få skadeskytinger". Er det realt at han skal herjes med hvert jævla år av folk som knapt vet foran og bak på den elgen han jakter på?

Synes at diskusjonene her inne av og til kanskje synes å være litt preget av en del uerfarne folk som har lest seg opp i jaktblader og på nett om ting de selv knapt har opplevd. Men sånn er det jo gjerne. Nytente lys har gjerne en tendens til å bli brennende idealister og overbeviste moralister. Folk som jakter på tidsbegrensede leiekontrakter på annen manns grunn vil nødvendigvis ikke ha det samme motivet til å spare storokser for fremtiden, som folk som jakter på egen grunn. Ta Statskog, f.eks, med fire års kontrakter og jaktsesonger som deles opp på to eller flere lag.

Neida. 1-4x24 med lys er perfekt og mer enn lyssterkt nok til norsk elgjakt. Jeg har i hvert fall aldri hatt problemer med å se elgen gjennom et sånt sikte, og jeg har brukt det i mange år.

Rødpunktsikte er kjempefint til elgjakt, særlig for hundefører.

Skeptisk. Vi kula åpne i den hastigheten du får med 9,3 på såpass lange hold som du snakker om?

Nei. Fordi en skyteprøve ikke dokumenterer filla om dine egenskaper som jeger, annet enn at du klarer å treffe en blink på 30 cm eller noe sånt på 100 meters hold på en skytebane. At du klarer å treffe en blink på 220 meter, er ikke ensbetydende med at du er "sertifisert" til å treffe et rådyr på samme avstand. Hvis en skyteprøve skulle bli optimal for det den er ment til, måtte skytterne fått en levende blink på ukjent avstand. Slik at jegeren måtte vurdere dyrets oppførsel, vinkel etc., og deretter bli premiert ut fra den beslutningen han/hun tar. Men det er jo ikke særlig aktuelt. Dermed er det best å la skyteprøven være som den er, og så satse på at jegerne har moral og selvinnsikt nok til å ta en riktig vurdering når alvoret melder seg. Også Ola Elgjeger, som det litt nedlatende snakkes om her inne. Han er stort sett en erfaren kar som holder igjen skuddet hvis han ikke er sikker på dødelig treff.

Ja, det rammes vel av forskjellige paragrafer i straffeloven også. Apropos Ville Vesten: Da var jo noe av det verste en mann kunne gjøre, å knabbe en hest. Hestetyver måtte dingle, hvis jeg husker cowboybøkene riktig. Det ble sikkert slått ganske kraftig ned på tjuvslakt av kveg også.

Ulven pleier ikke å vomme ut byttet og stikke av med resten, da.

He-he, ganske frekt, ja. Hvis du først er tjuvjeger av den ekte sorten, er du vel ikke snauere enn at du ikke gjør forskjell på vilt og tamt kjøtt. Så lenge de går i skauen lagt fra folk og stiller bredsiden til, tror jeg det blir hipp som happ. Fylte vel opp fryseren sin, tenker jeg. Det var kanskje flere enn én av dem.

Ja vel, da. Jeg ville bare fortelle en historie, liksom. Typisk at det blir avsporinger om definisjoner og annet gnål. Men jeg skal holde kjeft, jeg. Mye artigere å sitte bak tastaturet og slå hverandre i huet med ordbøker og lovdata og sånt.

Kvigene gikk på fribeite i skogen, altså ikke gjerdet inn. Ca ni kilometer fra gården de hørte til. Hva er det ellers, om det ikke er tjuvjakt

Mine dyr og dine dyr, liksom? En veldig nær bekjent av meg felte et rådyrkje en tidlig morgen i romjula et år, i egen eplehage. Han bor langt fra nærmeste nabo, og midt i jaktterrenget han har jaktet i gjennom en mannsalder. Ikke lovlig, men like fullt ikke "hans dyr". Da vi var guttunger brukte vi flere uker av sommerferiene våre på ei seter langt til skog på Østlandet. Vi brukte dagene til å fiske, plukke blåbær, skyte med luftgevær og se etter kvigene som gikk på fribeite. To sommere etter hverandre fant vi vom og slakteavfall etter tjuvskutte kviger. En morgen våknet vi at lyden fra et skudd, men så aldri tjuvjegeren. Vi var litt redde også, da. Var jo ikke gamle karene. Vi syklet til bygda i stedet og politiet ble varslet, men et førte aldri frem til noe. Det var heller ikke "hans dyr".

Lindskog: Jeg oppfattet tråden som å være bedømming av skyteavstand, implisitt hva som er forsvarlig. Hvis spørsmåler er å bedømme avstanden gjennom et videokamera, legger jeg meg langflat og beklager at jeg sporet av. Men jeg har uansett aldri ment å dømme trådstarter for noe som helst.

Lindskog: Det er langt mellom surmuling og jippisalto. Hvis det ikke skal være mulig å problematisere forhold rundt skyting mot vilt på lang avstand, i en tråd som dreier seg om skyting av vilt på ukjent avstand ...

Selvsagt er det vanskeligere enn det. Jeg får inntrykk av at mange langholdstilhengere består av skyttere som blir jegere, heller enn jegere som vil utvikle seg som skyttere. Det er uomtvistelig at tiden fra hjernen bestemmer seg for å skyte til prosjektilet treffer målet, øker jo lenger avstanden blir. Å skyte på levende vilt er knapt sammenlignbart med blinkskyting på papp og gong. Levende vilt har en lei tendens å ha egen vilje, og ofte er det uforutsigbart hva denne viljen blir brukt til. Det er nesten så man kan få inntrykk av at selve målet for enkelte er å felle et dyr på så lang avstand som mulig. At det dreier seg om å tyne strikken så langt man kan uten at den ryker. At det er om å gjøre å ligge helt på grensen av hva man takler, og gjerne litt over. Men jeg går ut fra at de aller fleste som ivrer for sånt er mest opptatt av å finne ut hva som er maks forsvarlig skyteavstand. Da koker det i så fall ned til å huske på denne viljen til bevegelse. Personlig synes jeg det er gøy å skyte på blink på lang avstand, men på jakt skyter jeg aldri på så langt hold at selve avstanden er et tema.

USB-kontakten er uansett ikke noe du bruker mye. Den er der for at du kan gjøre justeringer på lystrinnene hvis du føler behov for det. Det er tvilsomt at du skulle ha behov for det, men hvis du gjør endringer er det sannsynligvis ikke noe du trenger å gjøre flere ganger enn den ene. Men du har altså muligheten. Kontakten er forøvrig trygt dekket bak elektronikkdingsen på siden. Nå har jeg brukt siktet en stund og er blitt vant til det, min subjektive mening er at dette er det optimale allroundsiktet. Det er lett, lite, lyssterkt, god optikk, høy kvalitet, perfekt brennvidde (for mitt bruk).