Guttapåskauen

Terreng i Lardal hos Treschow ligger på 3000-3500 kr. for sesong. Terreng i Tinn med bomveier, flere koier, småvilt (skogsfugl, hare og rype), hjort, rådyr og rein 5000 kr pr. andel. Tinn terrenget inngår i kategorien: don't call me, I call you. Treschow har egen viltforvalter som tar imot henvendelser.

Hva med annonser som ligger på f.eks FINN.no. Det er jo mye rart som ligger der, og enkelte ganger så er det nesten umulig å diskutere en annonse uten å sette selger i et kritisk lys.

Grizzly skrev: Prinsippet her er at NKK stiller med egen representant på alle arangementer som er i Deres regi. Denne representanten skal dermed være tillgjenngelig for deltagere til å motta kritikk av arangement eller dommere. Samtidig er det som beskrevet ikke tillat å kritisere dommere via andre kanaler. Man har på denne måten gitt beskyttelse til ildsjeler og entusiaster samtidig som deltagere er gitt en ankemulighet. Uten denne ankemuligheten ville antageligvis misnøyen for enkelte endt med temmelige uholdbare tillstander for dommere og andre deltagere. Poenget er at fred og fordraglighet krever tilrettelegging. Samtidig tror jeg moderator jobben også i fremtiden vil forbli en utfordrene balansekunst.

Sako 30-06 skrev: Jeg kjøpte også feller for ca. 15 år siden. Jeg husker da at de feteste og dyreste fellene var laget av selskinn. De skulle visstnok være i en klasse for seg selv, men også 3-4 ganger dyrere. Har i akkurat dette øyeblikket bestemt meg for å kjøpe nye feller ved første anledning.

Da var storfuglbrystene fortært. De ble brukt som tradisjonell spekemat, som saltmat til julegrøten og som snacks. Prosessen ble tatt litt på "gehøret". Slik ble det gjort: Gni inn brystene med sukker og pepper Grav brystene i grovt salt i 1/2 døgn Børst av saltet og legg brystene i et kjøkkenhåndkle på et svalt og tørt sted 5-6 dager FERDIG Drabla godt og fikk masse skryt. Nå får vi bare håpe på at det faller noen fugler til neste år også. Samme prosessen er beskrevet i boka "Rak, røyk og grav", da med rypebryst som krever mindre tid i saltet. Slike hurtigspekede rypebryster har jeg brukt som julegaver i mange år.

Kakao er vel noe av det beste som finnes. Jeg husker jeg prøvde ut oppskriften til Z. Den var meget god, men faktisk er den enkle metoden like god: 1 pl. dronningsjokolade (kokesjokolade) 1/2 liter H-melk Stor kremtopp med litt vaniljesukker. en skvett konjakk for de kaldeste kveldene OT Ble servert kakao med kvinnelige kjønnshår på et utdrikkningslag for noen år siden. Brudgommen hadde mange kvinnelig kollegaer som hadde stillt sporty opp som donorer. Hele utdrikkningslaget stillte på party med kjeften full av hår. Det ble 1-0 til brudgommen.

Prinsippiellt synes jeg ytringsfriheten skal råde her på forumet. Så lenge sak blir diskutert mener jeg det er uproblematisk. Dersom en markedaktør ønsker å markedføre seg her på forumet med innlegg, so what. Dersom noen vil føre priskrig her så værsågod. Markedet fungerer slik i den virkelige verden, og det bør fungere slik på Kammeret. Det er en god ide å samle butikk/marked i en egen tråd. Jeg har sett hvordan enkelte tråder stenges og slettes. Dette synes jeg er totalt respektløst ovenfor brukerne av forumet. I værste fall kan man la første innlegg stå og så sette ved en fotnote som forklarer hva som har skjedd. På den måten slipper man å lete etter tråder som ikke finnes. Dersom arbeidsbyrden på moderatorer er så stor og jobben er ubehagelig så kunne det kanskje være en idè å ta inn nye folk og la andre slippe? Sikkert mange dugnadsarbeidere der ute.

Fine tanker og gode spørsmål Jibrag. Alv på husdyr og avl på jakthunder er jo underlagt de samme mekanismene. For å ta utgangspunkt i en hunderase som har lykkes med avlen så kan vi ta en titt på vorsteh. Denne rasen har en velfungerende raseklubb med et avlsråd som har spillt på lag med oppdrettere hele veien. Vorsteh er heller ingen trendy rase, valpekjøperne er jegere og friluftsfolk med høye kvalitetskrav. Vorsteh har et visst image som en krevende hund. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Vorsteh i dag og vorsteh 15 slektsledd bakover er 2 helt forskjellige hunder. Det er tatt i bruk ulike tiltak for å forbedre avlen. Man har fått fokus på å finne de avlsdyra og kombinasjonene som faktisk avler bra avkom. Statistikk og data har gitt en helt ny hverdag for avlsplanlegging. I motsetning til mange andre raser har vorsteh avlen vært preget av disiplin, målbevissthet og ydmykhet. Resultatet vises i NKK's statistikk: Viltfinnerevne sier noe om evne til å finne fugl før makker. Premieringsprosen sier litt om bl.a dresserbarhet. Nå er ikke jeg så oppegående på avl og statistikk at jeg kan føre noen videre diskusjon om dette temaet. Men jeg synes det er interessant å vise at man oppnår resultater dersom man faktisk bestemmer seg for noe, og gjennomfører det. Vorsteh avlen i Norge har fått internasjonal anerkjennelse. Man kan faktisk se en positiv utvikling fra generasjon til generasjon.

Tikka M55 308win skrev: Jeg kan bare snakke for fruen og meg selv. Fruen har jobbet som frivillig hos Røde Kors i årevis for å gjøre det litt lettere for de av oss som ikke har mat og tak over hodet i julen, samt tatt ekstravakter i helsevesenet. Sjøl har jeg hatt brøyteberedskap i de fleste julene jeg har opplevd. Takk for at du har sagt ditt siste ord i denne tråden, og god bedring.

Brasils nasjonaldrink og min favoritt:Caipirinhahttp://uk.youtube.com/watch?v=hNjYzMm8kWQ

Jibrag skrev: Nå er det heldigvis mange ildsjeler rundomkring i hundemiljøene. Folk som reiser på prøver og utstillinger å dokumenterer hundene sine. Mange oppdrettere har også en oppfølging av valpekjøpere som krever masse tid. For meg så fremstår de beste oppdretterene mer som dugnadsarbeidere enn som forretningsfolk. Jeg snakket med en velrenomert oppdretter for en stund siden. Denne kennelen er nærmest et lokomotiv i sin rase i hele skandinavia, det opereres med lange ventelister på alle kull. Noe av det mest fornøyelige de vet er når folk ringer for å prute...

Jeg er heldig å har 2 uker juleferie. Størsteparten av ferien er tillbrakt hos svigerfar. Han bor på en annen kant av landet så vi har en lang kjøretur for å feire jul. Vi reiste rett etter jobb siste fredagen før jul, tanken var å jakte litt før julen ringes inn. Noen har kanskje observert det dårlige været som vi hadde i fjellet i førjulsdagene. De fleste fjellovergangene var stengte. Nå ble det sånn i år at det ikke var mulig å jakte på fjellet før julefredninga var der. Sviger og svoger hadde sett fram til et par dagers rypejakt i juleferien. For dem er det eneste mulighet de har å jakte med stående fuglehunder, for meg er det hyggeligt å la dem skumme fløten av allt arbeidet jeg har lagt i hundene i høst. Så står vi der da, på 2. juledag og lurer på om vi ikke skal komme oss avgårde. Fjellet lokker betraktelig mer enn passivitet foran TV'en. Spørsmålet blir hvem vi eventuellt tråkker på tærne dersom vi tar oss en tur med hagla. For egen del klarer jeg meg utmerket på fjellet uten hagle, men for sviger og svoger vil ikke en trenigstur med hundene være i nærheten av å tilfredstille deres forventninger. Ja, jeg irriterer meg over julefredninga. Det gjorde derimot ikke sviger og svoger som aldri hadde hørt om julefredning (eller blyhaglforbud). Innlegget til Tikka M55 308win ble jeg trist av å lese. Denslags sneversyn og intoleranse er i god gammeldags kristen tradisjon.

Jeg vet ikke hva paragrafene sier om løs ettersøkshund, men jeg tror hovedårsaken til at det ikke er vanlig i Norge er at vi er en "elgjakt nasjon". Vi kan ikke forlange av en hund å avlive en elg, derfor er tradisjonellt alle våre etterøkshunder i bånd. En løs ettersøkshund er selvsagt gull verdt på rådyr. Bedre service kan knappest et skadeskutt rådyr forlange, men vi må være sikre på at hunden søker strupebitt. Jegeren er også avhengig av at hunden rapporterer på en eller annen måte. En annen form for løs ettersøkshund er hunder som nærmest fungerer som knallapportører på rådyr. Noen bruker en slik hund på hagleposter der man slipper på hunden umiddelbart etter skuddet, dersom det skulle være nødvendig.

Faktum er vel egentlig at vi er utrolig bortskjemte i Norge. At det kan være enkelte terrenger som ikke passer alles lommebok må vi bare akseptere. Jeg måtte også takke nei til et jakttilbud jeg fikk i studietiden. Men når overnattingen har hotellstandard og et eget kokkelag sørger for all bespisning inkl. ferdigsmørt matpakke så forstår man at det ikke er studentvennlig. Jeg har også jaktet/fisket/plukket bær og sopp i regi av et større industriselskap i Norge. Hovedkostnaden ved slike avtaler er ofte ikke jakten. Det forventes at veier er godt vedlikeholdt både sommer og vinter, stier skal være fremkommelige, broer skal være trygge, det skal være ved i hyttene, det skal prepareres skiløyper osv. I et slik perspektiv blir ikke "flere hundre tusen" spesiellt mye. For egen del bor jeg ved Oslofjorden, og har jakting i kulturlandskap, skog og høyfjell max 2 timers kjøring hjemmefra. Utgiftene til grunneiere ligger godt under 10 000 kr. Dette inkluderer rådyr, hjort, reinsdyr og småvilt. For meg handler ikke tillgang til jakt om penger, det handler om nettverk.

Rypejakt i slutten av februar er en klassiker. Skulle ikke være vanskelig og finne et terreng med en turisthytte i nærheten. Link til Turistforeningen http://www.turistforeningen.no/ Link til inatur http://www.inatur.no/ Det er lite rype i store deler av landet i år, men det kan bli en bra tur alikevel.

kan vi ikke heller snakke om noe annet?

Troll skrev: Dersom noen lurer på hvor lang tid en vorsteh bruker på å lage 1000 biter av ratt og rattstamme så er det bare å la den vandre løs.

Jeg har en frøken av Prøyssisk avstamming og gemytt. Hun jobber som koldjomfru her i huset, fullstendig blottet for humor og empati. Hennes spesialitet er sosial kastrering.

Sako 30-06 skrev: Dette er helt klart en god læresetning. Samtidig vil 100% troskap til denne setningen frata oss muligheten til å bruke våpen som et instruksjonsverktøy når man vil plante litt vett i ferske jegere. En liten seanse i jakthytta med litt prat rundt våpensikkerhet og ansvar vil aldri være bortkastet. I enkelte tilfeller er det tvingene nødvendig. For å få litt pedagogisk power kan det være fint å demonstrere våpenføring med et våpen. Man tar selvsagt først en overtydelig "tøm våpen", dels for sikkerhet, dels for å kommunisere at våpenet er ufarliggjort. Etter min mening kan det nå være på sin plass å demonstrere hvor ufyselig det er med en geværpipe som veiver rundtomkring. Gir man avtrekkerfinger litt nervøse sprellebevegelser i tillegg så vil poenget være krystallklart for de aller fleste. En slik seanse kan nesten ha samme effekt som strømdressur på hunder....og skulle noen ha motforestillinger så har jeg respekt for det.

Våpen og jakthunder Det er noen momenter å passe på når man skal håndtere våpen samtidig som man skal forholde seg til hunder. For det første er det ganske innarbeidet å utstyre hunden med et signalfarget dekken. Man bør også vurdere om man har behov for skulderreima til børsa. Jeg kjenner til 2 scenarioer som kan skje: 1. Hunder som søker til fører i stor fart kan få tredd hodet sitt inn i reima, og røske våpenet ut av hånda til jegeren. En 35 kg's hund i toppfart med et våpen hengenes å flaggre rundt kroppen er intet trivelig syn. Sekundene står stille og blodet fryser til is... I bestefall blir våpenet fyllt av snø eller mold, i verstefall smeller det. 2. Jakt i tett vegetasjon med raske skudd er en dårlig kombinasjon med en skulderreim påmontert våpenet. Dersom reima henger seg opp i en kvist 1/4 sekund før du drar i avtrekkeren er det stor risiko for å skyte hunden. Når man har pauser skal selvsagt våpenet gjøres ufunksjonellt og plasseres slik at det ikke er i veien for noen. Hundene skal også være i ro. Hunder som svinser rundt å tigger pølsesnabber og brennte ostesmørbrød mens våpen ligger strødd på bakken eller lent opp mot nærmeste tre er intet trivelig syn. Når man avslutter jakten for dagen er første bud å pakke ned våpen og få hunden i ro. Man kan bare se for seg jegeren som tjorer hunden i tilhengerfestet og lener våpenet opp mot bilen. Man skal lissom bare få av seg de våte støvlene og hølje cola'n og ta et par telefoner...

Ikke for å kverulere, men hvordan har du tenkt å forsikre deg om at ukjente folk har kompetanse og respekt for våpenbruk? Vel, vi kan kanskje dele "ukjente folk" i 2 kategorier. 1.Ukjent jeger med erfaring Man vil alltids ha felles bekjentskaper. Det er sjeldent noe problem å lure ut noen referanser uten at det høres ut som et avhør. Det er heller ikke vanskelig å sjekke nivået med noen kontrollspørsmål. Jeg tror dette er noe som mer eller mindre ubevisst blir praktisert i alle jaktlag. 2.Uerfaren jeger. En uerfaren jeger får en leksjon i våpensikkerhet. Egentlig ikke for å lære bort noe, men for å kontrollere hvilke holdninger som råder hos kandidaten. Ofte vil pipeføringen fortelle det meste etter noen få sekunder. Kjører nazi disiplin på våpenføringen for å legge lista. Til Sako Jeg er helt enig med deg. Det er ingen grunn til å hovere over at noen driter seg ut. Når det er sagt så har jeg til gode å høre en god unnskyldning for et ukontrollert skudd. Det er et enormt ansvar, og det må man være seg bevisst. På spørsmål om vi kan eliminere vådeskudd så kan vi kanskje dra en parallell til bilkjøring. Noen kjører tilnærmet skadefritt år etter år, mens andre bulker og havner i grøfta titt og ofte. Dette er selvsagt ikke tilfeldigheter, dette er snakk om ferdigheter og holdninger. Den skadefrie sjåføren har et like stort potensiale for å forulykke som alle andre, men av en eller annen grunn så er alltid farten tilpasset føret. Jeg tror hemmeligheten ligger i et konstant fokus på ansvar og konsekvenser.

La du den i salt eller saltlake?

Spets fikk jo litt fart på diskusjonen. Han kjører en udiplomatisk stil, det er lett å tenne litt da. Men jeg kan ikke annet enn å gjøre meg noen tanker om kvaliteten på den opplæringen enkelte her inne må innha på våpenbruk. Uten å sette meg opp på min hvite hest, må jeg når jeg leser denne tråden, sende en takknemlig tanke til min far som lærte meg hvordan våpen skulle behandles. Så kommer det store spørsmålet: Kan man eliminere bort faren for vådeskudd, eller er det egentlig bare et statistisk tidsspørsmål før man ryker på en smell. Jeg har ikke faciten, men jeg kan gjøre meg noen tanker fra mine år i forsvaret. Jeg har vært vitne til ca 10 vådeskudd i min militære karriere. 1 med skarpt og resten med rødfis. Hva kan man si om de personene som kom i denne ulykkelige situasjonen. Jeg tror jeg kan si uten unntak at disse personene enten var: Troppens knotpung som verken hadde kontroll på seg selv eller utstyret sitt eller Troppens brautene selvsikre verdensmester Jeg vil påstå at dersom man har fått de rette holdningene hjemmefra, så har man et godt utgangspunkt som våpeneier. Dessverre er det ikke slik at alle får med seg den lærdommen hjemmefra. Muligens jeg er gammeldags, men jeg skjønner meg ikke på folk som kjøper lekevåpen til ungene sine. Jeg har mer enn en gang tatt fra unger som peker på hverandre med lekevåpen. Det er mitt lille bidrag til å gi foreldrene en tankevekker. Ellers har jeg lært av denne tråden at jeg aldri kommer til å ta med meg ukjente folk på jakt uten å forsikre meg om at de har kompetanse og respekt for våpenbruk.

Jeg regner med du mener cicklider som det finnes mange arter av i Tanganika og Malawi sjøene. Man finner også cicklider i Sør-Amerika. Hilsen En som elsker unyttig kunnskap

Noen som har erfaring med dette og dele noen tips? Jeg har hurtigspeket endel rypebryst, men er litt usikker på om dette blir vellykket med storfugl. Kom gjerne med andre tips om vidreforedling av skogsfugl.