Guttapåskauen

Jeg kan skrive litt om trekkegenskaper mellom vorsteh og setter. Jeg har eid og brukt begge deler så jeg har et bra sammenligningsgrunnlag. Jeg var engang på en samlig i go' terrenget til Jutul, ikke langt fra Skinnarbu. Mot slutten av dagen møttes partiene ute i terrenget. Det ble foreslått en liten konkurranse om førstemann til P-plassen. Jeg stillte med en 2 år gammel vorsteh. Ellers var den noen få P og B og ca. 25 settere. Jeg vant konkurransen med god margin, nesten uten å ta et stavtak. Ellers så kan jeg nevne at min 21kg SV tispe, utklasser min 26kg GS hanne. Trekkegenskapene er ofte ikke så lette å vurdere ved vanlig snørekjøring. Men med pulk blir det enormt store utslag, spesiellt i oppoverbakker... Siden mange (meg inkl.) er avhengig av trekkhund for å komme inn i terrenget om vinteren, så blir fort trekkegenskaper veldig vesentlige selv om man primært skal ha en fuglehund. Jeg kan love dere at det ikke er få liter med svette og forbannelser som mine settervenner har lagt igjen på veien opp til terrenget mitt. Til gjengjeld blir vorstehfolka mobba for bikkjene Deres som må hvile til neste dag før de orker å jakte. Men hva er værst: utslitte setterfolk, eller utslitte vorstehhunder? Uthvilte vorstehfolk og utvilte settere rekker en kveldsøkt første dagen, så får galleislavene ligge i hytta å pleie ømme muskler. Jutul og Generalen må ha meg unnskyldt. Settere er fine til snørekjøring, men spennt fast i pulkdraget er de intet godt alternativ, no way. Ta en titt på anatomien: Skinn og bein vs muskler Ta en titt på mentale egenskaper: stresspiloter vs samarbeid Ikke minst er mange settere så hjernevaska på overværssøket at de ikke makter å følge en opptråkka skiløype. En vorsteh i pulkdraget finner veien inn til hytta som hvilken som helst taxisjåfør. Dette er ord fra en mann som en gang i tiden trodde settere var gode trekkhunder.

Slaraffenmannen skrev: Dersom du har planer om å få en god vannapportør bør du velge fra et kull med apportpremier bakover i linjene. Stikkordet her er vannpasjon og det er arvelig. Ellers så ser jeg du nevner trekkegenskaper, da er vorsteh i særklasse. Eneste minuset er at de trekker så innihelvete at de ikke orker å jakte når Dere har kommet inn i terrenget.

Jerven har et nytt produkt: varmepose for hund.https://jerven.secure.flexiweb.no/page/4444/ Noen som har mulighet til å klå litt på den og komme med en tilbakemelding?

Jutul du har PM

Jerven Hunter og varmedekken er obligatorisk når jeg jakter med hundene og ligger i telt. Jeg legger huntern som en madrass og har varmedekken på hundene. Dette er faktisk en forutsetning for å få max ut av bikkjene under jakten. Uten et liggeunderlag og varmedekkenet vil de krølle seg sammen som en ball, dette gir ikke den restitusjonen som "toppidrettsutøvere" trenger. Mange eldre hunder utvikler også reumatisme takket være korttenkte eiere. Jeg sier som en kjent Dansk trubadur: det beste til meg og mine venner. http://www.youtube.com/watch?v=S6qjMw54JDA&feature=related

vingemuttern skrev: Hvis det blir kronerulling så slenger jeg i noen kroner fra vingemuttern også. Sauebønder fra vestlandet sier aldri nei til noe som er gratis.

Det var et hofteskudd. Og jeg bommer aldri.

Hei GreyGhost. Jeg leser ut fra det du skriver at du er en engasjert, men utålmodig hundeeier. Jeg tror ikke du skal henge deg så veldig opp i antall apporter pr. felt fugl. Poenger er bare at skudd ikke må bli en apportkommando. Jeg velger og være nøye på det de første sesongene, så kan vi slippe opp etthvert som sammarbeidet modnes. Du skriver at knallapport kan motvirkes av dressur, men hvorfor ikke bare unngå å få en knallapportør in the firs place. Husk at hunden din er 8 mnd, og den trenger mange sesonger for å bli en komplett hund med godt jaktvett. Stå på og lykke til videre.

Ravn

Det er uheldig å blande sammen RIOS og apport. Da har man en knallapportør før man rekker å si: JÆ%&A DRITTBIKKJE. Når hunden fungerer som stående fuglehund så skal ikke apporten brukes mer enn i 1 av 10 tilfeller. Man skal la hunden bli sittende i ro, og så selv hente viltet. Unntaket er dersom man har en skadeskyting eller en fugl som er vanskelig å finne. Da kommanderer vi apport, men hunden må lære seg å vente på kommando. Jeg synes det er fornuftig å trene apport med hunden, men ikke blande det inn i jakten før hunden er voksen. Det gjelder å skynde seg langsomt. Synes du skal bruke høsten til å konsentrere deg om arbeidet FØR skuddet, og bruke våren til apporttrening.

FUGLEHUNDER Sten Christoffersonhttp://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1825264&rom=AKAnbefales på det varmeste.

stella skrev: Hva slags jaktprøve var dette da? Sist jeg sjekka jaktprøvereglene i Sverige så stilles ikke britiske og kontinentale fuglehunder på samme prøve.

Hva slags skoger er det du egentlig går tur i ? He he faktisk i skogen i nærheten av Kongsberg. HV øvelse.

Når jeg sitter i jaktkoia etter mørkets frembrudd og har fyr i ovnen og hundesnorking som eneste underholdning så nyter jeg min Jameson sammen med kokekaffe og sjokolade (fruktnøtt).

Jeg har faktisk opplevd å finne 2 AG3'er henslengt i skogen. Det tok ikke lange tiden fra jeg ringte til politiet var på plass. I ren refleks tok jeg "tøm våpen, kontroller" når jeg nesten snublet over våpnene. Politiet ville ikke kritisere meg for det, men de så helst at våpnene var urørte. Dette går på muligheter for å finne fingeravtrykk, og å ta vare på eventuell ammo. Å finne fingeravtrykk på ammo som er kammra i et våpen på avveie er selvsagt enhver politimanns våte drøm. Har sjeldent sett så ivrige politifolk.

Hørte rykter om elendig rypebestand i fjella vest for Tärnaby.

General Error SQL ERROR [ mysqli ] User kammeret_no already has more than 'max_user_connections' active connections [1203] An sql error occurred while fetching this page. Please contact an administrator if this problem persists

Det høres fornuftig ut.

Sjekk denne tråden fra NVK:http://vorsteh.no/main/phpBB2/viewtopic.php?t=65 Noen artige bilder fra rypetaksering.

1 kasse øl, 1 stor Famous Grusom, smør, melk, jernstekepanne, indrefilet, ++. Titan i knær og rygg? Takk for flotte bilder. Dere hadde det utvilsomt hyggelig.

Noen fotballentusiaster husker sikkert følelsen den kvelden Norge slo Brasil i VM-sluttspillet. Andre husker muligens den dagen de fikk bilsertifikat. Jeg husker når bikkja mi apporterte skadeskutt gås. Det er det mest spektakulære jeg noensinne har sett utført av en hund. Det var en vingeskutt canadagås som ble felt over land, men løp ut i vannet for å berge seg. Jeg ga apportordre før gåsa var i vannet, men før hunden fikk tak i den var den sjøsatt. Hunden satt etter og klarte å innhente gåsa etter 250 meters svømmetur. På returen måtte hunden kjempe med den svære levende gåsa. Makan til arbeidsinnsats skal man lete lenge etter. Ikke meningen å kuppe tråden din Carl-gustav12, ville bare motivere deg til å ta ut potensialet i hunden. Gåseapport er spektakulært, men det krever enormt mye av hunden. Faktisk kan man ødelegge en god apportør med å sende den etter gås. Apportens Formel-1 vil jeg kalle det.

Etter min erfaring har Hill's et meget bra valpefor. Jeg blander dette med litt vom. Dette gir møkka perfekt konsistens. Jeg gir valpen mat 3 ganger i døgnet den første tiden, men har ikke inntrykk av at det drites hele tiden. Dersom valpen driter ofte og mye bør kosten justeres. Man bør absolutt passe på at valpen ikke blir feit. Etter min mening er det bedre å holde litt igjen slik at hunden ikke vokser for raskt. Men valper er ofte noen notoriske matvrak, de er gjerne konstant sultene. Grus spising er et vellkjent problem. Ofte er det vanskelig og avvenne valpen med det. Jeg har hatt samme problemet, men det har gått bra. Men jeg har hørt om valper som har fått store problemer med grus i tarmene. Ofte vil grus spisende valper kaste opp i løpet av natten. Små og søte er dem, men jaggu er det mye jobb.

kenneth32 skrev: Springer spanielen er en støtende hund. Den er helst brukt i terrenger med mye tett vegetasjon og høy vilttetthet. I norske skoger vil en stående fuglehund som regel gi bedre jakt. Når det gjelder opptrening av en støtende hund så er det jæ#¤ig mye jobb. Blandt annet må man ha tillgang til terrenger med varierende villttetthet, allt fra villttomt til viltrikt. Utrolige artige hunder å jakte med, men veien til en god hund er lang. Vi har ikke noe særlig tradisjon for slik jakt i Norge, jeg ville kjøpt spanielvalp i sør-Sverige eller Gotland. Man kan også bruke springeren som støthund på rådyr. Egentlig ikke noe hokus-pokus å få til. Det krever mengder av tid i skogen og stålkontroll på innkallingen. Dette er en jaktform som krever høy vilttetthet og mange postskyttere. Men skal man ha rådyrhund er det jo mye annet spennende å velge mellom. Kanskje du burde ta en titt på breton eller kleiner munsterlender. Små kvikke hunder som tar stand på fugl

White Onyx skrev: Jaggu lå det en filmsnutt på youtube med Ingvar Rødsjø og Hi-Treff.

Bare vent til bikkja kommer over noe fersk bjørnemøkk, det er skikkelig bamsemums. Et par munnfuller og resten gnir den inn i pelsen med energisk iver. Kjempestas når det er det siste som skjer før man skal inn i hytta for kvelden, eller setter seg i bilen for å kjøre hjem.