Guttapåskauen

Polarbibliotekethttp://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3060058 Disse bøkene er et must. Utrolig facinerende og lærerik lesing.

Takk og pris for at jeg åpnet denne tråden. Hilsen En som er litt over middels interessert i polarhistorie.

Det var en helt identisk tråd på Sluttstykket.no, og jeg har full forståelse for problemet. Jeg husker jeg måtte ha hjelp første gangen jeg skulle montere min Brno kombi. Jeg kan ikke gi annet råd man må fikle litt med delene å være litt tålmodig. Plutselig passer dem og det glir sammen. Muligens kan det hjelpe med en kvart oljedråpe på de delene som skal føyes sammen. Har inntrykk av at svært mange sliter med å montere denne første gangen. Men har man først klart den en gang så er det ikke lenger noe problem.

Jeg sverger ved min mormors grav at følgende historie er sann. Jeg og min samboer samt vår setter var på kjøretur over Gaularfjell en fin vinterdag. Hunden ligger i buret og sover som vanlig på kjøreturer. Plutselig blir det et vanvittig rabalder fra buret. Hunden bjeffer, gauler og skraper som besatt inne i buret. Helt instinktivt bråbremser jeg bilen og styrter ut for å få ut hunden, jeg var redd den hadde fått akutt magasjau. I det jeg åpner buret er hunden like rolig som vanlig. Den hopper ut av bilen, kravler opp på brøytekanten og tar stand. Jeg kommer etter den og får se en stor rypeflokk som beiter på bjørka, bare noen få meter fra oss. Flink bisk..

Nå har jeg opplevd både å være uvettig jeger og forbanna beboer. Min sympati ligger definitivt hos trådstarter. Jeg er ganske overbevist om at dersom man ønsker å vidreutvikle seg som jeger så må man ha en stor dose ydmykhet. Dette gjelder både jaktfaglig og som deltager i et vellfungerende jaktlag. Mine "svin på skogen" fant sted i et hyttefelt. Reaksjonene var temmelig kontante og det var en nyttig lærepenge for meg. Skal man bære våpen og løsne skudd i nærheten av "vanlige" folk må det være en felles forståelse for dette. Selv om jegeren har paragrafene på sin side blir det garantert spetakkel når man bryter god folkeskikk.

Egil skrev: Det du beskrev her var vel: TØM VÅPEN KONTROLLER.....SPENN NED I UFARLIG RETNING. Ellers var dette trist lesing. Jeg må bare minne om disse ordene: våpensikkerhet, våpensikkerhet og våpensikkerhet.

Det er notert. Var vel ca.-5 C i lomma.

Sony Ericsson K800i

Muligens var jeg en smule tankeløs når jeg puttet jaktradio og mobiltelefon i jakka når jeg skulle ut en tur i dag. Disse ble puttet i hver sin lomme, men i praksis lå de sammen. I dette terrenget er jeg avhengig av begge apparatene for å kunne jakte i henhold til avtale. Til lunch fant jeg fram telefonen for å ta en samtale. På displayet stod det: sett inn SIM-kort Heldigvis fikk jeg startet telefonen igjen med å slå av og taste inn PIN koden på nytt. Dette gjentok seg 1 gang til litt senere, selv om apparatene da ikke lå så tett. Spørsmålet er om jaktradio og telefon kan påvirke hverandre, eller om det er en feil som kun er i telefonen. Noen som har greie på dette? Vi kan gjerne utvide diskusjonen til å gjelde andre elektriske duppeditter som medbringes på jakt som gps og peilere osv. Hvor sårbart er dette for påvirkninger fra andre elektriske apparater?

bobcat123 skrev: Forstår jeg deg rett dersom du mener at hunden kan avgjøre at den ene støveltråkket er 1/3 sekund eldre enn det neste og kan dermed avgjøre retningen?

Jeg har en teori om hvordan hunden bestemmer retningen på sporet: For å illustrere det så forenkler jeg det littegrann. Tenk deg at du er ute å går langs veikanten. Plutselig tråkker du i en bikkjedritt som fester seg under mønsteret i støvlene dine. Du går videre å legger igjen et brunt spor som er lett å se med det blotte øye. Alle som ser bikkjedritten med støvelspor og videre avsetninger konkluderer lett med hvilken vei du har gått. Jeg tror det er dette som skjer med hunden på sporet også. Selvfølgeligt på en mye mer sofistikert måte. Den skiller alle luktene og nærmest analyserer dem separat. Har dyret tråkket på en pissemaur så vil dette prege sporet noen meter fremover, videre har dyret tråkket på en blomst osv. osv. En ganske hjemmesnekkeret teori, men jeg tror på den inntil noen kommer opp med noe bedre. Ofte fokuseres det på lukten på klauene, men jeg tror lukten fra nedtråkket vegetasjon er det som virkelig lager sporet. Uansett er det imponerende.

350RM skrev: Jeg satser på at du har dårlig hukommelse.

Hvis trådstarter tillater en replikk på sidespranget: Fuglehunder på 20-25 kg har like store lunger og hjerte som et voksent menneske.

Jeg sparer øllen til etter endt jaktdag. Smaker best da.

Veiledning i pelstrimminghttp://www.kragborg.dk/Default.aspx?tabid=62

sannsynligheter og realiteter vs tunnelsyn og innøvde håndgrep.

Sett at deltidsbonde og barnehageonkel Hansen plutselig blir mobilisert til HV pga. en økende terrortrussel mot landet. Han får i oppdrag å passe på et ammolager langt til skogs. Samtidig er det høst og jakttid. Selv om landet er hardt presset vil myndighetene ikke innføre noen form for unntakstillstand, det strebes etter en normalisert situasjon. Derfor legges det ikke begrensninger på bla. jakt. Hvordan vil Hansen reagere på å ordre om å lade AG'en med skarpt. Klarer han å skille en jeger mot en terrorist? Hva skjer dersom han blir overrasket på post av en kar med våpen av militær karakter. "Hmmm" tenker han "dette er ikke en traust norsk jeger". Nervene klikker, rullgardina går ned, resten kan du lese om i VG dagen etter...

Det er en liten stamme med fasan 15 minutters gange fra der jeg bor. Dette er et stort sivområde som grenser mot dyrkamark. Ser og hører ofte fasan på sommeren, men det virker som de forsvinner inn i det utillgjengelige sivet om vinteren. Jeg tror ikke ville fasaner i Norge har så gode villkår at det kan etablereres en stamme som tåler noe særlig uttak av jegere. Det settes ut mye fasan rundt Oslofjorden hvert år. Skal man ha noe effekt av disse utsettingene bør det skytes endel predatorer. Jeg har også sett hønsehauken i aksjon. Den er så utspekulert at den angriper fugl som trykker for hund. Jeg savner også rapphøna. Den har visstnok levd vilt her engang i tiden, men det moderne landbruket har tatt knekken på den.

Jeg har ingen overlevelses boks utover førstehjelpsutstyr. Men jeg har gjort meg noen tanker og det har vært litt diskusjon i jaktlaget. Vi har innført påbud om jaktradio. Dette er dels for å kunne gjennomføre samjakting med elg jegerene , men det er også en trygghet å vite at man kan tillkalle hjelp. Jeg tatt beslutningen å alltid ha med meg en makker når jeg er til fjells vinterstid. Klarte det kunststykke å gå gjennom isen (opphugd vannhull til en turisthytte) og utløse snøskred på en liten jakttur i februar. Dette høres mer skummelt ut enn det egentlig var, men det var virkelig en tankevekker. Jeg satser på kompishjelp og kommunikasjon, det eneste som duger viss uhellet er ute. Jaktes det langt ute i ødemarka medbringes en nødpeilesender.

Jaktlykke skrev: Nei, du er ingen synder i denne sammenhengen Jaktlykke. Så lenge du har koblet hunden gjelder allemannsretten. Tror den er regulert av Friluftsloven.

Etter å ha bodd rundtomkring i det ganske land, inkl. Førde kan jeg fortelle at du bor i kjerneområdet for hundefordommer.

Etter dagens økt i skogen hadde bikkja klart å bringe hjem en liten samling med flått. Vi skriver nå 16 november, vanligvis er ikke flåtten å se etter september der jeg pleier å gå. Ser nesten ut som vi har flåttsesong hele året snart. Hunden fikk på seg den første flåtten i mars i år. Jeg nevnte dette for dyrlegen, og han fortalte om en hund som hadde fått flått i februar. rare greier....

Man kan skille ulvespor og hundespor dersom man følger sporene noen hundre meter. Hunder vil vimse rundt, mens ulven ofte går i en rett linje. Dette er selvsagt ingen eksakt vitenskap.

Ting som av en eller annen grunn har havnet i lomma eller sekken og som har fått status uunværlig: Pulsvanter i ull Ligger fast i en lomme på jakka hele året. Fint å tre på hendene en kjølig augustkveld og nyttige vinterstid når man trenger bare fingere. De varmer selv om de er våte og gjør at jeg kan gå barfingra når andre må trekke på seg hansker. Disse gjør meg rett og til en bedre jeger. Snyltekoppen Denne ligger i høyre lårlomme og gjør at jeg kan supe i meg litt friskt bekkevann samtidig som jeg har fokus på hund og våpen. Snyltekoppen har kommet for å bli. Diverse trekopper som alle jegere lissom må ha funker dårlig for meg. Lighter Jeg eier sikkert 50 lightere og ser på meg selv som ikkerøyker. Enkelt å ha kontroll på vindretning og lett å fyre bål. Red Bull Det skrives om energitillskudd i denne tråden. Jeg har ofte med sjokolade og nøtter, men en boks Red Bull ligger alltid i sekken. Disse er ikke i handelen i Norge, men er daglivare i Sverige. Muligens er de ikke helsekost, men de gir utrolig mye energi i et knipetak. Alle som har gått seg tom vet hvor ille det er. Dopapir Say no more

Dette er jo logisk. Men du tar i desse påstandane ikkje hensyn til kortid rypene er skotne, og du tar ikkje hensyn til naturleg dødlighet. Dersom du ikkje tek hensyn til desse faktorane får du uansett eit dårleg bilete av situasjonen. No sit eg ikkje på referansane her og no, og det er tydelegvis heller ikkje so nøye i denne tråden. Men meinar å ha hørt frå HCP på foredrag at dei siste undersøkingane tyder på at jaktdødlighet i stor grad kjem i tillegg til naturleg dødligheit. Dette bl.a fordi predatorane er veldig effektive. Viss vi for enkelhets skuld tar utgangspunkt i at ei rype i september i snitt har 50% dødlighet fram til hekkesesongen. Altso 50% sjanse til å bidra til reproduskjon. Skyt du den då, skyt du enkelt sagt 0,5 rype frå hekkebestanden. Ei rype som har overlevd til fabruar månad, har klart seg gjennom 5 av 7 månader av denne perioden med 50% dødlighet. Dersom vi førutsett jamn dødlighet gjennom haust og vinter, har denne rypa (som lever i februar) derfor ca 15% sjans for å dø naturleg fram mot hekking, og altso derfor 85% sjans for å bidra til reproduksjon. Skyt du denne fabruarrypa, skyt du derfor enkelt sagt 0,85 rype frå hekkebestand. Dette er sjølvsagt heit hypotetiske tal, men prinsippet om om meir kompensatorisk dødlighet ved jakt i september ligger uansett i bunn. Huff og huff. Ser ut til at man snart må ha med kalkulator i jaktsekken.