Jump to content

Sako 30-06

Members
  • Posts

    3,877
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Sako 30-06

  1. Jepp, jeg oppdaget at Norrøna har kommet med noe slikt nå. Jaggu på tide at de lager noe som ikke har membran, ihvertfall ikke over det hele Stemmer. Gamle Finnskogen kom til rette igjen etter noen måneder, så problemet er utsatt ennå en stund
  2. Heldiggris !!! Mhm? Jeg har en sånn liggende, kjøpte den til sjøørretfiske i sjøen med lette sluker. Den varmer stort sett hylla, for spolediameteren er veldig liten slik at spolen får en vanvittig rotasjonshastighet. Ikke helt gunstig i forhold til backlashproblematikken, som ikke blir mindre når man spoler 0.25-line på snella. Og alt lettere enn rundt 10 gram kan man bare glemme å kaste med multiplikatorsnelle uansett. Sånn sett har jeg mer tro på 4500'en til lette sluker og tynne liner, den har større spolediameter enn 2500'en. Men liten og søt, det er 2500'en. Til tross for en relativt klønete konstruksjon
  3. To andre alternativer hvis du vil ha ørlite mer å gå på i forhold til ikke helt-ideelle treff sammenlignet med en bitteliten helmantel: 75gr Swift Scirocco ladd til 800 m/s ekspanderer veldig moderat, gir OK slakt og tåler litt vind. 50gr Rhino Solid Shank gir 5.6mm høl inn og 11mm høl ut så lenge du ikke tar med en vingeknoke i smellen, men den drifter for et godt ord og et nys.
  4. Gran er dårlig egnet som forsøksmedium fordi porene i grana lukker seg når den tørker. Dermed vil du få dårlig penetrering av oljen. Må du bruke barved til forsøkene, så bruk furu. Dette er forresten også grunnen til at du ikke får kjøpt trykkimpregnert virke av gran, bare av furu
  5. Det vil vel komme an på kondensatortemp. og vakuumet som pumpa kan gi, det. Vanndamptrykket ved -18°C er vel omkring 2.6 mbar / 1 mm Hg. Du skal ha ei rimelig bra pumpe for å komme ned dit, ei OK lab.pumpe ligger vel på omkring 100 ganger dette. Så hvis du kan bruke en gammel fryser som kondensator, skal man ikke se bort fra at noe slikt er den beste løsningen, sånn teoretisk sett. Jeg for min del tror likevel at ei OK vakuumpumpe med "eksosen" til friluft er den beste løsningen, sånn konstruksjons- og byggearbeidsmessig sett Selv om slike detaljer kanskje ikke har høyest prioritet hos de lokale mythbusterne (F&MV) Bill. mrk. "Har kanon, mangler spurv"
  6. Jeg tror at matproduksjon - især i stor skala - er mer komplisert enn man trenger å gjøre et slikt hobbyprosjekt. Så lenge man tørker noe som ikke er lettfordervelig, kan oppvarmingen skje så fort man bare vil, så lenge man ikke tilfører mer varme enn det som forbrukes når isen sublimerer. Og i et slikt hobbyprosjekt trenger man nok heller ikke å kondensere dampen, man kan simpelthen dra dampen ut i friluft vhja. vakuumpumpa. En lab.-frysetørke for kjemilab'er funker på denne måten; det som skal frysetørkes er i en kolbe, kolben er koblet til vakuumpumpa og henger i friluft. Ingen kondensator, vakuumpumpa sender dampen rett ut i rommet (eller avtrekksskapet). Jeg kan godt forestille meg at man må gjøre ting litt mer innviklet ved storskalaproduksjon. Blant annet vil nok energiforbruket til vakuumpumpa være merkbart større ved en slik framgangsmåte enn om man kondenserer ut dampen. Det eneste jeg ville vært bekymret for, er diffusjon av vanndamp ut av vedstrukturen. Det kan nok ta litt tid...
  7. Da synes jeg du skal prøve å frysetørke et emne, for så å stabilisere det med en eller annen epoksy. Eller noe slikt. Sånn i vitenskapens ånd, liksom Frysetørking er egentlig plankekjøring, det eneste du trenger er å sette tilstrekkelig vakuum på noe som er frosset skikkelig ned. Fordampningsvarmen som går med til å sublimere isen er tilstrekkelig til at materialet ikke rekker å tine opp før all isen er borte. Materialet beholder mye mer av de originale dimensjonene, og porer etc. vil være mye mer åpne etter frysetørking enn etter lufttørking. For meg høres det ut som et glimrende utgangspunkt for å mette veden skikkelig med noe-som-stivner-og-stabiliserer.
  8. @Helix: Hva gjorde at du valgte 550 istedenfor 450? Ikke kameraet, vel? Og hvor lesbar er skjermen i sollys utendørs?
  9. What Fulmen says... 60C (og 60Cx) mangler barometrisk høydemåler og elektronisk kompass. 60CS (og 60CSx) har barometrisk høydemåler og toakset elektronisk kompass. Jeg bruker aldri kompasset, det er alt for følsomt ift. å holde GPSm 100% vannrett, også må det kalibreres hver gang man bytter batteri (noe man gjør minst annenhver dag hvis man lar GPSm ligge påskrudd i sekken mens man går!). Men høydemåleren er imponerende. Den autokaliberer ift. gjeldende lufttrykk vhja. GPS-signalet, og jeg har ofte sett høydeavvik på ned mot 1-2m i forhold til kartdata når jeg har vært på en topp der høyden har vært registrert på kartet. Det tar imidlertid gjerne en halvtimes til en times tid fra du skrur på GPSm til du har skikkelig samsvar, kalibreringen er litt sånn der "adaptive". 62S (og Oregon 450) skal ha barometrisk høydemåler og treakset elektronisk kompass. Jeg kunne godt tenkt meg å prøvd om det funker bedre enn det toaksete (som jeg anser som nærmest ubrukelig). Utvikling: 60C 60Cx 62 (62 mangler minnekortstøtte) 60CS 60CSx 62s Amen Men 1:50000 er absolutt Godt Nok™ til det meste
  10. Jeg har 60CS (forgjengeren til 60CSx). Suveren GPSm for turbruk, eneste problem er mottakerfølsomheten som er fixet i 60CSx. Solid, men litt stor sammenlignet med Oregon. Egne knapper for å finne waypoints, merke waypoints, zooming etc. Ingen touchskjerm, men knappene kan opereres finfint med hansker/votter på hendene, noe som er klundrete med touchskjerm. Bedre batterilevetid enn Oregon, siden du kan lese skjermen uten å skru på bakgrunnsbelysningen. Funker "helt greit" med veikart, men er selvsagt ikke like fancy som en bil-GPSm eller en Oregon til sånn bruk. Jeg har også lekt meg med Oregon 300. Anbefales ikke til ren turbruk, men er en veldig sexy "kan-gjøre-alt-bare-ikke-like-bra-som-spesialistene"-dings. Mindre enn 60CSx, men med omtrent like stor skjerm. litt sånn såpestykke-formfaktor. 300 har en skjerm som er komplett uleselig uten bakgrunnsbelysning i sollys og vanskelig å lese med bakgrunnsbelysning i sollys. Dette skal ha blitt bedre i etterfølgeren 450. Veldig tiltrekkende med mulighet for ulike "profiler" der man tilpasser brukergrensesnittet til bruksområdet (tur, bil, by, etc.). Dog, for å utnytte dette fullt trenger du både topokart (Topo Adventure) og veikart (City Navigator). Koster altså noen ekstra kr i kart. Alt er touch-skjerm, og du må gå ut av kartvisning for å sette et waypoint. Klundrete. Jeg har veldig lyst på en mer følsom GPSr enn 60CS (den sliter med mottak i byer og sliter også litt nedi skar og i trangt/bratt terreng når man går i marka. Til fjellbruk og noenlunde folkelig terreng duger den finfint, ihvertfall hvis den ligger i lokklomma og ikke i jakkelomma) og klarer ikke selv å bestemme meg for om jeg skal velge 60CSx (ny tur-GPSm) eller Oregon 450 (gjøre-alt-GPSm). Som GPSm til ren turbruk vil jeg absolutt anbefale 60CSx framfor Oregon. Garmin har forresten kommet med en oppdatering, den heter 62 eller noe slikt. Av kart er Topo Adventure uslåelig. Det er hele den norske M711-serien (1:50000, 20m ekvidistanse) og dekker hele Norge fordelt på 20 CD'er (til en liten tusenlapp pr. stk ). Hvis du har klart deg med M711 papirkart, er Topo Adventure like bra. Hvis du trenger detaljnivå på linje med O-kart kan du se deg om etter mer spesialiserte kart. Pass forresten på at du kjøper kart på CD/DVD, da kan du bruke Mapsource til å planlegge og legge inn waypoints/POI fra PC'en. Du overfører lett kartene fra PC til GPSm. Kjøper du kart på minnebrikke, funker dette bare på GPSm (men noen har sikkert klart å hacke dette...) Uansett, spandér på deg en Zagg InvisibleShield skjermbeskytter. 100% usynlig og ekstrem skjermbeskyttelse. Jeg har ennå ikke fått ei eneste ripe i skjermen, selv om knappene har blitt fillete etter en del års bruk. Imponerende!
  11. Ekpandert byggskum veier "next to nothing", jeg for min del ville ikke tenkt på en eventuell vektforskjell. Men pass for all del på at du får avdamping av løsemiddelet (det stivner relativt dårlig i hermetisk lukkede rom...). Og pass på å ikke fylle for mye, det ekspanderer ganske så kraftig. Hvis du ikke passer deg litt kan du komme til å ende opp med en riflestokk innpakket i stivnet byggskum
  12. Amen. One size doesn't fit all. Det finnes andre måter å få balanse i børsa på, enn å kappe pipa: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=38&t=4092. Litt avhengig av stokkmateriale, er det langt fra brått sikkert at man får spesielt god balanse selv ved å kappe ned mot 47-50cm.
  13. Spiss helmantel anbefales ikke, sånt har en tendens til å svuppe rett gjennom fuglen uten å gi god nok skuddvirkning (hvis du ikke treffer midt i maskinrommet). Selv ei halvbutt helmantelkule i mellomkaliber (6.5, .30) kan gi dårlig skuddvirkning hvis du treffer litt utenfor midten av maskinrommet (been there, done that). Du har fått tips om butt eller halvbutt helmantel, og det er gode tips. Men hvis du vil ha litt større sikkerhetsmargin ift. marginale treff kan du prøve en lodda blyspiss i moderat fart. Eks. Norma Oryx, Federal Fusion el.l. Eventuelt ei homogen ekspanderende kule. Selv bruker jeg .223Rem på gåsa, og der har jeg gode erfaringer med hjemmeladd Rhino Solid Shank (halvhomogen) eller 75gr Swift Scirocco (lodda, moderat fart). Det gir bra skuddvirkning uten alt for mye søl.
  14. Ingen har sagt det. Men siden ingen har har sagt det motsatte heller, ville jeg gjerne komme med et slikt tips. Var ikke vondt ment
  15. Ikke for å være ufin eller noe, men jeg for min del kan ikke fitte og begrap... - eh - fatte og begripe at folk tar sjansen på å handle fottøy på nett uten at brukeren har prøvd det på forhånd. Føtter er forskjellige, skotøy har forskjellig lest og det som passer perfekt til én kan være et sant helv*** for en annen. Såre føtter er en av de mer effektive måtene å drepe turglede på. Derfor har jeg alltid en god bunke Compeed i sekken, særlig når ungene er med på tur. Og ingen i min familie får bli med meg på tur i sko som de ikke har gått seg til i først. Så, for å komme meg ontopic til trådtittel: Mitt tips er å la frøkna prøve skotøyet før du handler. Og prøv å ikke la deg lure av at ungen bagatelliserer dårlig passform fordi støvlene "ser kule ut".
  16. Uten å garantere at det gjelder generelt og universelt, så har jeg plyndret gamle 8x57-klips for patroner og gjenbrukt klipsene i en Kongsberg M57 kamret i .30-06. Jeg merket ingen forskjell på disse og klips fra gammel mil. 7.62x63-ammo. Jeg skal heller ikke påta meg å si sikkert hvilke klips som kommer fra 7.62-esker og hvilke som kommer fra 8x57-esker.
  17. Som du sjøl sier, to each his own, men jeg reagerer litt på kommentaren din. Hva er egentlig den store forskjellen på å gå ut i terrenget om kvelden og legge seg til på posten i sovepose, og å gå ut i terrenget om morran og sette seg til på en stubbe eller en stolsekk? Hvorfor er det ene "mere slakt enn jakt", mens det andre er 100% legitim æljjaktpraksis? Å legge seg til om kvelden kan virke finfint på morratrekket eller måneskinnsbeitinga til hjorten, jeg har brukt dette flere ganger (med et visst hell). Det er også noe spesielt ved å ligge ute under åpen himmel om høsten og høre bukken brøle oppe i lia.
  18. Vanlig for deg, kanskje, men jeg tviler på at det er dette som generelt er vanlig. Etter min mening inneholder "vanlige" diesett for rifle én kalibereringsdie og én kuleisetterdie. Enig, og hvis du leser Ladeboken vil du nok finne at forfatterne av denne er enige med meg Diesett til rifle-/flaskehylser: To dier (kalibrering og kuleisetter); diesett til rettveggete (normalt pistol- og revolver-, men også rettveggete riflepatroner): Tre dier (kalibrering, ekspander og kuleisetter)
  19. Det markeres nok ikke like godt.
  20. Jeg synes det var en veldig passende dag å legge ut disse bildene på, for siste mandag i mai er Memorial Day der borte på andre sida av dammen. Memorial Day er dagen man minnes og hedrer alle de som falt for landet sitt. http://en.wikipedia.org/wiki/Memorial_day Egentlig hadde det gjort seg med noe slikt her i steinrøysa også...
  21. Skal du jakte gås ved kysten, vil jeg sterkt anbefale ei børse i "rustfritt". Hvis ikke vil du enten bruke adskillige timer daglig på pornopuss eller måtte leve med litt rødfarge her&der. Ei gammel, velholdt børse i blått stål er sånn sett bedre enn ei ny børse i blått stål, for etter noen år med god puss virker det som om oljen "setter" seg i stålet. Men "rustfritt" er dog det beste, det er jo pinadø salt i lufta på kysten. Hvis du går for .223, vil jeg sterkt anbefale deg å fintenke litt angående ammo. Jeg vil ikke anbefale .223 helmantel på gås (du skal plassere skuddet veldig godt for å unngå at fuglen flyr avgårde med høl i kroppen), og mye av blyspissammoen du får kjøpt lager en god del graps i fuglen (de er ofte laget for kråke-, coyote- og præriehundavliving der "moderat kjøttødeleggelse" ikke er en prioritert egenskap, mens "effektiv avliving selv ved halvdårlige skudd" er høyt prioritert. Da blir det fort en del søl). Det finnes SVJV fabrikkammo med homogene kuler (eks. Barnes), ellers er hjemmeladd Barnes, Rhino og 75gr Swift Scirocco gode valg på gåsa. OBS at du bør ha 1-8" eller 1-9" riflestigning for å skyte beint med 75-grainere i .223.
  22. Jeg ville finlest specs på det eventuelle brukte kameraet før jeg bestemte meg. Et litt dyrere kamera vil gjerne være bedre på intelligent AF, men dette avhenger også veldig av generasjonsskiftene. Et nytt kamera har gjerne bedre AF enn et gammelt. Det litt dyrere kameraet vil som regel være mer solid. Det litt dyrere kameraet vil derfor som regel være noe tyngre og større. Det kan være en fordel, og det kan være en ulempe. Bruktprisen på digitale kameraer er en dårlig vits, kameraer er verre enn nybiler når det gjelder "penger ut av vinduet". Du kan få mye for pengene, og forrige eier har tatt verditapet. Ergo kan du kanskje selge det for omtrent samme pris som du ga for det hvis du har gjort leksene og funnet et godt kjøp. Et brukt kamera vil kunne bli solgt med optikk. Hvis du har flaks, er denne optikken bedre enn kitobjektivet som gjerne selges sammen med nye kameraer, men det kan også være en gammel taper med dårlig rykte som selger vil kvitte seg med. Som du skjønner vil jeg ikke råde deg til noen av delene på et så generelt grunnlag. Du kan gjøre et godt bruktkjøp, og du kan gjøre et dårlig bruktkjøp. Akkurat som med biler, kommer det an på flaksen og dine egne kunnskaper. Og ja, kjøp SLR. Drit i kompaktene. SLR er en annen verden mhp. AF-hastighet, du kan få tak i mye mer lyssterk optikk, du kan leke med lav dybdeskarphet (det er fysisk umulig med en kompakt med liten brikke), og du har merkbart mindre bildestøy ved høy ISO. Hvis du kan bruke verktøyet, gir en SLR vanvittig mye større muligheter til å få gode bilder. Det eneste du taper på, er størrelse og vekt. Med det samme du er i gang, kjøp ei god bok om digitalfoto, det er lurt å lære seg basicsen om lukkertid, blender etc.
  23. Noen av oss dropper litt mer enn som så også, slik at andre skal slippe
  24. Foreslå en dato, du, så får de komme de som kan komme. De andre får skylde seg sjæl.
  25. Det er det nok opptil flere som har. Har du søkt? search.php?keywords=merkel+drilling&terms=all&author=&sc=1&sf=all&sk=t&sd=d&sr=topics&st=0&ch=300&t=0&submit=S%C3%B8k
×
×
  • Create New...