Sako 30-06

Børse med treverk og blått stål: Hvis børsa er brukt ved/på sjøen: Skyll grundig med ferskvann. Ta ut magasin. Tørk av alt vått stål, også inni pipa. Hvis skudd har vært avgitt, puss pipa innvendig med solvent. Hvis veldig våt tur, demonter sluttstykke. Om mulig, legg hele stasen inn på varmt badegulv for ettertørk. Hvis ikke, sett til ettertørk på et luftig og noenlunde tørt sted. Når gjennomtørt og reint, gå over alt tilgjengelig stål (inkl. inni pipa) med Break-Free CLP. Hvis treverket er veldig tørt, puss over med stokkolje eller kokt linolje. Tørrpuss pipa innvendig. Tupperware-børse med rustfritt stål: Hvis børsa er brukt ved/på sjøen: Skyll grundig med ferskvann. Tørk av den verste fuktgheten. Dra det verste slammet ut av pipa. Hvis man gidder, dra over stålet med oljefuktet fille. En gang i året, uansett børse: Skru treverket fra stålet, demonter sluttstykke, ta kikkertmontasjen av børsa. Puss alt, sett inn med et tynt lag CLP, tørk av med lett oljefuktet fille. Legg et tynt lag våpenfett på alle ytre flater, spesielt de som ligger mot stokken. Treverk etterbehandles med stokkolje eller kokt linolje, det blir kveldskosen. Monter sammen. Sjekk at treffpunkt stemmer, evt. skyt inn på nytt.

Mer OT: "Pusefella" eller "villkattbåsen" Ellers bør muligens navn med det engelske ordet for "pusekatt" unngås...

Den er da fylt opp - med "hvordan bruke phbb-basert diskusjonsforum" Hvis det blir noen utvikling bør man kanskje dele en sånn FAQ i to: En om bruk av forumet (som allerede er der i en slags form), og en om jakt&skyting. To knapper? Kanskje, kanskje ikke...

Nå som det lakker mot jul, har jeg lyst til å slå et slag for portvinen. Portvin er av mange ansett for å være noe søtt kliss på linje med Cream sherry og kun egnet for bestemor. Så feil kan man ta. Joda, portvinen er søt. Men får man tak i skikkelig port, er det ikke kliss. Det finnes flere typer portvin: Ruby (uten årgang) - moderat lagret, har fremdeles litt bærkarakter igjen. Den mest kjente her er Fiin Gammel. Grei, men bare en skygge av hva en skikkelig port kan være. Ofte ikke så mye personlighet. Dette er slikt man serverer til bestemor når det er tomt for Cream sherry. Vintage - en "ruby" fra ett enkelt år. Portvinens Rolls Royce (eller London Best Gun om man vil). Lagret to år på fat, deretter tappet på flaske. Det finnes ikke Vintage Port fra et dårlig år, siden produsentene bare deklarerer årgang i gode år, akkurat som for champagne. Ergo: Kjøper man en vintage er den enten fra et bra år, fra et godt år, eller fra et glimrende år. Ulempen er at en skikkelig Vintage koster skjorta (500+ for ei helflaske) allerede når du får den på polet, og da er den antakeligvis ikke drikkeklar på mange år ennå. Etter min mening bør en Vintage minst ha nått myndighetsalderen før man spretter den, og en god vintage er holdbar i mange tiår. Dette er vin som man kjøper noen flasker av og legger ned for langtidslagring. Spretter man den for tidlig, kommer ikke den fantastiske kompleksiteten fram. Den beste vinen jeg noengang har drukket (og kanskje den beste jeg noengang kommer til å drikke), var en port fra 1963, og det er ikke så mange år siden den flaska gikk over i evigheten. En vintage har alltid mye bunnfall og må dekanteres over på karaffel før konsum. Når den først er åpnet, taper den seg. Den blir ikke sur - til det er den for sterk - men den mister vintagekarakter og vil etter ei lita uke være på nivå med en god ruby. Mine favoritter her er Graham's, Fonseca og Taylor, men de aller fleste er verd pengene. Churchill har vært et godt kjøp i det siste, men jeg vet ikke hvordan ståa er nå. Late Bottled Vintage - en nesten-vintage fra et nesten-godt-nok-til-vintage-år. Lagret i fem år på fat før den tappes på flaske. Overkommelig pris (ca 200+ på polet) og en fin intro til verdenen av god port. Har som regel ikke bunnfall. Min personlige favoritt er Smith Woodhouse som har uvanlig mye vintagekarakter. Tawny - lagret ca. tjue år på fat før den er tappet på flaske. Har mistet all rødfarge og har en farge omtrent som konjakk. Ingen bærkarakter er igjen, smaken domineres av tørket frukt. En helt annen drikk enn ruby/(Late Bottled) Vintage Colheita - en tawny med årgangsbetegnelse Portvin drikkes til jul. Den er perrfekt tilbehør til småspisinga av nøtter, dadler og julekaker. Blir man lei av søttmedsøtt, passer port også aldeles glimrende til den engelske blåmuggosten Stilton. Den sterksalte stiltonsmaken brytes på en fortreffelig måte av den kraftigfyldige, søte portvinen. Yummy. Nå gjelder det bare å holde seg i skinnet til jula kommer, jeg ble brått tørst...

Salt/krydderblanding, mengder til 2kg rullside: 3 ss salt, helst fint havsalt. 2 ts brunt sukker (rårørsukker, demerarasukker) 1-2 ss blandete tørkete urter. Jeg bruker mest merian, litt mindre rosmarin og enda litt mindre timian evt. 1-2 ts malt ingefær (passer godt til lammet, jeg ville vært forsiktig med denne til rådyret) 1/2 - 1 ts Colman's tørrsennep (pulver). Jeg liker ørlite sennepssmak på rullen, så jeg kan like godt putte den inni. Dermed slipper jeg å smøre den oppå en god del nymalt svartpepper. Modifiseres etter smak, behag og tilgjengelige ressurser

Det vil det vel ikke være etter at hylsa er skutt en gang? Da bør jo hylsa holde ytterdimensjoner som er gitt av kammeret ditt. Eller?

http://www.kammeret.no/viewtopic.php?t=147

Hehe. Kjøtt med bein på gir en litt annerledes smak enn kjøtt uten bein. Synes nå jeg, da. Sammenlign en vanlig biff med ei totommers T-bein-steik, så skjønner du sikkert hva jeg vil fram til. Dessuten er det litt festlig å lage til en hel sadel eller carré og tranchere ved bordet. Og små, søte "koteletter" med det lille håndtaket fra ribbeinet, skåret opp fra carréen etter at kjøttet er stekt, gir gleden ved å reingnage beinet uten at man like lett tørrsteiker kjøttet, som er så alt for lett om man skjærer koteletter før steiking. Også er det jo litt moro å variere matlaginga, og da kan dette være et poeng. Det er noen retter som krever sadel eller carré som utgangspunkt. Som med alt som har med mat og smak å gjøre: YMMV. Men den viktigste grunnen til at jeg gjør det "på detta viset" har jeg gjemt til slutt: Fordi jeg synes det er gøy, og fordi jeg har lyst til det

Bare sånn i tilfelle dette skulle være en sånn "poll" som det heter på nynorsk, så slutter jeg meg til siste to talere. Jeg har ingenting imot at fornuftige mennesker vet hvem jeg er - og flere av stremedlemmene gjør det allerede - men jeg har ikke lyst til å legge ut fullt navn til tvilsom glede for kreti og pleti.

Kattefella?

Forslag til flere underkategorier: Generelt jakt/turutstyr (klær, støvler, ski, soveposer, telt, m.m.) Utstyr spesielt til jakt (lokkefløyter, camo m.m.) Hundeutstyr Tilbehør til skyting Det har allerede havnet en tråd om skifeller under "jakt", og trådstarter er usikker på om det er riktig plassering. Det kan jeg godt forstå

Salt er en av ingrediensene i krydderblandinga mi, sammen med nymalt svartpepper, rosmarin, merian, timian, litt brunt sukker og en dæsj Colman's engelsk tørrsennep. Mengdeangivelser kommer - forhåpentligvis sammen med bilder fra årets utbeiningogtilskjæringogrullingogsyingogsurring-seanse. Saltlake har jeg aldri brydd meg om, siden jeg begynte med dette etter at fryseboksen var blitt vanlig inventar i ethvert møblert hjem. Når det gjelder gelatinpulver, bruker jeg det i hodesylta. Men frysing har en bortimot katastrofal effekt på bindeevnen til gelatinen, så jeg har ikke syntes at det har vært noen vits i å bruke det i rull som holder godt sammen uten - ihvertfall før jeg fryser rullen @Sammleren: Ikke kokk, bare matglad/matinteressert. Og får svi for det hver gang jeg drar ræva mi til fjells

Hva med et eget underforum for ymse børseprosjekter? Det er endel flotte prosjekttråder på SL, men prosjektene drukner lett i andre innlegg.

Jeg ser en ulempe med dette: Det blir umulig å stille selger/kjøper spm. om annonsen. Både QXL og robsoft gir brukerne denne muligheten. Jeg skjønner at det er Ting Som Taler For™ den løsningen admin har gått for, men man mister samtidig muligheten for oppklaringer/spm. som kan være intr. for flere. Kan admingruppa tenke pånytt omkring det valget de har gjort, eventuelt se på alternative løsninger som kan gi den muligheten jeg skisserer (og nei, jeg har ikke noe konkret forslag ) EDIT: Utheving

Etter å ha tygget tørre og triste koteletter av både lam og rådyr en gang for mye, tok jeg i sin tid en prinsippavgjørelse: Jeg sager aldri mer ryggen opp til koteletter! Men hva gjør man da? Jo: Man deler ryggen i færre biter. Tre, for å være nøyaktig. Av én rådyr- eller lammerygg får man på den måten én sadel og to carréer. Hvis man ikke har båndsag for å ødelegge godt kjøtt med, er det også mindre arbeid på den måten. Her er oppdelinga jeg bruker på lam eller rådyr, men reinsdyr- eller hjortekalv kan sikkert deles på samme vis: Jeg starter med ryggen mens slag- og ribbesider fremdeles sitter på. Bøger og lår er forskriftsmessig delt fra, og jeg forutsetter selvsagt at lårene er delt fra på en slik måte at filéthodet ikke har fulgt med lårene Bruk et minutt eller to på å sjekke hvor kanten av indre- og ytrefilétene går, så man ikke skjærer disse i stykker. Begynn bakerst og del slagsidene fra bakre del av ryggen. Når du kommer til bakerste ribbein begynner den delen som gjør det hele litt fancy: Ikke sag ribbeina fra med det samme, men trekk kniven framover mens du går inn mellom ribbeina. Indrefileten har stoppet omtrent her, men pass fremdeles på at du ikke skader ytrefileten. Frigjør rundt hvert ribbein. Så begynner litt pirkearbeid: Frigjør/bein ut ca. 5cm av ribbeina ned langs ribbesida. Bruk samme teknikk som når du beiner ut ei rullside, mao. jobb fra innsida. Sag så av ribbeina slik at det sitter en 5cm med reinskåret ribbein igjen på kotelettkammen. Det hele minner nå om et juletre i mars. Del sadel (nedre del av ryggen) fra kotelettkam omtrent der indrefileten slutter. Sidene beines helt ut og er nå ferdig råstoff til julerull. Sadelen med både indre- og ytrefilet er nå klar til pakking, men for å unngå at den krummer seg som en ikke-EU-godkjent banan under steiking bør man gjøre litt til: Skjær ned på langs mellom ytrefilet og ryggrad, på begge sider av ryggtaggene. Bryt gjerne også den kraftige ryggsena ved å stikke en spiss kniv på tvers helt ned i ryggmargen mellom ca. hver andre eller tredje ryggvirvel. Del nakken fra kotelettkammen. Finn fram saga og sag på langs ned midt i ryggsøyla. Du har nå to carréer. Dette er fransk og fint, man betaler 2-300 kroner kiloen for lammecarré hos slakteren En sadel av rådyr eller lam holder til en kjernefamilie på 2 voksne og 2-3 mellomstore barn med matvett. Én carré holder til en liten kjernefamilie eller et matglad kjærestepar. Brunes godt og ettersteikes i ovn til rosa kjerne. For å variere krydringen ved tilberedning kan man lage en graut av fersk rosmarin, grønn pepper fra glass, godt med nymalt svartpepper og passe mye god olivenolje. Det hele moses i hurtigmikser eller matmølle og smøres på kjøttet en times tid før steiking.

Siden det nærmer seg jul, tenkte jeg at jeg skulle bidra med ei julepåleggsoppskrift. Det er garantert flere enn jeg som syr rull til jul, men her er nå min oppskrift: 2-3 kg slagside og/eller utbeina ribbeside av lam, rådyr eller annet kjøtt skjæres til ca. kvadratisk form. Utbeining skjer lettest fra innsida av sida ved å rispe ned langs ribbeina på hver side, for så å jobbe med en passelig kniv bakom hvert ribbein. Med litt trening går dette nokså lett. Fjern talg og tjukke fettklumper. Kjøttavskjæret legges pent utover rullesida, og det hele overstrøes med krydderblandinga (som jeg skal komme tilbake til når jeg har fått sjekka notatboka som jeg ikke har akkurat her og nå ). Rulles til en - ja - rull. Man tager deretter ei stoppenål, type stor og tjukk og spiss og trer den med varmefast husholdningshyssing av bomull. Kanten på sida syes nedtil rullen med grove sting, så tar man en ny meter med hyssing og binder opp rullen. Knyt ei løkke i enden av tråden og lag renneløkke. Slås rund den ene enden av rullen. Så slår man enkle halvstikk bortetter rullen med ca. fem cm mellomrom, så man får pene stikk med en rak tråd mellom hver stikk. Det trengs litt eksperimentering for å få det riktig, men legger man stikket rett blir det rakt og vakkert. Før tråden rundt enden av rullen og fortsett på motsatt side, slik at man får en langsgående tråd på hver langside. Da bøyer ikke rullen seg så mye når man koker den. La den gjerne ligge noen timer eller over natta så kryddersmaken får fordelt seg i kjøttet. Kok opp lettsaltet vann i ei gryte som er stor nok til at man får rullen nedi. Rullen kokes i et par timer, opptages og legges i godt press natta over. Fjern tråden og prøvesmak. Hvis du skal fryse rullen, vil den som regel falle litt fra hverandre når den tiner. Det mest elegante er å sy rullen og fryse den rå. Like før jul tar man den opp og koker den. Ellers kan man gjerne skjære den i skiver før man fryser den ned med dobbelt mellomleggspapir mellom hver femte eller tiende skive. Da detter den ikke like lett fra hverandre som hvis man prøver å skjære opp en opptint hel rull eller rullbit. Siden jeg ikke har rukket å lage årets lammerull, skal jeg prøve å poste noen bilder av framstillingsprosessen litt nærmere jul.

På gamleforumet var det mye Texas hva store bilder angår. Det hjalp seg litt da det kom en funksjon som resizet bildene til en maksbredde (640px elns), men det hjelper ikke en pøkk på nedlastingstid hvs man sitter på ei smal linje. Siden ikke alle kan forventes å være nerd nok til å vite hvordan man poster klikkbare thumbnails, finnes det noensomhelst mulighet til å begrense størrelsen på bilder i trådene?

Et annet argument mot kondomene (bortsett fra den litt flaue følelsen når man drar fram en tipakning, og det er bare mannfolk i mils omkrets) er søppel. Gummi brytes langsomt ned, og stinker når man hiver det på kaffebålet. Jeg bruker kirurgteip istedenfor fryseteip. Tynnere og lar seg lettere brette rundt enden på pipa. Funker sikkert akkurat like bra.

LOV 1961-06-09 nr 01: Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. (Våpenloven) Forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) LOV 1981-05-29 nr 38: Lov om viltet (Viltloven) FOR 2002-03-22 nr 313: Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst (Forskrifter til viltloven) LOV 1996-06-21 nr 38: Lov om statlig naturoppsyn EDIT: Oppdatert lenker

Her er jeg ikke enig. Det er mange grunner for at noen ønsker å være anonym, og det bør man som regel respektere. Derimot ser jeg ingen grunn til at man ikke skulle være nødt til å oppgi fullt navn ved registering, slik at admin har den oversikten dersom, hvisom det skulle være nødvendig