Sako 30-06

Du, akkurat den diskusjonen har vi hatt før, og for å foregripe mer utglidning av tråden skal jeg fastslå at akkurat svaret på akkurat dét spørsmålet er en smakssak, der preferansene varierer en god del. Både hos den som spiser og hos den som blir spist. Me velly, velly solly Tilbake til topic: @wolfhunter: Hvis du tenker på giardia/"beaver fever", er dette en innvollsparasitt som spres via avføring, Den går ikke i kjøttet, men den spres i omgivende vann. Don't drink the water... Det er mulig du blander dette med trikiner som kan finnes i kjøttet på kjøtt- og altetende dyr som gris, sel og bjørn og gir trikinose hvis du får det i deg. Trikinose er enda mindre trivelig enn giardia. Trikiner drepes ved varmebehandling, derfor skulle man i gamle dager gjennomsteike grisekjøttet. Kommersielt omsatt kjøtt skal være sjekket for trikiner, og siden beveren er planteeter er trikiner ikke et tema her. Skyter du bjørn, gris eller sel som du har tenkt å spise kan det være en klar fordel å få dyret sjekket. Eventuelt sørge for at kjøttet er skikkelig gjennomstekt før det havner på tallerkenen. Litt info: http://no.wikipedia.org/wiki/Giardia http://en.wikipedia.org/wiki/Giardia http://no.wikipedia.org/wiki/Trikinose http://en.wikipedia.org/wiki/Trichinosis

Jeg tilbereder bever veldig enkelt: Renses/rengjøres Anrettes på mykt underlag av passende høyde Sortér vekk bein, spis Ehmmm... Det slo meg plutselig at dere kanskje snakker om Castor fiber, ikke "bever". Sorry...

Finn deg ei skikkelig tykkgodset kobberpanne med stållaminat på innsida og opplev en ny verden. Sånne er ekstremt raske og fordeler varmen på en måte man må erfare for å tro på. Etter å ha prøvd en slik, vil du avskrive teflonen tilogmed til pannekaker. De krever litt mer fett enn super-ultra-non-stick-sølet og hvis du driter deg ut med for lite fett må du vaske den rein for svidde rester før du kan fortsette (ellers har du helvete med fastsetting!), men etter at jeg stekte den første franske omeletten og den første pannekaka i kobberpanna mi har jeg ikke sett meg tilbake Det er dog to ulemper med kobber: 1. Det er "fancy", så de fleste kobberkokekarene du finner vil være tykk stål med tynn kobber utenpå. Da har du i praksis ei stålpanne med kobberfarge, gjerne til en pris den ikke forsvarer og med et design som er mer for å se flott ut enn for gode bruksegenskaper. Men hvis du leter en del kan du finne skikkelige saker. 2. Pris. Skikkelige kobberpanner og -kasseroller koster skjorta og halve skinnet på ryggen. Toliterskasserollen som jeg kjøpte for en liten håndfull år siden (i en Jerniabutikk i Torggata i Oslo) kosta mellom halvannen og to Bærumstiere... Takk for tips, de så igrunnen ganske greie ut. Får vel kjøpe én til å begynne med for å sjekke om de holder kravene mine.

Ja, da var det på tide. Etter omkring tjue år er det på tide å bytte og supplere litt av kokekarbeholdningen. Noen har slått seg i bunnen fordi de har kokt tørre, noen har blitt skranglete i ører/håndtak, noen er simpelthen for "trege". Men duverden som utvalget har forandret seg siden sist jeg shoppet basiskokekar! Jeg har foreløpig brukt en salig kombinasjon av kobber, støpejern, aluminium og stål. De har alle sine fordeler og ulemper: Rustfritt stål. Etter min mening er stål det mest ræva materialet jeg vet om til kokekar. Treg temperaturrespons og dårlig varmefordeling. Har du en slant melk/fløte oppi, eller jevner sausen kan du ta deg f... på at det legger seg ved og svir seg. Usedvanlig populært siden det funker på induksjonstopper (som jeg ikke har og ikke har planer om å skaffe) og går i oppvaskmaskina. Men de funker til å koke poteter, fisk, kjøtt eller grønnsaker. Vel å merke i vann; jeg vil ikke koke frikassésaus i noen av stålkasserollene jeg har prøvd. Aluminium. I sin tid var dette en billig og god løsning. Rimelig rask temperaturrespons og god varmefordeling gjør at man må jobbe litt for at ting skal legge seg ved, selv med melkebaserte retter som grøt eller hvit saus. Passer dårlig til sauser med vin og mye syre, siden aluminiumen tæres av syren, og oppløst aluminium i maten er ikke helt sunt. Går ikke i oppvaskmaskina (men der er det uansett fullt av dekketøy etc., så why bother?). Den klassiske Høyangkasserollen er det en stund siden jeg har sett i butikken. Finnes de ikke lenger? Støpejern. Det beste som finnes for steking av kjøtt og fisk. Ingen over, ingen ved siden av. God varmefordeling og liten fare for at sausen legger seg ved og brenner seg fast, selv med ekstensiv bruk av jevning og melk. Et passende utvalg av støpejernspanner og -gryter er obligatorisk. Med litt stell er jernet bortimot evigvarende, men håndtakene på Høyang-steikepannene mine er slitt og ustabile. Tro om det finnes reservedeler? Kobber: Ekstremt god varmefordeling, ekstremt rask respons. Ei steikepanne av tykk kobber med et tynt stål-lag inni er perfekt til eggeretter (omeletter, pannekaker o.l.) En tykkgodset kobberkasserolle på 2-3 liter med et tynt stål-lag inni er like perfekt til melk- og fløtebaserte sauser, eller til vinbaserte sauser med mye syre. Ulempe: Gode kobberkokekar er uanstendig dyre, og de egner seg dårlig til kjøtt og fisk som skal brunes. Faktisk bør man ikke brune kjøtt eller fisk i en slik. Den som bruker kobberpanna mi til å steike bacon i, kan vente seg uvær og storm på kjøkkenet. Jeg har ei steikepanne og en kasserolle, det dekker behovet mitt. "Non-stick". Ikke nevn det. Jeg har ennå til gode å prøve en non-stick som forsvarer navnet sitt, steikeskorpa blir elendig og etter tre-fire år er belegget oppripet. Uansett hvor forsiktig jeg er, og det er jeg heller ikke. Jeg vil kunne bruke mine gode, gamle stålvisper i kjelene mine, for jeg har ennå til gode å finne kunststoffvisper som er skikkelig gode å bruke. Så: Siden den gamle, gode Høyangkasserollen ser ut til å ha havnet i glemmeboka, og alle stålkokekar jeg hittil har prøvd har vist seg å suge bowlingballer gjennom elektrikerrør, hva finnes der ute av gode kokekar i dag? Og hvor finner man gode kokekar som prioriterer bruksegenskaper framfor fancy farger og glasslokk? Tips mottas med takk.

2π

Beklager en smule nekroposting her, men jeg satt akkurat og småleste litt i PoDs rundskriv og fant følgende passus: Ref. "Retningslinjer for politiets behandling av våpensaker" av 1.07.2009, oppdatert 14.10.2009https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_476.pdf Da gjenstår bare spørsmålet hvor lenge man kan stole på at dette blir opprettholdt. Jeg må vel innrømme at jeg ikke er 100% overbevist om at dette er skrevet i stein...

Jeg synes Tron m.fl. tilfører debatten noe veldig viktig: Muligheten til å forstå hvordan motparten kan komme til å resonnere. Vi får ikke finslepet noen argumenter ved at alle stiller seg opp, holder hverandre i hendene og synger "PoD tar feil, PoD tar feil, PoD..." Imidlertid kan vi få testet og pusset argumentasjonen ved å møte denne typen tenkning med nye øyne og bedre argumenter.

Multitasking er det kvinnfolk som kan, ekte mannfolk er ikke i stand til slikt. Jeg skal være godt fornøyd hvis jeg klarer å fortsette å tygge på tyggisen mens jeg går ned trappa, jeg

Ja, har ikke du ei sånn der superbikkje, da? Nei, det var sant, sann. Ekte harejegere skyter ikke haren, de. De bare mosjonerer den

Spiser du pølser? De er stappa i tarmer, og tarminnholdet er det som blir til dritt. Spiser du skinke? Det er ræva på grisen. Spiser du egg? Det er høneaborter. Spiser du indrefilét? Den ligger rett over tarmene, og vi har allerede diskutert hva tarm er. Dessuten blir tunga kokt ( desinfisert) og deretter flådd for det skinnet som har sleika både her og der. Jeg skjønner ikke hva problemet skulle være med tunge

Jeg skal ikke si noe om .308, for den har jeg ikke prøvd. Men gi meg to .30-06-patroner, en GT og en JM, og jeg skal ikke klare å se forskjell. Børsa mi merker heller ikke forskjell

Mer enn en smule inspirert av Taikos Klassisk pepperstekt haresadel bestemte jeg meg for å tømme fryseren for harepus nå i påska. Det ble til Haresadel med svartpeppersaus Man tager: 2-3 haresadler Litt kraftkjøtt av hare (slagsider, ribbe, nakke) Smør 2-3ts hel svart pepper Gulrot, kålrot, stangselleri, sjalottløk Mandelpoteter Først brunet jeg kraftkjøttet godt, helte over vann, kokte opp og skummet godt. Det hele fikk koke en times tid. Så silte jeg av krafta og skuret ut av jerngryta. Jeg tok omtrent 3ts hel svartpepper som jeg knuste grovt i en morter og brente av/ristet i godt varm tørr jerngryte til det begynte å stikke i øynene. Slo over krafta, lot koke inn til ca. 3 dl og smakte til med salt. Potetene ble satt på kok. Så skar jeg haresadlene ned langs ryggen, men lot filetene sitte på ryggene. Saltet og pepret, brunet godt i jernpanna. Sadlene ble lagt i en ildfast form og fikk stå i steikeovnen på 200-225 grader i 15 min. Panna ble kokt ut, og sjyen ble tømt oppi sausekrafta. Den ble jevnet lett med litt maizena rørt ut i vann, og fargen ble justért med litt sukkerkulør. Mens sadlene sto i stekeovnen, skrelte jeg to gulrøtter som ble skåret i 2-3mm store terninger. Det samme med 3-4 selleristilker, 3-4 sjalottløk og litt kålrot. Det hele ble surret pent i smør i panna, så la jeg på lokk og lot det stå på svak varme i ca. 10 minutter. Sadlene ble tatt ut av ovnen og fikk hvile en stund. Nå var potetene ferdigkokt, så jeg skrelte dem og la dem i en passende skål. Så skar jeg filetene av ryggene (de var pent rosa i midten, litt flaks må man ha!), skar dem opp litt og la dem på en seng av grønnsakpyttipannen. Sausen ble montert¹ med ca. 100g smør i små terninger. Sausen hadde en liten snert av pepper, men den var nokså diskrét. Hvis man liker det sterkt kan man gjerne øke pepperdosen med 50-100%. ¹ "Montere med smør" betyr at man tar sausen av plata, lemper oppi smørterningene og pisker kraftig mens smøret smelter. Må for all del ikke koke, da sprekker sausen med et brak Til dette drakk vi en syditaliener (fra Puglia), #14716 Giordano Primitivo di Manduria 2007. Den hadde en tøtsj skall- og stilkbitterhet som balanserte det litt søtlige i grønnsakene, samt litt alkoholsødme som gikk godt til det ørlille stinget av pepperskarphet i sausen. Passet faktisk helt utmerket. Ikke var den så vanvittig dyr heller, bare 140 kroner på Polet. Bilder? Ikke denne gangen, jeg hadde nok med å fintenke rundt oppskifta som ble til mens jeg laget mat. Dere får bruke fantasien Bordvers for dagen er skrevet av Alf Prøysen: Helene Harefrøken glad og lett og søt og vimsete og sommerkledt, hun har tatt den hvite vinterkåpen av og sommerdrakten har hun første gang i dag, Brun over, og grå under og lyse-lyserød på snuten. Helene Harefrøken glad og lett og søt og vimsete og sommerkledt - haremamma ser på hareungen sin, Å, nei, å nei, å nei, ånei, hvor du er fin! Brun over, og grå under og lyse-lyserød på snuten. Helene Harefrøken brisker seg, og tripper lett og glad på skolevei. Jeger Bom-Bom kommer, børse har han med, Helene blir så redd, hun hopper fort avsted, Brun over, og grå under og lyse-lyserød på snuten. Helene Harefrøken hopper lett, men om en stund blir hun så veldig trett, Orker ikke mere, hun må hvile her, legger seg i mose, kjerringris og bær, Brun over, og grå under og lyse-lyserød på snuten. Så kommer Jeger Bom-Bom, hei og hi! Han kommer, ja - men han flyr rett forbi. Ris og bær og mose, rødt og brunt og grått, det er alt han ser, da koser hun seg godt. Brun over, og grå under og lyse-lyserød på snuten EDIT: Endre arbeidsbeskrivelsen en liten smule, forhåpentligvis til det bedre

"nesten det samma"? OpenStreetMap er et verdenskart etter Wikipediamodellen, der hvem som helst kan bidra til et opensource verdenskart. Jeg beskriver en måte å legge inn GPS-koordinater i et bilde jeg har tatt, slik at jeg har merket bildet mitt med hvilket sted bildet er tatt på. Du må nok forklare meg hvordan disse to kan være "nesten det samma", for jeg ser ingen annen likhet mellom disse to enn at begge har med geografi å gjøre.

Tsk, tsk, tsk. Skamme seg

Det var en interessant artikkel om akkurat dette i fredagsbilaget til DN fredag før palmesøndag. De skrev om "parkeriseringen" av Bordeauxviner og hva dette betød for tap av terroir for vinene. Verd å lese. Artikkelen finnes forresten online også: http://www.dn.no/d2/mat/article1865905.ece

Det var nettopp det, da. Et eksempel kan være turen jeg hadde sammen med Hopalong sist desember. Verten drasset ræva mi rundt i tre ulike terrenger på to dager, og ikke f... om jeg ville kunne gå tilbake på kartet og si at "dette bildet ble tatt i den lia, og dette bildet viser utsikten fra den toppen". Joda, jeg visste hvilken kommune vi var i og sånn ca. hvor terrengene var, men å plassere hvert bilde nøyaktig på kartet? Nope. Samme med reisefotografering: Hvilket kvarter i Paris ble akkurat det bildet tatt? At det er noen som har lyst til å ha koordinatene på bildene man tar, ser du ved at f.eks. Nikon lager en GPS-mottaker til å koble til kameraet. Den koster to-tre tusen kroner, er på størrelse med to fyrstikkesker stablet oppå hverandre og kan ikke kobles på et kompaktkamera... Dette er selvsagt komplett unødvendig (akkurat som jakting og skyting ), men for noen nerder (som meg) er det litt morsomt å kunne se på et kart hvor bildet er tatt. Helt automagisk etter at jobben med geotagging er gjort, og jobben går raskere med den metoden jeg beskriver enn å manuelt plassere hvert enkelt bilde på kartet. Og det viktigste er muligheten til å søke etter bilder fra spesifikke steder i en bildesamling på noen tusen knips. Jeg beskriver en mulighet, jeg gir ikke en ordre

Det er jo tegneserieversjonen, jo

Da ligger tråden her: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=46&t=35647

Som lovt tidligere, her er artikkelen Geotagging for dummies eller Geotagging med det utstyret du har Som uforbederlig dingsebomseholiker elsker jeg elektroniske duppeditter. GPS'en ligger fast i lokklomma på sekken så jeg kan dra opp sporloggen på PC'en hjemme og se på kartet hvor jeg har gått på turen. Etter at jeg har konvertert for alvor til digitale bilder, har jeg fått en ny last: GPS-koordinatene legges inn i bildedata (EXIF-dataene). Normalt trenger man en spesiell GPS-duppeditt som kan snakke med kameraet og koster litt for mange kroner, men hvis man bare passer på at klokka på kameraet går rett og har riktig tidssone, finnes det andre løsninger. Flere programmer kan sammenligne en helt vanlig GPS-sporlogg med tidsstempelet på bildet, plukke koordinatene fra GPS-sporloggen og legge dem inn i EXIF-datarommet i bildet. Programmet som jeg bruker heter GeoSetter (og er freeware ), og det kan også slå opp land/fylke/nærmeste by/nærmeste sted på nettet ut fra GPS-koordinatene og legge også denne informasjonen inn i bildedataene. Da kan jeg søke i bildesamlingen på land, sted osv. Ikke helt dumt. "Jeg vil se alle bildene som jeg tok i M&R", for eksempel. Eller alle bilder fra Frankrike, uavhengig av hvilket år jeg tok dem. Man trenger: 1 GPS-mottaker med sporlogglagring (jeg bruker Garmin 60CS) 1 (eller flere) digitalkamera med korrekt innstilt klokke 1 PC Programmet Geosetter (freeware) Programmet EXIFTool (freeware). Geosetter bruker EXIFTool for å skrive EXIF-data til bildefilene dine. Bildebehandlings-/katalogprogramvare etter egen smak (jeg bruker Adobe Lightroom) Når man kommer hjem med kamera og GPS-mottaker, laster man sporloggen over til PC: Sporloggen lagres i GPX-format (ikke Garmin GDB): Bildene kopieres fra minnekortet over på PC-harddisk: Start opp Geosetter, manøvrer til folderen der bildene ligger. Merk alle bilder (-A). Trykk -G eller bruk musa for å hente opp sporloggdialogen: Velg å synkronisere med den sporloggfila du nylig lagret. Her ser du også at det er ingen krise om kameraklokka gikk feil, du kan justere tidsangivelsen i bildet ("Additional Time Adjustment"): Her fant programmet passende GPS-koordinater for alle bildene: GPS-data lagt til bildene: Så kan du legge til stedsnavn i EXIF-data (-E eller velg med musa): Enten fra webserver eller manuelt: Ikke glem å lagre, det gjør ikke programmet uten at du ber det om å gjøre det: Så importerer man bildene i bildekatalogprogrammet. Her ser vi at både GPS-koordinater og lokalisering ligger i EXIF-data: Geodataene henger med ved opplasting til f.eks. Picasaweb: Ta-daa! Litt teknisk, for oss nerdene: Hvis du bruker råfiler, vil ikke råfilene endres. Da legges GPS-koordinater og stedsdata til XMP-fila. Hvis du allerede har en xmp-fil, f.eks. hvis du har åpnet fila tidligere i Lightroom, Photoshop el.l., vil xmp-fila modifiseres. Den originale xmp-fila lagres som backup med extension *.xmp_original. Hvis du bruker jpeg-format, vil jpeg-fila endres. Den originale jpeg-fila blir ikke slettet, du får en backup med extension *.jpg_original. Hvis du allerede har åpnet fila i Lightroom, gjør følgende: Merk bildene, velg "Save metadata to files". Gjør unna geotaggingen, gå til Lightroom, velg "Read metadata from files". Ta-daa!