Bukken

I høst har jeg spasert litt i noen lier jeg egentlig hadde lovet meg selv å aldri sette beina i mer. Dette er noen lier som oppfyller alle fordommer folk måtte ha mot vestlandsk hjorteterreng, stupbratt, svære steiner med hull imellom, mindre steiner som drar av gårde når du trår på dem, vindfelte trær og alt som hører med. Husqvarnaen i 358NM ble da dobbelt så lang og tung som jeg kunne tenkt meg. Jeg har egentlig vært i lettvektssjangeren før, med en Remington 7 SS. Den ble solgt da den ikke var særlig god å skyte med etter min smak. Men nå har jeg tenkt på om jeg ikke burde ha meg en riktig ekstremrifle, kort og lett, kanskje en enkeltskudd, og helst med oppspenner eller hane. Kaliberet kunne forsåvidt vært 30-30, med spisskuler, fornuftig løpslengde og velvalgte ladninger blir den lovlig nok. 308 er nok et bedre valg, da slipper man unna med kortere løp. Finnes det noen som lager budsjettrifler i sjangeren, og som er lette? H&R lager en superlight-versjon av sin Handi-Rifle, men bare i 223 og 243. Finnes det noe lignende i egnet hjortekaliber?

Hvordan forløp besøket?

Dette burde ikke være noe problem. Du må finlese skytebaneinstruksen, hvis det står eksplisitt at banen kun er godkjent for gevær, må du få politiet til å godkjenne pistolbruk. Står det derimot kun kaliberbegrensninger, er det bare å brenne løs. Hvis det er lite aktivitet på banen, burde skytterlaget ikke ha noe i mot at dere skyter pistol der. Er banen godkjent kun for 22, får dere holde dere til det, vi har samme problem hos oss. Også vi skyter på en 15 meter miniatyrbane, og løser det med å bruke Colt-skiver, disse er egentlig dimensjonert for 12,5 meter men det går greit til trening. Vi har vært plaget med tomhylser som skvetter ned i utringinger og krager, og kommer til å henge opp nedtrekkbare rullegardiner i taket, slik at de ikke er i veien for geværskytterne. Pass bare på at dersom dere er uheldige og skyter i stykker noe, fiks det umiddelbart, og si fra om det til skytterlaget. Min klubb var utkastet fra banen i nesten 15 år på grunn av en lyskaster som ikke ble fikset, det er en situasjon jeg ikke unner noen, og som er lett å unngå. Vi hadde bl a et våpen som blåste av en toskuddsbyge, skudd nr 2 gikk da i en strømledning i taket og det ble mørkt. Vi skjøtet ledningen samme dag, og sa fra til skytterlagsformannen, som satte pris på det. Lykke til, og gi oss tilbakemelding på hvordan det gikk.

Da jeg begynte å pusse AG i 1989 var det Break-Free som gjaldt. Siste påfyll var i 2004, og siden jeg nesten aldri pusser, har jeg av det ennå. Lukter som den fineste parfyme.

Hvis jeg husker riktig fra den omtalte artikkel i salig VJ, var riflingsdiameteren i 9x57 egentlig trangere enn dagens standard .358, men mange våpen hadde noe romme løp slik at de moderne kuler likevel kan benyttes. Det kan være lurt å slugge løpet, da vet du hva du har. Artikkelforfatteren brukte 9,3x57-hylser, men hvilke dier husker jeg ikke, CH4D har sikkert. Dersom du bruker ladedata fra 9,3x57 som utgangspunkt, kommer du sikkert bra fra det. Det er ikke noen hypernervøse supermagnumer vi snakker om, så med litt konservativ fornuft går det nok bra.

Det finnes en 7-tråd med massevis av info, men kanskje ikke alle spørsmålene herfra er besvart der. Jeg vil derfor bidra med mine begrensede kunnskaper etter å ha hatt kun en original 7 SS, samt klødd på noen få andre. Mod 7 finnes meg bekjent ikke i venstreutgave (det er påfallende hvor seiglivet okkupasjonsmaktens (1940-45) uttrykk for venstrehendte skyttere og geværer har vært). Av stokker finnes det en gammel trestokk, den virker stabil nok men har litt lav og skrå kolbe. Sikkert fin til bruk med åpne sikter. Plastkolben som er på de fleste SS-utgaver (min var en sånn) er fin å holde i, og ganske lett, men har tynt forskjefte og er veldig myk. Jeg vil anta at det er en utfordring å få den til å holde på beddemasse, dessuten har den av en eller annen korka grunn skrå kolbekam til tross for at geværet ikke er utstyrt med åpne sikter. Helt grei å skyte med men ikke optimal den heller. Laminatkolben som er på noen modeller er velformet, og sikkert et under av stabilitet og skytevennlighet, jeg har ikke prøvd den i praksis. Ulempen er at den er tung. Kjøper du eldre mod 7, så pass på hvordan den ser ut på låskassebroen. Eldre modeller har bare ett hull og er beregnet på skinnebase, skal du ha todelte baser må det borres, eller bedre, kjøp en nyere med to hull. Kvaliteten ellers kan variere, geværet må som fra andre produsenter prøves før du vet hva du har. Skulle jeg hatt en ny mod 7 idag (det skal jeg ikke, sucker for mauserutdragere som jeg er) ville jeg lett opp en brukt som noen har brukt penger på. Avtrekksjobb er kjekt, brukervennlig stokk er fint, og det følger ofte med en brukandes kikkert.

Jeg skjøt en sekstagger på 11 lange skritts avstand i ganske nøyaktig den vinkel bildet viser. Jeg siktet og traff høyt i bringa/lavt i halsen, utgang høyt i dyrets venstre side. Som tenkt ble litt av den ene og mye av den andre lungen perforert, og dyret gikk rett ned til tross for at det var ganske bestyrtet. Det slo meg mens dyret kom rett mot meg at nå er det om å gjøre å ta det mens det var på vei mot meg og ikke vente til det var på vei forbi; da kunne jeg fort fått en uoverkommelig utfordring i fluktskyting. Det har aldri falt meg inn at noen kunne bedømme skuddet som tvilsomt, men man lærer så lenge man lever.

Nå er det slik med 30-06 i svenskemausere at det er langt fra alle som får problemer. Jeg hadde aldri noe problem med min Stiga. Anyways, i 6,5 så er du jo tryggere. Tråden følges i spenning, jeg har en Husqvarna m46b i 9,3x57 med sprukket stokk, og tross tanker om Boyd's stokk og Leupold QR kikkertmontasjer så har jernet blitt stående i skapet. Jeg venter i spenning på hva trådstarter ender opp med, og ønsker lykke til.

Det går fint an å lage systemvåpen. Jeg hadde en 7 i 7mm-08, den drepte dårlig. En bukk jeg skjøt gikk mange meter i motbakke med maskinromskudd. Broder'n fikk kjøpe jernet, og han fikk Rafdal til å tilpasse en pipemuffe, og tilpasse 7mm-pipa til den, samt ei pipe som egentlig var kamret i 3006 men som ble kappet, brotsjet og tilpasset. Med litt mere pipevekt blir våpenet mye bedre å skyte med etter min ringe mening. Broder'n var til og med så heldig at han bare har helt marginal treffpunktforskjell mellom pipene med utvalgte patroner, og slipper dermed å bytte kikkert eller skru. Så heldig kan du ikke regne med å være, men man vet aldri på forhånd. Du kan jo ha en 260 til småvilt (jeg vet det er lov men jeg anser ikke 6,5 som storviltkaliber, andre kan mene noe annet hvis de vil), 308 til trening med patroner med grønn hettelakk, en 8mm-08 så har du noe de fleste ikke har, eller en 9,3-08. Mulighetene er legio. Som andre sier, det er dårlig økonomi å begynne å bygge på en 223, da trenger du nytt sluttstykke og nytt magasin bare for å komme i gang.

Nå kan vi godt være uenige i beslutningen om avvæpningen, og ha tanker om hvorvidt ordensmaktens monopol på skarp våpenbruk er riktig. Vi kan også gjøre oss tanker om hvordan det hadde gått under Nokas-ranet i Stavanger dersom det hadde vært vakter der som hadde dratt revolverne. Det er andre diskusjoner. Min intensjon med tråden var å uttrykke min misnøye med at statens verdier destrueres i stedet for å selges. Vaktene selv burde ha forkjøpsrett. Våpnene burde ha en markedsverdi på rundt 100 000 kroner hvis det er kurante jern i 357 mag. Det var ikke godt å se av bildene hva slags jern det var snakk om. Ingen som har rede på det?

MAS 36, du skriver at Boyd's-kolben er noe lav. I stedet for å bygge på, har du tenkt på hvor mye hevarmen begrenser hvor lave montasjer du kan bruke? Med riktig utformet hevarm vil du kunne senke kikkerten en god del. Bushnellen din er kompakt og fin, og gir i seg selv ingen begrensninger av betydning. De fleste mausere har klønete utformede hevarmer, min egen inkludert, og fenomenet er en av grunnene til at jeg er så glad i Winchester M70-en min. For øvrig, jeg hadde samme kikkert som deg, og hadde brukt den fortsatt hvis den ikke hadde begynt å dugge. Jeg fikk lånt meg en Swarovski 3-6x36, men den optiske forskjellen, dog merkbar, var uforskammet liten.

Littegrann epoxy forrest i kamrene slår meg som et rimelig alternativ. Noen vil kanskje innvende at dette lar seg slipe bort, men det kan jo stålet i en originalkamret 44 Spl også.

På E24 kan vi lese at 28 tjenestevåpen i Norges Bank skal leveres Kripos for destruksjon. Jeg kan gjerne være forsanger i hylekoret til destruksjonens fordømmelse, og ville selvfølgelig at statens aktiva kjøpt for skattebetalernes kroner skulle vært solgt på det sivile marked. Jeg husker at gode gamle Braathen i salige VJ i sin tid beskrev sin fars erverv av en Webley-revolver av Norges Bank-opphav. Den gang skulle statens verdier tas vare på og ikke destrueres, men det er jo et oljefond og flere våpenlover siden. Men er det noen som har rede på hva slags jern det denne gang er snakk om?

Det er nok Tikka som har vært uheldige med slagfjærer av spaghetti i stedet for stål. Marginale anslag + harde hetter = klikk.

Den jeg har likt best når det er minusgrader, eller i selet før det er blitt varmt, er Grants 100 proof. Den varmer godt, men de har den ikke på polet. Ellers vil jeg fremheve McLeod's, mest smak for penga i statsbutikken og velegnet når Jøtulen og bjørkekubbene har fått samarbeidet litt i selet.

For å kuppe tråden litt, jeg har brukt samme ammo som trådstarter, en nittitallslot Fiocchi (bunnstempel GFL) i min Mauserproduserte Luger P08 fra 1936. Jeg har skutt med god samvittighet da Fiocchipakken i motsetning til FFV ikke er merket med advarsler. Nå ser jeg at det er oppgitt makstrykk til 300 mPa, mens standard for 9mm Parabellum skal være på 230-240. Så spørsmålet er, for de som har ordentlig rede på sånt, er Forsvarets Lugerskudd i kraftigste laget til Lugeren? Eller er det bare å fortsette å brenne løs med god samvittighet, som hittil?

Noen andre som har oplevd fenomenet?

Jeg mener å huske at PH brukte Zastava/Sta Barbara kasser. Du får legge ut noen nærbilder, så finner vi ut av det.

Min kjære tilkommende brud bruner kjøttet på varm steikepanne først, og har det så i ovnen på 200 grader til gradestokken viser 60. I de aller fleste tilfeller er det meget vellykket.

Hvorfor skal alle sideliggerkombier være svindyre, ha kolber som bandykøller og kikkertmontasjer inspirert av Eiffeltårnet?

I hine hårde var det ikke uvanlig å hogge på halving. Halvparten levert i stranger på tunet til grunneier, resten kunne beholdes. Naboen forteller at han og hans far hogg or på halving hos en av de lokale, de hadde ikke vedaskog selv. Det var så bratt at det var ikke råd å hjelpe seg med merra, så de dro alt sammen på sloe. Øks og buesag. Vi har det jaggu godt idag.

Flere ganger det siste året har hjortesteiken smakt lever og fått en melaktig konsistens. Det har vært forskjellige deler og forskjellige dyr. Har noen tilsvarende erfaringer, og formeninger om hva jeg har gjort galt?

Det går frem av signaturen din at du besitter en 30-06. På et så stort dyr som elg bør du vurdere å gi deg selv en ekstra margin med littegrann større kule.

Grunneierne må få bestemme selv hvorvidt de vil ha jakt på bøene sine, og hvem som skal jakte. Akkurat dette med grunneiers råderett er det meget delte meninger om, mange ser ut til å mene at grunneier må være sist i rekka av folk som skal ha meningsrett. For mitt eget vedkommende støtter jeg bøndene. De vil helst ikke ha gås, så hvis full jaktaktivitet fra tidlig av gjør at gåsa stikker, får bøndene sine ønsker oppfylt. De har nok å stri med om ikke gåsa skal komme og drite ned avlingene i tillegg.

Ungdommene kom slukøret tilbake fra skytebanen. Vidundervåpenet hadde klikket på annenhver patron. Noen andre som har opplevd lignende? Må slagfjæren byttes fra spaghetti til stål?