Hjortestamma på Vestlandet - hvor vil vi?

Endelig er vi nesten 100% enig Eies Så hvilken andre mer pålitelig kilder kan da brukes?

Endeleg... ?

Har ikkje me vore einige i mykje då? Eg har til og med beklaga det då det såg ut som om at du hadde trekkt deg ut. Og det har eg bevis på - som ligg på nettet!

Pålitelege kjelder... ?

Eg veit eigentleg ikkje. Fellingsrapportane er nok meir pålitelege, sjølv om det nok også her blir gjort "feil"... Teljingar utført av "profesjonelle" - td teljingar om våren/innmarksteljingar kanskje.

At forvaltningsmyndigheitene har god kontakt med "grasrota" og veit kva som skjer ute i dei ulike valda.

Men enkelt er det vel ikkje.

At de er mye rart ang utfylling av sett hjort skjema er det ingen tvil om, noen skriver kun opp de turene de har sett dyr.

Andre putter på dyr de hører eks naboen har sett, eller dyr de har sett når de kjører bil om natten.

Hele poenget er jo observasjoner knyttet opp mot anntall jegere og timer jaktet .

Vi har nå 6 vårtellinger i våres kommune, dette er tellinger som blir utført på samme område hvert år.

I tillegg blir det telt i nabokommunene i samme tidsrom.

Dette tror jeg er den mest pålitelige metoden og beregne bestanden på.

C.E.A har helt rett ang anntallet flinke hjortejegere samt bedre utstyr nå, contra for 15-20 år siden.

Dette i kombinasjon med lengre jakttid. mange skadedyrsløyver (veldig lett med avlivning sommerstid). og rekordstore kvoter forklarer nok også at økningen i anntall felte dyr ikke bare skyldes økning i bestanden.

Når ommråder i tillegg får dårligere fellingsprosent med alle disse faktorene på plass, tror jeg det kan være på sin plass og vurdere om bestanden er redusert.

Litt tilbake til Gundog sitt spørsmål: Om man tillater fri avskyting av kalv, da vil vi miste mange svært gode kandidater til å bli store bukker og koller. Er det ikke mer fornuftig å hatt fri avskyting på "skrapdyr" da det er letter å se når de blir litt eldre om dette er dyr man bør/vil spare på? Dette vil også medføre mer jakt på innmark og dermed skadereduksjon også.

Fri avskyting av kalv, og gjerne ut i Januar og.

Slik det blir gjort på elgkalver i Sverige.

Eg har tru på dette da koller vil klare seg bedre aleine igjennom vinteren.

Hvorfor skyte ut alle potensielt gode dyr da? Må da være fryktelig uøkonomisk også dette iht. kjøttverdi.

Men uansett så er jeg glad vi bestemmer selv om vi vil skyte eller ikke. Vi har det ikke sånn at vi MÅ skyte det som blir vedtatt

Hvorfor skyte en kalv i januar, når man kan få dobelt så mye kjøtt i oktober?

...Vi har nå 6 vårtellinger i våres kommune, dette er tellinger som blir utført på samme område hvert år.

I tillegg blir det telt i nabokommunene i samme tidsrom.

Dette tror jeg er den mest pålitelige metoden og beregne bestanden på.

Her tror jeg litt av nøkkelen til å bestemme bestanden ligger . Jeg vet kommuner som har 2 tellinger(i løpet av 7 dager) på dei mest gunstigste tidspunkt for å telle . 1-2 uker etter tellingen blir endel av samme dyra registrert (telt) i nabokommunen . Dette er noe vi har følgt med på i flere år .

Å legge grunnlaget for uttak på 2 tellinger i løpet av 7 dager gir liten eller ingen grunnlag for å bestemme bestanden av hjort i en kommune .

Både Sett Hjort, vårteljing og fellingsstatistikk har fordelar og ulemper som "overvåknings-metodar".

Skal eg velge berre ein av deisom grunnlag for å vurdere bestandsutviklinga, ville eg valgt Sett Hjort. (Forutsatt at jegerane har eit minimum av opplæring og forståelse for metoden).

Det beste trur eg uansett er å bruke alle tre.

Mulig jeg maler fanden på veggen, men jeg husker da vi fikk utlevert de første Sett Elg skjemaene til bruk på hjort. Min første tanke var at hvis en flink jeger som var mye ute skrev ned alt han så, da kunne dette lett brukes av grunneieren til å selge jakta dyrt til andre.

Kan ikke si at jeg vet om slike tilfeller, men det er arv og storviltjakt som får frem det verste i folk.

Hehe. Legg til gjerder og grenser, so er det komplett.

Det går nok an å "misbruke" Sett Hjort på den måten. Får berre krysse fingrane for at det ikkje skjer.

Her i området var det til og med folk som tidlegare plussa på fellingstala. Og betalte for dyr dei ikkje skaut. For å ikkje få redusert tildeling. Mykje rart, gitt...

At "Sett-Hjort" statistikkane byggjer på mange merkelege rapportar, det trur eg nok. Men at desse er noko særleg verre enn andre statistikkar me møter i samfunnet, det tvilar eg på. Jegerar er ikkje særleg verre enn andre folk. Til å gi korrekte opplysningar.

Heller ikkje fellingsstatistikkane er heilt pålitelege. men truleg likevel noko rettare enn "Sett-Hjort".

Fellingsstatistikkar er nok meir "kvalitetssikra" og "korrekte" data, sjølv om der og fins litt rusk.

Problemet med fellingsstatistikk er at ein der teller daude dyr.

For det første er det dei dyra som IKKJE skal bidra i stamma vidare.

For det andre er felling avhengig av kva dyr vi jegerar bestemmer oss for å skyte. Altso speglar avskytinga ikkje nødvendigvis bestanden.

Ikkje nødvendigvis, men likevel i ein stor grad.

Man kan ha tiltro til en statistikk bare når man selv har forfalsket den.

Winston Churchill

Statistikkar er sjølvsagt viktige. Men me og forvaltings-myndigheitene må berre ha kritisk sans og ein sunn skepsis spesielt til Sett-Hjort-statistikkane.

Observasjonar og "synsingar" frå jegerar og grunneigarar (grasrota) vil eg hevda kan vera nokså nyttige, dei også.

Både her på nettet og i nærmiljøet har eg høyrt "krisemaksimerings-utsegner" om at hjortestamma er på veg nedover. Mi "synsing" konkluderer likevel med at det ikkje er rett. Året etter at eit vald har rapportert om "hjorte-tørke", har eg bevis på at det same valdet "fløymer over" av hjort. Så dette trur eg er kun mindre, lokale svingingar.

Denne debatten er frå min ståstad den viktigaste på dette forumet. Eg kunne tenkt meg å ta opp att emnet "vinterforing/støtteforing". Men bør eg laga ein eigen tråd? Kva meiner folket og moderatorane?

Både som deltakar i tråden og dersom eg hantar fram moderatorhatten, syns eg gjerne vi kan ta det ut i ein eigen tråd ja.

Ja, lag en egen tråd om foring

Enig. Det kan godt lages en tråd om fôring.

Til dette med kalveskyting:

Jeg tror ikke vi klarer å skyte ut alle kalver. Svenskene har hatt veldig god erfaring med "Kalmar- modellen" og legger opp til masse kalv i uttaket. Her er kalveskyting satt ut i praksis, og det funker.

Jeg vedder mye på at vi hadde fått samme effekten i hjortebestandene våre.

Beslutningsgrunnlaget:

Er einig i at sett hjort ikke funker om man ikke tar det på alvor. For en tid siden sa DN at alle kommuner som skøt mer enn 20 hjort måtte føre sett hjort, og at det var FM som fikk ansvaret for at dette ble effektuert. Det er altså for de aller fleste av oss påbudt, og da kan vi like godt gjøre det beste utav det. Men det krever nok en del informasjon mange plasser og at jegere får tilbakemelding på resultater osv av kyndig personell.

Vårtelling:

Her tror jeg det i de fleste områder telles for få ganger. En Hjortesenter rapport konkluderer med at det brurde telles 6- 8 ganger

Både her på nettet og i nærmiljøet har eg høyrt "krisemaksimerings-utsegner" om at hjortestamma er på veg nedover. Mi "synsing" konkluderer likevel med at det ikkje er rett.

Du har sikkert rett ang hjortestammen, der du bor og jakter .

De som opplever det motsatte har sikkert rett der de bor og jakter

202 outback: Trur me snakkar forbi kvarandre.

Har høyrt høyrt mange utsegner her i Sogn om at "no er toppen nådd" og at hjortestamma stagnerer og er på veg nedover. Dette kan vera rett i eit mindre, geografisk område. Men alle gonger har talet på fellte dyr stige att etter eit par år (ofte berre eitt). Og alt tyder på at stamma er i vekst.

Det som kan stoppa veksten i hjortestamma på Vestlandet, er sjukdom/epidemiar/parasittar, og/eller ei større auke i ulvebestanden (kanskje også gaupe), særleg på stader med mykje snø.

Dessutan er dette truleg ibuande i alle jegerar og fiskarar: "Det var betre før!" Det var meir vilt - og større vilt før. Det var meir fisk - og større fisk før. (Og jentene var penare og gutane sprekare... )

Dette med bestandsnedgang kan sikkert diskuteres opp og ned i mente.

Jeg har jakta i samme område siden 2002 og sett utviklinga fra år til år. Her var det stor vekst i bestanden fram til 2006.

Og så kom ekstraløyvene i hopetall fra 2006 til 2009, ca 15 ekstraløyver hvert år, fordelt på hodyr og kalv.

Hvis man i en periode over tre år tar bort 45 ekstradyr fra et såpass lite område (Under 3000 da) så merkes dET.

Vi har en skogsbilveg på 2,5km som slynger seg mellom beite og dagleie. Vinterstid har jeg sjekket den jevnt og trutt hvert eneste år, og det er merkbart mindre kryssende spor i år i forhold til i fjor. Også inne i jaktterrenget er det merkbart mindre spor.

Mulig bestanden er i vekst, men ikke akkurat her.

Flott med andre synspunkt!

Her eg bur har eg adri høyrt om "ekstraløyver". (Men sjølvsagt kan det henda at nokre vald har fått det. Eg har likevel ikkje fått det med meg.)

eies

Om jentene var generelt penere før i tiden kan vel diskuteres, men jeg vil tro at noen synes at kjeringa si var penere for x antall år siden

Gutane var vel også generelt sprekere før X box og Nitendo kom i de tusen hjem

Men at det var mer fisk før i tiden er jeg ikke i tvil om, jeg fikk i alle fall mer laks en nå selv uten og kunne kaste skikkelig.

Hjort var det mindre av før i tiden, jeg husker vi hadde et løyve i det ene terrenget vi nå har 8 løyver.

At jeg nå synes at det minker litt på hjorten i noen områder, er nok basert på litt mer en at "alt var mye bedre før i tiden "

202 outback; Jo då. Eg er med på argumenta dine, sjølv om ein del sjølvsagt var fleip.

Dette er kanskje litt åfftopikk. Men dei gamle jegerane og fiskarane eg kjende, skrytte aldri av "no for tida". Dei klaga alltid. Og dei mintest alltid "gamle-dagar" då alt var betre.

Om eg visste om ein jeger eller fiskar som hadde fått stor-fangst, og spurde han, så nemnde han sjeldan noko om det. Men nokre veker seinare kunne han motvillig innrømma: "Jau, for ei stund sidan fekk eg visst litt, men no er det ingen ting!"

Til og med då hjortestamma vaks på 70- og 80-talet, høyrde eg ein jeger fortalde om kor mykje hjort det var på 30-talet.

Som eit psykologisk fenomen, trur eg difor at jegerar og fiskar har lett for å "krisemaksimera". Men at laksestamma er i faresonen, er det vel lite tvil om.

Til dette med kalveskyting:

Jeg tror ikke vi klarer å skyte ut alle kalver. Svenskene har hatt veldig god erfaring med "Kalmar- modellen" og legger opp til masse kalv i uttaket. Her er kalveskyting satt ut i praksis, og det funker.

Jeg vedder mye på at vi hadde fått samme effekten i hjortebestandene våre.

Hvis vi ser på bestander som ikke blir jaktet på av mennesker, f.eks. wapiti i Yellowstone, så blir jo en relativ stor % av kalvene tatt av hovedsaklig brunbjørn og sikkert noen av ulv også. Vi må anta at noe slik hadde skjedd med den norske hjorten også under tilsvarende forhold.

Men nå er det nå slik at vi jegere ønsker å ta ut kjøttmengde og da blir det fornuftig å ta ut dyrene som 1,5åringer som veier ca. det dobble av en kalv. Et liv er et liv samme hvor gamle de er. I tillegg så har man dette med å skyte avkommet fra mora, de som liker det bør søke seg jobb i dreperommet på et slakteri til høsten, så kanskje de får nok dreping?

For de som eier store områder selv så kan man selvsagt drive en mer "naturlig" avskyting og kanskje vite at man får en litt bedre sammensatt bestand om noen år. Vanlige jegere uten egen mark derimot som ikke vet om de har jakta i området om få år, vil være mye verre å motivere til å sette hjort "i banken" og ikke vite om de får tatt ut "kapitalen" selv.

Jeg nevte tidligere på denne tråden at fra et forvaltningsmessig synspunkt så må det være viktig at samme jegere/jaktlag har jakta i vald/jaktfelt i lang tid, da vil nok disse mye lettere ta ansvar for bestanden der de jakter.

Som du nevner C.E.A så er det helt naturlig at kalver dør, med ref til naturlig dødlighet og rovdyr. Med bakgrunn i dette mener jeg at det ikke er mer "uetisk" å skyte kalver enn å skyte 1,5 åringer. Når det gjelder kjøttøkonomi er det vanskeligere å argumenter mot, men jeg har ennå tilgode å se et "Objektivt" regnestykke på det. Vi har selvsakt Solbraa, men mange med meg mener det han sier blir for upresist. Jeg tror jo at den kompenserende effekten + at kollene får et hvileskjær veier opp for en del av kjøttgevinsten man vill fått om man skjøt 1,5 åringer. Videre koster det jo mer beiteresurser å ale opp 1,5 åringer enn kalver. Så om for meg er ikke det helhetlige bilde slik at det er innlysende at vi kan vente med å skyte kalvene til de er 1,5 år. Jefg mener også det er mye å hente på at det blir lettere å få til et rett uttak på kjønn med å skyte kalver... men alt dette har jeg sakt før.

Mener å ha hørt at NINA er i ferd med å laget en rapport på jaktuttakets påvirkning på bestandene og dette blir jo spennende for oss som er litt over middels interessert i dette

Vi må alle tenke langsiktig og i bestandsperspektiv om vi skal få dette til. Dette gjelder enten vi leier eller eier ( Hm.. artig ordspill...)

Der er ikke noe feil i det du skriver Gundog men det er hva som er realistisk å gjennomføre. Hvis vi hadde masse statsansatte hjortejegere som skulle gjøre rovdyrenes jobb ja da hadde det gått an. Jeg må snakke for min egen del, da er jakt noe positivt, utfordrende og kanskje aller mest det å stadig lære noe nytt om naturen,fugler og dyr o.s.v. Jeg setter meg som regel mål før eller under jakta om hvilke dyr jeg vil ta ut, enkelte av dem kan gjerne være skrapdyr og uti jakta kan det svært gjerne være en morløs kalv. Det kan glede meg å få tatt ut slike dyr men jeg vil også ha muligheten å velge i øverste hylle og ikke være tvangstyrt av en byråkrat i en kommune som med minimal kunnskap lager planer. Enda verre er det når folk totalt uten kunnskap, men med en meget sterk lyst til å bestemme ting, kommer inn i styrer i vald og man føler at det neste de finner på er at spissbukker bare kan skytes på tirsdager, kalver på torsdager o.s.v. Ønske om å bestemme over andres jakt stiger som kjent omvendt proposjonalt med vettet, altså, har man null kunnskap så er der ikke måte på hvor komplisert de vil gjøre ting.

En nabokommune her har i mange år praktisert en grei ordning, man får en bolk med dyr etter areal for 4 år om gangen, da står man ganske fritt de første 3 årene om man skyter fullt og enda friere det siste året om man har dyr som ikke er felt. Hvis løyveantallet går opp i 4 så blir det like mange dyr per år, hvis ikke så blir det et dyr mer eller mindre et eller flere år.

Det jeg tror er best på alle måter er at jegerne har endel frihet men også ansvar, da har man det gøy, yter mer og etterhvert som tradisjoner på hjortejakt blir bygd opp rundt omkring. Da blir det nok enklere på pense jegerne inn på den smale sti, kanskje må vi over toppen bestandsmessig før jegerne ser at man må tenke og skyte litt annerledes. Hvor mange av hjortejegerne her på Kammeret jaktet hjort før 1985? Tror ikke det er mange.

Det jeg tror er best på alle måter er at jegerne har endel frihet men også ansvar, da har man det gøy, yter mer og etterhvert som tradisjoner på hjortejakt blir bygd opp rundt omkring.

Hvor mange av hjortejegerne her på Kammeret jaktet hjort før 1985? Tror ikke det er mange.

Ikkje eg i alle fall. Begynte ikkje før i -87. (Var berre 3 år i -85)

Jeg er enig med deg i at det er viktig at de som skal styre dette fra det offentlige har kunnskap om det de skal drive med. Har de ikke, blir de fort gjennomskuet, og utgangspunktet for å få til en forvaltning man kan leve med og ikke minst gjennomføre med lyst og glede blir dårlig. I de bestandsplanen jeg har sett i S&F ligger ofte kalveandelen mellom 20-30% og totalt hanndyr, inkl kalv er max 50% og totalt hodyr inkl min 50%. Det legges også vanligvis opp til at fordelingen mellom kalv- ungdyr og voksne er 60/40 favør kalv-ungdyr. I tillegg kan man ved behov og etter interne regler i valda bytte dyr med andre jaktfelt eller med egen kvote. Jeg synes dette funker bra veldig mange plasser og det oppleves fra jegersside som om man har mye og si i forvaltningen og dette fører til eierskap til forvaltningen av hjort som igjen fører til engasjement osv osv.....

Så frihet, men under et visst ansvar er jeg enig i at er viktig.

Og det viktigset i forhold til engajement er at man ser at tiltak som blir satt i verk virker og at det gir resultat. Dette har skjedd mange plasser, spesiellt i forhold til kjønnsforhold i bestanden, og det brøler nå i mange lier det ikke brølte for fem år siden. Men tiltaka må sette inn på så store områder at det får mulighet til å påvirke bestanden

For meg er også jakta forbundet med glede, spenning, avkobling med mer.. Men det har, for min del også et snev av arbeid og alvor iht målet om bestandsreduksjon, som jeg tar på alvor. I område jeg holder til er dette viktig, men jeg forstår at ståa kan være ulik andre plasser.

Hvor mange av hjortejegerne her på Kammeret jaktet hjort før 1985? Tror ikke det er mange.

Ikkje eg i alle fall. Begynte ikkje før i -87. (Var berre 3 år i -85)

Du ble bråvoksen da, 3år i 85 og starter hjortejakt i '87. Forstår jo at du mener 1997 men da er du bare 15år som vel er litt tidlig det også.

Hehe. Begynte å vere med å jage når eg var 5 år. So blir jo det eit definisjonsspørsmål om det er å "jakte". Begynte sjølvsagt ikkje med børse før eg var (ca) 16.

Men det er vel OT i denne gode tråden.

Som du nevner C.E.A så er det helt naturlig at kalver dør, med ref til naturlig dødlighet og rovdyr. Med bakgrunn i dette mener jeg at det ikke er mer "uetisk" å skyte kalver enn å skyte 1,5 åringer. Når det gjelder kjøttøkonomi er det vanskeligere å argumenter mot, men jeg har ennå tilgode å se et "Objektivt" regnestykke på det. Vi har selvsakt Solbraa, men mange med meg mener det han sier blir for upresist. Jeg tror jo at den kompenserende effekten + at kollene får et hvileskjær veier opp for en del av kjøttgevinsten man vill fått om man skjøt 1,5 åringer. Videre koster det jo mer beiteresurser å ale opp 1,5 åringer enn kalver. Så om for meg er ikke det helhetlige bilde slik at det er innlysende at vi kan vente med å skyte kalvene til de er 1,5 år. Jefg mener også det er mye å hente på at det blir lettere å få til et rett uttak på kjønn med å skyte kalver... men alt dette har jeg sakt før.

 

Mener å ha hørt at NINA er i ferd med å laget en rapport på jaktuttakets påvirkning på bestandene og dette blir jo spennende for oss som er litt over middels interessert i dette

 

Vi må alle tenke langsiktig og i bestandsperspektiv om vi skal få dette til. Dette gjelder enten vi leier eller eier ( Hm.. artig ordspill...)

I en kunnskapsbasert forvaltning, så er det vel makthavernes plikt å legge fram "objektive" regnestykker som begrunnelse FØR de kommer med nye lovregler. At Gundog ikke har sett noe "objektivt" regnestykke om kjøttøkonomi , etter årtier med kalveskyting, viser nivået forvalterne ligger på.

Kanskje kan han utfordre dem til å komme med det nå??? Venter i spenning.

Der er gjort nokre reknestykker på dette med kjøtøkonomi og kalv- vs. ungdyr-uttak (av Solbraa, trur eg?)

Den går riktignok på elg, og kan nok ikkje overførast 100% men likevel.

Det som er vanskeleg med desse reknestykka, er at ein må ha kontroll på, eller sjå vekk i frå, nokre viktige faktorar for å klare å rekne dette ut.

Skal ein kunne rekne ut dette, må ein ha kontroll på faktorar som mengde og kvalitet på vinterbeite, eventuell predasjon og anna "irregulær" dødligheit. Og so må ein stort sett sjå heilt vekk i frå migrasjon. Derfor vert det aldri heilt reelt.

Om jeg tolker deg riktig her , Vestlandsjeger, så er forskriftene om storstilt felling av hjortekalv innført uten at forvalterne på forhånd har gjort noe som helst regnestykke om ressursutnyttelsen? I så fall er min mistanke om nivået i forvaltningen bekreftet.

Nå er ikke kjøttøkonomi det eneste saliggjørende i forvaltningen av hjortevilt, og som jeg har lagt fram for deg tildligere Nes er det mange andre, mer eller mindre dokumenterte positive ringvirkninger av det å skyte kalv. Så kjøttøkonomien blir bare en del av hele bilde. Men, er enig... det blir spennende å se hva NINA kommer fram til i dette nye prosjektet.

Bare for å klargjøre Nes. Det er ikke laget noen forskrifter om storstilt uttak av kalv. De ulike måtene å tildele løyver på finner man som du sikkert vet i Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever §§ 14-15. Hvor den ene heter tildeling etter bestandsplan og den andre rettet avskyting. Den storstilte kalvetildelingen har skjedd, forhåpentligvis som et resultat av at forvalterene har brukt eksisterende kunnskap om dette.

Nes: hva synes du om at Svenskene har fått til mye bra med Kalmar - modellen?

Kjempebra tråd!

Og heldigvis ser det ut til at diskusjonen framleis er sakleg. Bra!

Til Gundog.

Kalmarmodellen har som utgangspunkt at elgstammen der var i ferd med å forsvinne (2001),-det motsatte av situasjonen for hjorten på Vestlandet. Man fredet da all elg i 4 år og felte bare kalv det 5. året. Første ordinære jaktår var 2007. Det legges nå opp til en storstilt kalveskyting.

Elgoksen gjennomfører parringssesongen etter prinsippet om seriemonogamier,- dvs. oksen rekker over færre kyr enn hjortebukken som samler harem. Velfødde elgkyr i sine beste år har en betydelig prosentandel tvillingfødsler. Dette gir flere kalver å ta av, og tapet av bare den ene kalven betyr også mindre problemer for juret. Samlet gir dette så mange ulikheter mellom elgen i Kalmar og hjorten på Vestlandet at jeg tror man skal være forsiktig med noen direkte overføring. Jeg noterer ellers at forvalterne i Sverige heller ikke er opptatt av begrepene produksjonsfor og vedlikeholdsfor,-som er av de mest sentrale begrepene for kjøttprodusenter som må oppnå best mulig lønnsomhet. Jeg vil også tro at stor kalvefelling vil gå utover elgstammen dersom de må dele mer og mer med ulven. Alle hjortedyr starter som kjent sin karriere som kalv. Det jeg ellers ser er at opplegget føder et stort byråkrati med straffereaksjoner ved feilskyting etc.

På tråden om kalvefelling på hjort er det forøvrig ingen som har forsøkt å fortelle meg hvorfor

Professor Langvatn blir oversett av forvaltningen når han påpeker det urimelige i norske straffereaksjoner for feilskyting,- dette med bakgrunn i hans dokumentasjon av den store overlappingen i utseende mellom f, eks. kalv og eldre hunndyr.

No står det heller ingen stad i forskrifta om straffe-reaksjonar ved feilskyting.

I f.eks eit storvald er det heilt og holdent opp til grunneigarane sjølv å lage til eventuelle reaksjonar på dette. Dei aller, aller fleste gjer ikkje noko meir nummer ut av det enn å jamne ut vha neste års kvote. Heldigvis...

Sentral forvalting har heller ikkje (i alle fall ikkje no lenger) noko veldig stort fokus på rein kalveskyting. Derimot ønskjer dei fleste på kommune og storvaldnivå å auke snittalderen i stamma, for å få ei meir stabil opg forutsigbar stamme. Det får ein ved å legge trykket på yngre dyr, altso ungdyr og kalv.

Dessverre (og til mange kommunale viltforvalterar sin frustrasjon) kan ikkje kommunen tildele ungdyrløyver til "småvald" utan driftsplan, etter forskrifta sin §15. Kun kalv, hanndyr og hodyr/frie dyr.

Skal kommunen då sikre eit visst uttak av yngre dyr, er dei då nødt å tildele løyva som kalv. Til enkelte grunneigarar sin frustrasjon.

Nes:

Takk for utfyllende svar

Jeg legger nok ikke så stor vekt på ulikheter i kjønnsforhold som deg. Jeg tror prinsippene blir de samme. Jeg legger heller ikke vekt på at det er noe problem, sånn jur-messig for kolla eller kua å miste kalven. Var dette et problem av betydning ville det naturlige utvalget over tid passet på å sjalte ut individ med en sånn egenskap. Utgangspunktet for Kalmar modellen er anderledes enn for oss på vestlandet, men framtida håper jeg kan blir likere. Jeg har ellers tidligere i tråden argumentert for mitt syn på kalveskyting, og bruker derfor ikke tid på dette her. Ellers trenger vel ikke et sånt opplegg føde et stort byråkrati? Det er jo sånn at det i mange år har vært et mål å gi grunneiere mer å si på forvaltningen, lovverket ble til og med endret i 2002 for at dette skulle bli lettere. Tar man tak i mulighetene lovverket gir, vil jeg si at man får stoooor frihet til å forvalte hjorten slik man føler er best lokalt.

Jeg mener jo at man strengt tatt ikke trenger å være professor for å forstå at det er lett å ta feil ellers mener jeg det er mer Langvattn har sakt som burde blitt tatt mer på alvor...

Er eller enig i det Vestlandsjeger sier her. Vil bare understrek at jeg mener å heve alderen i bestanden er usedvanlig viktig! vi rullerer hjortebestandene altfor fort..!

Til Vestlandsjeger.

Angående straffereaksjoner så skriver Seksjonssjef Terje Bø i Direktoratet at feilskyting på dyr, tildelt etter § 15 ,alltid skal få en offentlig reaksjon, - mens feilskyting etter bestandsplan kan bli et sivilrettslig oppgjør mellom jeger og grunneier. Her på Kammeret har jeg også sett ivrige diskusjoner om de beste "henrettelssesmetoder" av feilskyttere. På bakgrunn av Professor Langvatns dokumentasjoner om utbredt overlapping i utseende mellom dyrekategoriene , må det da være lov å hevde at forvaltningen kommer i et noe underlig lys. Eller som Langvatn selv skriver: "Selv meget erfarne observatører kan ta feil i slike situasjoner, og det kan være grunn til å spørre om straffereaksjonene knyttet til lovverket angående feilskyting alltid har vært rimelige."

Ok.

Eg tenkte på forskrifta, og det står meg bekjent framleis ikkje noko i forskrifta om det, men kanskje DN har det med i rundskriv.

Ellers er eg heilt og fullt på linje med Langvatn der. Eg ser ikkje noko poeng med heftige straffereaksjonar ved enkelt-tilfeller av feilskyting. Er det derimot noko som gjentar seg til stadigheit, er det ei anna sak.

Nes.

Selv om jeg er enig i at det er fort gjort å ta feil, føler jeg ikke at forvaltningen kommer i så veldig underlig lys. Om en dokumenterer at det er, selv for erfarne sjåfører fort gjort å kjøre for fort, betyr det ikke at vi ikke bør ha fartsgrenser......... En plass må vel grensa gå?

Feilskyting etter § 15 er som DN sier en offentligrettslig sak siden det er brudd på en forskrift. Dette burde jo være en spore til å lage bestandsplan med tildeling etter §14. Da ståre man mye friere til å lage smidige ordninger

Dette blir flisespikkeri av kjipaste art, men vi er jo inne på juss, som består kun av flisespikkeri.

Feilskyting er vel ikkje brot på forskrift. Forskrifta tildeler ikkje løyva. Den gjev kommunen myndigheit til å tildele løyva. Feilskyting vert brot på eit kommunalt vedtak eller noko slikt.

Eller? Nokon som har kontroll på flisane her?

Ja dette var flisespikking, men det må vel til det og...

Det er rett det. Det er ikkje forskrifta som tildeler løyve. Det er det kommunen som gjer. Altså kommunen gjer vedtak om ei viss tildeling med heimel i nemnde forskrift. Eg skreiv det eg skreiv for å forenkle litt, men rett skal vel vere rett.

Er ikke denne tråden snart i mål nå, masse synsing og mange gode innspill fra mange ulike steder i landet. Noen burde vel laget et sammendrag av denne tråden, uten fasitsvar men tatt med alle innspill og denne synsingen. Jeg tror noe slik kunne vært artig lesing for noen og enhver innen hjorteforvaltning fra DN ned til grunneiere og jegere ???

No står det heller ingen stad i forskrifta om straffe-reaksjonar ved feilskyting.

I f.eks eit storvald er det heilt og holdent opp til grunneigarane sjølv å lage til eventuelle reaksjonar på dette. Dei aller, aller fleste gjer ikkje noko meir nummer ut av det enn å jamne ut vha neste års kvote. Heldigvis...

 

Sentral forvalting har heller ikkje (i alle fall ikkje no lenger) noko veldig stort fokus på rein kalveskyting. Derimot ønskjer dei fleste på kommune og storvaldnivå å auke snittalderen i stamma, for å få ei meir stabil opg forutsigbar stamme. Det får ein ved å legge trykket på yngre dyr, altso ungdyr og kalv.

Dessverre (og til mange kommunale viltforvalterar sin frustrasjon) kan ikkje kommunen tildele ungdyrløyver til "småvald" utan driftsplan, etter forskrifta sin §15. Kun kalv, hanndyr og hodyr/frie dyr.

Skal kommunen då sikre eit visst uttak av yngre dyr, er dei då nødt å tildele løyva som kalv. Til enkelte grunneigarar sin frustrasjon.

Har kommunen annledning til å tildele/påtvinge reine ungdyrløyer til et vald med driftsplan uten at valdet selv ønsker det

Slik jeg har tolket det er det valdene selv som innfører reine ungdyrløyver, ved og spesifisere dette i kategorien dyr det blir søkt om i driftsplanenen for kommunal godkjenning.

Jeg får ikke håpe denne tråden er i mål enda .

Ingen blir dummere av og lese andre sine erfaringer med hjorteviltetet, personlig har vi valgt å ikke tilleggsfore i vinter på grunnlag av innformasjon i denne tråden. Hvis hjorten ligger og råtner i lien til våren sender vi regningen til eies og co

Det er mye fokus på utak av skrapdyr og store bukker i denne tråden.

Personlig tror jeg ikke det skulle vært noe problem og ta ut 15-20% storbukk av den totale kvoten, hvis kvoten står i stil til bestanden. Det gjør den dessverre ikke alle plasser lenger.

Dette tror jeg blir et større problem i fremtiden også.

Det finnes også mest sannsynlig store mørketall når det gjelder bukkeskyting. Kommer det 4 dyr inn på bøen er det fort den med horn som ligger igjen. Dette ligger nedarvet i mangen av gamlekara, unge også.

Husk at det er svært lite kontroll med hjortejakt til sammenligning med rein og elgjakt.

Skrapdyrskyting er flott, og mangen blir belønnet med nytt løyve ved felling av slike dyr.

Men hvis det nye løyvet brukes til å felle en kolle på 80 kilo kan det vell diskuteres på hvor positivt dette er for bestanden

Kommunen kan kun tildele fri løyver til eit bestandsplanområde. Det står spesifisert i §14.

Men; det er kommunen som godkjenner, eventuelt underkjenner, ein bestandsplan. Eg vil ikkje tru at nokon kommune vil godkjenne ein plan som ikkje legg opp til eit visst uttak av yngre dyr (ungdyr og/eller kalv).

Om trykket skal leggast på årskalvar eller ungdyr bør derimot etter mi meining vere opp til grunneigarane.

Eg og syns denne tråden skal fortsette. For ein som jobbar med dette er det veldig nyttig og interressant å få innspel og erfaringar frå andre stader!

C.E.A.: Du spør om debatten er i mål.

Når det gjeld verdien av å ha eldre dyr - og spesielt bukkar - i sKogen, det ser det gledeleg nok ut til å vera brei semje om.

Om avskytinga skal prioritera kalvar i høve til ungdyr, er det usemje om.

Foring - støtteforing/vinterforing - har me så vidt vore inne på. (Her planlegg eg ein ny tråd. Men så var det dette med å ri same dagen ein salar... Viss andre vil dra i gang ein eigen "forings-tråd", så kom an! Her er det ulike oppfatningar.

Når det gjeld det heilt grunnleggjande spørsmålet: Er hjortestamma framleis i vekst, eller har veksten stagnert? Her tenkjer eg både totalt og lokalt/ i dei einskilde valda. Her ser det ut til å vera svært ulike oppfatningar.

202 outback: Gult kort - viss det du skriv er seriøst. Viss du har lese det eg har skrive, viste eg til fagfolk som tilrådde ei "nedforingstid" på minst tre år viss ein vil avslutta foring. (Beklagar. Eg har sjølvsagt ikkje rett til å dela ut noko kort. Dette var dumt gjort av meg, 202 outback!)

Elles er eg 100% einig med deg: Eg håpar verkeleg at denne debatten ikkje er i mål enno!

C.E.A.: Du spør om debatten er i mål.

 

Når det gjeld verdien av å ha eldre dyr - og spesielt bukkar - i sKogen, det ser det gledeleg nok ut til å vera brei semje om.

 

Om avskytinga skal prioritera kalvar i høve til ungdyr, er det usemje om.

 

Foring - støtteforing/vinterforing - har me så vidt vore inne på. (Her planlegg eg ein ny tråd. Men så var det dette med å ri same dagen ein salar... Viss andre vil dra i gang ein eigen "forings-tråd", så kom an! Her er det ulike oppfatningar.

 

Når det gjeld det heilt grunnleggjande spørsmålet: Er hjortestamma framleis i vekst, eller har veksten stagnert? Her tenkjer eg både totalt og lokalt/ i dei einskilde valda. Her ser det ut til å vera svært ulike oppfatningar.

Jeg sier IKKE at vi har svarene bare masse innspill og synsing fra en mengde personer som åpenbart bryr seg mye om hjorten. Jeg mener all denne flisespikkingen på slutten her om reaksjoner på feilskyting etc. vitner om at vi er i mål med det viktigste.

Kanskje tiden er inne for heller å lage egne tråder om temaer som er kommet opp i denne tråden, men for meg må dere bare spikke fliser videre