Jump to content

Ingen ulvevalper i Norge 2007


Truls

Recommended Posts

Det står i prisnsippet enhver fritt til å dokumentere at det etablerte forskningsmiljøet på ulv tar feil! Det er bare det at da holder ikke "syns, tror, liker ikke". Hvis noen ønsker det så er det vel bare å sette i gang med å samle inn ulvehår og ekskrementer for dna analyse og dermed kunne motbevise at de tallene som foreligger i dag er feil. Sportelling og spormåling, observasjon, registrering og dokumentering av kadavere er også mulig. Over tid vil slike dokumenterte observasjoner kunne brukes til å framsette påstander om at dagens forskning, forvaltning og politikk ikke er riktig og basert på feilaktig grunnlag. Bare å sette i gang!!!

 

Det holder ikke å hevde at forskerne "meler sin egen kake", ikke vet hva de driver med, feilinformerer osv..

 

Utfordring til dere som vet: Sett i gang! Kom med dokumentasjon... Inntil videre stoler jeg på at forskningsmiljøet kommer fram med det de kan dokumentere. Ikke rykter :roll:

Link to comment
Share on other sites

Fram til det, klarer jeg ikke å finne rapporten, men det er trolig jeg som er litt dårlig på å lete...

 

http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/Publikasjoner/Norske%20pdf-filer/InfoRapp3-pr%2015aug06-THS-16aug06.pdf

 

"Sommeren 2006 ble det i 4-ukersperioden 10. juni – 7. juli gjennomført en intensivstudie av de 3 GPS-merkede ulvene for å kartlegge Gräsmarksulvenes sommerdiett og uttak i elgstammen. Hannens og tispas GPS ble begge programmert til å ta én posisjon i timen (24 posisjoner i døgnet). Tispas GPS tok én posisjon hver hele time, mens hannens tok hver halve time slik at posisjoneringene ble forskjøvet en halv time i forhold til hverandre (totalt 48 posisjoner pr. døgn). Hannens GPS skulle i tillegg ta seks ekstra posisjoner i døgnet hver fjerde hele time for å kartlegge hvor mye ledertispa og lederhannen var sammen (og dermed hvor mange byttedyr de tok på egenhånd eller sammen). Hannens GPS var med andre ord programmert til å ta 30 posisjoner pr. døgn. Den ettårige tispevalpen ble programmert til å ta én posisjon pr. time (24 posisjoner i døgnet).

Med unntak av der antatte valper lå i terrenget, ble alle GPS-posisjoner etter de 3 ulvene undersøkt i terrenget av trenet feltpersonell med handholdt GPS og hund. De resterende punkter undersøkes for tiden, men av erfaring er få bytterester forventet der.

Lederparet brukte i sommerperioden 1. mai – 8. august 2006 et areal på 917 km2 (Figur 1), mens i de fire ukene for intensivstudier brukte de et areal på 819 km2 (Figur 2). Kartlagt vinterareal (2005-2006) var på 844 km2 og de ble da konsentrert noe lengre vest enn i sommerperioden (Figur 1). Det totale arealet for både vinter og sommerperioden er beregnet til 1205 km2 (Figur 2).

Den GPS-merkede ettåringe tispa oppholdt seg for det meste i ytterkantene av foreldrenes revir de første 2 ½ ukene av intensivperioden og forlot oppvekstreviret 28. juni ved å utvandre østover, foreløpig til Dalarnas län (Figur 3).

3/7

Totalt ble det funnet 21 elgkalver og 2-3 ettårige elger vurdert som drept av lederparet i løpet av de fire ukene med intensivstudier. Av de 21 kalvene ble 5 funnet i Norge og 16 i Sverige, mens 1-2 av ungdyrene ble påvist i Norge og én funnet i Sverige. De 23-24 elgene som ble vurdert som drept av lederparet lå innenfor et 473 km2 stort område (Figur 1). Paret drepte også 5 sauer (søyer og lam) på svensk side av grensen der ett lam var oppspist mens de fire andre var urørt, samt 2-3 sauer (søye og lam) på norsk side som alle var oppspist.

På posisjonene fra den ettårige tispa ble det funnet 2-3 elgkalver og 1 orrhane vurdert som drept av denne i 4-ukersperioden. Alle disse ble funnet i Sverige og i ytterkant av foreldrenes revir.

At man følger et ynglende ulvepar der begge er GPS-merket for å studere ulvenes uttak av byttedyr i en 4-ukersperiode sommerstid er unikt på verdensbasis og er kun gjennomført én gang tidligere, i det tidligere Gråfjellsreviret sommeren 2003. I Gråfjellreviret ble det funnet 27 elgkalver innenfor et areal på 630 km2 som foreldreparet brukte i løpet av 6 uker i juni-juli, noe som er et lavere antall elg per uke enn i Gräsmarkreviret. Gräsmarksparet brukte imidlertid et større område i løpet av studieperioden (819 km2) enn lederparet i Gråfjell. Således var uttaket av elg pr. areal og uke ikke så ulikt i de to revirene. I Gräsmarksreviret 2006 ble det gjennomsnittlig ulvedrept én elg pr. 136,5 km2 (137 tusen mål) i uken, mens det i Gråfjell gjennomsnittlig ble tatt én elg pr. 140 km2 (140 tusen mål) i uken."

 

Det man har gjort er jo å relatere antall predasjonstilfeller på elg opp mot arealet flokken bruker. Altså for å vise at de to flokkene dreper like mange elger pr. kvadratkilometer, uavhengig av størrelse på territoriet.

 

I realiteten drepte Gråfjellflokken 4.5 elg/uke, mens Gräsfjell drepte 6 elg og 2 sau pr. uke.

 

Skal være helt enig i at måten det blir fremstilt i rapporten gjør sitt til å skyggelegge den reelle predasjonstakten til ulvene i disse to tilfellene. På den annen side har de jo et poeng i at predasjonen har en mindre innvirkning på den totale elgstammen når den spres over større områder, og at predasjonstakt pr. uke målt i antall kvadratkilometer er en grei målestokk å ha for hjorteviltforvaltninga.

Link to comment
Share on other sites

Litt OT muligens - men det var vel noen forskere som bommet litt mht antallet bjørner her i landet var det ikke så? DNA prøver fra eksrementer, viste vel jegrene hadde samlet inn prøver fra flere individer, enn hva forskerne hadde estimert? Og hva skjedde så videre i den saken?

 

Nåvel - en liten "utblåsning" er kanskje på sin plass likevel, når jeg først er igang.

 

Det spiller overhodet ingen rolle, hva "andre" kommer med av opplysninger, dokumentert, eller annet, fordi, i rov dyrforvaltningskretser, gjelder de samme regler, som for "veteraner" i førstegangtjeneste.

 

1) En veteran har alltid rett.

2) Dersom en veteran, mot formodning skulle ta feil, trår regel nr. 1 umiddelbart i kraft.

 

Forskningsmiljøet/forvaltningen (gjerne 2 sider av samme sak) lager spillereglene, endrer de underveis, dersom behov, og konkluderer etter eget forgodtbefinnende, samt har 100%eiendomsrett til hva som skal være korrekt, selv om det motsatte skulle være tilfelle.

 

Forskningsmiljøet har blitt en slags "klikk", som opererer helt fritt og selvstendig. De har en finansiering av sitt virke som er prosjektrelatert, og som fungerer slik, at dersom de lager en konklusjon, så er de arbeidsledioge. Poenget er hele tiden å etablere nye problemstillinger, slik at levebrødet kan sikres.

 

 

Resultatet av den forskningen som gjøres, er at der rovdyr dukker opp, der gies det anledning til at de får etableres permanent. Man overser i svært stor grad lokal kunnskap, observasjoner etc., og resultatet er man får et helt unødig høyt konfliktnivå, enten med jegre, eller med primærnæringer.

 

Norsk rovvilt-politikk er idag, helt ute av kontroll :!:

Link to comment
Share on other sites

Tror nok synet på ulv i norge vil forandre seg den dagen et skolebarn blir drept....

 

Ja den dagen er det vel mange ulvemotstandere som humrer i skjegget :roll: Akkurat som synet på biltrafikk endret seg første gang et skolebarn ble påkjørt og drept. Du skal vel snart se at noen blir drept av et jaktvåpen også :!:

 

Okei, det var et latterlig forsøk på senke meg ned på nivået til noen av debatantene. Ikke særlig vellykket, men dog et forsøk. Pust med maven gutter. Den dagen det er nok av gråbein, blir det også jakt på dem. Til glede for alle jaktenker som sitter ensomme hjemme i mørke høst og vinterdager. Da må man presse inn litt villsvin/ulve/mårhundjakt mellom småvilt/rådyr/hjort og elgjakta, bare for å oppdage at fiskesesongen er startet :shock:

Link to comment
Share on other sites

Litt OT muligens - men det var vel noen forskere som bommet litt mht antallet bjørner her i landet var det ikke så? DNA prøver fra eksrementer, viste vel jegrene hadde samlet inn prøver fra flere individer, enn hva forskerne hadde estimert? Og hva skjedde så videre i den saken?

 

I 2003 ble det utgitt en rapport fra NINA der bjørnestammen i Norge/Sverige ble estimert til 700 individer, hvorav 10-20 i Norge. I 2006-2007 ble det påvist 126 individer.

 

Mener at den offisielle minimumsbestanden før DNA-analysene lå på 25 individer, og etter havnet den altså på 126. Men også her kommer en borti problematikken med hva som skal regnes som en norsk bjørn... Og har man klart å telle alle...

Link to comment
Share on other sites

Men også her kommer en borti problematikken med hva som skal regnes som en norsk bjørn... Og har man klart å telle alle...

 

Ja er det ikke festlig du? Så snart det telles flere individer, enn hva man klart å estimere, så skifter plutselig "ovsrskuddet" nasjonalitet?

 

:roll:

Link to comment
Share on other sites

Dagl og Jibrag:

 

Takk for vesentlig informasjon. Undersøkelsen som er gjort hevdes altså å være unik i verdenssammenheng, og gir helt ny kunnskap. Mens forskerne angivelig bygger sine beregninger på at ulven tar én elg i uken, tilsier denne undersøkelsen at et lederpar tar nesten en elg hvert døgn.

 

Det er i så fall ganske oppsiktsvekkende og svært vesentlig kunnskap. Det må føre til at forvaltningen må lage nye modeller når det skal fastsettes bestandstall. Hvis forvaltningen ikke gjør det, kan ikke jeg forstå annet enn at forvaltningen hittil har opptrådt uryddig.

 

Dette kan jo være ganske alvorlig.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Fram til det, klarer jeg ikke å finne rapporten, men det er trolig jeg som er litt dårlig på å lete...

 

http://skandulv.nina.no/skandulv%20new/Publikasjoner/Norske%20pdf-filer/InfoRapp3-pr%2015aug06-THS-16aug06.pdf

 

 

Skal være helt enig i at måten det blir fremstilt i rapporten gjør sitt til å skyggelegge den reelle predasjonstakten til ulvene i disse to tilfellene. På den annen side har de jo et poeng i at predasjonen har en mindre innvirkning på den totale elgstammen når den spres over større områder, og at predasjonstakt pr. uke målt i

antall kvadratkilometer er en grei målestokk å ha for hjorteviltforvaltninga.

 

Takk for linken, jeg har nå forsikret meg om at jeg har lagret den.

 

Jeg ser ikke helt at det å sette 1 elg i uken som fast faktor er det beste målet for forvaltningen. At man har en formel for hvor mange elg som blir drept på ett visst område er jeg enig i. Jeg mener det mest logiske for å komme fram til dette var å finne hvor mange elg som blir drept pr kvadratkilometer. Altså sette 1 km2/uke som fast faktor istedet for 1 elg/uken som fast faktor. Dette ville altså gitt (27 elg / 4 uker) / 819 km2 = 0,0082 elg per hundre kvadratkilometer i uken.

 

I tillegg ser vi at de har brukt 819 som det antall kvadratkilometer som flokken har benyttet, men leser man nøye, så har de funnet alle elgene som foreldrene har drept innenfor 473 km2. Kun de 3-4 elgene samt en orre som den enslige tispa har tatt, er i utkanten av foreldrenes revir. Jeg vil si at for å få ett best mulig inntrykk av predasjonen en flokk gir, bør man holde seg til foreldreparet da man ikke alltid har en valp som holder seg i utkanten. Noen ganger kan det være flere valper, andre ganger ingen. Derfor bør man se på foreldrenes predasjon. Dersom jeg bruker mitt regnestykke med disse faktorene, får vi :

(24 elger / 4 uker) / 473km2 = 0,0127 elg per kvadratkilometer i uken.

 

Med dette vil jeg vise at å sette 1 elg/uken som fast faktor for deretter å få en størrelse på ett område, gir feil inntrykk til forvaltningen. Jeg tror derfor ikke det er på dette grunnlag regnestykket er satt opp slik. Jeg tror regnestykket er satt opp slik for at det skal gi inntrykk av mindre predasjon enn det som faktisk er. For å få opp område-størrelsen i regnestykket, er det selvfølgelig gunstig at en av tispene går i ytterkantene av reviret og tar noen få elger. Men det er jo predasjonen som selve hovedflokken utgjør som er viktig, og som man bør se på. Denne rapporten gir jo inntrykk av at en eller en samling grunneiere som har ett terreng på ca 400 km2 i ulverevir, får revet 1 elg annenhver uke. Det blir jo helt feil. Dersom denne grunneieren har sitt terreng der foreldreparet oppholder seg, får han en predasjon på 0,0127 * 400 = 5,08 elg i uken.

 

Min konklusjon er at regnestykket på slutten av rapporten ikke er satt opp for å gi forvaltningen ett bedre verktøy. Det er satt opp for å villede leserne.

MEN, det er min personlige oppfatning og mening.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Kan legge til at det nå med stor sansynlighet er 3 ulver i området fra lillehammer og sør mot løten. På vestsiden av glomma.

Har blitt sett dyr på 2 plasser på samme tid og spor fra en til utenom. Men det gjelder vel ikke når det er jegere som ser de...

Er lite begeistret når hundene trykker rundt beina mine.

Dette minner meg mye om bjøre saken på begunnelsen av 90 tallet. Da var det ikke bjørn i det området jeg kommer fra. I følge forskere osv i allefall. Men jeg stoler på tykke slekta når de forteller at de så 2 bjørner med 6mils mellomrom med under 1t mellom opservasjonene.

Ulve telefonen skulle være bra saker for oss som jaktet med hund, den brukte jeg nok 3 ganger før jag fant ut at det var mere ulv en det de hadde snøring på og gammel data som ble oppgitt.

Men pytt sann det er jo bare hunder og sau vi mister. Enda...

Link to comment
Share on other sites

Men også her kommer en borti problematikken med hva som skal regnes som en norsk bjørn... Og har man klart å telle alle...

 

Ja er det ikke festlig du? Så snart det telles flere individer, enn hva man klart å estimere, så skifter plutselig "ovsrskuddet" nasjonalitet?

 

:roll:

 

Nei, ikke nødvendigvis - men metoden med DNA-registrering av bjørnemøkk over en toårsperiode sier oss bare hvor mange individer som helt sikkert har vært på norsk side av grensa en eller annen gang i løpet av toårsperioden (forutsatt at man har bare en møkkprøve av hver bjørn).

 

Den sier oss også lite om hvor mange som man ikke har funnet møkk av i hele tatt, og sist men ikke minst sier den oss stort sett ingenting om hvor nært bestandsmålet vi ligger, all den tid bestandsmålet er et antall "årlig reproduserende binner".

 

I prinsippet har man lagd et system (som for alle store rovdyr) der det er vanskelig å dokumentere hvordan man i realiteten ligger an i forhold til bestandsmålet. Noe som jo meget godt eksemplifiseres av følgende: "Av 73 innmeldte observasjoner av binner med unger i Norge i 2007, ble bare en -1- verifisert som sikker yngling."

 

http://www.t-a.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20080701/NYHETER/618729427

 

Så i prinsippet kan man påvise 1000 bjørn gjennom DNA-prøver, uten at det sier oss noe som helst om vi har nådd bestandsmålet eller ikke.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser ikke helt at det å sette 1 elg i uken som fast faktor er det beste målet for forvaltningen. At man har en formel for hvor mange elg som blir drept på ett visst område er jeg enig i. Jeg mener det mest logiske for å komme fram til dette var å finne hvor mange elg som blir drept pr kvadratkilometer. Altså sette 1 km2/uke som fast faktor istedet for 1 elg/uken som fast faktor. Dette ville altså gitt (27 elg / 4 uker) / 819 km2 = 0,0082 elg per hundre kvadratkilometer i uken.

 

Ja, men du får jo stort sett det samme tallet om du deler 1 elg/uke på 136,5 kvkm. Tallet du har regnet deg frem til er forøvrig elg/km2/uke.

 

Denne rapporten gir jo inntrykk av at en eller en samling grunneiere som har ett terreng på ca 400 km2 i ulverevir, får revet 1 elg annenhver uke. Det blir jo helt feil. Dersom denne grunneieren har sitt terreng der foreldreparet oppholder seg, får han en predasjon på 0,0127 * 400 = 5,08 elg i uken.

 

Nja, hvis du bruker regnemåten til forskerne må du vel dele 400 kvadratkilometer på 136,5 kvkm/elg/uke = 2,9 elg/uke

Link to comment
Share on other sites

Nå synes jeg det blir bel mye kritikk av forskere og forvaltere her. Jeg tviler på at de er så ille som mange her skal ha det til, de gjør bare jobben sin, og kan heller ikke være alle steder samtidig og observere all ulv samtidig.

Når det kommer til bruk av informasjon samlet inn av jegere/grunneiere/andre så er problemet for forskerne at de fleste er negetive til ulv og dermed vil ha fordel av at stammen virker større enn den er. Observasjoner og bevis er lette å forfalske, bilder kan være tatt i sverige eller andre steder, samme med dna osv. og da må de ta denne informasjonen med en solid klype salt, særlig når man ser hva motstandere av både det ene og det andre kan finne på.

Selv er jeg delevis for ulv, men med en del begrensninger. Man må ha uvesoner der det skal være ulv og de som taper får erstatning tilsvarende tapet. Utefor disse sonene må det være en"strefesone" hvor omstreifende ulver kan vøre i fred og med tilsvarene erstatninger. Utenfor denne igjen sunes jeg det bør være fri jakt på ulv hele året, med krav om bevis på hvor ulven er tatt. Hvordan det skal bevis vet ikke jeg, bilde med gps med synlig posisjon eller med landemerker i bakgrunnen burde la seg gjøre.

For bønder somblir rammet av ulv synes jeg det bør være mulig å få tillatelese til å radiomerke lederulver med det formål å drive ulveturisme. da vet man hvor ulven er og kan bygge fotohytter og tårn der den ferdes mest og ta med turister dit det til en vær tid er mest sannsynlig å se ulv. dette må da være samareid mellom grunneigere i et revir, og inntekten fordeles mellom disse. man kan da enten bytte på som guide eller ansette en felles guide til å drive det som et selskap med grunneierne som deleiere. Som bonus kan dette skape en mer realistisk holdning både blant ulveelskere fra byen og ulvehatere som da tjener en ekstra slant på ulven.

Noe jeg synes man bør tenke på i ulvedebatten er at det er vi mennesker som først utryddet ulven fra norge, og derfor har vi et ansver for å få den tilbake og ha en levedyktig bestand.

Alt dette er bare forslag til tiltak og forutsetter at noen faktisk tar tak i det og utvikler en ordentlig modell for hvordan dette skal gjøres på en best mulig måte. Disse "noen" bør være en gruppe/utvalg bestående av representanter både fra forvaltning, forskere, grunneigere og jegere.

 

Nå bare hiver jeg ut en masse forslag uten sammenheng her, for å ta op den delen aav temaet som blir diskutert minst her på forumet, nel\mlig løsning på problemet. Og nei, "skyt all ulven" er ikke en god løsning. ikke "ikke skyt ulv" heller.

Og til alle som skriver i denne tråden: tenk over hva dere sier, å være negetiv uten å fåreslå en løsning kommer man ikke langt med. og tomprat uten handlig er heller ikke særlig bra.

Link to comment
Share on other sites

For bønder somblir rammet av ulv synes jeg det bør være mulig å få tillatelese til å radiomerke lederulver med det formål å drive ulveturisme. da vet man hvor ulven er og kan bygge fotohytter og tårn der den ferdes mest og ta med turister dit det til en vær tid er mest sannsynlig å se ulv

 

Jaha? Kanskje vi kunne få noen tips i samme slengen, om hva ulven skal leve av (altså spise), når den går der og trasker med GPS`n sin, og "bonderomatikk-folka" strømmer til "Ulveland" for å se?

 

Nei, stikk fingern i jorda. Forsøk heller å sett dere inn i problemstillingen, hva det vil si at stadig større deler av landet innvanderes av "Svensk ulv" (som foresten aldri ser ut til å få norsk statsborgerskap), som gnafser ivei på levebrødet til folk, og hvor folk begynner å få angst for å sende ut sine unger i normal lek!

Link to comment
Share on other sites

Nå synes jeg det blir bel mye kritikk av forskere og forvaltere her. Jeg tviler på at de er så ille som mange her skal ha det til, de gjør bare jobben sin, og kan heller ikke være alle steder samtidig og observere all ulv samtidig.

 

Tja, mange opplever det som om det er dette inntrykket forskere og forvaltere prøver å gi utad.

 

Når det kommer til bruk av informasjon samlet inn av jegere/grunneiere/andre så er problemet for forskerne at de fleste er negetive til ulv og dermed vil ha fordel av at stammen virker større enn den er. Observasjoner og bevis er lette å forfalske, bilder kan være tatt i sverige eller andre steder, samme med dna osv. og da må de ta denne informasjonen med en solid klype salt, særlig når man ser hva motstandere av både det ene og det andre kan finne på.

 

Og motsatt, gjennom at verneorganisasjoner uttaler at observasjoner av store rovdyr bør holdes hemmelig.

 

Samtidig snakker politikerne om "lokal medvirkning" til bedre bestandsregistrering av rovdyr. Problemet er at det ikke nytter å få til en slik lokal medvirkning i noen større utstrekning enn i dag, all den tid alle observasjoner skal verifiseres av SNO. Blant annet skal alle gaupespor bakspores i 1-1.5 km for å være sikker på at det er ei familiegruppe.

 

Selv er jeg delevis for ulv, men med en del begrensninger. Man må ha uvesoner der det skal være ulv og de som taper får erstatning tilsvarende tapet. Utefor disse sonene må det være en"strefesone" hvor omstreifende ulver kan vøre i fred og med tilsvarene erstatninger. Utenfor denne igjen sunes jeg det bør være fri jakt på ulv hele året, med krav om bevis på hvor ulven er tatt. Hvordan det skal bevis vet ikke jeg, bilde med gps med synlig posisjon eller med landemerker i bakgrunnen burde la seg gjøre.

 

Ja, det er nok mange i begge leire som kan være enig med deg i dette. Som regel snakker man om disse tre sonene i et litt annet ordelag - "langt unna der jeg bor", "et godt stykke unna der jeg bor" og "der jeg bor"...

 

For bønder somblir rammet av ulv synes jeg det bør være mulig å få tillatelese til å radiomerke lederulver med det formål å drive ulveturisme. da vet man hvor ulven er og kan bygge fotohytter og tårn der den ferdes mest og ta med turister dit det til en vær tid er mest sannsynlig å se ulv. dette må da være samareid mellom grunneigere i et revir, og inntekten fordeles mellom disse. man kan da enten bytte på som guide eller ansette en felles guide til å drive det som et selskap med grunneierne som deleiere. Som bonus kan dette skape en mer realistisk holdning både blant ulveelskere fra byen og ulvehatere som da tjener en ekstra slant på ulven.

 

Ja, det høres bra ut på papiret, men i realiteten? Ta Lierne i NT som eksempel, der det gjenstår færre enn 15 av de opprinnelig 70 sauebrukene. Skulle man erstatte disse 55-60 arbeidsplassene med rovdyrturisme, har man en lang vei å gå. Ikke minst fordi de norske rovviltstammene tross alt på langt nær er unike, og konkurransen om dette markedet er stor. Vi kan ikke forvente så mange arbeidsplasser rundt dette - kanskje noen få på landsbasis. Vi har derimot verdens største bestand av havørn, og selv den bestanden skaper bare en halv arbeidsplass...

Link to comment
Share on other sites

Denne rapporten gir jo inntrykk av at en eller en samling grunneiere som har ett terreng på ca 400 km2 i ulverevir, får revet 1 elg annenhver uke. Det blir jo helt feil. Dersom denne grunneieren har sitt terreng der foreldreparet oppholder seg, får han en predasjon på 0,0127 * 400 = 5,08 elg i uken.

 

Nja, hvis du bruker regnemåten til forskerne må du vel dele 400 kvadratkilometer på 136,5 kvkm/elg/uke = 2,9 elg/uke

 

Jeg ser dette, og tenkte faktisk på at det var en feil når jeg kjørte hjem i bilen igår. MEN, allikevel blir det en forskjell, da det er "gunstig" at denne enslige ulvetispa gikk i utkanten av reviret og tok noen få dyr. Som nevnt tidligere, noen revir har slike dyr, andre har flere, noen har ingen. Jeg synes det blir vel usikkert som grunnlag for forvaltningen.

Fortsatt mener jeg at måten å vri regnestykket som forskerne her har gjort, forvirrer mer enn det opplyser. Man får svært lett det inntrykket at flokken tar 1 elg i uken og det er feil.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser dette, og tenkte faktisk på at det var en feil når jeg kjørte hjem i bilen igår. MEN, allikevel blir det en forskjell, da det er "gunstig" at denne enslige ulvetispa gikk i utkanten av reviret og tok noen få dyr. Som nevnt tidligere, noen revir har slike dyr, andre har flere, noen har ingen. Jeg synes det blir vel usikkert som grunnlag for forvaltningen.

Fortsatt mener jeg at måten å vri regnestykket som forskerne her har gjort, forvirrer mer enn det opplyser. Man får svært lett det inntrykket at flokken tar 1 elg i uken og det er feil.

 

Mvh Dagl

 

Ja, det er jeg helt enig i. Og for forvaltninga sin del er det kanskje vel så interessant å vite hvor mange elg/uke som i snitt går med på en liten, middels eller stor familiegruppe. For det er vel som regel enklere å vite hvor mange familiegrupper man har, enn hvor store områder de bruker.

Link to comment
Share on other sites

[

Mvh Dagl

 

Ja, det er jeg helt enig i. Og for forvaltninga sin del er det kanskje vel så interessant å vite hvor mange elg/uke som i snitt går med på en liten, middels eller stor familiegruppe. For det er vel som regel enklere å vite hvor mange familiegrupper man har, enn hvor store områder de bruker.

 

 

 

Her mener jeg du er inne på det vesentlige og nærmer deg den riktige konklusjonen!

 

Hvor mange elg tar en familiegruppe hver uke?

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange elg tar en familiegruppe hver uke?

 

Dette er belyst tidligere i tråden, jeg klipper fra mitt tidligere innlegg (som igjen er klippet fra en tidligere tråd på kammeret):

 

Det ble av GPS-posisjoner på lederparet, og en ettårig tispe fulgt flokken for å undersøke hvor mange byttedyr som ble tatt. Undersøkelsesperioden var 10Juni - 7Juli, noe som burde gi 27 døgn.

Her ble det på vist at lederparet tok 23-24 elger, samt 7-8 sauer.

Den ettårige tispa tok 2-3 elg, samt 1 orrhane.

 

Det vil si, at lederparet, som man etter min mening bør forholde seg til, tok (la oss ta verst tenkelige scenario) 24 elg på 4 uker, 6 elg i uken.

Eller mere nøyaktig, 24 elg på 27 dager, 0.88 elg pr. dag.

 

I tillegg til noe sau. Dette var gjort av lederparet, og alle disse ble funnet innenfor ett område på 473 kvkm.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange elg tar en familiegruppe hver uke?

 

Dette er belyst tidligere i tråden, jeg klipper fra mitt tidligere innlegg (som igjen er klippet fra en tidligere tråd på kammeret):

 

Det ble av GPS-posisjoner på lederparet, og en ettårig tispe fulgt flokken for å undersøke hvor mange byttedyr som ble tatt. Undersøkelsesperioden var 10Juni - 7Juli, noe som burde gi 27 døgn.

Her ble det på vist at lederparet tok 23-24 elger, samt 7-8 sauer.

Den ettårige tispa tok 2-3 elg, samt 1 orrhane.

 

Det vil si, at lederparet, som man etter min mening bør forholde seg til, tok (la oss ta verst tenkelige scenario) 24 elg på 4 uker, 6 elg i uken.

Eller mere nøyaktig, 24 elg på 27 dager, 0.88 elg pr. dag.

 

I tillegg til noe sau. Dette var gjort av lederparet, og alle disse ble funnet innenfor ett område på 473 kvkm.

 

Mvh Dagl

 

 

 

Ja jeg har fått med meg det! Jeg mener bare at diverse utregningsmetoder er med på å tåkelegge problemstillingen!

Link to comment
Share on other sites

For bønder somblir rammet av ulv synes jeg det bør være mulig å få tillatelese til å radiomerke lederulver med det formål å drive ulveturisme. da vet man hvor ulven er og kan bygge fotohytter og tårn der den ferdes mest og ta med turister dit det til en vær tid er mest sannsynlig å se ulv

 

Jaha? Kanskje vi kunne få noen tips i samme slengen, om hva ulven skal leve av (altså spise), når den går der og trasker med GPS`n sin, og "bonderomatikk-folka" strømmer til "Ulveland" for å se?

 

Nei, stikk fingern i jorda. Forsøk heller å sett dere inn i problemstillingen, hva det vil si at stadig større deler av landet innvanderes av "Svensk ulv" (som foresten aldri ser ut til å få norsk statsborgerskap), som gnafser ivei på levebrødet til folk, og hvor folk begynner å få angst for å sende ut sine unger i normal lek!

 

Ulven skal jo selvfølgelig leve av den samme elgen og sauen som den lever av nå, forslaget var ment som en måte for bøndene å tjene litt ekstra i tilleg til erstatningene samtidig som den kan gi alle parter et mer realistisk syn på ulven. punktet med den svenske ulven er selvfølgelig også noe som må klargjøres mellom norske og svenske myndigheter. Forøvrig tror jeg ikke ulv er en stor fare for barn, barna ferdes skjelden langt fra folk alene (vertfall de små) og hvis man sørger for at mer bebygde områder er ulvefrie (med fri jakt på de som eventuelt skulle dukke opp) så ser ikke jeg problemet med barn som leker på tunet eller i skogkanten.

 

For bønder som blir rammet av ulv synes jeg det bør være mulig å få tillatelese til å radiomerke lederulver med det formål å drive ulveturisme. da vet man hvor ulven er og kan bygge fotohytter og tårn der den ferdes mest og ta med turister dit det til en vær tid er mest sannsynlig å se ulv. dette må da være samareid mellom grunneigere i et revir, og inntekten fordeles mellom disse. man kan da enten bytte på som guide eller ansette en felles guide til å drive det som et selskap med grunneierne som deleiere. Som bonus kan dette skape en mer realistisk holdning både blant ulveelskere fra byen og ulvehatere som da tjener en ekstra slant på ulven.

 

Ja, det høres bra ut på papiret, men i realiteten? Ta Lierne i NT som eksempel, der det gjenstår færre enn 15 av de opprinnelig 70 sauebrukene. Skulle man erstatte disse 55-60 arbeidsplassene med rovdyrturisme, har man en lang vei å gå. Ikke minst fordi de norske rovviltstammene tross alt på langt nær er unike, og konkurransen om dette markedet er stor. Vi kan ikke forvente så mange arbeidsplasser rundt dette - kanskje noen få på landsbasis. Vi har derimot verdens største bestand av havørn, og selv den bestanden skaper bare en halv arbeidsplass...

 

Jeg sa ikke at dette skulle være et alterntiv for de som mister gården på grunn ev ulv, men en måte for de som fortsatt har gården å tjene noen ekstra kroner og dermed beholde den og kansje tjene på ulven. Hva de bøndene som allerede har mistet gården skal gjøre kan desverre ikke jeg si noe om. Hva med et kurs i naturoppyn eller noe lignende og derretter jobb i sno for å prøve å fikse problemet? er det noen som kjenner den andre siden og kan gjøre noe med det så må det jo være dem?

Link to comment
Share on other sites

Hypotesen er nok god, men jeg tror besøksgrunnlaget blir litt skrint til å bygge en næring på. Sjansen til å få se ulv blir sannsynligvis såpass liten at jeg tviler på at særlig mange gidder å satse ei ferieuke på å sitte i et skur og vente i svarte skauen i Lierne.

 

Men, som sagt, det er fint at folk forsøker å finne løsninger. Men denne løsningen trenger nok en betydelig større stamme enn den vi har i dag. Og det tror jeg ikke er en politisk mulighet i Norge slik situasjonen er nå.

Link to comment
Share on other sites

Ulven skal jo selvfølgelig leve av den samme elgen og sauen som den lever av nå, forslaget var ment som en måte for bøndene å tjene litt ekstra i tilleg til erstatningene samtidig som den kan gi alle parter et mer realistisk syn på ulven.

 

Hva med å stikke fingern litt i jorda? Tror du virkelig på dette selv?

 

Forøvrig tror jeg ikke ulv er en stor fare for barn

 

Ville du som ansvarlig forelder, ta sjansen på at det går fint?

Men forsøk å spør småbarnsforeldre i de mest utsatte områdene, og ikke synse så mye som oss som sitter langt unna ulven. Kanskje de har en annen, og litt mere realistisk oppfatning?

 

Dessuten vil jeg også tro, at det går bra, dersom du sender et lite barn på egen hånd, gjennom Oslos gater, sent, eller på nattetid. Foresten - ville du gjort det? Det er jo bare en ytterst liten sjanse for at det går gærnt? Statistikken tilsier vel at det mest trolig vil gå fint?

 

Forøvrig har jeg blitt fortalt gjennom alle år, at ingen av de store rovdyra utgjør noenfare for folk, kanskje med unntak av isbjørn. Hvor mange bjørneangrep har vi hatt i Sverige de siste 2 år?

 

Til sist - tror du myndighetene/samfunnet er villig til å betale kostnaden med ulveparken din?

 

Synes du foresten at der ulven kommer, hvor enn det måtte være, skal få etablere seg fritt? På bekostning av alt som måtte leve der? Hvor skal vi sette grensen? Eller skal det ikke settes grenser?

Link to comment
Share on other sites

Jeg sa ikke at dette skulle være et alterntiv for de som mister gården på grunn ev ulv, men en måte for de som fortsatt har gården å tjene noen ekstra kroner og dermed beholde den og kansje tjene på ulven. Hva de bøndene som allerede har mistet gården skal gjøre kan desverre ikke jeg si noe om. Hva med et kurs i naturoppyn eller noe lignende og derretter jobb i sno for å prøve å fikse problemet? er det noen som kjenner den andre siden og kan gjøre noe med det så må det jo være dem?

 

For noen år tilbake ble det utlyst en 50% stilling i SNO, som oppsynsmann i Verrafjella, med kontorsted på Verrabotn. For den som ikke er lokalkjent (og for de som er det beklager jeg beskrivelsen, Stykkjunkeren mfl får bare bite det i seg...) er det et ørlite høl midt mellom stupbratte fjell, nede ved fjorden. Absolutt ikke sentralt, absolutt ikke noen stor sjanse for å finne annet arbeid for å fylle opp arbeidsdagen, og den som får med seg et kvinnfolk til å flytte dit burde vurdere modellkarriære istedet. Eller støvsugerselger. Ta det som et kompliment de som har klart det.

 

På den stillingen var det 275 søkere, om jeg ikke husker helt feil.

 

Ikke noe vondt ment om Verrabotn - for spesielt interesserte er det et knallsted. Problemet er bare at vi er så inn i h... mange spesielt interesserte i dette landet...

 

Såvidt jeg har kjennskap til er det såpass mange som får godkjent oppsynskurs hvert år at vi kunne bytte ut samtlige oppsynsmenn årlig. Vi har rett og slett for mange oppsynsmenn og for få oppsynsstillinger... Det er vel fire utdanningssteder (UMB, HIH, HIT og HINT) og antall utlyste, relevante jobber er antakelig under dusinet pr. år.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...