ko-stens Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 Har et kirsebærtre i hagen som stammer fra da huset opprinnelig ble bygget, 1963. Dette synger nå på siste verset. Det er et flott og digert tre, men det skygger for naboen, og jeg er redd for at et vindkast skal ta det. Det har mange tynne stammer, så det er et voldsomt vindfang. Det skal felles rett over påske. Men så er det noen spørsmål: Vil dette treet egne seg som stokkemne? Har merket meg at et deler av et par av stammene ikke har kvist, så det skal ikke by på problemer i hvert fall. Men det blir ikke for mykt, feks? Skal "stammebitene" sages til uferdig emne og så tørkes, eller skal de være urørt, dvs tørke med barken på? Hvor lang tid, ca., kan det ta før det er brukandes til å få laget stokk? Jeg har god tid, men det hadde vært greit med et slags perspektiv her. Ett eller femten år, liksom. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Per-S Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 Jeg har tatt vare på kirsebærtre som stokkemne, det er hardt nok til det meste, men jeg ville ikke brukt det til krftige magnumrifler uten å teste styrken. Det er slik at treet er sterkere jo raskere det vokser, sentvoksende kan være bløtere. Jeg har grovkløvd emnene med motorsag til ca 6-7 cm tykkelse. deretter forsegles endene med trelim eller latexmaling for å hindre endesprekker. Legg de så i kald og litt fuktig kjeller i et år eller to før du flytter dem til et tørrerer sted. Dette er viktig for å få langsom tørking slik at emnet ikke får unødvendige spenninger. Når de er godt halvtørre kan du grovskjære stokkemnene før du slutttørker til normalt tørrt tre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erebor Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 2 timer siden, Per-S skrev: Det er slik at treet er sterkere jo raskere det vokser, sentvoksende kan være bløtere. Mener du omvendt? Hurtigvoksende tre har høyere andel juvenilved og lavere tetthet enn sentvoksende tre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Per-S Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 Nei, for lauvtrær er det slik jeg skriver, for bartrær er det sentvoksende som er sterkest. Det er vanlig å misforstå dette. Men finn deg et stykke hurtigvoksende lavlandsbjørk og sammenlign med fjellbjørk så ser du selv. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erebor Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 Ønsker ikke å trekke dette noe mer bort fra tema, men det var en påstand jeg måtte finne ut mer om. Det du sier stemmer til en viss grad, men det er altfor stor variasjon mellom arter og på tvers av bartrær/løvtrær til å kunne generalisere, både sånn jeg og du gjør. Lettforståelig fremstilling for den interesserte finnes her: http://blogs.napier.ac.uk/cwst/growth-rate-and-wood-density/ Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted April 11, 2017 Author Share Posted April 11, 2017 Ja nå er jaggu treet, eller trærne, nede. En kompis, som driver proft med trefelling, svingte plutselig innom og gjøv på. Nå har jeg fantastisk mye ryddejobb å gjøre i påsken, men så ble det også tre, fire mulige stokkemner. De ser i grunn fine ut alle i hop, men det gjenstår jo å se. Blir det ikke stokkemner til slutt, får jeg jo tørr og fin ved, om ikke annet! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
proud Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 Hadde en avdød venn som brukte kirsebærtre som stokk emne til hagler og drillinger - virket så nære rota som mulig var best. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
350 Rem mag Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 Ja, jo nærmere rota jo mer mønster og tettere ved. (Så let frem spaden...) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ruger #1 Posted April 11, 2017 Share Posted April 11, 2017 (edited) Deler også Erebor' s skepsis til at sentvoksende tre skal være bløtere enn hurtigvoksende. Kan frukttre i så tilfelle sammenlignes direkte med lauvtre ? Har sett trekopper laget av kirsebærtre som hadde meget pent mønster. Frukttre har vært vanlig i geværstokker i århundrer. Mest brukt er etter dårlig husk er pæretre. Pæretre, er vel etter Briar, det mest brukte trevirket brukt til tobakkpiper... Som flere sier, grav deg ned før du kutter , men det er muligens allerede for sent Per-S beskriver bra hvordan du skal tørke emnet. Forsegling av endeved er særs viktig Edited April 11, 2017 by Ruger #1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Per-S Posted April 12, 2017 Share Posted April 12, 2017 Det er mange som er skeptisk til at hurtigvoksende lauvtrær er tettere i veden enn langsomtvoksende, det strider mot barnelærdommen. For gran og furu er det langsomtvoksende som er tettest. For lauvtre er det stort sett motsatt, det har med forholdet mellom vårved og høstved. For ko-stens er dette enkelt, på kirsebærtre er årringene lett synlig ved å kutte en endeflate med skarp kniv. Da ser en at det porøse området stort sett er likt i hver årring og det lysere tettvokste området varierer i tykkelse etter hvor gode vekstvilkår treet har hatt. I gode år er det tette området 3-4 ganger det porøse, i dårlige år 1,5 til 3 ganger det det porøse området. Kjekt om ko-stens kunne poste et bilde av en renskåret endeflate tatt med en god makrolinse, så ser vi hvilke vekstforhold treet har hatt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted April 12, 2017 Author Share Posted April 12, 2017 (edited) Her er bilde av de tre kubbene jeg har tenkt å ta vare på. Nærbilde av den ene. De er helsikes tunge, og jeg må ta i skikkelig med øksa om den skal sitte fast i enden. Har hakket godt i enden på et par andre kubber. Er nok ikke heeelt tørre, for å si det sånn! Makrolinse er det dårlig med på mobilen, og noe annet kamera har jeg ikke, dessverre, men en får vel kanskje ett inntrykk? De er kappet ut fra ca 1 - 1,5 meter over bakken. Selve rotområdet er meteren bredt, og det var fire, fem stammer på det. Alle disse tre er uten stygge kvister. Ingen kvister i det hele tatt, egentlig. Burde jeg fjerne barken før de går til lagring, om de er bra nok? Har ellers en kollega som har sitt eget lille sagbruk, som kanskje kan lage passende plank, men de bør kanskje tørke en stund først? Edited April 12, 2017 by ko-stens Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
erikraude Posted April 12, 2017 Share Posted April 12, 2017 Det kan hende, uten at jeg egentlig veit nok om kirsebærtrær, at du ville fått fram det aller peneste treet ved å grave opp rotstokken og bruke rota og den nederste halvmeteren eller så, der rota blir kolben og treet over blir resten av stokken. Men igjen, jeg veit ikke åssen rotsystem kirsebærtrær har. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jjrckd Posted April 12, 2017 Share Posted April 12, 2017 Dette er det andre som vet mer enn om meg men mener at det er vanlig å skjære opp til plank før tørking. Barken kan sitte på planken (sitter ihvertfall på den grovskjærte planken en kjøper). Det finnes egen forsegling til endeveden. Dette vil redusere sprekkdannelse men ikke eliminere den. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Torf Posted April 12, 2017 Share Posted April 12, 2017 Må bare fortelle om en kollega til kona. De kjøpte fiiint hus på Stabæk i Bærum for ca 5-6 år siden. Et stort tre skygget for utsikten til Telenor på Fornebu. Treet ble kappet til ved. Treet viste seg å være et ca 300 år gammelt fredet valnøttre.. Bot og flere hundre tusen kroner i skjefteemner rett i dass. Har aldri sett så fine vedkubber noen gang. 1 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
erikraude Posted April 12, 2017 Share Posted April 12, 2017 Aaaau. Men så fikk de utsikt til Telenor arena, da... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ruger #1 Posted April 13, 2017 Share Posted April 13, 2017 7 timer siden, Torf skrev: Må bare fortelle om en kollega til kona. De kjøpte fiiint hus på Stabæk i Bærum for ca 5-6 år siden. Et stort tre skygget for utsikten til Telenor på Fornebu. Treet ble kappet til ved. Treet viste seg å være et ca 300 år gammelt fredet valnøttre.. Bot og flere hundre tusen kroner i skjefteemner rett i dass. Har aldri sett så fine vedkubber noen gang. Seriøst, dødsstraff gjeninført... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ruger #1 Posted April 13, 2017 Share Posted April 13, 2017 10 timer siden, jjrckd skrev: Dette er det andre som vet mer enn om meg men mener at det er vanlig å skjære opp til plank før tørking. Barken kan sitte på planken (sitter ihvertfall på den grovskjærte planken en kjøper). Det finnes egen forsegling til endeveden. Dette vil redusere sprekkdannelse men ikke eliminere den. Det er nok riktig, men da i grovt overdimensjonerte emner for å ta høyde for vridning. Siden kan det kuttes/høvles til tilnærmet ønsket dimensjon. Endeved skulle vel ideelt vært tørket i ei bøtte vann Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.