Jump to content

Ny valp i familien


karelsk

Recommended Posts

Vi har nå kommet hjem med et nytt familiemedlem. En liten karelsk bjørnehund på 8 uker.

Men vi har fått en stor utfordring. Vi har to voksne hannhunder fra før. En kareler og en svart elghund. De har gått utmerket sammen før, litt knuffing har det vært, men ikke noe plagsomt.

 

Det vi opplevde da vi kom hjem med nyvalpen var at svarthunden (han er eldst og har alltid vært sjef), ikke tåler synet på kareleren på 3,5 år. Han oppførte seg helt rabiat. Lå under sofaen, kjøkkenbordet eller sto ute og bjeffet, knurret og flekket tenner så det holdt, både når de andre to hundene var i nærheten eller han bare så snurten av dem.

Hjalp ikke at vi ga klar beskjed på om at oppførselen er uakseptabel.

 

Svarthunden tolererer valpen rimelig greit, men altså ikke den andre voksne hunden.

Han er veldig oppmerksomhetssøkende mot meg og samboeren så tydelig at han slåss for å opprettholde plassen i familien.

 

Er det noen som har godt råd om hvordan vi kan opprette roen i heimen igjen? Regner med svarthunden blir lei av å være grinete i lengden, men vi vil gjerne unngå at de to voksne flyr i synet på hverandre og slåss så inventaret spretter rundt dem.

 

Nå er svarthunden på ferie hos naboen mens vi prøver å finne en løsning på hvordan få ham tilbake igjen.

 

At det skulle bli noe knuffing mellom de voksne hundene regnet vi med, men ikke at det skulle være så ille. Sist gang vi introduserte valp i familien og vi hadde to voksne hunder fra før gikk det veldig greit.

 

Noen som har opplevd det samme, eller kan gi gode tips og råd?

Link to comment
Share on other sites

Jeg vet ikke om man kan markere noe tydligere lederskap enn den situasjonen der man holder 1 stk. frådende og glefsende hund i hver hånd på strak arm mens man kjefter dem opp etter noter.

 

Og da jeg satte dem ned barket de sammen igjen, men denne gangen sto jeg i midten.

Begge ble kastet på dør mens jeg renset og plastret sårene i lår og fingre.

Link to comment
Share on other sites

det er vel slik i en ulveflokk at beveger man seg utforbi sin rang er det vel bank og få :wink:

noen hunder tåler mer fysisk og psykisk enn andre hunder man må nesten se situasjonen litt ann

men det er ingen god løsning og la to stk hunder gå i strupen på hverandre kan fort bli stygt

Link to comment
Share on other sites

På måten de røk sammen på kunne det fort ha blitt veldig stygt. Er jo størrelsesforskjell på de to.

Poenget her er å løse det før de ryker sammen. Har ikke lyst på en intens slåsskamp der blodet flyter, og en eller begge blir kraftig skadet. Og når de først henger i nakkeskinnet på hverandre og "går i svart" er eneste løsningen å skille dem fysisk.

 

Begge to er fullstendig klar over hvem om er sjef i familien, og det er ikke en sjef med fire ben.

Svarthunden hadde en oppførsel vi aldri har sett noe i nærheten av før.

 

Vi får vel prøve ut ulike løsninger og se hva som funker.

Link to comment
Share on other sites

er jo en diskutert metode men mulig du må markere deg som en flokkleder?

hunde typene du snakker om her har veldig god psyke så at du marker deg sterkere som en leder tror jeg ikke blir problematisk

vi hadde for mangen år siden både en schaefer og en karelsk hvor det ble store problemer når schaeferen ble større

sitter og ser tilbake på utfallet ville nok det værste vært ungått om man hadde markert seg som en tydeligere leder

nå snakker jeg ikke om direkte misshandling men at man tar godt tak i nakken og viser hvem som er sjefen

Link to comment
Share on other sites

Du Litago, hva høres dette ut som:

 

Jeg vet ikke om man kan markere noe tydligere lederskap enn den situasjonen der man holder 1 stk. frådende og glefsende hund i hver hånd på strak arm mens man kjefter dem opp etter noter.

 

Og da jeg satte dem ned barket de sammen igjen, men denne gangen sto jeg i midten.

Begge ble kastet på dør mens jeg renset og plastret sårene i lår og fingre.

 

Begge to er fullstendig klar over at de tobeinte i flokken er øverst på rangstigen.

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke de forsøker å finne ut hvem som er leder av flokken, men heller den resterende rangeringen. Jeg ville Googlet og lest litt om temaet. Jeg grøsser egentlig litt med denne anbefalingen, men du kan spørre på eks canis hva klikker-jentene ville gjort. Og så må du sile noe voldsomt på de svarene du får - for det blir mange! Men de kan komme med noe fornuftig innimellom.

 

Litt OT; men føler ofte at jegere henger litt etter på hundeoppdragelse? At kursene som kjøres for jakthunder gjerne har et noe overdrevet strengt preg over seg, fordi "det er slik man oppdrar en jakthund". Merk; dette ble stilt som et spørsmål, ikke en bastant påstand.

 

Det jeg forsøker å formidle her er at hundene ser selvfølgelig på deg som lederen, så fremt du har gjort en normal jobb med dem. Man trenger ikke overdrevet hard markering for å få dette til. :)

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Lederskap har ingenting med nakkeristing og bølleoppførsel å gjøre. Lederskap er å gi trygghet, som automatisk gir harmoni i flokken. Leder kan ikke kreve sin posisjon, den må fortjenes.

 

Det er 2 grunner til at hunder er uharmoniske:

 

1. Den er syk og trenger vet. behandling evt. en kule i panna

 

2. Den har en dårlig leder

 

En leder godtar ikke slåssing i flokken. Er du en god leder respekterer hundene dette instinktivt.

 

En leder styrer ikke etter fryktregimet jfr. Stykkjunkeren. Sjefen styrer etter stikkord som empati, kjærlighet, rettferdighet og bestemhet.

Link to comment
Share on other sites

Driver på heltid med hunder. Har kennel plass til 15.. alle kan luftes sammen.. det finnes ikke noe fasit på hvordan en hund må oppdras. Da ingen hunder er like individer. Må du banke en hund. Da har du tapt. Og kan like godt avlive den.. psykisk terror.. da snakker man. Om trådstarter trenger litt hjelp til og komme videre så kan han sende meg en pm.

Link to comment
Share on other sites

Leder kan ikke kreve sin posisjon, den må fortjenes.

 

Enig i at dette fungerer i et demokrati oss mennesker imellom, men i naturens verden ser ivertfall jeg litt annerledes på det. Du kan se på så godt som alle flokkdyr i verden, det er den sterkeste, tøffeste og råeste som er leder.

 

Nå er ikke jeg fan av at man skal banke bikkja så den ligger under bordet og piper hver gang man beveger seg innom dørene, men mine enkle prinsipper er at det skal roses for god oppførsel og det skal gies en relativ klar beskjed om oppførsel på den andre siden av skalaen.

 

Beklager lit OT...

Link to comment
Share on other sites

Lederskap har ingenting med nakkeristing og bølleoppførsel å gjøre. Lederskap er å gi trygghet, som automatisk gir harmoni i flokken. Leder kan ikke kreve sin posisjon, den må fortjenes.

 

Det er 2 grunner til at hunder er uharmoniske:

 

1. Den er syk og trenger vet. behandling evt. en kule i panna

 

2. Den har en dårlig leder

 

En leder godtar ikke slåssing i flokken. Er du en god leder respekterer hundene dette instinktivt.

 

En leder styrer ikke etter fryktregimet jfr. Stykkjunkeren. Sjefen styrer etter stikkord som empati, kjærlighet, rettferdighet og bestemhet.

 

 

Har du googlet alt dette eller pleier du å skyte alle hunder du ikke klarer å holde styr på?

 

Så snart en valp kommer i hus her så blir de oppdratt etter "pisk&gulrot" systemet, det vil si at:

1. Uønsket oppførsel blir straffet med at man tar valpen i nakkeskinnet og knurrer.

2. Ønsket oppførsel blir belønnet med ros, kos og godbiter.

 

At vi er nødt til å ta noen av hundene i nakkeskinnet etter det første leveåret hører til sjeldenhetene, bortsett fra de gangene de kommer i kamp av en eller annen grunn, være seg elgslakt, godbit eller andre hunder.

Som regel er det tilstrekkelig å kremte skarpt når hundene prøver seg på noe, for eksempel å snike seg oppi sofaen på stua.

 

Hundene her har en egen sofa/slagbenk på kjøkkenet som de normalt deler i fredlig fordraglighet, og de gangene jeg hviler middag der ligger de nærmest oppå meg, karelern har favorittplassen i armkroken min med haka på armlenet, svarthunden foretrekker fotenden og et par puter.

Stort mer harmonisk får man det neppe med hunder i huset.

 

Rangordningen hundene i mellom blir regulert med knurring og et par bjeff, og den eldste har fortsatt rang over den yngre.

Problemet vårt er at de voksne gikk løs på hverandre etter at vi fikk valpen i hus, og det såpass grundig at de måtte skilles ad fysisk for å unngå seriøse skader.

Link to comment
Share on other sites

Her var det mye rart. Jeg støtter at må du fysisk banke bikja, har du tapt. Den tydelige og gode lederen ser tegnene og kroppspråket leeeeenge før det blir slagsmål. Og det er DET han ikke tolererer. Og det er det han korrigererer. Har slåsskampen begynt har du allerede blottet ditt svake lederskap. ( og det er ikke rart, for det har jo ikke vært nødvendig tidligere) Dessuten er hundene helt ute av stand til å ta lærdom etter at slosskampen har begynt.

 

Ha fokus på kroppspråket og små detaljer. Det minste tegn til ypping, slår du hardt ned på. Det tolereres ikke det minste tegn. (Jeg snakker da ikke om banking av hund).

 

Du er mentalt og intelligens messig totalt overlegen bikja. Den er helt avhengig av deg. Tenk det i hver situasjon du står overfor.

 

Du er sjef og i ditt hjem tolereres ikke at man bruker energi på internt bråk!!

 

 

Sent from my iPhone using Tapatalk

Link to comment
Share on other sites

Jo takk, det kom mye rart her, og det eneste vi ser ut til å være enige om er at hvis du må banke en hund skulle du ikke hatt hund i utgangspunktet.

 

Antydning til agressivitet ender som regel etter et kremt her, men situasjonen som oppsto var eksplosiv.

Ellers har jeg ingen problemer med å lese hundene her, de er nærmest gjennomsiktige i ett og alt.

 

Etter konfrontasjonen ble begge kamphanene sendt på dør og valpen gravd frem under veltede stoler.

Som et eksperiment ble den eldste hunden sendt i eksil hos naboen mens de to yngste ble her.

Kareleren leker med valpen og deler gladelig matskålen med den, men signaliserer at han vil ut når det blir for mye lek og oppmerksomhet fra valpen.

Situasjonen i skrivende stund er at kareleren ligger i slagbenken på kjøkkenet og snorker med hodet på puta si, mens valpeen ligger under stolen min med hodet oppå venstrefoten min.

Fullkommen harmoni frem til jeg må på toalettet med andre ord.

Link to comment
Share on other sites

mulig dette er fullstendig feil angrepsvinkel på problemstillinga, men hva med å sette på munnkurv på begge de voksne hundene og stole på din intuisjon til å lese hundene før situasjonen oppstår og avberge det før det gjør det uten at risikerer skader dersom du mislykker en gang eller 3

Link to comment
Share on other sites

De som slår og banker dyr fortjener ikke dyrets kvaliteter

Det de fortjener er Grisebank med trestokk fra låra og nedover . Når du er ferdig kan du pisse på vedkommende

Så gjør de det aldri igjen ;-)

Link to comment
Share on other sites

Slike problemer bør man vel helst se med egne øyne før man gir en fasit.

Ser på Canis at problem blir lagt ut og det kommer 30 forskjellige løsninger!

Noen velmenende råd kan man sikkert gi, men personlig så har jeg slutta med det for mange år siden.

Når konsekvensen av rådet man gir kan være meget store (om man tar feil) konsekvenser så bør man

heller anbefale folk om å kontakte profesjonelle :)

(Litt det samme som endel helseproblem på hund)

Link to comment
Share on other sites

TS. Det er mange folk som tror de er "sjefen i huset", men her er det mye som tyder på at du ikke er sjefen. En leder behøver ikke tillate hundene, å sloss om rangstigen! Og det er mange "signaler", en rutinert hundemann/kvinne ser, FØR det blir agressive signaler, eller utfall. Så, jeg må støtte Proffen.

 

Søk hjelp hos en dyktig hundedressør du, for her er det trolig mye som er galt! Og for å hjelpe i en slik situasjon, må en se hundene, ta kontroll og så sosialisering. Så råd her, kan gjøre situasjonen værre.

 

Er ganske normalt at en hund som får lov til å være leder, tar eierskap i en valp og markerer seg ovefor den andre voksne hunden. Og eierene motarbeider lederskapet og tar parti, i steden for å kontrollere hundene. Klart det blir bråk, når en ikke forstår situasjonen og hundene. Det er mye en må passe på, når en får en ny hund i huset og det er to andre voksene hunder av samme kjønn.

 

Og skille hundene som det er gjort her, gjør problemet større. Virker også som om du hadde svarthunden bundet (eller i inngjerdet område), mens de to andre var frie, før svarthunden ble sendt til naboen. I så tilflelle ennå en feil. Men, lykke til. :)

 

Virker som om TS og Stykkjunkeren, er samme person! Er dette tillatt på Kammeret da, at moderatorer kan opptre under "alias"?

Link to comment
Share on other sites

Først en kjapp oppklaring fra moderators synspunkt, det er ikke tillatt med mer en 1 konto på Kammeret og det gjelder alle her.

Forklaringen er ganske enkelt at trådstarter er min samboer, og hun var først ute med å spørre om råd her.

 

Når det gjelder tipset om munnkurv kan jeg ikke se at det vil minske stressfaktoren hos noen av hundene.

Når det gjelder påstanden om at det ikke finnes noen intern rangordning hos hunder, jeg nevnte det for en som drev med hundekjøring og han så på meg som om jeg hadde ramlet ned fra månen.

 

Assumption is the mother of all fuckups.

Svarthunden har aldri vært hverken buret inne eller bundet, bortsett fra i korte perioder der lukten av løpske tisper i nabolaget har vært for fristende.

Utenom det har tunet vært hans domene, og jaktlysten har vært koblet til sporselen.

 

Kareleren må derimot være tjoret i løpestreng eller inngjerdet for ikke å starte jaktsesongen på feil tid eller besøke naboer med løpsk tispe.

Om jeg hadde vært på Oscarsborg av andre grunner enn kanoner så hadde jeg sikkert hatt muligheten til å dressere bort den tendensen, samt å trene ham til å gå på stram line mens han balanserte en ball på nesen.

Men det er altså ikke tilfellet her i gården, siden hundene her ikke jobber mer enn 5-6 uker i året og skal være familiehunder resten av tiden prioriterer vi sosialisering i første rekke.

 

Å skille hundene var i første rekke nødvendig for å unngå at de skulle skade hverandre seriøst, og særlig for valpens del da den var midt oppi stridens kjerne.

Hva angår "eierskap" til valpen var situasjonen nærmest tvert om, svarthunden viste tilnærmet null interesse og var stort sett overbærende eller avvisende, mens kareleren var mer tålmodig og leken.

 

Så langt kan det virke som om kareleren gikk mellom og tok valpen i forsvar da svarthunden ble som mest gretten, og at dette trigget svarthunden til å angripe.

Neste punkt for vår del blir å finne ut mer om hvilke stressfaktorer som kan ligge bak, og om det var en smertereaksjon fra svarthundens side som forårsaket agressiviteten.

Han har problemer med beinstilling og "plattfot" fra før (antagelig grunnet uforsiktig avl) og det kan medføre konstante smerter som senker toleransenivået i sånne situasjoner.

 

Ellers vil jeg få takke for rådet om å ikke la matskålen stå fremme konstant, etter at vi sluttet med det (valpen var mer interessert i voksenmat) har kareleren fått skjerpet apetitten.

Link to comment
Share on other sites

Halvstrup...kanskje jeg er analfabet, men den var ukjent for min del.

Strømhalsbånd ble benyttet på sauerenhetstest, men de fleste bikkjene her er smarte nok til å skjønne at fuktig nakkepels og tungt halsbånd med klosser på betyr at man skal snu bakenden til sauene og se uinteressert ut etter første smellen.

 

Med andre ord bortkastet tid, men også lite relevant for bandhunder.

Link to comment
Share on other sites

Det smeller, og det smeller fort i slike situasjoner. En valp kan fort trigge av stress hos hunder som ellers er verdens mest harmoniske og samkjørte venner.

Har sett det noen ganger og får sikkert se det fler ganger.

Klart man skiller de som ryker i hverandre. Og at de fjernes fra området.

Valpen roes . Og livet går videre.

Men det kan fort bli flere slike situasjoner da en av hundene kobler valpen til seg.

 

Det jeg har registrert er at en av de eldre hundene aviser valpen. Hund nr 2 registrere dette og går mellom hund nr 1 og valpen. Dette oppfattes ofte som ren provokasjon. Og resultatet er som tråstarter beskriver. Resultatet er noen hull i pels og eventuelt hender.

Råd i denne situasjonen. La valpen bli integrert i flokken. Med kun en av hundene til stede. Og veksl på viken hund den er med.

Leder hunden (Svarthunden) vil fort gi blanke i den små lagånden, finne seg et trygt sted uten for valpen rekkevidde, og la Karelen leke til den segner om.

Link to comment
Share on other sites

Strømhalsbånd ble benyttet på sauerenhetstest, men de fleste bikkjene her er smarte nok til å skjønne at fuktig nakkepels og tungt halsbånd med klosser på betyr at man skal snu bakenden til sauene og se uinteressert ut etter første smellen.

Mulig de du kjenner som strømmer hunder på sau og rådyr ikke har særlig kjenskap til dette!

Missforstå meg ikke, jeg har hatt hund som ikke ble rådyrrein med strømhalsbånd (tispa var 3 år når hun ble strømma) men du verden hvor mange fuglehunder, harehunder og tjeneste/brukshunder som har blitt sauereine og/eller rådyrreine ved hjelp av strømhalsbånd.

Å komme med komentaren over viser inkompetase ang denne saken.

Noe som er litt skremmende mtp at bruk av strømhalsbånd til bruk til avlæring på sau og rådyr har blitt såpass betent de siste årene.

Og dette pga folk som komenterer dette uten å ha spesielt mye erfaring

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes Jmonsen har kommet med det beste forslaget her til nå. Men vi må huske på at vi har med levende vesen å gjøre. Det som funker for en funker ikke nøvendig vis for en annen.

 

Og når det er snakk om inkompetanse EJ viser vel du masser av dette når du hevder at masser av hunder har blitt rådyrreine ved hjelp av strømhalsbånd. Dette er vel ikke snakk om helt vanlig praksis? I mitt hode er det helt idiotisk.

Link to comment
Share on other sites

Og når det er snakk om inkompetanse EJ viser vel du masser av dette når du hevder at masser av hunder har blitt rådyrreine ved hjelp av strømhalsbånd. Dette er vel ikke snakk om helt vanlig praksis? I mitt hode er det helt idiotisk.

Javell??

Du kjenner åpenbart til mange med spreke vorstehere, IS,GS og støvere som har vært naturlig sau/rådyrreine?

Link to comment
Share on other sites

karelsk skrev:

Begge to er fullstendig klar over hvem om er sjef i familien, og det er ikke en sjef med fire ben

 

Da lurer jeg på hvorfor hundene ikke respekterer at flokkleder tar et nytt medlem inn i flokken? Når hundene lager intriger så er det jo for å demonstrere svakt lederskap, og å si at "dette må vi ordne opp i sjøl". Hundene anerkjenner definitivt ikke en 4 bent sjef i dette tilfellet. Føler hunden at den må rydde opp i alle hverdagsproblemer vil den av ren selvoppholdelsesdrift måtte klatre i hierarkiet, det blir en stressende og uharmonisk hund.

 

Hunder er skrudd sammen slik at de søker er leder som kan ordne opp i alle situasjoner. Finner de en slik leder så senkes skuldrene og ethvert problem eller utfordring har de tillit til at lederen ordner opp i.

Link to comment
Share on other sites

Jeg skal ikke videreføre debatten om el-halsbånd. Enig at det er off topic i denne tråden. Så får de som har erfaring på dette med hundedressur bidra i diskusjonen :roll::roll::roll::roll::roll:

 

Og ut i fra diskusjonen så langt vitner det om at det er opptil flere som har det her. Stykkjunkeren og hans samboer er helt på jordet. Undertegnede også. Om ikke på feil jorde. :oops::oops::oops::oops::oops::oops:

 

Case closed!!!!!

Link to comment
Share on other sites

 

Det jeg har registrert er at en av de eldre hundene aviser valpen. Hund nr 2 registrere dette og går mellom hund nr 1 og valpen. Dette oppfattes ofte som ren provokasjon. Og resultatet er som tråstarter beskriver.

Er du så sikker på, at den eldste hunden (svarthunden), avviste hvalpen og ikke "dresserte" den da? Beskrivelsene er så vage, at det er vanskelig å danne seg noe mening om det var det ene, eller det andre. Eksakte detaljer er fraværende og det er mye av foranledningen som ikke blir fortalt. Og voksne hunder har forskjellig tålegrense, for når det "dressers". Ikke unaturlig at "sjefen", er den strengeste.

 

Men det er vanskelig (trolig umulig), å avstandsdressere bort dette problemet. En må se/oppleve hundene, deres eiere og hundholdet. Det er en del ting jeg kunne foreslått, men jeg tror jeg avstår. Så igjen, søk heller råd hos profesjonelle. Ønsker TS og co. lykke til. :)

Link to comment
Share on other sites

hvem snakker om og slå eller banke hunder? :roll:

Hehe

Leste innlegget fra en ørliten dataduppedings fra jobb i offshore .( liten skrift)

Ble litt feil, men uansett budskapet står der . Slår du en hund har du tapt og du fortjener ikke å ha hund.

God Helg

Link to comment
Share on other sites

Er du så sikker på, at den eldste hunden (svarthunden), avviste hvalpen og ikke "dresserte" den da? Beskrivelsene er så vage, at det er vanskelig å danne seg noe mening om det var det ene, eller det andre. Eksakte detaljer er fraværende og det er mye av foranledningen som ikke blir fortalt. Og voksne hunder har forskjellig tålegrense, for når det "dressers". Ikke unaturlig at "sjefen", er den strengeste.

 

Men det er vanskelig (trolig umulig), å avstandsdressere bort dette problemet. En må se/oppleve hundene, deres eiere og hundholdet. Det er en del ting jeg kunne foreslått, men jeg tror jeg avstår. Så igjen, søk heller råd hos profesjonelle. Ønsker TS og co. lykke til. :)

 

Til å begynne med var det nok et element av "dressur" i oppførselen til svarthunden, men så virket det som han gikk lei av den lille plageånden.

Eksempler som at svarthunden krabbet inn under slagbenken (hundesenga) på kjøkkenet og knurret når valpen nærmet seg virker i mine øyne som en form for avvisning.

Det samme så vi ute, svarthunden kunne holde på med valpen en stund, men så trakk den seg unna og forsøkte aktivt å unngå valpen.

Ved et par anledninger la jeg merke til at svarthunden satte kurs for skogen bak redskapshuset, og jeg misstenker at han hadde planer om å "gå av seg" valpen i skogen, en teori som understøttes av at han gikk langsomt og passet på at valpen fulgte etter, samt at han signaliserte dårlig samvittighet da jeg ropte ham inn.

Akkurat det har jeg opplevd en gang tidligere for et par hundegenerasjoner siden.

 

Jeg vet enkelte hevder at spisshunder som f.eks. svarthund og kareler ikke har noe kroppsspråk, men våre hunder er rimelig enkle å tolke.

Link to comment
Share on other sites

Råd i denne situasjonen. La valpen bli integrert i flokken. Med kun en av hundene til stede.

 

Jeg lener mot jmonsen's råd, men er overhode ingen ekspert. Så snart valpen blir litt eldre ville jeg forsøkt å ta den med på kortere turer sammen med de to voksne. Det er utrolig hva litt aktivitet og distraksjoner i form av lukter og miljøforandringer kan hjelpe på anstrengte situasjoner. Jeg tviler imidlertid på at svaret er å sette den ene voksne i eksil, men det får dere jo svaret på etterhvert.

 

Etter hva du/dere ellers skriver går jeg ut i fra at dere ikke har hundegård? Hvis dere har kan jo denne f.eks. deles opp og brukes for en litt mykere introdusering av valpen.

 

Uansett, lykke til!

 

(Venter selv ny NEG-valp til våren selv, og jeg er veldig spent på hvilke utfordringer det kan føre med seg...)

 

Ellers var det mye rare "råd" i denne tråden!

Link to comment
Share on other sites

 

Til å begynne med var det nok et element av "dressur" i oppførselen til svarthunden, men så virket det som han gikk lei av den lille plageånden.

Alt du nevner her, er en del av "dresseringen", men valpen forstår ikke "hundespråket". Mora må ha gjort en dårlig jobb, eller så har du kanskje hentet valpen noe tidlig, så hun ikke har fått tid til det.

 

At svarthunden trekker seg unna og vil ha fred, er en individuell handling (forskjell fra hund, til hund) og du må ikke legge så mye vekt på det. Han kunne bare lagt seg ned og knurret, når valpen kom for nære. Kanskje det var det han burde ha gjordt. Men, han er så "snill" at han trekker seg unna. :) At valpen også forfølger og ønsker kontakt er greit, men den SKAL respektere en voksen hund, som gir advarsel. Og her er en del av problemet. Husk også at det er ikke alle voksne hunder som er like leikne, værre blir de ofte med årene. Svarthunden kan også reagere på at valpen ikke forstår og er ennå mer reservert. Når valpen har lært respekt, kan det hende svarthunden til og med vil leike litt med den. I alle fall bli sosial med valpen. Først respekt!

 

Den andre hunden er mer tollmodig mot valpen, men aksepterer ikke at svarthunden "korrigerer" valpen. Og her er rangforholdet noe uavklart, ellers hadde ikke den turt å blande seg inn fysisk. Dette kan også du/dere påvirke, med tydligere dominans. Jeg hadde ikke tollerert, at en annen hund blandet seg inn, i slik dressering. Jeg hadde vært "i situasjonen" og tatt den andre, med en gang den viste signaler til å utfordre, eller blande seg inn.

 

Din valp må lære hundspråket! Og slik jeg tolker det som er skrevet her, er svarthunden den rette til å lære det bort. Du bør ikke forsøke å lære valpen dette. Men, jeg anbefaler fortsatt å søke hjelp. Det er for vanskelig å løse dette, uten å se detaljene i oppførsel og væremåte på hundene. Og dere.

 

Editt: Vil bare "skyte inn", at jeg tror du tolker feil, angående svarthundens rømming "mot skogen". Men uten mer detaljer, er det vanskelig å spekulere. Men jeg tror årsaken og svaret ligger i andre avsnitt over her. At svarthunden kanskje er litt slukøret, kan bero på at den ønsker respekt, men du tillater ikke hunden å lære valpen dette. Så, den blir litt "fortvilet".

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...