Jump to content

Grunneiers hevd på trofe


kjell Vidar

Recommended Posts

Ser at det har kommet helt nye opplysninger siden jeg kommenterte denne saken i sin tid.. Det virker åpenbart at skytter ikke har noen rett , hverken juridisk eller moralsk, om han visste om reglene. Grunneier på bruksnummer og valdet kan krangle om trofeet, men bruksnummeret har nok forkjørsrett om ikke det er en avtale om at valdet har "eierskap" til beslaglagte dyr.

Link to comment
Share on other sites

Tror i utgangspunktet man bør ta hensyn selve posten jegeren var på. Hadde han god tid på seg ? Ble det meldt over radio at det var en stor okse på veg etc.? MAO hadde han rimelig god tid på seg til å vurdere ?

 

Den delen av saken er vel egentlig ikke noe å diskutere. Hvis det er innført regler for hvilke dyr som er skytbare, er det jegerens plikt å innrette seg. Uansett om disse er innført av statlig organ, lokal forvaltning eller den enkelte grunneier. Med regler som denne (og det kan sikkert diskuteres mye både om verdien av en slik regel og hvor praktisk det er i forhold til å drive effektiv jakt) krever det at jegeren har veldig god tid til å vurdere dyret før det løsnes skudd. Men i prinsippet er ikke dette noe annerledes enn å kreve at det skilles mellom ku og kvige, eller mellom bukk og geit for den del.

Link to comment
Share on other sites

Det er mulig jeg har gått glipp av noen detaljer her eller er litt sein, men fremdeles virker dette noe ullent.

 

Er det storvaldet som selger jakta til jaktlagene eller er det grunneier? Slik jeg oppfatter dette er det storvaldet som fordeler kvoter hvert år på de enkelte jaktfelt, (I dette tilfellet er jaktfelt de enkelte eindommer om går inn I storvaldet) etter en oppsatt driftsplan.

 

Jaktlaget har har signert en kontrakt med en kjent kvote, herunder okse, men med en anbefaling om at det ikke skytes okser med mer en x antall spir. Er denne kontrakten med storvaldet (grunneierlaget?) eller er den med eier av jaktfeltet (grunneier)?

Om den er med storvaldet må I så fall jegere forholde seg til storvaldet og de regler som kontrakten setter.

 

Om det er slik en kan få inntrykk av her, og som fremstår som noe uvanlig, så kan eier av det enkelte jaktfelt drive ytterligere forvaltning innen kvote tildelt på jaktfeltet ved, som I dette tilfellet, sette en spesifikk restriksjon på antallet spir. Fremgår det på noen måte av kontrakten, om denne er med storvaldet, at grunneier på det enkelte jaktfelt kan tilføye ytterligere bestemmelser av forvaltningmessig karakter?

 

Jaktretten med eierskap til det felte vilt er vel å betrakte som en vare som er solgt av enten storvaldet eller grunneier til et jaktlag. I vanlige fall spesifiseres denne varen I en kontrakt med betingelser rundt oppgjør, kvote, samt andre bestemmelser.

 

Er den angjeldende okse ihht kontakten et lovlig felt dyr så tihører vel det jegeren, I motsatt fall tilhører det vel storvaldet eller grunneier alt etter hvem kontakten er skrevet med. Her ser det ut som jaktlaget skal forholde seg to parter I en pågående konflikt rundt spørsmålet om feilskyting eller?

Link to comment
Share on other sites

Storvaldet består her av 11 ulike jaktfelt som hver har en eller flere grunneiere.

Noen grunneiere jakter selv sammen med sine naboer og venner mens andre grunneiere leier ut jakten i større eller mindre deler.

Storvaldet som sådan har altså ingenting med utleie, kjøp og salg å gjøre, men fokuserer på selve forvaltningsdelen med utarbeidelse av driftsplaner, avskytingsplaner, kvoter og fordeling av disse.

Det eneste økonomiske som storvaldet har del i er innkreving av fellingsavgifter fra de forskjellige gunneiere og videre innbetaling av disse til det kommunale viltfondet.

I dette er det innregnet en prosentandel som går til drift av storvaldet, til dekning av papirer og kaffe på møter, samt kr.500,- i året som lederen skal få til dekning av porto og telefon.

 

Storvaldet foholder seg dermed til grunneierne som er jaktrettshavere, men i de tilfellene der jakten i sin helhet er bortleid (4 av jaktfeltene) holder storvaldet også kontakt med jaktleder for disse lagene.

 

Kvotene blir fordelt til de ulike jaktfeltene hvert år, med det mål å oppfylle kriteriene i en 3-årig avskytingsplan.

Innbakt i kvotene er altså fordeling av kjønn og alder, samt hvilken mengde av hver kategori.

Siden grunneier er jaktrettshaver står grunneier også i sin fulle rett til å foreta innskrenkninger i jakt og jaktutøvelse innenfor de rammer som er satt, satt på spissen kan en grunneier nedlegge forbud mot felling av kalver mellom kl.11.00 og 13.00 på onsdager, eller jaktforbud i kirketiden på søndagene om han ønsker det.

Link to comment
Share on other sites

Storvaldet foholder seg dermed til grunneierne som er jaktrettshavere, men i de tilfellene der jakten i sin helhet er bortleid (4 av jaktfeltene) holder storvaldet også kontakt med jaktleder for disse lagene.

 

Viktig med denne kontakten direkte, men jeg har måttet arrestere meg selv noen ganger med tanke på tjenestevei. For storvaldet (styre/årsmøte/organisasjonen) er en sammenslutning av jaktfelt, og skal i så måte ikke ha noe med jegerne å gjøre _egentlig_. (Men som du sier blir det ofte direkte kontakt med jaktlagene likevel, i en eller annen form).

 

Vi har i allefall måttet passe på litt ekstra her, dvs at kvotetildelinga går til leder for jaktfeltet, at leder for jaktfeltet underskriver søknader om tilleggsdyr, at leder for jaktfeltet er innforstått med at det blir gjort bytting av kvote mellom jaktfelt - og i siste instans, hvis det blir feilskytinger passer vi også på at "oppstrammende smekk på fingeren-brev" stiles til jaktfeltsstyret, gjerne med kopi til jaktleder (noe som er sjelden, til elgjakt å være er det egentlig utrolig behersket innpå her...)

 

Dette betyr forsåvidt også at jaktfeltet i prinsippet tildeles ei kvoteramme som de kan disponere som de vil. Det samme gjør vi på rådyr, og der er det veldig mye lokal forvaltning (retta avskytning på en del jaktfelt, andre kjører mer fri stil) men på elgen ser det ut til å gå mer rett gjennom styret og rett til jaktlagene. Men i prinsippet kunne jaktfeltsstyret sjonglere noe innenfor tildelt ramme. F.eks holde igjen dyr, kreve felling av yngre dyr enn tildelt kvote, sette begrensninger på fridyr osv.

Link to comment
Share on other sites

Slik gjøres det på ett av våre nabovald :

 

Okser opp til 8 spir frem til 10.okt.

Felles okse over 8 spir før dette, bøtelegges det med kr. 1000,- pr spir over, og inndragelse av trofe.

 

Tror enkelte tenker seg om en eller tre ganger før de utnytter det de tror er sitt livs sjanse på en 14 spiring.

 

I vårt storviltvald anbefaler vi å spare okser over 8 spir til etter 10.okt, med resultat i at det legges ned både 10 og 16 spirs

okser på flere områder i storviltvaldet fra første dag ......

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...