Jump to content

Rovdata - boikott eller bruk?


Jibrag

Recommended Posts

Først litt bakgrunnsinformasjon.

 

I fjor vinter samsnakka vi litt oss i mellom vi som jakter i kvotejaktsområde 9 i region 6, på godt norsk Verdal, Steinkjer og Inderøy kommuner i Nord-Trøndelag. Vi mente vi hadde rimelig bra med gaupe, og var ute mye og lette spor. Vi er flere gjenger som jakter her oppi, i hovedsak en gjeng på Verdal, en brokete forsamling sør i Steinkjer og en om mulig enda mer brokete forsamling nord i Steinkjer. Vi er kjenninger, jaktkamerater, kolleger - vi kjenner hverandre godt, og kan finne på å jakte sammen til tider. Vennlig rivalisering og god stemning kan det kalles. Sånn det skal være i gaupejakta.

 

Vi dro i vei med Rovdata.no og begynte å registrere alt vi fant av gaupespor, innenfor rimelighetens grenser. Hvis vi spora ei gaupe fra A-B registrerte vi spor på punkt A, og ikke mer enn det. Familiegrupper ble registrert hver gang det var mulig, for å ha større sjans til å skille de ulike gruppene fra hverandre. I løpet av sporingssesongen 2010-2011 ble det plotta inn 75 registreringer i kvotejaktsområdet. Totalt for landet som helhet er det registrert i overkant av 300, så vi har ca 1/4 av alle registreringer.

 

Sekretariatet for rovviltnemda i region 6 (Fylkesmannen i NT) hadde tydeligvis skjønt at det rørte seg ting her, og anbefalte startkvote på 4 dyr. Rovviltnemda økte til 5 med begrunnelse i mange observasjoner. Klagene kom inn som vanlig fra naturvernsida, og i DN sin anbefaling til MD står følgende spesifisert “Vi tilrår en fordeling av kvoten i samsvar med sekreteriatets vurdering av klagene og innstilling til nemnda datert 23. desember 2011, med unntak av kvotejaktsområde 9, hvor vi tilrår 3 gauper”. Her har man altså valgt å spesifisere en reduksjon av kvota i ett kvotejaktsområde, som tilfeldigvis er det kvotejaktsområdet med desidert flest registreringer av gaupe på Rovdata, landet sett under ett.

 

Dette sier meg at registreringene på Rovdata bare er en vits. Rovdata er rovviltmyndighetenes leketøy som de bruker for å gi inntrykk av at de etterkommer formuleringen i politikernes festtaler om at "lokal kunnskap skal vektlegges".

For min del, som sauebonde, gaupejeger og innvalgt i NT Sau og Geit sitt rovviltutvalg, er dette en ganske prinsipiell sak. En ting er at DN/MD går inn og reduserer kvota i en region hvor estimert bestand av gaupe har vært over bestandsmålet i mange år bakover (og rovviltnemda følgelig har vedtaksmyndighet). Men jeg synes det blir feil når de spesifikt velger å redusere kvota under sekretariatets innstilling, på tross av de kjente registreringene av gaupe fra forrige sporingssesong, og på tross av de klare formuleringene vedrørende verdien av lokal kunnskap.

 

Jeg har derfor sendt en mail til support@rovdata.no om å få slettet min bruker, riktignok en forespørsel om hvordan man kan slette sin bruker. Det finnes nemlig ingen slik funksjon på rovdata.no, og hvis de nekter blir det vel å videresende mail til datatilsynet, for jeg tviler på at de kan nekte...

 

Om dette er en riktig aksjonsform vet jeg ikke, men jeg ser det som en "myk aksjonsform" som sender et spark i riktig retning. Det er DN/MD jeg ønsker å gi beskjed til om at jeg ikke synes de tar oss på alvor, og Rovdata er deres leketøy. Forholdet til rovviltnemd og Fylkesmann vil jeg ikke gjøre noe med, for der synes jeg det har vært store forbedringer de siste åra.

 

Dette betyr ikke at jeg mener vi bør slutte å rapportere familiegrupper, for det kommer uansett til å ha en verdi. Men en boikott av Rovdata.no vil være en grei "aksjonsform". Har ikke flagget dette spesielt høyt enda, men jeg vurderer det...

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor legge seg ned og furte! Prøv og se helheten i dette. Vi har samme problemet i region 2 for her har nemda bare tenkt på øvre deler som har sauetap.Dette har medført at vi har fått veldig tett med familiegrupper i nedre områder hvor vi ikke lenger har sau på beite. Vi syntes dette er veldig urettferdig for det skranter veldig på rådyrstammen her. Står i forvaltningsplan til nemda at skadetrykket skal fordeles likt over hele regionen,men det blir det ikke tatt hensyn til her. En annen ting som vi ser i vårt område er at di største sauetapa kommer av helt andre ting enn gaupa tror vel det bør forskes mer på for og finne hvem eller hva som er årsaken til så store tap. Det er helt umulig at gaupa spiser så mye det viser jo all forskning helt klart.

Men til saken med rovdata: hvilken alternativ har vi? Boikotter vi dette så blir stammen større pga mindre registrering av familjegrupper og vi får mindre kvoter.

Link to comment
Share on other sites

Som sagt i første innlegget så sier jeg absolutt ikke at vi skal slutte å rapportere familiegrupper. Det ville være å skyte seg selv i foten.

 

Det jeg lukter litt på er at rovviltforvaltninga bruker Rovdata som en hvilepute for å oppfylle politikernes vedtatte mål om at "lokal kunnskap skal vektlegges". Hvis det blir spørsmål om hvor den lokale kunnskapen kommer inn i bildet, er det enkelt å peke på Rovdata og si at her har alle mulighet til å registrere alt de måtte finne. Lokal kunnskap lett tilgjengelig for forvaltninga.

 

Men når alt kommer til alt, blir ikke dette brukt til noe fornuftig. Tvert i mot blir det rett og slett oversett. Og synes du virkelig at jeg furter når jeg sier at jeg ikke gidder å bidra til dette skuespillet?

Link to comment
Share on other sites

Ingen har skrevet at en skal slutte å repportere familiegrupper. Til det trenger man da slett ikke ha bruker på rovdata.no

Ingen har vel heller noen gang trodd at gaupa spiser alt den dreper. Det gjør forresten ikke jeg heller.

Dette handler nok mer om å vise sin frustrasjon, spesielt overfor den politiske delen av forvaltningen, og det er trolig meget fornuftig. Framgangsmåte kan sikkert diskuteres, men et sted må man begynne og dette er da ikke spesielt drastisk/voldelig/skadegjørende. Et av de største problemene for jegerstanden er at en del synes det er helt greit at andre har problemer/rammes, så lenge det ikke gjelder en selv. Vi burde heller trekke i de samme trådene, for problemer kan forflytte seg, må vite.

 

Edit: Oooops, der hadde det kommet et innlegg mellom.

Link to comment
Share on other sites

Først og fremst vil jeg si at Jibrag's frustrasjon her er berettiget, jeg føler den i minst like stor grad selv om jeg ikke er direkte rammet.

 

Når man ser hvilken vending forvaltningen tar her så er det vel ingen overdrivelse å påstå at de driter tynnt i alt som har med lokal forvaltning å gjøre, samt at de glatt ser bort fra det som faktisk utgjør grunnlaget for sine bestandstall, nemlig rapportene fra de som er ute i felt og leter etter spor.

 

Så kan man spørre seg om forvaltningen (herunder forskningen ved NINA) har gjort seg fortjent til en såpass massiv frivillig innstats som tross alt blir gjort av de som bruker timer, dager og uker på å registrere spor?

 

Kanskje hadde det vært like greit å IKKE rapportere spor og observasjoner et år, la forvaltningen og forskningen finne ut av det selv.

Det ville selvsagt medføre reduserte jaktkvoter, kanskje ikke jakt i det hele tatt, samt at gaupestammen vil ta seg kraftig opp, men det ville samtidig sette søkelyset på det faktum at selv det mest finurlige statistiske prognoseverktøy er verdiløst uten reell input.

 

For å sette det ytterligere på spissen, om en rapport etter jakten består av:

Gauper sett: 1.

Gauper skutt: 1.

Timer jaktet: 1.

 

Vil det da si at det er mye gaupe siden jaktlaget så en gaupe og felte denne på 1 time, eller at det er lite gaupe fordi jaktlaget bare så 1 og skjøt denne...?

Link to comment
Share on other sites

Jibrag dette er en interessant problemstilling.

Har opplevd det samme men lenge før ROVDATA ble etablert. Fylketsmannen ønsket opplysninger om gaupeaktivitet av både enkeltdyr og familiegrupper. Det ble satt i gang på privat innisjativ på ett område som var på ca 400 000 daa. Vi registrerte 101 enkeltspor og 21 spor av familiegrupper. Vi vet av de 21 var det ei hoe med en unge, ei hoe med to unger og ei med tre unger. Bestansberegninger gir 5-6 dyr per fam.gruppe. Rovvilt kontakten til fylkesmannen (FM)var og sjekket familiegruppene, samt plåttet disse inn på kart. Med retninger og sporløyper. Vi hadde kjørt mange hundre mil og gått mange titals mil på ski. Følte at vi virkelig hadde gjort en bra jobb. Når FM senere legger frem si rapport viser det seg at det ikke er registrert fam.grupper i min kommune. Da var det slutt med all rapportering når det gjelder store rovdyr. Av meg får de ikke svar selv om de spør. All tillit ble brutt den gangen.

Link to comment
Share on other sites

Husk at rapportene til rovviltkontaktene er offentlig informasjon. Dersom noen mener at det feilaktig har blitt slått sammen familiegrupper, dvs der det har blitt registrert flere familiegrupper innenfor et kort tidsrom - men at disse har blitt regnet som 1 familiegruppe i offisielle rapporter, ønsker jeg gjerne å høre detaljer om dette.

 

Vi har ett slikt tilfelle her i området fra i fjor vinter da det ble registrert 3 familiegrupper innenfor 1.5 døgn nord for Steinkjer. Alle disse er slått sammen til 1 familiegruppe i de offisielle tallene, til tross for at rovviltkontakt hadde antegnet at dette sannsynligvis var 3 ulike.

 

Jeg har fått til svar fra Rovdata tidligere at man kan møte opp hos DN i Trondheim og kopiere disse rapportene ut fra arkivet (men de var ikke villige til å gjøre dette på bestilling). Jeg har i allefall tenkt meg dit en tur etter de tre nevnte rapportene.

Link to comment
Share on other sites

Vi syntes dette er veldig urettferdig for det skranter veldig på rådyrstammen her.

 

Som en liten sidekommentar, tror jeg vi skal se fordømt langt etter noen sympati fra rovviltforvaltninga angående rådyrstammer. Dette er tross alt ei offentlig forvaltning som har valgt å bygge opp en stamme av jerv - et rovdyr sterkt knyttet til reinsdyr - i deler av Norge der det kun finnes tamrein. Sympati er nok et fremmedord i den leiren.

Link to comment
Share on other sites

Når man ser hvilken vending forvaltningen tar her så er det vel ingen overdrivelse å påstå at de driter tynnt i alt som har med lokal forvaltning å gjøre, samt at de glatt ser bort fra det som faktisk utgjør grunnlaget for sine bestandstall, nemlig rapportene fra de som er ute i felt og leter etter spor.

 

Kanskje hadde det vært like greit å IKKE rapportere spor og observasjoner et år, la forvaltningen og forskningen finne ut av det selv.

Det ville selvsagt medføre reduserte jaktkvoter, kanskje ikke jakt i det hele tatt, samt at gaupestammen vil ta seg kraftig opp, men det ville samtidig sette søkelyset på det faktum at selv det mest finurlige statistiske prognoseverktøy er verdiløst uten reell input.

 

Melder meg ut av Rovdata å melder ikke ett spor i fremtiden.... kvote eller ikke kvote? dem har jo ett prognoseverktøy til hjelp så da skal det mye til for at det ikke blir jakt.

Link to comment
Share on other sites

Merk dere at selv om det er MD som sitter og tar i mot kjeften her, har de egentlig ikke "tenkt sjøl" - det er DN sine vurderinger som er lagt til grunn for hele klagerunden. DN har igjen benyttet seg av den flunkende nye beregningsmodellen for fremtidig utvikling i antall familiegrupper fra NINA (Odden, Linell og Brøseth i spissen for dette arbeidet.) som argumentasjonsgrunnlag for reduksjon i kvotene. Denne kom i november 2011, altså omtrent samtidig som grunnkvotene for årets gaupejakt ble bestemt.

 

(Og årsaken til at kvotene settes så tidlig er jo en direkte konsekvens av at naturvernorganisasjonene tidligere fikk sine klager behandlet først etter jakta (kvotene ble satt så nært jakta som mulig, for å få med mest mulig av sporingssesongen). Den gangen argumenterte naturvernerne med demokratiske prinsipper, nå arbeides det for å fjerne rovviltpolitikken fra den politiske agenda og overlate kvotene til rovviltforvaltninga og forskningsmiljøene, uten at det skal gjennom noen rovviltnemnd... Altså null demokrati. Vel, nok om det.)

 

Tidslinjen her er altså:

Våren 2011 kom resultatene fra sporingssesongen 2010-2011 med beregnet antall familiegrupper.

Høsten 2011 fastsatte sekretariatene for rovviltnemdene (en av fylkesmennene i regionen) sine anbefalinger

Enda da gjaldt praksisen om 3 års snitt, altså antall familiegrupper siste 3 år delt på 3.

November-Desember 2011 - Rovviltnemdene bestemte kvotene for kvotejakta.

Umiddelbart startet kopimaskinene opp hos Naturvernforbundet, og med korrekturlakk endret man årstall fra "Kvotejakta 2011" til "Kvotejakta 2012".

Slutten av November 2011 kom NINA sin rapport om utvikling i antall familiegrupper, med forbehold "Selv om prognosene, særlig på regionnivå, vil være heftet med relativt stor usikkerhet (store konfidensintervaller) bør de kunne være til hjelp som et verktøy man kan konsultere i prosessen rundt kvotefastsetting."(*) Denne rapporten ser altså ut til å ha erstattet 3-års snitt-prinsippet over natta.

På etterjulsvinteren 2012 utarbeidet DN sin anbefaling til klagebehandling, mye basert på NINA sin rapport.

Dagen før Kvotejakta kom altså MD med sitt tilsvar til klagebehandlinga, i prinsippet "Vi kjører på med DN sin idè".

 

*

Angående treffsikkerheten av de prognosene som NINA har utarbeidet nevnes det noe om "store konfidensintervaller". For de to regionene som er "rammet" av de største endringene i kvotene gjelder altså følgende: For Region 2 er bestandsmålet 12 familiegrupper. I 2011 ble det registrert 14,5. I NINA-rapporten det beregnet et sannsynlig antall på 11,5 med et konfidensintervall fra 5,9-16,9. For region 6 er bestandsmålet også 12 familiegrupper. I 2011 ble det registrert 18. For 2012 er det beregnet et sannsynlig antall på 13,9 med konfidensintervall fra 8,4-19,7. Såpass store konfidensintervall betyr på godt norsk "gjetting". Og det er dette statssekretær Heidi Sørensen står frem i media og forsvarer og bruker som argument.

 

Hun burde fratas retten til å snakke trøndersk.

Link to comment
Share on other sites

Da er mine oppservasjoner fjernet fra rovdata. Dem ringte meg først å spurte litt om hvorfor jeg ønsket dette å at jeger norge var dem viktigste oppservatørene dem hadde. Det hjelper lite når dem rapportene vi leverer inn bare blir noen tall på en pc skjerm som til slutt ikke betyr en drit svarte jeg bare. Ville også overføre mine oppservasjoner til en annen bruker av rovdata men det sa jeg nei til.

Link to comment
Share on other sites

en ting er sikkert, jeg kommer ikke til å spore mindre etter dette, for nå trenger vi virkelig å vite hvor de holder seg! men kommer ikkje til å kaste bort min egen tid på å ringe sno og møte opp å vise de spor av fam.grupper lenger. dette er bortkastet tid. Kvote eller ikkje kvote,spiller ingen rolle for de observasjonene vi gjør har ingen betydning lenger virker det som

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Hehe...

 

01.01.2011 - 23.02.2011 --> 97 innrapporterte observasjoner av gaupe i Nord Trøndelag

01.01.2012 - 23.02.2012 --> 9 innrapporterte observasjoner av gaupe i Nord Trøndelag

 

Hvordan blir det med datamateriale å lage statistikk av nå tro... Ryker et årsverk på dette her...

:mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Har fortsatt ikke fått svar verken fra Rovdata eller Artsdatabanken, på spørsmålet om hvordan man sletter sin bruker på rovdata.no.

 

Dette er vel regulert gjennom lovverket - at man selv skal ha mulighet til å slette bruker og brukeropplysninger i databaser...

Mulig jeg må kontakte datatilsynet.

 

Edit: Sender en mail til Morten Kjørstad, som er leder for Rovdata...

Edit2: Morten Kjørstad svarte i løpet av kort tid...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Blir spennende og se hvor mange familjegrupper dere kommer opp på i Nord Trøndelag i år hører rykter om at dette er lavt, så di store kvotene noen år har nok hatt mer virkning enn mange vil inndrømmme!

Men kan jo ikke helt se vitsen med å trekke seg fra rovdata og be dem slette alt som er lagt inn virker nesten litt barnslig spør du meg...(får ikke jeg det som jeg vil skal du værtfall ikke få no av meg :forvirra: )

Link to comment
Share on other sites

Blir spennende og se hvor mange familjegrupper dere kommer opp på i Nord Trøndelag i år hører rykter om at dette er lavt, så di store kvotene noen år har nok hatt mer virkning enn mange vil inndrømmme!

 

I mitt kvotejaktsområde spora vi jævlig mye i fjor og kan garantere at vi hadde betydelig flere familiegrupper enn det vi fikk "godkjent" av NINA. Vi er sikre på at vi hadde 10 ulike familiegrupper, men fikk godkjent bare 4. Det skal vi klare å dokumentere i år også, så den offisielle bestanden vil nok ikke gå ned så mye.

 

Vi hadde også god oversikt over hvor mye gaupe vi hadde etter jakta var slutt, bl.a 7 stk som jeg spora i heimbygda i løpet av samme helg, mens vi venta på tilleggsdyr (som ble skutt i nabokommunen). Familiegruppe på 4 pluss 3 enkeltdyr. I år har vi funnet spor etter ett dyr helt i utkanten, ellers ingenting. Sånn har det også vært i Verdal - de hadde en god del gaupe etter jakta i fjor, men i jakta i år har det vært bortimot tomt. Hvis det hadde vært kvotene som hadde hatt innvirkning skulle en tro at det var tomt etter jakta... Jeg tror det er andre årsaker til nedgangen. Mest trolig sjukdom i bestanden.

 

Nord for Steinkjer sentrum er det brukelig med gaupe, mener å ha vært borti 3-4 familiegrupper der, som går mellom tre ulike kvotejaktsområder (muligens fire).

 

Men kan jo ikke helt se vitsen med å trekke seg fra rovdata og be dem slette alt som er lagt inn virker nesten litt barnslig spør du meg...(får ikke jeg det som jeg vil skal du værtfall ikke få no av meg :forvirra: )

 

Hva er vitsen med å legge inn data der hvis det ikke blir tatt hensyn til?

Link to comment
Share on other sites

Høres spesielt ut. Men nå skal det vel igang et merkeprosjekt hos dere også, så da kommer det fram mye som ingen viste om. Vi trodde også helt andre ting i vårt område helt til vi blei med på merking av gaupene. Da fikk vi en litt annen oppfatning etter vært når vi så hvor store områder dissa kan bruke på veldig kort tid.

 

Hvordan vet du at det aldri blir tatt hensyn til da?

Link to comment
Share on other sites

Høres spesielt ut. Men nå skal det vel igang et merkeprosjekt hos dere også, så da kommer det fram mye som ingen viste om.

 

Ja blir morsomt å se om de finner noe å merke i området her... Det vi ser er at det fortsatt er bra med gaupe der det er rein, mens "rådyr-gaupene" er borte. Jeg tror vel det handler mer om gaupas preferanse for rein vs rådyr, men hvem vet...

 

Hvordan vet du at det aldri blir tatt hensyn til da?

 

I fjor hadde kvotejaktsomr 9 i region 6 75 av de drøyt 300 registreringene på rovbasen totalt for landet. Fylkesmannen foreslo kvote på 4, nemnda økte til 5 pga mange obs. MD tok i klagebehandlinga bort tilleggskvota i regionen, redusere hudyrkvota og tok 2 gauper fra kvotejaktsomr 9. Vi hadde altså flest observasjoner av alle, og fikk den største reduksjonen. Mulig dette er rett i forhold til dagens stamme, men av prinsipp mener jeg det viser at våre registreringer ikke blir tatt på alvor.

 

Det er tatt mer hensyn til prognosen til Nina, som de selv sier er en usikker prognose uegnet til kvotesetting på regionalt nivå, enn lokal kunnskap som det så fint heter.

Link to comment
Share on other sites

Ja får håpe det er noe igjen å fånge på, så dere kan få kunnskap som ikke kan fåes på annet vis.

 

Men er jo klart hvis vi registrerer samme gaupa 25 ganger så kan vi ikke regne med å få mange fellinger pga det! Alle vet at det er familiegrupper som teller for kvote, men hvis en følger med på alle så får en med alle svingningene i bestanden. Det vanskligste med gaupekvotene er jo at det blir brukt data fra før jakta er over året føre, så tror vel det er en av årsakene til at di store svingningene kommer.

Vi hadde vel fort nesten 100 registreringer i mitt område i region 2, men vi fikk bare 2 dyr så jakta var over før 1300 første dagen :(

Di fleste klager på den nye prognosemodellen,men syntes det er rart når ingen vet hvordan den er satt sammen. Jeg for min del gidder ikke uttale meg om den før jeg har fått en forståelig forklaring på hvordan den er bygd opp.

Link to comment
Share on other sites

Det vanskligste med gaupekvotene er jo at det blir brukt data fra før jakta er over året føre, så tror vel det er en av årsakene til at di store svingningene kommer.

 

Nei, den store årsaken er at man benytter seg av "føre var-prinsippet" og lar 3-års snitt av dokumenterte familiegrupper telle. Eksempelvis her i region 6 der vi har hatt registrert 26.5, 20 og 18 familiegrupper de siste 3 åra. Tellende snitt er da 21.5 familiegrupper. Det er dette som skal være utgangspunkt for kvotesettinga. Hvis vi nå hadde gått motsatt vei (18-20-26.5) ville forutsetninga være eksakt den samme, og i prinsippet skulle vi hatt samme kvote.

 

Men hvis du ser på tallene - ser det ut som om bestanden er i vekst eller reduksjon nå? Og burde det være samme kvotegrunnlag om en går fra 26.5 til 18 tre foregående år, som om man går fra 18 til 26.5?

 

Problemet med dette er at en faktisk blir hengende på etterskudd hele tida, og har for lave kvoter når bestanden vokser og for høye når den er på tur ned. Dermed øker en svingningene når en egentlig burde "kuttet toppene" og redusert svingningene.

 

 

Di fleste klager på den nye prognosemodellen,men syntes det er rart når ingen vet hvordan den er satt sammen. Jeg for min del gidder ikke uttale meg om den før jeg har fått en forståelig forklaring på hvordan den er bygd opp.

 

Den ligger ute på rovviltportalen.no. Men en prognose med konfidensintervall på 8-19 tilsier at dette er en svært, svært usikker prognose. Jeg ville sagt den ikke er verdt papiret den er skrevet på, og har ingen praktisk verdi, men det er nå meg da.

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2011/774.pdf

 

"Selv om prognosene, særlig på regionnivå, vil være heftet med relativt stor usikkerhet (store konfidensintervaller) bør de kunne være til hjelp som et verktøy man kan konsultere i proses-sen rundt kvotefastsetting. Det er imidlertid viktig å understreke at selv om man skulle velge å støtte seg til et slikt verktøy vil det fortsatt være svingninger i bestandsstørrelsen over tid, og man må kunne forvente at også jaktuttaket vil variere mellom år."

Link to comment
Share on other sites

Det er det som er det største problemet med viltforvaltningen i Norge. De bruker tall og statistikk for mer enn det er verdt. De henger minimum 2-3 år etter de lokale bestands-svingningene.

Og de henger 30 år etter viltforvalterne nedover i Europa.

Helt utrolig

Har mista helt tiltroen til forvaltningen

Link to comment
Share on other sites

Forvaltningen...du mener Miljøverndepartementet?

 

Eller i praksis MD og "bremseklossene" (Foreninga Våre Rovdyr, NNF, WWF, Fremtiden i Våre Hender, etc.)...

 

Våre selvutnevnte høringsinstanser som i kraft av "føre-var" paragrafen sitter med såpass mye gjennomslagskraft, eller var det bremsekraft, at de med rette kan kalles den femte statsmakt. :|

Link to comment
Share on other sites

Fant noe morsomt her...

 

"Klage på vedtak i rovviltnemnda i region 6 om kvote for betinget kvotejakt på gaupe i 2007"

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=%2Bnaturvernforbundet%20%2Bklage%20%2Bgaupekvote%20%2B2007&source=web&cd=4&ved=0CDcQFjAD&url=http%3A%2F%2Fnaturvernforbundet.no%2Fgetfile.php%2FFylkeslag%2520Nord-Tr%25C3%25B8ndelag%2FUttalelser%2FBiologisk%2520mangfold%2FKlage%2520p%25C3%25A5%2520gaupekvote%25202007.doc&ei=YdxJT6mOG4fMsgat_uGUBQ&usg=AFQjCNFM1FnjbwuZ18ngoUqCsyx8uh5hQQ

 

"Konsekvensen av nemndas vedtak kan bli en kraftig nedgang i gaupebestanden tilsvarende det en så da det var høye jaktkvoter i noen år fra 1996."

 

Bestand før jakt 2007: 15 familiegrupper

Bestand før jakt 2008: 23 familiegrupper...

 

Resultatet av jakta var forøvrig 29 gauper hvorav 6 hunndyr > 1 år.

 

Her er forresten den for året etter også (når bestand før jakt var 23 familiegrupper, og økte til 26.5 påfølgende år:

 

http://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=%2Bnaturvernforbundet%20%2Bklage%20%2Bgaupekvote%20%2B2008&source=web&cd=2&ved=0CCoQFjAB&url=http%3A%2F%2Fnaturvernforbundet.no%2Fdata%2Ff%2F1%2F17%2F03%2F2_2401_0%2F2008-01-15_Klage_paa_gaupekvote_2008.doc&ei=0N9JT5GVM8HysgbzsNiUBQ&usg=AFQjCNE8qoHBu3-c_l_qOgYyBrgpnSVleg

"Konsekvensen av nemndas vedtak kan bli en nedgang i gaupebestanden tilsvarende det en så da det var høye jaktkvoter i noen år fra 1996."

 

Ehh...

Link to comment
Share on other sites

Fra Miljøverndep og helt ned på lokalt plan mener jeg. Småvilt og rådyr gir de blaffen i, de prøver med noen halvhjerta tiltak som bag-limit ol, mens heiene og fjella bugner av rovdyr og kroknebb. De er livredde for å nevne tiltak som vil hjelpe, for tiltaka som hjelper er ikke politisk korrekte nok. Nemlig at vi nå må jakte mye mer rovvfugl og rovdyr, skuddpremiene på disse må opp på et nivå som også vil stimulere til mer jakt.

 

For ca 10-15 år siden rydda gaupene ut rådyra der jeg bodde da, dette brukte gaupa noen få år på. Det var mye gaupe og vi fant døde rådyr overalt, også hjort og elgkalv fant vi. Men kvotene forblei de samme.

Vi snakket flere ganger om hva som ville skje etter dette, når rådyra forsvant og alle gaupene som var der fortsatt trengte mat. Vi mente mange av de ville trekke sørover, etter maten. Og det ser vi har skjedd, her jeg bor nå, nord for Skien er det nesten ikke rådyr igjen lenger, og mye gaupe.

 

Disse flotte organisasjonene må ta mye av skylden, for de er bremseklossene som du sier, og en stor årsak til at forvaltningen ligger alt for langt etter.

 

Elg og hjort: Der må de skyte stammen sønder og sammen i hver kommune omtrent før de skjønner at de er på gal vei, mange av kommunene skjønner det ikke da engang, helt utrolig at det går an i disse opplyste tider.

 

Rovvdata har til nå vært verdt null og niks, aldri vært medlem der og kommer heller ikke til å bli det. Men kvotene blir satt etter hvor mange familiegrupper det er, selv om krava for å få registrert disse er altfor strenge vil jeg fortsette å ringe SNO for å få inn disse gruppene. Ellers kan de si at det nesten ikke er gaupe igjen og dermed heller ingen jakt

Link to comment
Share on other sites

Jibrag: Der ser en hva disse talla og modellene er verdt, omtrent null og niks.

 

Kunne like godt sagt at det var fri jakt på gaupe i februar og mars, når antall skutte gauper på landsbasis var nede på ca 60 (bare for å ta et tall) kunne de kutte jakttiden inn 15-20 dager et par år og så se. Begynner det å bli skutt mer og mer gaupe i den kortere jakttiden må den forlenges ut igjen. Pga da ser du ar stammen er i vekst og kan slå til med mer jakttid allerede neste år. Da vil du ikke minst få skutt mest gaupe der det var mye av dem. Du ville også fulgt bestandssvingningene tettere med jakten.

Det er lettere å følge bestandssvingninger ved å lese av det en har tatt ut av skogen et år, enn å telle det av vilt som er igjen i skogen etter jakt samme året. Neste års jakt vil og gi en tydelig indikator på hva som var igjen etter forrige års jakt.

Dette vil kreve mindre folk og ressurser til forvaltningen, og vil dermed aldri bli godtatt.

Link to comment
Share on other sites

Hva tall og modeller er verdt...kommer nok an på øynene som ser...

 

Men en omfattende boikott av rovdata og sporingsprosjekter vil neppe medføre mindre folk og ressurser til forvaltningen, tvert om.

For å ha noe som helst grunnlag for sine tall og beregninger er forvaltningen pent nødt til å et visst minimum av basismateriale, og hvis den gratis innsatsen som frivillige har gjort hittil faller bort, ja da er forvaltningen nødt til å pelle seg ut i skogen selv.

 

Og de kommer neppe til å la være, da kommer de nemlig i den pinlige situasjonen at det dukker opp dokumenterte rovdyrtap av sau og rein i områder der det er påstått å ikke finnes rovdyr, samt at lignende rovdyrtap i områder med noen få bekreftede rovdyr vil indikere en abnorm glupskhet hos de nevnte rovdyrene. :roll:

Link to comment
Share on other sites

Morten Kjørstad ringte meg faktisk her om dagen, hadde en liten prat om tingenes tilstand. Som leder av Rovdata syntes han selvsagt det var leit at Rovdata ble satt på pinebenken på grunnlag av vedtak gjort i Miljøverndepartementet, og den er jeg absolutt med på.

 

Men det må sies å være positivt at reaksjonsformen i allefall vekker litt oppmerksomhet og uro i rekkene. Om det ikke er mer enn at de prater litt på bakrommene hos NINA om at det kommer reaksjoner, så skaper det tross alt oppmerksomhet innen "miljøet" om at de må trå litt varsomt og ta folk på alvor. De e ittjnå som kjæm tå sæ sjøl...

 

Og en skal ikke undervurdere bakrommene hos NINA og DN... Jeg opplever det som at dette er et ganske "tight" miljø. Ikke noen enormt stor gruppe, og stor kontaktflate både mellom hverandre og utad...

 

Følges opp...

Link to comment
Share on other sites

Diskusjonen her inne tolker jeg som et soleklart bevis på at det er lite gaupe å jakte på. En skal ikke se bort fra at slike tråder kan brukes som grunnlag for kvotefastsettelse og det vil nok ganske sikkert være mer nøyaktig en grunnlaget tidligere:)

 

Eg skjønar ikkje heilt korleis du har kome fram til denne konklusjonen.

Trur neppe denne diskusjonen er eit resultat av at jegere plutselig innser at det er for lite gaupe å jakte på.

Link to comment
Share on other sites

Den godeste herr Møkerbakkens tolkning kan jeg ikke helt gå god for, da mitt inntrykk er at tråden signaliserer den frustrasjon som ulmer blant alle de som har spandert timer, dager, netter og uker på å spore gaupe og samvittighetsfullt rapportere dette videre, for så å oppleve at deres frivillige og ubetalte innsats blir brukt internt i forskningsøymed, men ikke tatt hensyn til i fastsettelse av bestand eller kvoter.

Link to comment
Share on other sites

Kikket så smått på dataene som ligger i rovdata for region 1. Her ser jeg det er oppført med 0 observasjoner i flere år nå. Er det mangel på rapporter? Er kanskje pga kvotefri jakt. Vil observasjoner her hjelpe til med kvote beregningen for resten av landet?

 

For vi jakter nå for harde livet på fler stk og vet om fler famile grupper bare her i området hvor jeg bor.

 

Enkelt obeservasjoner som påkjørte dyr osv blir slik registrert i rovdata?

 

Hadde ei frøken med 1 unge bare 25 meter fra hundgården forleden dag. Med en hamilton i hæla :overrasket: Desverre ble det mørkt og hun kom seg unna denne gangen også.

Vet om nasjonal ynglingsplan i Norge, men blir vår region 1 holdt utenom denne kvoteplanen?

 

Ser for meg tildels store tap av husdyr kommende vår i vårt område hvis vi ikke får tak i noen av disse i vinter.

 

Så hvis region 1 inngår i kvoteplanen så må/bør det oppfordres innformeres her nede slik at allt kommer med.

 

For slik det er pr nå så er det i hvertfall mellom 6 og 10 her nede i nedre del av vest agder. der iblant minst 2 familie grupper. Ganske sikkert 3, hvis ikke den ungen som ble påkjørt i høst tilhørte den mora som vi har her.

Link to comment
Share on other sites

Ifjor ville jeg uforbeholdent anbefalt enhver å registrere alt av observasjoner på rovdata, og da i særdeleshet familiegrupper, i tillegg til at man ringte SNO og fikk en rovdyrkontakt til å verifisere observasjonen så den kunne bli registrert.

I dag er jeg mest fristet til å si: Why bother?

 

Men for dere der nede med fri jakt og en muligens økende stamme kan det være en fordel å få registrert så mye som mulig da det garantert vil ha en viss effekt for fremtiden.

Ellers kan det være lett for at dere møter hånflir når dere prøver å overbevise folk om at dere stadig ser rovdyr i området.

Link to comment
Share on other sites

Det er veldig viktig å melde inn alle familiegrupper, og i særdeleshet i de områdene som har fri jakt hvor gaupa ikke skal yngle. I mine øyne sier det noe om at måten man håndterer kvoter i ynglingsområdene på blir helt feil. Vi forer dere med nye individer.

 

I Vestfold hvor jeg jakter har vi anslagsvis mellom 8-10 familiegrupper og en kvote på 2 dyr fordelt på nedre del av Buskerud, 3 kommuner i Telemark og hele Vestfold (øst 6). Jakta var ferdig kl 1300 den 1 februar, kvoten fylt. Et dyr felt i Vestfold.

 

Det betyr i praksis at hvis man tenker seg 8 familiegrupper med 2 unger hver her i Vestfold, vil tilveksten i dette området være 15 dyr fra i fjor til i år. Flere av disse dyrene vil da vandre ut, og etablere seg andre steder. Hvis 50% av ungene er hunndyr, vil de da få egne unger neste år igjen.

 

Jeg stiller da samtidig store spørsmål ved den nye utregningsmodellen som NINA bruker for å kartlegge familiegrupper. Med den modellen som brukes i dag betyr det at veldig mange gauper må vandre ut av ynglingsområde for å etablere seg andre steder, pga de antatte områdene som hver familiegruppe skal bruke. Mine erfaringer er at denne modellen ikke kan brukes, da det er stor forskjell på teori og praksis.

 

Med årets kvoter som da ble nedjustert, betyr det slik jeg ser det, at vi vil få en eksplosjon av familiegrupper fremover. Dette til glede for naturvernere, men ikke så heldig for beitenæringa.

Link to comment
Share on other sites

Håper absolutt dere i de kvotefrie områdene samler dere, leiter spor og melder de inn. Følg opp SNO etter dere har ringt for å høre om de har vært ute og om de har registrert spora evnt familiegruppe. Så er spørsmålet hvordan myndighetene prioriterer meldingene/talla de får inn. Disse registreringene vil være veldig viktig for å beregne totalen av gauper og ikke minst for å se hvordan bestanden bygger seg opp og brer seg ut. Det er flere og flere observasjoner vest for vannskillet, det er også skutt gaupe der.

En ting er helt sikkert, gaupa er på vei sørover og vestover. Så det gjelder å være føre var.

Samme skjedde her i Telemark, stammen bredte seg ut når det blei for mange av dem og det minka på maten.

Link to comment
Share on other sites

En økende tetthet av gaupe vil ikke automatisk medføre utvandring i alle områder, her hvor veien er nærmest sperret i sør og nord har vi opplevd at familiegrupper har blitt nærmest stasjonære, mens hanngaupene trafikkerer øst-vest aksen for å oppvarte disse.

Det er først når matmangel eller altfor stor tetthet truer at de flytter lengre strekninger her.

 

Med en normalbestand i dette området streifer også familiegruppene mer.

Link to comment
Share on other sites

Ok, vi er litt nye i gamet, men det ser ut til at det har vært en markant økning her nede. Nå er det pån igjen, ny gaupe ringa i natt. Kan fort bli lite rådyr igjen her gitt. Har funnet mange nå under sporings arbeidet og mange av de er bare spist litt i bakparten på. Heller ikke så lenge til alle lamma skal på beite

Link to comment
Share on other sites

Helt ærlig Jamt, dere bør organisere dere litt brennkjapt!

 

Rovdata er ikke noe perfekt verktøy for oss her oppe, vi har nemlig erfart at man fra høyere hold gjerne vil ha tallmaterialet, men ikke er interessert i å ta det med i beregningen av kvotene.

For dere som holder til i et område der yngling ikke er prioritert og som attpåtil har fri jakt kan Rovdata ble et effektivt verktøy om dere lærer å bruke det.

 

For at det skal fungere må dere sørge for å få innrapportert spor og observasjoner, oppskriften ligger jo inne på Rovdata.

Om dere får koordinert sporingen sånn at dere kan påvise forskjellige dyr er det verdifullt.

Men når det gjelder spor og observasjoner av familiegrupper (gaupe med unge) så er det VIKTIG at dere øyeblikkelig tar kontakt med SNO og får ut en rovdyrkontakt som kan dokumentere disse familiegruppene :!:

Dette er noe man fra forvaltningens side tar såpass alvorlig at SNO er pålagt å reise ut for å validere slike rapporter.

I disse tilfellene er det også viktig at dere følger opp og passer på at SNO og rovdyrkontakt virkelig kommer og sjekker sporene, ellers er sporingsarbeidet du og dine kolleger har lagt i grunnen her helt verdiløst...

 

Om dere klarer å ligge i forkant av utviklingen så kan dere få dokumentasjon å peke på når dere opplever at rådyrene blir borte og det minker stygt i saueflokkene, hvis det ikke foreligger validerte registreringer av familiegrupper (gaupe) vil nemlig ikke enkeltobservasjoner telle med i beregningene, og dere risikerer å bli mistenkeliggjort når dere rapporterer tap av sau å beite.

 

For oss som har sett hva gaupa klarer å ta livet av, uten å spise noe nevneverdig av byttet, er det ikke mye som sjokkerer lenger.

Men for den vanlige mann på fortauet vil det virke komplett usannsynlig at 1 gaupe kan rive ihjel 20 sau eller rådyr på 1 døgn.

Enda vasnkeligere blir dette å svelge for fyren på gata om det ikke er registrert mer enn 1 gaupe i nevnte kommune.

 

Kort sagt: Dere har en kjempejobb å gjøre!

Link to comment
Share on other sites

Det jeg er litt usikker på er om tellingene i de fylkene som har fri jakt blir prioritert, da man anser at det ikke skal være gaupe her.

 

Og blir eventuelle familiegrupper registert som en del av bestandsmålet på landsbasis så lenge man har fri jakt?

Link to comment
Share on other sites

Så lenge det er snakk om "råmateriale" til forvaltningens bestandstall så vil det være av stor interesse, om det dermed kan sies å være prioritert eller ikke er en annen sak.

Nå bør man ha i bakhodet at bestandstallene ikke bare vil virke inn på bestandsmål og jaktkvoter, men også hvorvidt man kan påvise tap av beitende bufé til rovdyr.

 

OM det registreres gaupe der så skal det inn i statistikken, og når de regner statistikk på landsbasis vil disse tallene spille inn uansett om man har fri jakt eller ikke.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...