Jump to content

skarp dachsvalp


Pripyat

Recommended Posts

Har fått en strihåret dachsvalp i hus, der det allerede er to tisper. Jeg har prøvd å introdusere dem for hverandre, og det har gått tålelig bra, uten at de har blitt "bestevenner" akkurat. Tispa har knurra litt på han og bedt han holde seg unna, han har forsåvidt prøvd å bli kjent med henne... Det hele toppet seg når begge lå i sofaen, og hun knurra på han, da begynte han å knurre tilbake, og de to endte i tottene på hverandre. Ute på tur osv går det helt fint Problemet er at når den ene tispen nå kommer ned i kjellerstuen, går han i blandt til angrep på henne. Tispa er 5 år gammel og i fin form, mens valpen er 5 måneder og har såvidt fått det nye tannsettet... Har måttet rive de fra hverandre flere ganger, og merkelig nok er det hannvalpen som flyr på tispa? Er ikke dette veldig uvanlig? Ellers en kjempeflott hanndachsvalp som allerede loser og virker helt rå i skauen, verdens snilleste med mennesker og masse valpetendenser og vanlig " sjenerthet". Men i relasjon til andre bikkjer er han som en voksen rottweiler-hannbikkje. Merkelige greier...

 

Er løsningen skikkelig filleristing neste gang han viser tendenser og "stivner" til? Sa tydelig nei nå og tok han i skinnet og slo han på nesa og i nakken, men han hang i øra på tispa som erteris... et helvetes leven.. Skulle tro tispa bare kunne denge han, men han er en seig jævel og allerede like stor som henne, rundt 9 kilo...

 

Det merkelige er at dette var helt umotivert, han lå i sofaen og hun på gulvet. Plutselig stivner han til, hopper ned fra sofaen og flyr på henne.

 

Råd mottas med takk..

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg på langt nær noen hundeekspert, men min første tanke er dårlige egenskaper.

Om valpen ikke har vært utsatt for noe som skulle tilsi en sånn oppførsel, ligger det sannsynligvis noe i dens natur.

 

Det er flotte linjer på han, og han har bodd i med sine søstre og mor uten problemer i det hele tatt....

Merkelig at han er såpass dominant som 5 måneder gammel?

Men innfører nulltolerans fremover, det blir skikkelig juling om han ikke slutter med dette her.

Er klar over at man ikke skal ta dachsen "for hardt" for å bryte tilhørigheten, men dette er bare uakseptabelt.

Link to comment
Share on other sites

Selv i de beste linjer oppstår det feil.

Han burde ikke vise noen tendenser til direkte aggressiv oppførsel i en alder av 5 måneder.

Herjing og lekeslossing er noe annet, men aggressivitet er ikke bra.

I puberteten kan det hende at grenser og rang skal testes, men dette er etter min mening for tidlig.

Link to comment
Share on other sites

Han er generellt tidlig ute med alt. Går langt ut, veldig selvstendig, stor av vekst ( størst i kullet) og i det hele tatt.

Virker som en potensiell jaktmaskin, men at han går til angrep på voksne dachser i samme hus i en alder av 5 måneder er mildt sagt spesiellt.

Det skal sies at Tispa har knurret på han før, og ikke vil ha han rundt seg. Han har forsåvidt vært grei før mot henne. Men i går knurra hun igjen i sofaen, og da knurra han tilbake. Så begynte de å slåss i sofaen, da endte han opp på topp.

Man skulle tro at dette løste seg selv ved at han fikk skikkelig juling, men han ser ut til å ta rotta på de og, det er det verste...

Link to comment
Share on other sites

Har fått en strihåret dachsvalp i hus, der det allerede er to tisper. Jeg har prøvd å introdusere dem for hverandre, og det har gått tålelig bra, uten at de har blitt "bestevenner" akkurat. Tispa har knurra litt på han og bedt han holde seg unna, han har forsåvidt prøvd å bli kjent med henne... Det hele toppet seg når begge lå i sofaen, og hun knurra på han, da begynte han å knurre tilbake, og de to endte i tottene på hverandre. Ute på tur osv går det helt fint Problemet er at når den ene tispen nå kommer ned i kjellerstuen, går han i blandt til angrep på henne. Tispa er 5 år gammel og i fin form, mens valpen er 5 måneder og har såvidt fått det nye tannsettet... Har måttet rive de fra hverandre flere ganger, og merkelig nok er det hannvalpen som flyr på tispa? Er ikke dette veldig uvanlig? Ellers en kjempeflott hanndachsvalp som allerede loser og virker helt rå i skauen, verdens snilleste med mennesker og masse valpetendenser og vanlig " sjenerthet". Men i relasjon til andre bikkjer er han som en voksen rottweiler-hannbikkje. Merkelige greier...

 

Er løsningen skikkelig filleristing neste gang han viser tendenser og "stivner" til? Sa tydelig nei nå og tok han i skinnet og slo han på nesa og i nakken, men han hang i øra på tispa som erteris... et helvetes leven.. Skulle tro tispa bare kunne denge han, men han er en seig jævel og allerede like stor som henne, rundt 9 kilo...

Hei på deg .

første jeg villa ha gjort er å fjerne hann fra sofaen det kan være at han skal beskytte deg mot dem andre tispene,vist han viser tegn til aggressivitet så legg han på ryggen og få tispen til å lukte på han bak og hold han der til han er helt rolig gjenta dette hele tiden til han underkaster seg , vist ikke så kan du prøve å ta han inn på et rom til han roer seg helt ned viser han tegn til å bli aggressiv igjen hiv han innå rommet igjen til han roer seg helt ned igjen .

prøv å se om det hjelper . lykke til :)

Link to comment
Share on other sites

Det er noe helt annet å bli satt på plass av moder`n enn av ei fremmed tispe. Nulltoleranse er rette veien å gå her vil jeg mene - ikke la ham ha samme privilegium som tispene dine (sofaen er off limit f.eks).

 

Jeg reagerer på at han er såpass aggressiv umotivert etter hva jeg skjønner - har du sjekket at det ikke er noe som plager ham i kjeften (tannfelling)? Tannverk kan få fram det verste i oss alle :wink:

 

Er bikkja frisk men likevel såpass ille mot ei hund i samme flokk når han er såpass ung (bare drittungen jo...!) så vet jeg faktisk ikke om jeg ville beholdt ham. Det kan bli mange og dyre veterinærbesøk og tå hev gjennom et langt liv. Noen råtne egg finnes det jo i sjølv de beste familier så her må du tenke grundig gjennom før du bestemmer deg.

 

Hvorfor overtok du hunden såpass seint? Hva har skjedd i hundens liv fram til du overtok ham? Høres ut som om det kan ligge noe der....?

Link to comment
Share on other sites

Ingenting annet enn at jeg avtalte med oppdretter å ta han over 1. desember heller enn i oktober grunnet eksamener osv... og om noe burde han jo være mildere av å ha vært hos mora såpass lenge med søsken osv...

 

Når det gjelder tannfelling så tviler jeg på at dette er tilfelle, han er en lykkelig og glad liten hund for det meste.

 

Har ingen planer om å gi opp bikkja, han virker å være en svært oppegående hund med sterk jaktlyst. Dette er jeg fast bestemt på å få ristet av han.

Om nødvendig skal han bli slengt veggemellom, men jeg skal ta det gradvis for å se hvor hardt jeg må ta han for at det skal stoppe. Det er ikke nødvendigvis udelt heldig å ta en dachs altfor hardt, altfor tidlig. Tilliten kan fort bli brutt da det jo tross alt er sære bikkjer. Vil gjerne at vi skal være "på samme lag" så langt det er mulig, men jeg har naturligvis ingen interesse av å ha en såpass skarp bikkje.

Link to comment
Share on other sites

Skal du være på samme lag som bikkja så kan du ikkje slenge ham vegg-i-mellom.... det er ikke akkurat slik man bygger tillit.

 

Men at du er nødt for å ta i tu med problemet - det er nå helt sikkert. Han er kun 5 mnd og i mine øyne en liten drittunge enda. Hva skjer når han kommer i kjønnsmodning og når han virkelig begynner å teste grensene?

Link to comment
Share on other sites

Veggimellom er ingen god ide, spesielt siden valpen skal preges.

Når han tråkker over streken ville jeg heller sagt et skarpt og tydelig NEI, lagt ham ned, gjerne på rygg og gjort som hunder gjør, nemlig bite.

De vet neppe den store forskjellen på biting og et godt strupetak, så jeg ville forsøkt med det til å begynne med.

Link to comment
Share on other sites

Ja det er det jeg sier... veggemellom var bare en metafor for at jeg er villig til å ta han hardt om nødvendig - men jeg er oppmerksom på at man må være litt smidig for samtidig å bevare tillitsforholdet.

 

Han er nok kjønnsmoden allerede, og ganske utvokst i kropp ser det ut som.. ihvertfall i lengden. Apropos det du sa, han har akkurat mistet melketanna i overkjeven og de voksne "fortenna" er halveis vokst ut.

 

Jeg skal løfte han i været og riste han skikkelig kombinert med nei neste gang noe skjer, samt et tungt nei om jeg hører noe knurring...burde vel funke ( forhåpentligvis)

Link to comment
Share on other sites

Dersom du skal "ta" hunden din og sette den på plass, så skal du løfte han bestemt i nakkeskinnet og oppe på ryggen/raua samtidig som du sier et kraftig: NEI!!!, etterfulgt av kraftige knurr. Dette er en skånsom og effektiv måte som kan hjelpe å justere hunden din i oppførselen. Ellers så vet jeg også hvor lite man har å si når det først "klikker" litt for bikkjene i oppførselen. Du klarer nok å justere den uten å være" brutal/hard", men det er nok litt vankelig å stole på den ei god stund fremover.

Link to comment
Share on other sites

Å bikkja en skikkelig omgang juling er jeg hvertfall helt sikker på at ikke hjelper.

Du må heller, som de andre skriver, forsøke å finne årsaken.

 

Det er allerede gitt tips om det, men ikke la den ligge i møblene (beskytte goder)

Ta en ekstra veterinærsjekk, har den vondt noe sted så kan det får merkelige utslag.

 

Den er voskt opp i en mindre flokk med hunder (med mor) og kom til et sted med flere hunder.

Kan hende den ikke har selvtillit, eller på en måte ikke er tøff nok (altså aggresiv som et utslag av usikkerhet/redsel).

Så mitt tips er: Bruk tid på valpen alene, bygg opp tillitt til deg (dressur - konsekvent, ikke hard avstraffing), vis den at du er en (rettferdig) sjef, og at det er du som bestemmer i flokken.

Link to comment
Share on other sites

Forvent ikke å få en forvandling over natta, uansett hvor hardt du tar han. Du skal ikke se bort fra muligheten på at han blir bare mer krigersk av det...

 

Min Agresso er en omplasseringshund med bakgrunn i "uønsket" adferd dvs han var like idiot og mot mennesker særlig i bil..han kunne hoppe inn i hvilkens som helst bil og nåde den som prøvde å hive ham ut...Han er spesiellt glad i å kjøre bil..

 

Med en Hund som har såpass mye motor, må du tenke deg om, du får mye jakthund men også en del annet på kjøpet som ikke alle setter pris på. I de rette hender kan hunden bli bra den, men det tar sikkert to-tre år med konsekvent adferdskontroll dvs dressur i stort og smått, ikke slik "sitt-dekk-rullrundt" men almenn dressur som "nei" "kom hit" og "gi faen !" det er enkle kommandoer en slik desperado trenger. Det høres enkelt ut, men er ikke det på en sånn type hund.

 

Du kan få det til å funke i noen sammenhenger, men i situasjoner med andre hunder osv, er dette et "himmelbjerg" å komme over.

For at du skal få til en slik hund, må du starte nå, deng og filleristing er nok ikke medisin for en slik rakker, tid og rutiner er nok mere veien å gå.

Min Agersso har jeg vel aldri snakket hardt til engang, vi har hatt diskusjoner...ja.. men aldri mer enn det. Han har vært en "Hælvete`n" som far min kaller`n (han er redd Agresso) men, jeg har vært sikker i min sak ang dette med aggresive tendenser, og jeg har fått rett, Agresso har ikke bitt eller gjordt utfall mot mennesker ennå (han fyller 15 år 30 jan) så jeg regner med at den værste rårøyken er brent ut.

 

Et godt eksempel er byttebevissthet; Agresso er noe av det mest gærne jeg har sett på et fall og han forsvarer byttet med livet som innsats, selv mot meg skjedde dette. Løsningen var ikke filleristing og skjenn....løsningen var at jeg fanget han med båndet, dro han bort og bandt han i ei buske (under høylydte protester) så tok jeg rådyret og vommet ut dette samtidigt at jeg flyttet meg nærmere og nærmere mot hunden med rådyret og det tok ikke mange gangene før Agresso skjønnte at når han var bundet i treet, fikk han delta i slaktingen.....tok heller ikke mange gangene før vi satt og "pratet" sammen med det fellte viltet mellom oss..uten at han var bundet fast.

Link to comment
Share on other sites

Det beste er om du klarer "ta" den (ikke noe mer enn et kraftig bestemt NEI) akkurat når den stivner til like før den flyr i tispa... D.v.s. akkurat når tanken på å fly på tispa dukker opp.

Knurring samt å legge den på rygg er vanligvis god medisin det, men som det sies så skal den jo preges også og da er det samtidig viktig med tillit.

Jeg hadde en gang en groenendael som var litt hissig med å bite når den var 5-6 mnd, men den rasen er det lett å få nervøse om man er hard for tidlig.

Når den bet så tok jeg over snuten og knepte overleppene opp i hans egne tenner, og da var det plutselig ikke så morsomt å bite lengre :-)

Link to comment
Share on other sites

Mye gode råd her nå, flott forum :D Det er som en av dere sier her inne, mye motor i bikkja - men med på lasset har man altså fått såpass krigerste tendenser på en 5 måneder gammel valp. Grøsser med tanke på hvordan han er et om et års tid :lol:

 

Har hatt dachs siden jeg var liten pjokk, altså en 20 års tid - men man er vel aldri utlært på dachs..

Link to comment
Share on other sites

Dette er definitivt ikke kurant adferd på en valp, (eller en hvilken som helst hund for den delen)!

For å få en endring på dette, må du være 100% "på hugget" i alle situasjoner der jyplingen finner det for godt å prøve seg, slik at du kan være i forkant og stoppe ham. Du kommer til å oppdage at dette er rimelig slitsomt... Dessuten må du finne funksjonelle metoder, for å forsterke ønsket adferd. Det kan være komplisert å finne forståelige forsterkingssituasjoner for hunden, når "ønsket adferd" er å framstå som en normal valp/hund. (Privilegier, og dernest fravær av disse, kan være så mangt for en hund! "Denging" og tilsvarende er vel egentlig bare et signal om at en er tom for bedre ideer...)

 

For min egen del ville jeg satt noen føringer, kanskje så konkret som på kalenderen, for valpens videre tilværelse i huset. Det er ikke minst viktig at husets øvrige hunder får en ugrei tilværelse med denne "kruttkula" rundt seg. Jeg forstår av det du skriver, at du har bra med fartstid på dachshund, og da er du høyst sannsynlig kjent med at det å ha noen slike i hus skal være ukomplisert og trivelig!

 

Hvis bikkja ikke fungerer hjemme, er det virkelig uinteressant hvor god den er som jakthund!!!

Link to comment
Share on other sites

Med fare for å være politisk ukorrekt: Her må nok silkehanskene av! Slutt med all oppførsel som gjør at valpen tror at han er høyt på rangstigen i flokken. Hver gang du tar hilserunden med hundene, går du til valpen sist. Det samme gjelder for resten av familien, eller hvis du får besøk. La de hilse på hundene etter rang. Hvis valpen da oppsøker konflikter for å stige i rang, må den tas skikkelig både fysisk og psykisk. Se på ”kroppsspråket” til en ulv etter at den har satt på plass et forsøk fra et medlem i flokken på å stige i rang. Valpen skal vise at den underkaster seg etter dette.

Denne gangen forsvarte den plassen sin i sofaen mot en hund. Neste gang…

Jeg har god kjennskap til rasen ( hatt en del dachser de siste 25 åra), og jeg kan ikke understreke nok viktigheten av å fikse dette problemet raskt. Jeg tror nok dette kan skyldes litt pubertetsoppførsel, men like fullt, det må korrigeres kraftig. Se litt igjennom råd fra folk med hund type labrador som opplever at et lite knip i nakken er nok.

Link to comment
Share on other sites

Tispa ville ikke engang opp i sofaen, hun lå på gulvet under godstolen min. Men nå er det slutt på godene ja. De utdeles med sunnmørsk avmålt nøktnernhet avhengig av om han klarer å oppføre seg. Jeg tror en av kardinalfeilene jeg gjorde var å ikke introdusere hundene når han kom. Jeg bor i et stort hus, og valpen flyttet inn i kjeller-leiligheten sammen med meg, mens de voksne hundene har vært oppe. Hun tispa på 5 år har riktignok vært mye i kjelleren før, men ikke i det siste. Det korrekte ville nok vært at tispa "inviterte valpen inn", altså at han oppfattet at hun bodde der fra starten av. Jeg ser nå at dette muligens kan ha ført til at begge følte at de "eide stua". Men problemet er ikke tispa, problemet er valpen. Hun er ikke aggressiv, hun forsvarer seg bare.

 

Når det er sagt gikk de greit sammen i starten, men tispa har flere ganger bedt han holde seg på avstand. Han reagerer derimot ikke noe særlig på knurring fra henne, bortsett fra at han løper et annet sted, virker rett og slett som om han DRITER i om hun knurrer eller ikke, og til slutt fant han det altså forgodt å knurre tilbake for deretter å "ta henne".

Link to comment
Share on other sites

Husk at valpen uansett hvor agressiv den er står alltid nederst på rangstigen, er det en hund som skal flyttes så er det valpen, prøve avstraffe dem med å løfte dem i nakkeskinnet er bortkastet, nakkeskinnsløft er for en valp transport, ikke korreksjon, med et kraftig klyp i øret, eller legg valpen på rygg og ta strupegrep på den og vær meget bestemt NEI, så tror jeg den skjønner det bedre, dette er grep som tispa gjør i sin oppfostring, de biter dem også i øret, så dem skriker, da skjønner dem som regel meldingen.

Dette er veldig vanskelig for du kommer med korreksjonen for sent, skaden har alt skjedd og da blir korreksjonen feil., Ros heller når den gjør som du vil, det skjønner dem bedre...

Link to comment
Share on other sites

Skal man liksom bite den i øret og simulere en tispe? Får noen komiske bilder i hodet mitt av voksne menn som ligger på gulvet og små-napper i øret på valpen :mrgreen:

 

 

En ting jeg har tenkt litt på ang. det å legge valpen på rygg er det at i hundeverdenen er det å legge seg på rygg noe de gjør frivillig og for å demonstrere underdanighet. Vil effekten være like god om man fysisk legger valpen på ryggen når han ikke selv har valgt å gjøre det? Blir symbolikken lik for valpens del eller ligger han og tenker " her blir jeg tvunget til å ligge på rygg ja..."

Link to comment
Share on other sites

Første avsnitt ja, det er en av metodene

 

Andre avsnitt ja ligge på rygg er å underkaste seg, jeg har ei dachstispe på 9 år, hu løegger jemten min på 25 kg på rygg uten problem, da har dachsen seiret som vanlig.

 

Skaff deg litt bøker om om emnet så skal du se noe rart, du kan gå inn på Canis forlag og søke litt der du vil sikkert finne noe

 

www.canis.no

Link to comment
Share on other sites

Jeg bruker 3 metoder for å korrigere bikkene mine.

1. Munntlig alt fra kremting til baning.

2. Holde bikkja i nakkeskinnet til han roer/underkaster seg

3. Legge bikkja på rygg og holde rundt halsen.

 

Bruker aldri makt så bikkja føler smerte. man skal korrigere en adferd med at bikkja skjønner hvem som er sjefen og ikke få ei bikkje som er redd for eieren(smerte).

Største problemet med oppdragelse av bikkjer er at man må være 100% konsekvent hele tiden i innlæringsperioden. Det ei bikkje må lære de første 6-8 måndene bruker man 6-8 år på med unger.

Link to comment
Share on other sites

Et spørsmål - hvis man korrigerer han og det går en kule varmt og du blir bitt - hva er veien videre da mht. reaksjoner?

 

Jeg er ikke redd for å bli bitt, men tenker bare litt høyt her - Det har ikke skjedd. Hvordan korrigerer man da? Sett bortifra å la bikkja bli blomsterjord da - men jeg håper jo ikke det går så langt.

 

Jeg SKAL få skikk på han her - er ikke typen som gir meg.

Link to comment
Share on other sites

Skjønner du har fått løsningene her. Uten tvil er korrigeringene du gjør helt avhengig av hvor myk hunden din er. Som jeg har fortalt deg tidligere er jeg imot å gjøre hunder vondt, men de kan banes(holdes/flyttes bestemt og konsekvent). Jeg har jo kullbroren til din hund og den er jo også som du vet veldig rolig og ikke hissig mot andre hunder. Den går jo til daglig sammen med ei 10 år gammel Engelsk Springer Spaniel tispe. Denne tispa setter valpen stadig på plass. Merker at tispa har blitt tydligere i kroppsspråket sitt etter at det kom en valp i huset. I huset hos oss prøver vi å være konsekvente på rangstigen mellom mennesker og hunder. Dette fører til at valpen ikke trenger å være i tvil hvor på rangstigen den er. Når den prøver seg på yngre barn, så setter de den også konsekvent på plass. Skyver den vekk, og samtidig sier tydelig NEI!. Roser så hvalpen når den oppfører seg som ønsket. For valpen er det nok enklere å være valp.

 

Er det ikke herlig med alle de vellykka forslagene :winke1:

Hultin

Link to comment
Share on other sites

Han har bare vært i huset en uke, så jeg er jo enda i startgropa mht. oppdragelse. Han har allerede "flytta inn" i sofaen, men det jeg tenker å gjøre er å legge tispa der - og nekte han å være der. Han får være på gulvet frem til han klarer å oppføre seg. Samtidig skal jeg bruke morske blikk og mål og om nødvendig legge han på rygg og ta han i øret samt nakkeskinnet frem til han skjerper seg.

Link to comment
Share on other sites

Ja, du klarer nok dette fint. Det er litt innkjøringsregler som må på plass. Alle i huset må finne sin plass, og det er den sist ankomne som har behov for å finne sin plassering. Har du pratet med noen andre som har valp i fra samme kull og eventuelt om de har erfaringer å dele?

Hultin

Link to comment
Share on other sites

Saftig navn på tråden:) Jeg er oppdretter av kullet og har to søsken av kullet, tispe og hannhund. Og valpen det er snakk om i tråden var hos oss de første ca 5 mnd. Det var ingen problemer med slåssing/anngrep eller annen dominant oppførsel. Men han var mer bjeffete og mer selvstendig enn søskene sine. Noe jeg hele tiden har vært åpen på. I tillegg har jeg mor til valpene og en halvsøster på 1,5 år i samme hundegården. Jeg har også 3-4 fuglehunder og av og til flere her på gården, så de har møtt hunder før.. Mye bra råd oppover i tråden her, spesielt fra Anne Igsi. (en del likt som jeg har prøvd å forklare deg tidligere på sms og telefon) Timing på ros og korrigering er avgjørende. "Ting skjer som regel aldri som lyn fra klar himmel..." Det er en foranledning, hvor du må se etter tidligsignaler og handle tydelig og klart! Og han må vite sin plass og rolle i familen.

 

Søskene er enkle og greie, og jeg tilbyr deg den andre hannhunden i bytte og du får igjen halve kjøpesummen hvis du er skeptisk til atferden til valpen din. Den broren som jeg har er veldig oppmerksom og lydhør, bare logrer og underkaster seg andre hunder. Minuset hans er en bitteliten haleknekk. Såvidt man kjenner det under halen på midten. Men han klarer nok å jakte for det... Jeg har forhørt meg blandt utstillingsfolk og der mener de at han kan utstillingspremieres tiltross for defekten (2 eller 3 premie.) og kan da stilles på drevprøver, hvis man vil konkurrere etterhvert. Men avl er uaktuelt/ ikke anbefalt.

Link to comment
Share on other sites

Hei Jan :) Mulig det var en litt saftig tittel her ja, på tidspunktet jeg opprettet denne tråden var jeg litt rådvill :) Er like overrasket som deg over dette.. virker som en bryter blir slått på hos han, plutselig er det "Alvor".

 

Dette er noe jeg skal finne ut av med valpen, jeg er løsningsorientert og har absolutt troen på han.

Jeg tror ikke han er et "råttent egg" eller noen problembikkje som andre her inne har luftet påstander om, han har et meget bra lynne når det gjelder alt utenom relasjonen til tispa her i huset. Har prøvd å introdusere dem på vanlig måte, ble jo bare litt overrasket over at en såpass ung hund knurrer og går i strupen på en voksen tispe i samme hus. Tanken om å levere han tilbake eller omplassere har aldri slått meg. Når det gjelder foranledningen så har dette skjedd ganske fort, i løpet av sekunder - så det er klart man må være bevisst på atferd og korrigere på riktig måte. Mulig at det er jeg som er skyld i at dette skjer, hendelsen jeg tenker på foregikk mens jeg så på tv og valpen lå i sofaen, mens tispen lå på gulvet nedenfor. Det kan nok tenkes at den utløsende faktor var det faktum at valpen lå der oppe og tispa lå på gulvet, det blir bare spekulasjoner fra min side.

Ellers håper jeg ikke at denne tråden blir oppfattet som en kritikk eller innvending mot linjer, kennel eller oppdrettsmetoder , jeg ville egentlig bare lufte litt tanker rundt situasjonen og få tilbakemelding fra andre hundeeiere i håp om å få litt innspill til videre oppdragelse :)

Mvh,

Axel

Link to comment
Share on other sites

Hei! Har lyst å gi gode tilbakemeldinger til oppretter. Du har levert hunder fra meget gode linjer og for min del har du vært en flott oppdretter å forholde seg til. Så eventuelle misforståleser er ryddet til siden. Storm (min valp og kullbror) er eksemplarisk med folk og fe. Som jeg har kommentert i innlegget lenger opp, så må man være konsekvent med hunder i oppdragelsen. Uansett rase og størrelse. Dette gjelder alle som har med hundene i det daglige. Faktisk både store og små. Man må sette grenser! Det kan man gjøre gjennom å være konsevent og tydelig. Tydelig er ikke å være hardhendt! La ikke denne episoden bli en storm i et vannglass.

Hultin

Link to comment
Share on other sites

Formålet med denne tråden var å få litt innspill i forhold til hvordan man går frem for å korrigere atferden. Har hatt dachs siden jeg var 8 år selv, 2 hannhunder og 2 tisper - men dette med at små valper flyr på tisper har jeg ikke opplevd før, men med stødig hånd og klare signaler skal jeg nok klare å få plukket dette vekk :)

Link to comment
Share on other sites

Mye av grunnen til at jeg på et tidspunkt valgte Drever, Etter mange år med strihårsdachs var at jeg syntes at dachsen hadde utviklet seg til "en trivlig selskapshund" i mange tilfeller for lite motor...dvs; jeg har mer jaktlyst enn hunden...jeg er vant med min gamle dachs og i så måte kunne lite måle seg opp mot den kapasitetne han hadde/har..(han lever ennå, men er 15 år.)

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg sett lyst på framtiden...se deg ikke blind på slikt ungdommelig dåreskap, se på mulighetene med en slik hund. En "vanlig" dachs er som regel ikke slik som din, og man kan faktisk ikke skjøte på jaktlyst/stayer-evne hvis det mangler.

 

Du har dette i rikt monn i din hund, så du har et ugangspunkt i en pøbel, hvordan du skal få den til en diamant ligger helt opp til deg, at det er mulig ? helt klart.. jeg hadde gladlig overtatt en slik hund kontra en som ikke viste noe tendenser til rampestreker...

Link to comment
Share on other sites

Oppmuntrende å høre Flyfisher, og jeg er helt klart positivt innstilt! Jeg ser ikke på han som en problembikkje i det hele tatt, han er en svært hengiven og snill hund! Det at han flyr på tispa i huset er noe jeg ikke har sett før hos en valp, men dette årner seg. Jeg vil heller ha denne problemstillingen kontra en "engel i huset" og en pjusk i skogen. Sistnevnte er jo et vesentlig større problem..

Link to comment
Share on other sites

Liten oppdatering her nå: Ting virker å gå mye bedre. Tispa holder seg litt unna valpen nå, men han viser ingen tegn til agressivitet, er bare glad og uvitende om det faktum at han har skremt hun litt.

 

Når det er sagt er tispa utrolig snill og en tanke underdanig, det oppdaget nok valpen og var utslagsgivende i forhold til hendelsene.

 

Ellers sosialiserer jeg han mye og samvær med andre hunder har gått upåklagelig, inkludert en 65 kilos Boelboel hannhund :lol:

 

Det jeg merker med denne hunden er at han er mye mer av/på enn tidligere dachser jeg har hatt. Dette har nok noe med linjene å gjøre, han virker rett og slett som en hund som i større grad drives av instinkter.

 

Nei nå får jeg komme meg ut, ska legge litt blodspor og trene litt 8)

Link to comment
Share on other sites

Høres bra ut dette her. Er det rett og slett muligheter for å kunne legge blodspor i hovedstaden? Her er det kuldegrader og litt snø, så lenge det varer. Mildværet er meldt de nærmeste dagene, så da blir det mulighet for litt blodsportrening igjen.

 

Ellers så holder jeg samme tempo på søketreningen. Vet ikke om jeg enda merker så veldig stor fremgang, men det løsner nok snart. Som jeg har meldt til deg tidligere, så har han nå ihvertfall skjønt poenget. Drar ut på noen spor han kommer over, støyter og har noen småloser på noen få minutter. Kommer inn og er strålende fornøyd. Må bare inn å sjekke hvor husse står. Det er nok slik det er i starten. Han har jo et enormt behov for å vite hvor jeg er :D

Hultin

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...