Jump to content

Aksjonsplan mot mårhund (DN)


Jibrag

Recommended Posts

 

Mårhunden er en opportunist mht ernæring og på dette tidspunktet vil vi ikke kunne se den fulle rekkevidden av hvilke konsekvenser det vil få for lokalt dyreliv dersom den får spre seg fritt. Hva angår ulike sjukdommmer og hva det får å si for andre arter vet vi foreløpig ikke, kanskje kan den spre sjukdommer til både hunder og husdyr. Er det så gøyalt da? Det er bare totalt meningsløst å hevde at dette bare er en av flere predatorer og påvirkningen antakelig ikke har noe å si for artene som blir predatert. Hvordan vet dere dette? Dere vet det jo IKKE!!! Dere bare tror og det holder ikke som argument!!!

 

Må jo da tilføye at det er noen "vet ikke" og "kanskje" ord både på og mellom linjene i ditt innlegg også.

 

Tror Norge må ha verdens svakeste fauna, uansett hvilket fremmedlegeme som dukker opp så stryker de med hele hurven... :roll:

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror det er klokt å begrense bestanden av disse menneskelig innførte artene (kan forresten slenge på stillehavslaks, har ikke sett den i tråden) til biologene føler at de har godt nok grunnlag til å si at de eventuelt ikke utgjør en nevneverdig fare. Om det betyr at vi må skyte enhver mårhund vi ser mens vi observerer hva som skjer nabolandene over en periode på x antall år så får det bli slik, syns jeg.

Link to comment
Share on other sites

Det er jo nettop det som er poenget her, både kongekrabbe, mårhund og andre arter har vandret inn i Norge og Skandinavia via utsettinger av mennesker i vårt naboland vest, i motsetning til canadagås og mink. Mårhunden ble satt ut i russiske områder som pelsvilt. Kongekrabbens opprinnelse er Beringhavet. Rådyret derimot har vandret gjennom Europa og inn i Skandinavia "den riktige veien". Rådyret er heller ingen predator eller en grobian i matfatet, urtespisende som det er. Ikke noe poeng å sammenlikne kongekrabbe og rådyr etter min mening, og heller ikke henge ut DN med dette som grunnlag :roll:

 

Som sagt så mener jeg DN gjør gode løpende vurderinger i forhold til dagens situasjon, med unntak av villsvin. Villsvina har blitt et offer for politikken siden Senterpartistene vil spare bøndene for ulempene de fører med seg.

 

En vakker dag blir kanskje mårhunden så tallrik at det vil være nytteløst å kvitte seg med den, slik at det evt settes en jakttidsramme som for mink, men inntil da håper jeg nulltoleransen står ved lag. Basert på faglige vurderinger.

Link to comment
Share on other sites

Min påstand er at hvis mårhund hadde vært spiselig så hadde nok saken stillt seg anderledes, tipper jeg...

 

http://www.backwoodsbound.com/zracoon.html

 

En mulighet:

 

Grilled Raccoon

Many thanks to April Barkulis for another great recipe.

 

 

~ 1-2 young raccoons - cleaned and cut into pieces

~ 1 cup ketchup

~ 1/2 cup cooking oil or butter

~ 1/4 cup brown sugar

~ 1 tbsp worcestershire sauce

~ 1 tbsp garlic powder (or to taste)

~ 1 tbsp. onion powder (or to taste)

~ 1 tbsp salt

~ 1/4 cup lemon juice

~ 1 tsp pepper

 

First, make sure when you were dressing these critters, you have removed the "kernels" (scent glands) from under the arms and legs. They leave a distinct flavor if you don't.

 

In a large pot, place the meat in slightly salted water enough to cover.

 

Bring to a boil. Reduce heat and simmer until almost done.

 

Remove from the water and place on a hot grill over medium heat.

 

Coat with sauce and grill to taste. Turn and baste often.

 

Serve and Enjoy!

Link to comment
Share on other sites

Det er jo nettop det som er poenget her, både kongekrabbe, mårhund og andre arter har vandret inn i Norge og Skandinavia via utsettinger av mennesker i vårt naboland vest, i motsetning til canadagås og mink. Mårhunden ble satt ut i russiske områder som pelsvilt. Kongekrabbens opprinnelse er Beringhavet. Rådyret derimot har vandret gjennom Europa og inn i Skandinavia "den riktige veien". Rådyret er heller ingen predator eller en grobian i matfatet, urtespisende som det er. Ikke noe poeng å sammenlikne kongekrabbe og rådyr etter min mening, og heller ikke henge ut DN med dette som grunnlag :roll:

 

Som sagt så mener jeg DN gjør gode løpende vurderinger i forhold til dagens situasjon, med unntak av villsvin. Villsvina har blitt et offer for politikken siden Senterpartistene vil spare bøndene for ulempene de fører med seg.

 

En vakker dag blir kanskje mårhunden så tallrik at det vil være nytteløst å kvitte seg med den, slik at det evt settes en jakttidsramme som for mink, men inntil da håper jeg nulltoleransen står ved lag. Basert på faglige vurderinger.

 

Ikke er jeg noen spesialist på rådyr , men om det er innvandret hvorfor skal det behandles noe annerledes enn andre arter ?

 

Vi har jo også sjeldne blomster / vekster og div som muligens spises av rådyret + konkuranse på beite områder , hva vet jeg. Det jeg imidlertid legger merke til er at de spiselige artene er vi mye mer overbærende med kontra arter som feks mårhund , det er der det skorter for meg.

 

Hva med ulv og rev feks som innvandrer fra Russland / Finland , hører ikke et ord om hva de kan bringe med seg av sykdommer eller parasitter. Det snakkes imidlertid om ekstra vern av innvandret ulv grunnet innavl. Ikke sitter jeg på noen fasit om dette , men ser bare at de forskellige innvandrede arter behandles svært ulikt og da synes jeg hele greia blir totalt useriøs.

Link to comment
Share on other sites

Muflon : den oppskrifta er vaskebjørn såvidt jeg kan se , men om noen lykkes med skyting av mårhund kunne de jo sendt en til deg , så kunne du tilberedt den og kommet tilbake til oss med en oppsummering etterpå :D

 

:D

Vaskebjørnhunden, som enkelte kaller den, skal du se går fint inn i oppskrifter for Raccoon som ingrediens!

Raccoon Dog på tallerkenen blir bra på veikroene når turistene kommer forbi.

 

Det som gjør at myndighetene roper varsko er vel at disse småjævlene er så utrolig flittige til å formere seg, fra femten valper og oppover i kullet!!! Kaniner står måpende i beundring og ser på.

Link to comment
Share on other sites

Det som gjør at myndighetene roper varsko er vel at disse småjævlene er så utrolig flittige til å formere seg, fra femten valper og oppover i kullet!!! Kaniner står måpende i beundring og ser på.

 

Men dødligheten er ganske høy, bare ett fåtall som vokser opp.

Link to comment
Share on other sites

 

Ikke er jeg noen spesialist på rådyr , men om det er innvandret hvorfor skal det behandles noe annerledes enn andre arter ?

 

Spesialbehandling får rådyret deluxe, feks vinterforing... Vi burde skyte unna hvert eneste rådyr som nærmer seg Vesterålen med tanke på flått og annet faenskap det kan dra med seg.

Link to comment
Share on other sites

Ikke er jeg noen spesialist på rådyr , men om det er innvandret hvorfor skal det behandles noe annerledes enn andre arter ?

 

Man må skille mellom naturlig innvandring og introduserte fremmedarter. Naturlige endringer i utbredelse av arter skjer hele tiden, enten det er endringer i klima, mattilgang eller beskatning. Dette er helt normalt og viser at naturen aldri er statisk.

 

Introduserte fremmedarter er arter som ikke kunne kommet hit på egenhånd. Eksempler på dette er villminken som stammer fra Nordamerika (de er kanskje dyktige svømmere men ikke SÅ dyktige) og mårhund/kongekrabbe som stammer fra Russlands stillehavskyst. Disse har ikke kommet hit for egen maskin og ville aldri kommet hit uten hjelp.

 

Problemet med introduserte arter kontra naturlig innvandrende er tempoet de ofte sprer seg med. Naturlig innvandring vil som regel være en sakte prosess siden det er ytre årsaker som klima eller mattilgang som bestemmer utbredelsen, og dette er endringer som går sent. Introduserer man en fremmed art som takler klimaet og ikke har noen naturlige fiender kan veksten bli eksplosiv som vi har sett med villminken. Eksempelet med kaniner i Australia er enda mer ekstremt.

 

Strengt tatt burde det ikke være lov å drive oppdrett/avl av fremmede arter som kan overleve i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Godt innlegg, Fulmen.

 

Det er ikke snakk om at enkelte arter automatisk har fortrinn i denne sammenhengen fordi de kan presenteres på middagsbordet med en god vin til. Da ville i så fall villsvinet fått en helt annen mottakelse i Norge.

 

At det krysser rev osv mellom grensene er jo irrelevant i denne sammenhengen. Evolusjonært har artene tilpasset seg over lang tid og mange har store leveområder. Vi må huske at alle arter i Norge er innvandret på ett eller annet tidspunkt, men det er måten det foregår på som vesentlig å ta hensyn til, når menneskene begynner å rote med systemet.

Det er noen på forumet som hevder at mårhund ikke har forårsaket nevneverdige skader på faunaen i Sverige eller Finland. Jeg kunne gjerne sett en kildehenvisning her.

Link to comment
Share on other sites

Ser enkelte her mener mårhunden ikke har større smittepotensiale enn for eksempel ulv. Dette er noe jeg vil avkrefte en gang for alle!!

Ulven er også et sosialt dyr, men den ligger ikke i hi. Og lever ved langt lavere tettheter!

 

Mårhunden graver tilnærmet aldri egne hi, men bruker forlatte grevling og revehi, og fanger derfor lett opp sykdommer som andre arter har i området. De kan også ligge flere enn bare det dominante paret i samme hi. Ofte ligger noen av årsungene i hiet sammen med foreldrene, og sprer da evt sykdommer vidrere når de vandrer ut våren etter. Samtidig som den spiser alt mulig søppel og avfall i skogen, mens ulven er skeptisk til å røre alt den ikke har drept selv.

Dette valg av føde er også en viktig faktor. Gjennom høsten er viktigste næringsressur for mårhunden bær, da den er blitt for tung og feit for å jage noe som helst! Derfor skiter den også blant bæra, slik at vi må koke alt vi skal plukke av bær og sopp, om bendelormen kommer til landet, da vi kommer til å dø innen få dager om vi får i oss parasittene.

 

Hvor mange ulv lever pr 10.000 mål? Ikke mange!

Ved høye tettheter av rev er det ca 100 pr 10.000 mål.

Ved høye tettheter av mårhund er det opp til 300 pr 10.000 mål!

 

Og siden mårhunden også går i hi tyngste delen av vinteren, så overlever de fleste lenge med skapp. Reven dør over vinteren, mens mårhunden kommer ut av hiet, og sprer den vidre neste vår. Ja, mange unger dør over vinteren, men det store antalle de utgjør på sommeren, samtidig som de flytter seg over større strekker i søken etter en partner, bidrer til å effektivt spre sykdommer.

 

Om ulven har større eller mindre rett til å leve i landet er ikke debatten her, så den lar jeg ligge. Håper dette kan bidra til å forstå bedre noen av faremomentene med mårhund i området.

 

fat_dog86

Midlertidig medhjelper på svenske mårhundsprosjektet.

 

EDIT: glemte et par nuller...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hei Fat_dog86

 

Kan det virkelig stemme at det er høy tetthet av rev med 1 rev pr 10 000 mål? Da må det være ekstrem tetthet av rev i Norge. Sist sesong ble det felt 20100 rev i norge, fordelt på 304400kvadaratkilometer, som tilsvarer 304400000 mål. Da blir det skutt 0,000066 rev pr mål, eller 0,66 rev pr 10000mål. Og dette gjelder hele Norge, vann unntatt, og tettheten er vel større i noen områder enn andre.

Er det høy reproduksjon som gjør at det er så mye rev, til tross for at det skytes mange rev?

Hvor mange rev det finnes totalt i Norge, kan jeg ikke si, men det bør nå være det dobble/tredoble av det som felles iallefall.

Konklusjonen må vel da bli at jevnt over er det altfor mye rev!

Link to comment
Share on other sites

Jeg er ingen mårhund elsker for de som måtte ha fått det intrykket :wink: . Jeg synes bare ikke den krisemaximeringen som man hører rundt omkring henger helt på greip. Ser faktisk ingen stor fare med mårhund på fastlandet , men kommer den til fastlands Norge er veien kort ut til øyer som i dag er revefrie og her kan den gjøre stor skade på faunaen.

 

Fulmen : Helt enig med deg i siste innlegget ditt.

 

Roadmaster : Kanskje du skulle lese hele tråden , på side 1 , 2 juli har Jibrag lagt ut en link med den dokumentasjonen du etterspør. Reven som vandrer mellom landegrensene kan i så tilfelle spre akkurat de samme sykdommene som fryktes innført av mårhunden. Sykdommer som ikke har vært registrert i Finland på flere årtier , såvidt jeg vet kan ikke mårhunden fly fra Russland heller :wink:

 

Fat dog 86 : Kult nick forresten :wink:. Om du hadde byttet ut mårhund med rev så hadde det også stemt veldig bra i forhold til det du skriver. Men igjen , det er ikke såvidt jeg vet funnet bendelorm av denne typen i Finland i de siste tiår.

 

Jeg vet du jobber sammen med det Svenske mårhundprosjektet , jeg har en kompis som jobber der også :wink:

Link to comment
Share on other sites

Byttet ut hvilken del med rev mener du?

 

Hva gjelder sykdommer, så er ikke etableringen av mårhund den store faren. Men siden de lever i så tette miljø, spres sykdommer som kommer inn veldig fort, og blir neste umulig å stoppe. Eks kreves det 6-7 hundedyr pr 1000 ha for å effektivt spre rabies. I fordige våtmarksområder i Finland har de 200-300 mårhund pr 1000 ha.

 

Samme med predasjon. Mårhunden lever i mye større tettheter enn revne, og finner derfor mer. Den har også mye større våtmarkstilknytning, altså omårder hvor meste parten av fuglene hekker på bakken.

 

Det de sier i Finland er at man oppdager ofte skrantende fugleliv i våtmarkene før man ser første mårhunden. Og ser man en, så finnes det ti...

Link to comment
Share on other sites

Fat dog 86 :

 

Hvis du bytter ut mårhund i denne teksten som du skrev med rev så stemmer det også bra. Jeg skjønner bare ikke hvordan rabiesfri mårhund fra Finland / Sverige skal kunne spre rabies til Norge.

 

Teksten du skrev :

 

" Mårhunden graver tilnærmet aldri egne hi, men bruker forlatte grevling og revehi, og fanger derfor lett opp sykdommer som andre arter har i området. De kan også ligge flere enn bare det dominante paret i samme hi. Ofte ligger noen av årsungene i hiet sammen med foreldrene, og sprer da evt sykdommer vidrere når de vandrer ut våren etter. Samtidig som den spiser alt mulig søppel og avfall i skogen, mens ulven er skeptisk til å røre alt den ikke har drept selv.

Dette valg av føde er også en viktig faktor. Gjennom høsten er viktigste næringsressur for mårhunden bær, da den er blitt for tung og feit for å jage noe som helst! Derfor skiter den også blant bæra, slik at vi må koke alt vi skal plukke av bær og sopp, om bendelormen kommer til landet, da vi kommer til å dø innen få dager om vi får i oss parasittene."

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke sagt at den sprer rabies når den kommer, men med en etablert bestand, som med mårhund vil være mye tettere enn med rev, så vil et et sykdomsutbrudd fra Finland, Russland, evt fra en smuglet veskehund som kommer i bagasjerommet på en bil, spre seg mye raskere med mårhund i området, enn det ville gjort med rev, nettop fordi tettheten er høyere, de er oftere flere sammen, og voksne dyr overlever lengre enn det rev gjør med eksempelvis skabb, og vil derfor rekke å smitte flere før den legger seg å dø!

 

Selv om levesettet er mye likt, så er mårhunden additiv, da den er enda bedre å utnytte seg alternative næringskilder enn det reven er, svømmer bra (vanlig strekker på opptil seks km), er langt værre å jakte, ikke minst å få i felle.

Link to comment
Share on other sites

Nei du har ikke sagt noe om rabies men det har DN , samme med denne bendelormen. Synes det virker mer som skremselpropaganda. Det stemmer godt med mine opplysninger ang mårhund og skabb , de lever lengre , mulig har det med høyere temperaturer i et hi samt at mårhunden også normalt har et fettlag på høsten. Men det avhenger i høyeste grad at mårhunden har oppparbeidet seg et fettlag , uten fettlag har den små sjanger til å overleve vinteren skabb eller ikke , spesielt der det er snø , mårhunden liker IKKE snø.

 

Det jeg derimot ikke er enig i er at den er langt verre å jakte , den stilles meget lett av en rovviltskarp hund , den er mye lettere å hanskes med for en hihund enn rev eller grevling. Og den er lettere å få i feller enn det rev er feks.

 

Den er en ny innvandrer ja , og ja den KAN i enkelte områder gjøre stor skade på faunaen ( som rev ) , men den sprer ikke død og fordervelse ala svartedauen som man kan få inntrykk av.

Link to comment
Share on other sites

Å stille dem, eller å håndtere dem i hi er ikke noe problem. Problemet er å finne dem!! De fleste hunder skjeller mårhund bare de snubler over den, men det kreves mye trening for å få en hund som søker bra på mårhund, og det betiger at dyrene er i bevegelse, slik at det er vitring i terrenget. Har du først funnet en, så er spade eller snarestang og joggesko alt en trenger... I alle fall nå på høsten hvor de er skikkelig feite ;-)

 

Ved høye tettheter er den enklere å jakte, da økt ressurskonkurranse tvinger dem til å bevege seg mer, og de blir lettere å ta i feller. Grunnen for at de er enkelt å jakte i Finland er at de har ekstremt høye tettheter, og en regner det i andel av populasjonen, er det en liten del som tas. Forrige jaktår ble det (registrert) skutt 156.000 mårhund i Finland, ca like mange drept i trafikken, samt at myndighetene der regner med at opptil 50% flere kan være skutt uten å bli rapportert inn. Og tallet skutte fortsetter å øke for hvert år... Tettheten i de fordigste våtmarksområdene i Finland er i dag 30-50 ganger den tettheten som kreves for å effektivt spre rabies! I enkelte områder er mårhunden så plagsom at de strømmer elgbikkjene mot mårhund for å i det hele tatt få skutt elgen de skal.

 

Unger utgjør en veldig stor andel av populasjonen, og disse lukter nesten ikke noe i det hele tatt. Jeg har selv stått å sett på at laikaen min løp forbi på halvanna meter, uten å merke den. På dagtid ligger de bare å trykker og lukter ingen ting i det hele tatt!!

 

Om en tillater bruk av kunstig lys, sånn at en gjennom større del av året kan jakte nattestid er saken en annen, men mårhundjakt på dagtid er og blir nesten klin umulig. I ett område hvor det finnes ett par, nå radimerket, og hvor det var forynglig i sommer, der har tre jaktlag, og over 20 forskjellige spisshunder, både gråhunder, jämter og laikaer, jaktet hele høsten - ingen har sett eller hørt noe til en eneste mårhund! Jeg har selv peilet to dyr midt inne i drevet deres, uten at de merket noe til dem...

 

Aner du en forskjell??

 

Det er lett og overse, men DN bruker også ordet KAN bære. Men skremselen er i mine øyne reell. Ikke med det at om det kommer inn 100 mårhunder, så er helvete løs med rabies og bendelorm på alt som kryper og går, men om den får etablere seg er det ekstremt vanskelig å holde kontrollen, og tilstander lik Finland er et faktum. Fortsatt trenger vi ikke få noen sykdommer, men HVIS vi får dem - så er dem praktisk talt umulig å stoppe.

Link to comment
Share on other sites

Nei, og egentlig ikke i Norge heller. Jeg prøvde heller å beskrive situasjonen som den er som her i Sverige (langs Finskegrensa), der den allerede begynner å bli et problem i enkelte områder, og fortsatt ser folk den praktisk talt aldri... Og de få som blir sett er ikke av jegere (på jakt i alle fall) med av bilister langs veien på nattestid...

 

Men da er vi enig ;-)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri skrevet at den er lett å få ut av hi , les det jeg skriver. Jeg skriver at den er lettere å hanskes med for en hihund , dvs mårhunden er ikke så hard med hihunden om denne kommer for nær eller blir for tøff. Det er også lettere for hihunden å holde mårhunden i " sjakk " til et evt nedslag kan gjøres.

 

Men herregud mann , om jeg satte feller etter mårhund her hos meg så kom jeg selvfølgelig ikke til å få noen , for de finnes ikke her. Men der de har mye mårhund så er den lettere , mye lettere å få i feller enn rev. Den er generelt ikke så skeptisk til nye ting , nye plasser og menneskelukt som en rev som oftest er.

Link to comment
Share on other sites

Grevlingen er nok hakket vanskeligere å ha med å gjøre i hiet, da den hele tiden graver og sperrer ganger for hunden. Men sånn ca like enkle å få ut - ja.

 

Svenske mårhundsprosjektet har tatt av dage ca 70 individer til nå. Husker ikke om det er to eller tre av dem som er tatt i felle, og alle de har vært årsunger... Mårhunden er veldig skeptisk til feller, så lenge mattilgangen er god ellers. Det er forksjellen mellom Sverige/Norge og sånn som det er i Finland.

 

Et annet problem i Sverige er tilgangen på godkjente feller. De som er lovlig i bruk her er alt for små, sett mot der erfaringene de har i Finland. Norge har godkjent alle som er godkjente til rev, så der er saken litt enklere. Gjenstår bare å få godkjent drivende hund...

Har en SNO logo på brystet burde det gå uansett.

Link to comment
Share on other sites

Hvordan er forskjellen på Norge og Sverige ang godkjente feller ?

 

Drivende hund ja , pr i dag er det jo ikke lov å bruke. Samme med kunstig lys om du har en reveåte og da får besøk av mårhund , da kan du pr i dag ikke skyte den lovlig. Jeg spurte DN om dette , fikk til svar at når det gjelder å grave ut mårhund / rev / grevling så er dette også helt i grenseområdet til å være lovlig , i prinsippet er alle hi , reir og bo fredet eller noe sånt. Husker ikke akkurat ordlyden. Vel å merke om dette ikke er i regi DN / SNO. Så jeg vil vel si at det ikke er noen overdrivelse at det haster å få gjort om på viltloven i dette henseende , ihverfall om man ønsker å stå best mulig forberedt på jakt på mårhund.

 

Blir forferdelig tungvindt om det bare er de med SNO logo som skal jakte på mårhund. Min erfaring er at det går heller ikke så fort i svingene når det meldes fra om mårhund , infoen går tregt igjennom byrokratiet , så når da rette folkene får beskjed / forespørsel om å sjekke dette opp er kanskje opplysningene 2-3 dager gamle eller kanskje en uke også. Når man da vet hvor langt en mårhund KAN vandre og det heller ikke er særlig med sporsnø så blir det vanskelig.

Link to comment
Share on other sites

Fat dog 86 skrev :

 

"Svenske mårhundsprosjektet har tatt av dage ca 70 individer til nå. Husker ikke om det er to eller tre av dem som er tatt i felle, og alle de har vært årsunger... Mårhunden er veldig skeptisk til feller, så lenge mattilgangen er god ellers. Det er forksjellen mellom Sverige/Norge og sånn som det er i Finland. "

 

Jeg vet ikke hvor mange feller dere har hatt ute , men ungdyr går jo lettere i feller enn eldre dyr gjør. Det at mårhundprosjektet ikke har fått flere dyr til å gå i fellene kan jo ha flere årsaker. På generelt grunnlag om man sammenligner med rev feks så er mårhunden lettere å få til å gå i feller.

 

Her er hva det Svenske Jegerforbundet skriver om akkurat det , Jegerforbundet er vel med på dette prosjektet etter hva jeg har forstått :

 

"Trots att mårdhunden är ett hunddjur är dess förhållande till fällor mera likt grävlingens än rävens och den stiger oförskräckt in på ett nät- eller trägolv."

 

Og jo det er klart at det hadde vært lettere om man fikk et " friere " lovvek å forholde seg til når man snakker om uønskede dyreslag som mårhund feks.

 

Her er forresten en link til det Svenske mårhund prosjektet : http://www.jagareforbundet.se/Jagarefor ... projektet/

Link to comment
Share on other sites

Norge har åpnet for bruk av allt fangstutsyr som er godkjent for rev.

Sverige vet jeg ikke helt hvordan selve lovverket er, men det er kun noen trange grevlingfeller som er i bruk.

Tunnellfellene (netting) og burfellene som finnene bruker er i alle fall ikke godkjente. Men prosjektet har dog tillatelse for å bruke revesnare på barmark... Så noe henger ikke helt på greip.

 

Man kan sette ut feller som er godkjent for en viltart, og bifangst skal da slippes ut. Men siden mårhunden er uønset får man lov å avlive den om den går i fella, men den kan ikke lovlig settes opp selektivt for mårhund. Prosjektet disponerer mange feller, som de låner ut til folk som tror de har mårhund i området, disse må da væra av godkjente typer. Problemet med disse er at de er for trange, sånn at mårhunden kvier seg for å gå inn. Vært testet satt opp med åtekamera utenfor hi. På vårvinteren, når den teoretisk skulle være mest sulten og lettest å lure inn...

Link to comment
Share on other sites

Her er hva det Svenske Jegerforbundet skriver om akkurat det , Jegerforbundet er vel med på dette prosjektet etter hva jeg har forstått :

 

"Trots att mårdhunden är ett hunddjur är dess förhållande till fällor mera likt grävlingens än rävens och den stiger oförskräckt in på ett nät- eller trägolv."

 

Og jo det er klart at det hadde vært lettere om man fikk et " friere " lovvek å forholde seg til når man snakker om uønskede dyreslag som mårhund feks.

 

Her er forresten en link til det Svenske mårhund prosjektet : http://www.jagareforbundet.se/Jagarefor ... projektet/

 

Tror det derre er en oversettelse av en ellar anna finsk tekst. Har tatt en del grevling i fellene, men altså tilnærmet ikke mårhund, og de få som går inn er årsunger. Det er i alle fall ikke sammenfallende med deres egne erfaringer.

Link to comment
Share on other sites

På en måte lik, da den ofte følger samme løypa, problemet er at den er mye mer klumsete i gangen. Stor og tung kropp i forhold til lengden på beina, derav stor skreving. Derfor går den normalt ikke like elegant fot i fot som det reven gjør...

 

Har visst nok vært brukbar suksess med å sette flere snarer rundt åter. Hadde ei jeg satte opp i ei grøft, men regn i gresset jeg hadde dekket den med kombinert med nattefrost hadde forvandlet det til ei hard matte. Var et fint hull i "matta" midt oppå trampplata til snara! J**** irriterende!!

 

Bruker lulesnaran, genial patent, men heller lite lovlig å bruke i Norge.

 

Har ikke tatt mårhund i snare selv, men etter hva jeg er fortalt bruker den holde seg veldig rolig. Legger seg bare ned og venter på å bli sluppet løs.

Link to comment
Share on other sites

Var på et fangstkurs på midten av 80 tallet engang , og der fikk vi innføring med bruk av fotsnare til rev. Med spørsmål om hvorfor vi fikk opplæring i et redskap som i følge Norsk lov ikke er lov å bruke fikk vi til svar at det bare var et tidsspørsmål før dette var godkjent også i Norge :wink: Vel ennå er det jo ikke lov , og personlig tror jeg ikke det kommer til å bli lov i uoverskuelig fremtid heller. Personlig synes jeg dette fangstredskapet er humant , det er også forsket mye på dette i Sverige.

 

Men en annen ting er at man er jo avhengig av en åte og sporsnø , helst over 20cm om det skal bli effektivt. Det er bare det at desto mer snø desto mindre mårhund. Mårhunden liker ikke å bevege seg i snø , den gjør det helst ikke i løs snø. På vårvinteren kan mårhunden være ute å gå i snøen , da er snøen ofte noe hardere + den trenger mat. Man er altså avhengig av en viss snødybde for at det skal være suksess.

Link to comment
Share on other sites

Her er hva det Svenske Jegerforbundet skriver om akkurat det , Jegerforbundet er vel med på dette prosjektet etter hva jeg har forstått :

 

"Trots att mårdhunden är ett hunddjur är dess förhållande till fällor mera likt grävlingens än rävens och den stiger oförskräckt in på ett nät- eller trägolv."

 

Og jo det er klart at det hadde vært lettere om man fikk et " friere " lovvek å forholde seg til når man snakker om uønskede dyreslag som mårhund feks.

 

Her er forresten en link til det Svenske mårhund prosjektet : http://www.jagareforbundet.se/Jagarefor ... projektet/

 

Tror det derre er en oversettelse av en ellar anna finsk tekst. Har tatt en del grevling i fellene, men altså tilnærmet ikke mårhund, og de få som går inn er årsunger. Det er i alle fall ikke sammenfallende med deres egne erfaringer.

 

Det er mulig det er oversatt fra en Finsk tekst , men det er i såfall ikke jeg som har gjort det , det står på hjemmesiden til det Svenske Jegerforbundet.

 

Jeg har drevet litt med feller i en årrekke. Det er ikke bare å sette opp en hvilket som helst felle hvor som helst å tro at man får en mårhund i den om den kommer forbi. Det er det som oftest skjer om man deler ut feller rundt omkring til folk uten opplæring i bruk av disse. Det tar minst like lang tid å bli en god fangstmann som en god jeger.

 

For noen år tilbake var de plaget med mink i en lokal lakseelv her. Jeger & Fiskeforeningen hadde feller , 6 stk conibearfeller. Medlemmer hadde ute disse fellene i over 1 måned uten å få mink til å gå i. Jeg dro ned til elva sammen med en av disse som hadde røktet fellene en tid , vi gikk og satte alle fellene opp på nytt , og fikk 6 mink på 2 dager :wink:

 

Jeg har ingen formening om de som har drevet fellefangsten etter mårhund har erfaring med bruk av feller eller ikke , men sånn generelt sett tror jeg ikke det er noen umiddelbar suksess og dele ut feller til hvem som helst for fangst av mårhund.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mente ikke at du har overstatt det fra finsk, men at sidene til jegerforbundet har gjort det. De har hentet erfaringene direkte fra Finland, bortsett fra at de ikke får lov å bruke de samme fellene. Og har etter hvert endret mening i den saken der...

 

Prosjektets personell er vanligvis enten med, elle setter opp fellene selv, men de som låner dem står ansvarlig for tilsynet.

Link to comment
Share on other sites

Mårhund.....møkkadyr! :?

 

Har heldigvis til gode å se elendigheten her i landet, selv om jeg vet at de finnes, men vet jo omtrent hvor glade tyskerne er i de skapningene.

Heldigvis legger de seg for et velrettet skudd de også, selv om de er skuespillere på nivå med samtlige Oscar-vinnere sammenlagt.

Fikk gjengitt en historie hvor to hunder filleristet en nylig skutt mårhund i 10 minutter, men idet jegere og hunder snudde ryggen til var "liket" på beina og la på sprang igjen... :shock:

 

Den ble skutt tilsammen tre ganger før den endelig var definitivt og ugjenkallelig død.

Link to comment
Share on other sites

Har vært enkelte lokale jaktpremier på mårhund i Finaland, hvor man skulle levre inn begge framlabbene for å heve premien.

I disse områdene har fangstmenn fått inn mårhundt uten framlabber - levende i fellene sine fra tid til annen!

 

Har selv vært på oppdrag for å hente en "død" mårhund. En jämthund som hadde tatt den, som for øvrig hadde tatt en unge en gang før i samme området, så karen visste jo hva han drev med. Så han slo den i hodet med en bjørkstrange, for så å henge den i ett tre med gps-plott som jeg da fikk.

 

Jeg gikk inn på punktet, men ingen mårhund var å se. Fant bjørka, hvor det også hang ett hvitt ark, som skulle gjøre det lettere å se, men fortsatt ingen mårhund å finne. Men så - 10 m bortafor bak ei tue, der lå det en liten jævle og så på meg!!

Bikkja hadde nok tatt ryggen på den, for bakbeina virket til å være lam, men den hadda da kommet seg i alle fall et stykke på framtassene...

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Mye interessant lesestoff om mårhund. Bare en liten refleksjon...

Er det ikke svært så vanskelig å være sikker på at det er en mårhund du ser på f.eks 10 meters avstand stående rolig? Selv for de som er veldig interessert i faunaen i skog? Hvis vi sammenligner en sølvrevvariant(forvillet rever er det noen av...) og mårhund så er det slående likheter. For de som ikke ser ofte grevling så er det kanskje enda en kandidat, bare litt med feil maske (på en mager grevling...) Det burde kanskje vanke en plansje der bilder av varianter av disse sammenstilles sammen med sporavtrykk(mulig det er det...), og hvilken fart dyret starter med hvis du springer etter. Sporavtrykk mellom farmrev(liten rev) og mårhund er kanskje ikke så enkelt å skille i praksis...?

Link to comment
Share on other sites

http://www.dirnat.no/attachment.ap?id=7271

 

Brosjyren over sammenligner både spor og bilder av de vanligste forvekslingene. Den er ikke ekstremt bra, men god hjelp.

 

Mårhund vil i større grad trykke i stedet for å løpe, enn de andre artene.

Generelt gir den et mye mer klumpete og krotbeint innyrykk enn en rev, og rumpa er så kort at den ikke er i øyefallende.

I alle fall fra sida vil du ofte legge merke til de klart hvite feltene på en (ren) grevling. Hvitt legger man normalt ikke merke til på en mårhund.

I billyset er øynene dypt gule **- det derimot er en informasjon som burde stått på trykk! For det er nettop der de fleste trolig kommer til å se mårhund. I skogen går man stort sett forbi, om man ikke har en hund som er preget, eller løper rett på den, da den normalt bare trykker i døgnets lyse timer. En rev blir klart grønn **, over mot hvitt i enkelte vinkler, grevlingen skal jeg ikke uttale meg om.

Link to comment
Share on other sites

Hei,

Det var nyttige opplysninger.

Angående denne plansjen så tror jeg det må være et riktig så stort forbedringspotensiale. Synes det er håpløst å bruke et utstoppet dyr i knestående... Det finnes mange bilder av dyret- slik som her http://www.animalpicturesarchive.com/list.php?qry=Nyctereutes%20procyonoides

Allikevel, ikke enkelt dette. I fartenså kan det vel lett feiltolkes; På bilde nr. 3+4 "Grevlingen", nr.5 er "vaskebjørnene", nr.10 "sølvreven" og nr. 11 "korsreven".

 

Hadde vel vært bedre med bilder av grevling, sølvrev og mårhund i vinterdrakt og sommerdrakt ung og gammel, forfra og fra siden. Da hadde det kanskje vært et bedre utgangspunkt for de aller fleste? Kanskje ikke så rart det er mye feilmeldinger...

Link to comment
Share on other sites

Brosjyren har helt klart forbedringspotensiale, men å skal avbilde alle dyr fra alle vinkler er bortkastet.

Sånne brosjyrer blir er laget for å være billig å trykke, sånn at flest mulig kan florere rundt, og spre informasjonen. Det er viktig å ikke ha for mye informasjon heller, for da ender den opp med å ikke bli lest.

 

Tror folk de har sett en mårhund, så er det ikke værre enn å søke frem bilder på nettet eller titte i ei bok. Å få tak i bilder som en lovlig kan anvende på trykk er langt værre enn å finne dem på nettet. Og ikke minst koster det penger, som du heller kan bruke på å trykke noen tusen ekstra eksemplarer som kommer ut i sirkulasjon og gjør en mye bedre jobb enn det ekstra bildet.

 

Brosjyren forteller kort og godt hva som er problemet med mårdhunden og hva "folk" skal gjøre når de ser den. Har du interesse nok for å finne denne tråden her inne, er du nok over gjennomsnittet interessert i jakt og og fremmede arter, og klarer uten problem å finne mer info en den brosyrens formål.

 

Skjønner?

 

At det kommer mange feilmeldinger er nok heller fordi det er veeeeldig mye enklere å få øye på en korsrev enn en grevling sånn som status er i Norge i dag. Terskelen for å legge inn et tips skal være lav, hvis ikke kommer de ikke. Mange av tipsene kan avkreftes når observatøren får snakke med en mer erfaren person. 5000 kr dusør for observasjoner som fører til dokumentasjon, som det da er enkelte steder i landet, gjør nok heller ikke terskelen høyere for å tipse.

Link to comment
Share on other sites

Hei igjen, ja dette skjønner jeg. Tenkte dette bare som et bidrag i diskusjonen... Ulike erfaringer og synspunkt er vel helt naturlig. Jeg har studert mange tilfeller av spor på rev og eventuellt ikke "rev", og grevling for den del. Folk kan bli opptatt av dette. Det var ikke bare for min del jeg tenkte dette med bilder, men for mange som har kontaktet meg om hvordan en mårhund egentlig ser ut og oppfører seg. Da hadde det vært fint hvis DN f.eks.prøvde å få tak i f.eks. noen finske eller andre gode bilder til formålet i en brosjyre. Det koster vel lite i forhold til viktigheten av denne saken, som jeg forstod det. Men, ihvertfall har jeg lansert tanken og ferdig med det. :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...