Jump to content

Moderne hundedressur


IvoRei

Recommended Posts

Idag kom jeg i en heftig diskusjon med en kamerat av meg angående hundedressur. De bøkene jeg fikk anbefalt av både kammer-medlemmer og oppdretteren min inneholdt innlæring av dressurmomenter med både positiv og negativ forsterkning.

 

Slik jeg har tolket det skal man være sjefen i huset, men en snill, god, rettferdig og trygg sjef. Vibeke Skaar er dama jeg har lest mye av.

 

Moderne forskning har visst funnet ut at negative forsterkninger er helt på jordet. Napp i øret, tak i nakkeskinnet, dominans og "tvang" er tabu.

Jeg skal inrømme at jeg har nappet hunden min i øret hvis hun har vært skikkelig ulydig, men jeg har også lært av mine feil. Jeg har tatt henne for hardt et par ganger og det skjer ikke igjen. Men har jeg virkelig mishandlet hunden min de 8 månendene hun har vært hos meg? Er det jeg som henger jævlig etter på hundedressurfronten?

 

Jeg vil legge ved et par linker som kompisen min sendte til meg. Jeg vil gjerne høre deres syn på saken.

 

http://drsophiayin.com/philosophy/dominance/

 

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=4&spmid=669&mode=eksp&start=1

 

http://nocesarmillan.weebly.com/g-loslashberg--r-h-tillung.html

 

Bare fr å ha det helt klart: jeg dominerer ikke hunden min på måten cesar millan gjør. Strupehalsbånd har jeg aldri eid, eller kommer til å eie.

Link to comment
Share on other sites

Du har havnet midt i en pågående diskusjon/krig blandt hunde-eiere. Din metode må du velge selv. Såkalt moderne hundedressur på ene siden (også populært kalt canis-siden..), og tradisjonelle fuglehund dressører på den andre. Ytterlighetene er milevis fra hverandre.

Personlig tror ikke jeg du skal engste deg for at du har misshandlet hunden din, selv om enkelte andre kanskje mener det.

 

Om du ennå ikke har vært innom diskusjonsforumet fuglhunder.no, så anbefaler jeg å ta en kikk der. Masse diskusjoner om temaet, noen til de går helt ut på viddene.

 

Til slutt må du velge selv hvilken linje du skal legge deg på, og hva som passer deg.

 

mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Med positiv trening kommer du lengst, og får en lykkelig lydig hund.

Men du skal korrigere negativ oppførsel ved å prøve å avlede, og rose når du får hundens oppmerksomhet. Kommandoen NEI skal og være innlært og forstått.

Men hunder er individualister, og bør trenes deretter. Man må lese flere forskjellige hundebøker med forskjellige forfattere (nyere bøker!), og finne ut hva som passer deg og din hund best. Sjøl har jeg sans for Anders Hallgren. En stor dose Anders med en liten snert av Geir Nordenstam og en bitteliten dose Cæsar Millan :wink:

Men fysisk avstraffelse har lite i hundeverden å gjøre...hunder kliper og slår ikke hverandre! Og det de lærer, er å bli litt engstelig for deg.

Kaste hunden på rygg er bare dumt. Jeg har trent hunder som er tunge å trene, og har oppnådd mye..og dette med kun positiv trening.

Var èn gang å kikket på fuglehundtrening...og huff og huff. Dette er noen år siden..og regner med at det ikke trenes på denne måten mer!

Ingen av hundene gikk fot pga at de likte det og gjorde det av glede..nei.de var redde for juling og kraftige rykk i strupehalsbåndet.

Link to comment
Share on other sites

Du må være klar over de individuelle forskjeller hunder imellom, det er en forskjell å skulle dressere en fuglehund og en Drever feks.

Jeg leser ikke hva andre bruker som metoder, jeg gjør det som funker her. Vi har 7 hunder og ingen er like.

 

Hovedresepten er; la ikke hundeholdet styre livet i huset, det er hunden som må tilpasse seg og ikke Dere andre som bor der. Jeg vektlegger ikke hvilke metoder som er "riktige" eller "moderne" hvis en hund har en utaggerende uppførsel eller bråker med bjeffing etc, får det konsekvenser. Det kan være alt fra et lite kremt, til at far kommer dundrende ned trappa, mørk i ansiktet som en tordensky; da VET de at "trouble times are coming" .

 

Min erfaring med dresur, er at den kommer i små, men ofte prorsjoner - helst en liten økt hver dag. Å satse på dresurkurs en dag i uken og ha 6 resterende til anarki går veldig dårlig.

 

En hund liker å ha en autoritær leder, uten at denne skal måtte ty til straffereaksjoner i hytt og pine. Måten du oppnår ledelse er å være tydlig og konsekvent. Et "NEI!" er en kommando som har en betydelse uten verdiforringelse inne som ute.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Måten du oppnår ledelse er å være tydlig og konsekvent.

Veldig enig! Hvis man er litt laidback eller lat i forhold til det å være konsekvent, så har man seg sjøl å takke. Orker man ikke å korrigere feil oppførsel 50% av tilfellene så kan man ikke forvente at bikkja gjør som du vil heller. Likeså er det veldig greit å rose god oppførsel, om så det bare er at bikkja kommer til deg når du skal sette den i løpestrengen, eller går bak deg når man skal ut døra.

 

Er man konsekvent i ris og ros, så mener jeg at det fører til mindre ris. Å være konsekvent er også den beste måten å oppnå noe hvis man forventer lydighet i skauen. Som andre også sier; Er du en tydelig leder så gir det bikkja trygghet og tillit. Ei slik bikkje kan man oppnå veldig mye med.

Link to comment
Share on other sites

Synes du Cesar Milan mishandler hundene?

 

Ja. I noen av tilfellene, spesielt i klippet med pitbullterriern mener jeg han gjør det. Jeg har av og til sett på programmet og tenkt; "hm, den mannen har jo god peiling på hunder", men etter å ha sett klippene igår er jeg ganske mye mer usikker.

 

Dere som har svart, dere så lovene Gry Løberg refererte til?

 

Hvordan i all verden skal jeg kunne drive et konsekvent hundehold når jeg bryter loven?

Det jeg har fått ut av denne nye forskningne er:

 

1:Lederskap/dominans trengs ikke og vil bare gjøre hunden usikker. Straff er tabu.

2: Alfahundteori er helt på jordet.

3: Straff er tabu.

Link to comment
Share on other sites

Måten du oppnår ledelse er å være tydlig og konsekvent.

 

Det er akkurat dette den moderne forskningen viser er feil. Ledelse, autoritet og bestemmelse er helt tabu å bruke. Man skal være kompis for hunden sin og få den til å gjøre den en har lyst til, fordi den syns det er gøy - og det er jo akkurat slik jeg har prøvd å oppdra hunden min. Men når dressurmomentet var innlært og hun rett og slett bare lukker ørene og gir faen i det jeg sier, så er det altså nå strengt forbudt å korrigere hundene på noen som helst måte...

Link to comment
Share on other sites

Alt koker ned til hva du vil oppnå med hunden din, er dette en fuglehund og du vil ha noe som går "noe innst inn i helvete" på høyfjellet må du ha formel 1 jaktlinjer. Med på kjøpet får du en hund med "mye motor" og følgelig er dette en utfordring å dressere. En hund med mindre"motor" dvs mindre jaktlyst, går ikke så stort, ikke så fort osv vil mest sansynelig være lettere å dressere.

 

Et resultat av at folk som egentlig skulle ha kjøpt en hund med "1,4 liters motor" kjøper valper etter høyt premierte foreldere på høyfjellsprøver og får da "Turbohund" som brukes 1-2 uker i året (kanskje) er ofte at dette "problembarnet" vokser over øra fordi dette krever mer enn det familien hadde forutsett.

 

Jeg har mindre erfaring med fuglehunder enn med drivende hunder, men har venner som har meget gode hunder og hevder seg på jaktprøver. Jeg ser hva som legges ned i tid og arbeid og en gjennomsnitts fuglejeger er nok ikke på dette nivået.

 

Hva kan du selv akseptere ? jeg har hunder som jeg knapt merker er inne (Dreveren) mens Dachsene alltid lager litt støy og gjør seg bemerket. Jeg mener dette er litt rasebetinget og selvsagt hva vi som husets hersker, aksepterer. Vi har en 14 års gammel strihårsdachs som alltid er blitt belønnet for sin uønskede adferd, han er en studie hva diktatorer kan finne på....

 

Poenget er at han ER sånn, og jeg synes det er helt greit fordi det er ikke plagsomt, mest underholdning og det er mye av hva hundehold handler om; hva du trives med. Ikke hva som står i bøkene til Cæser Hoffvoff og Gry Springelspaniel.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har lest litt av det som frontene i "dressurkrigen" skriver til hverandre. Å lese debatter mellom noen av hundeverdenens skriveføre tungvektere kan være interessant. Å lese debattinnlegg der amatører som har lest en bok og blitt salige i sin tro hakker løs på hverandre, det finner jeg et par hakk mindre interessant enn å observere maling som tørker.

 

Selv er jeg nok trygt plassert blant de tradisjonelle, fordi det var den tilnærmingen som umiddelbart appellerte til meg. Det vil ikke hindre meg i å gratulere en hundeeier som lykkes i å gjøre jaktchampion ut av f.eks. en setter ved hjelp av klikker. Fungerer noens dressur så er det flott, så lenge de gir hunden kjærlighet og ikke skader den. At de gjør ting på en annen måte enn meg bryr meg ikke, annet enn at jeg alltid har et øye åpent for fremgangsmåter som viser seg å fungere.

 

Nå for tiden kan man bli litt overveldet av "Canis-siden" som er overalt med sitt budskap. De tradisjonelle hører man ikke like mye til, skjønt det er noen som gjerne synger ut sine meninger. :wink:

 

Diskusjonen kan sammenlignes litt med en annen betent diskusjon; kaliber og kuletype til elg. Det er jo de som hevder at det nærmest er dyreplageri å skyte elg med noe annet enn den aller mest moteriktige superkulen i magnumkaliber. Det kan jo da være greit å huske på at det gjennom årene har blitt felt et uhorvelig antall elg med tradisjonell blykule i normalkaliber. På samme måte gjelder det at et uhorvelig antall hunder gjennom årene har blitt til høyt skattede jaktkompiser ved hjelp av tradisjonell dressur, og kjærlighet. Det tradisjonelle blir ikke nødvendigvis ubrukelig fordi det kommer noe nytt, men det tradisjonelle tar gjerne opp i seg nye ideer etter hvert dersom det nye viser seg å fungere enda bedre.

 

Du anbefales å gjøre som "Dagl" sier. Finn ut hvem du selv er som hundeeier og hva som passer for deg.

Link to comment
Share on other sites

Moderne forskning har ikke alltid rett... :roll:

Og som så mange påpeker når det er prat om annen forskning (f.eks rovdyr), resultatene kan manipuleres til å vise det oppdragsgiveren vil de skal vise.

 

Det finnes mange veier til Moskva. Det samme gjelder hundedressur. Det finnes mange mange måter å gjør ting på, og hvem har rett til å sitte å si at den ene er mer riktig en den andre måten? Hva man mener vil være betinget av så mange faktorer så det finnes ikke et gylden svar, et såkalt fasitsvar, som stemmer for alle. Så lenge man ikke prøver å "banke vett i bikkja" og holder seg innenfor loven, så må hver og en få lov til å benytte den teknikken man selv er komfortabel med og som funker for den individuelle hunden. For hunder er individer, og må behandles deretter. Det som funker på den ene hunden kan skremme en annen hund til å pisse på seg (egenerfaring, ene hunden måtte man prate hardt til, den neste pisset på seg om man ikke hadde fire roser i snakkebobla)

 

Det som er vel så viktig er nok hva du som hundeier utstråler. Om du er usikker i din behandling av hunden, kan hunden merke det og usikkerheten forflytter seg. Utstråler du dominans og sikkerhet vil det falle seg naturlig for hunden å følge deg. Også er det jo noen ting som går igjen hos de aller fleste som har meninger om hundedressur, f.eks dette med å være konsekvent.

 

Også er det jo lov å tenke selv da.. Om man selv føler man har mishandlet hunden sin, så har man kanskje trått over en grense. Eller man har lest seg litt blind på hva "dyrevernere" mener er lov og ikke.

Link to comment
Share on other sites

Hund er en hund, den kommer alltid å være det.

Derfor vil det vær forskjell på hva som funker og ikke funker.

Hunder er egne individ som reagerer forskjellig.

 

Ser vi på dyreverden er det makt som gjelder.

Er du konsekvens og følger opp din hund vil den bli lydig, men det er ikke alltid det hjelper å bare si nei.

Det er egne individ som du må behandle der etter.

 

Etter nyere forskning er alt vi eter og jørr farli, vi kan jo så vidt ete noe uten det er farli.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke alt moderne som funker,gudskjelov!Hvorfor skal alt forskes videre på når det funka slik det var?Matvarer som var sunt som pokker for helsa,ble plutselig livsfarlige å spise!Så ble dem sunne igjen..Kjenner noen fuglehund folk i 70 åra som har hatt hunder i 50år,aldrig lest en bok!De måtte lære og prøve seg fram sjøl,men gode hunder og lydige hunder har dem alltid hatt!Men ja:synes nok dem kan være litt vel brutale iblant..Jeg er mildere,men så er ikke mine hunder så lydige heller..men litt risting i nakken,når dem gjør no den ikke burde,må være lov vel?Skal man ikke vise hvem som er sjefen,kan jeg love du vil ikke se mye til hunden i fjellet..!Da jakter dem på egenhånd!

Link to comment
Share on other sites

Litt subjektiv synsing:

http://drsophiayin.com/philosophy/dominance/

Jeg orker ikke å lese slikt. Et eller annet i presentasjonsformen hvor de må gi deg hele bakgrunn i teskje-modus før de sier noe som helst. Dette former referansene så det de sier virker helt logisk og fornuftig. Fra det jeg leste luktet det klassisk monoteisme, én teori, én mekanisme, én løsning. Virkeligheten er sjelden så enkel.

 

http://nocesarmillan.weebly.com/g-loslashberg--r-h-tillung.html

Slår meg som en følefølekjærring. Stinker an NOAH.

 

http://www.canis.no/ekspertpanel/spmsvar.php?emne=4&spmid=669&mode=eksp&start=1

Nyansert og reflektert, magefølelsen sier meg at dette er en langt bedre kilde til forståelse.

 

Som andre har sagt er hunder individer, men positiv forsterkning bør alltid være første virkemiddel. Nå vokste jeg opp (fra 7år) med en veldig snill schæfer, men jeg tror det meste gjelder. Hunder flest vil bare gjøre "sjefen" glad, de er utrolig flinke til å lese følelser og er veldig lette å glede. Positiv forsterking fungerer derfor svært bra i de alle fleste tilfeller. Jeg tror man bør skille mellom gode (belønnes), uønskede (ignoreres) og uakseptable (straffes) handlinger, straff bør helst være symbolsk, feks nakkeskinnet. Vi lot bikkja vår møte mora etter et års tid, gjett om hu ble propell. Fløy rundt som en propell, det gikk i 30 sekunder før mora tok hu etter nakkeskinnet og sa NOK! Da ble det stille...

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor gjøre hundedressur så jævla vanskelig!

Noen bikkjer trenger bare korrigering med morsk stemme,mens andre trenger "å tape en fight"eller to for å forstå hvor på rangstigen de befinner seg. At "vriompeisen"kunne funnet sin plass på rangstigen med andre mer tidkrevende metoder betviler jeg ikke,men det gidder ikke jeg å bruke tid på. At andre velger å gå rundt å klikke og dikke 24/7 får være opp til dem,og om de får lykkeligere hunder betviler jeg sterkt!

Link to comment
Share on other sites

Så lenge bikkja ikke blir mishandlet fysisk eller psykisk, kan du gjør hva du vil.

 

Bikkja skal komme på innkalling fordi den vil (kanskje vanker en belønning?). Bikkja skal gå ved fot av samme grunn - ikke fordi den er livredd for å få haglekolba kjørt ned i ryggen.

 

See? Enkelt og greit. Selvsagt må du snakke hardt til bikkja innimellom, men pass på å skille mellom ugang og ulydighet. Ikke vær hard mot bikkja når den jager feil vilt eller ikke kommer på innkalling. Spar raseriet til de gangene bikkja pisser på potteplanten eller spiser tøfler - om du i det hele tatt må være noe hardhendt.

 

Ser du forskjellen?

Link to comment
Share on other sites

Les artikkelen om hundedressur i siste nr av Jeger- Hund og Våpen..

Jeg flira godt mens jeg leste den..

Tupping ja :mrgreen: Flira godt jeg også av den artikkelen :)

 

Jeg har tro på at man ikke skal være så komplisert jeg. Fri barneoppdragelse får fram ufordragelige krapyl og kadaverdisiplin får fram en kuet hund som adlyder av frykt for reprisalier... ingen særlig glede å spore der.

 

Så hva med en gylden middelvei? Det samt individuell tilpasning - det tror jeg er oppskriften på et godt hundehold.

Link to comment
Share on other sites

Så lenge bikkja ikke blir mishandlet fysisk eller psykisk, kan du gjør hva du vil.

Bikkja skal komme på innkalling fordi den vil (kanskje vanker en belønning?). Bikkja skal gå ved fot av samme grunn - ikke fordi den er livredd for å få haglekolba kjørt ned i ryggen.

 

Hva er mishandling i dine øyne?

Mine bikkjer skal komme fordi jeg vil. Hva bikkja selv vil er underordnet :wink:

Link to comment
Share on other sites

Så lenge bikkja ikke blir mishandlet fysisk eller psykisk, kan du gjør hva du vil.

Bikkja skal komme på innkalling fordi den vil (kanskje vanker en belønning?). Bikkja skal gå ved fot av samme grunn - ikke fordi den er livredd for å få haglekolba kjørt ned i ryggen.

 

Hva er mishandling i dine øyne?

Mine bikkjer skal komme fordi jeg vil. Hva bikkja selv vil er underordnet :wink:

 

Det er dette som er kjernen i det forskeren Gry Løberg legger fram. Jeg var(er enda) av den oppfatnngen at hunden skal komme, legge seg, sette seg og komme både fordi den syns det er kult og artig, men også for jeg sier det.

 

Dette er ifølge Canis og Løberg helt feil. Hunden skal komme fordi den vil og that´s it!

Hvis bikkja stjeler mat fra bordet er det eierens feil fordi eieren setter mat i "hundehøyde". I canis og Gry Løbergs verden er det ingen verdens ting som heter lederskap og sjef. Det er dette jeg stiller spørsmålstegn ved. For uansett hvor kul og interresant en eier er, så mener jeg det vil komme dager der bikkja ikke har lyst å høre på hva en sier.

 

Og hva skal en gjøre da?

Link to comment
Share on other sites

Mine bikkjer skal komme fordi jeg vil. Hva bikkja selv vil er underordnet :wink:

Det synes jeg er en litt snever tankegang. Ja, hunden skal komme fordi du sier det, men det beste er jo selvfølgelig at den også vil det selv. Og det får man som regel til med positiv forsterking.

Link to comment
Share on other sites

Dette er ifølge Canis og Løberg helt feil. Hunden skal komme fordi den vil og that´s it!

Hvis bikkja stjeler mat fra bordet er det eierens feil fordi eieren setter mat i "hundehøyde".

 

Gud bedre. Enten så feiltolker du de grovt eller så har de forlatt virkelighetens sfære. Hunder har ingen problem med å innordne seg regler så lenge de er konsekvente. Vår hund fikk (selvfølgelig) ikke lov til å være i møblene, det var aldri noe tema en gang. Hun var så inneforstått med det at om vi unger løftet henne opp i sofaen hoppet hun rett ned, hun visste at hun ikke skulle. Jeg vet bare om en gang hun brøyt den regelen, det var en natt hvor trekket i hundesengen (opphøyet sak) revnet. Hun ble tydeligvis skremt av det, for den senga nektet hun plent å bruke etter det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg legger ved et spørsmål og svar fra canis.no sitt ekspert-panel:

 

Jeg trenger desperat hjelp.

Hunden min som er en labrador på 3 år har alltid sjålet mat fra bordet. Dette er veldig slitsomt og flaut når vi har besøk. Jeg har lært at jeg skal overse uønsket adferd og belønne det positive. Problemet med dette er at når hunden er ferdig å spise og går ned fra bordet og jeg prøver å belønne vil ikke hunden ha godbit. Er det mulig at hunden er blitt mett?

 

Jeg vil gjerne ha noen treningstips som gjør hverdagen min enklere.

På forhånd, takk for raskt svar.

Hilsen Stine M.

 

(Besvart 26.03.2009)

 

Hei Stine!

 

Første bud for å få hunden til å slutte å stjele er å legge opp hverdagen slik at den ikke får mulighet til det. Det vil si at dere alltid rydder bort mat fra benk og bord i rom der dere ikke er selv.

 

Om hunden hopper opp og skal stjele fra bordet mens dere er der, må dere avbryte hunden straks. Bare ta tak i halsbåndet og ta den ned, uten videre seremoni. Hvis hunden får fortsette og spise seg mett, som du sier, blir stjelingen bare værre og værre - den får jo full uttelling.

 

I tillegg kan det være lurt å belønne hunden for å ha fire føtter i gulvet når det er mat i omløp. Gi den en godbit for å legge seg og forholde seg i rolig i disse situasjonene.

 

Når dere har besøk kan du få hunden til å tenke på andre ting ved å gi den noe annet å gjøre (til han har blitt flinkere til å ikke stjele når dere ikke har besøk). Legg den på plassen sin/buret sitt med for eksempel et kjøttbein som den kan kose seg med.

 

Her er noen råd som kan gjøre hverdagen din litt enklere:

- Rydd bort mat fra bord og benker

- Avbryt hunden straks hvis den prøver å stjele (ta tak i halsbåndet og ta den rolig ned)

- Belønn gjerne hunden for å holde seg på gulvet mens det er mat på bordene

- Når dere har besøk kan det være lurt å legge hunden i kurven/et bur med et deilig kjøttbein som kan oppholde den en stund

 

Lykke til!

 

 

 

Her ser vi tydelig filosofien. Jeg har lest litt og prøver å sette meg inn i det, men jeg tror ikke jeg har misforstått noe. ALT som heter fysisk straff/irettesettelse/korreks er forbudt i deres verden. Å oppdra hunden som tispemoren ville gjort mener de er bare tull. Hvis man tar i hunden er konklusjonen at hunden vil gjøre som du sier fordi den frykter deg, ikke fordi den har lyst...

Link to comment
Share on other sites

Er det lov til å gråte nå?

 

Nå tror jeg ikke nødvendigvis at hundenes egen dressur er den beste, vi mennesker burde evne å gjøre det bedre enn en "dum" bikkje, men straff for klart uakseptabel adferd er ikke noe problem. Hunder vil som regel bare blidgjøre sjefen, ved å etablere klare, enkle regler for slikt lærer de fort hva de må gjøre og ikke gjøre for å oppnå det. Poenget er å ikke bruke mer/hardere straff enn absolutt nødvendig.

Link to comment
Share on other sites

Klassisk situasjon hvor jeg vil sagt NEI med den mørkeste stemmen jeg har. Hadde ikke det funka (det gjør det) så hadde jeg ikke betenkt meg på å reise meg opp (det burde funke det og), og nytter ikke det så hadde det blitt fysisk tak i bikkja og pella den ned (har jeg aldri behøvd å gjøre i en slik situasjon).

 

Kan forøvrig forestille meg at den dressurmetoden som kun går på positiv forsterkning er en langvarig og kanskje frustrerende prosess for bikkja, inntil den skjønner hva man mener.

 

Hunder handler i ett og alt ut i fra primærbehov, og EGOISME. Det vil si; hunden gjør det den blir bedt om for å oppnå et gode, eller for å unngå konsekvenser. Selvsagt er det konsekvenser i hundenes verden også, se bare på hvordan de oppdrar hverandre og oppfører seg, seg i mellom.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Det der me belønning vis hunden ligger på gulvet mens du eter....

Blir ikke hunden veldig innpåsliten når du skal ha mat da?

Tigger hela tia for å få godbit :shock:

 

Da er det det ett bestemt nei å gå på plass så den lærer å ikke vær i nærheten mens du eter.

Trur heller det rette toneleiet å en lite tak i nakkeskinnet kan være bedre mange plasser enn å rose den med godbit vis den ikke tar maten.

Det er ikke kjekt med en hund som tigger etter mat kvær gang noen eter på noe. :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Hær var det mye rart og lese om hundehold, å kommentere andre folks hundehold er som og kritisere oppdragelsen av ungene deres.

Men det som kan være forvirrende for mange er att det ikke blir skilt mellom oppdragelse og dressur.

Det er forskjell og lære en hund og gå pent eller eller noe annet lydighets moment og lære den å ikke skal stjele mat i fra bordet.

Under lydighets prøve trening gjelder det og overse det som er uønsket og belønne det søm er ønsket adferd.

Men å ikke springe etter nabokatta eller stjele mat i fra bordet kommer kan du godt bruke NEI (hvis hund kan det)eller ta den i nakken på riktig tidspunkt , alt etter hvor myk hunden er. Hunden skjønner ganske fort hvor grensa går for hva som er akseptabelt.

Timingen er viktig.

I de flest tilfeller er det snakk om å lære hund noe nytt, noe den ikke kan i fra før.

Det er vanskelig uten positiv forsterkning og en ide om hvordan du skal få hunden din til å lykkes med oppgaven.

Hvis hunden er dressurvant vet den med en gang når den har gjort det riktig, fordi den får en positiv tilbakemelding i fra deg.

Og de hundene lever får det øyeblikket de får godtbiten eller leken og ros i fra eieren.

Får gjeterhunder er å gjete belønning i seg selv. Hvordan fuglehunder motiveres vet jeg ikke, men det burde ikke være i frykte for negativ tilbakemelding.

Link to comment
Share on other sites

Det finnes som kjent like mange måter å trene en hund som det finnes hundeeiere.

En instruktør sa til meg en gang to ord innen hundedressur som jeg har lagt meg på minne: Konsekvent og konsekvens.

Gjør hunden noe riktig SKAL det belønnes enten med godbit eller med godord, men gjør den noe galt SKAL det korrigeres eller oversees, alt etter som hvilken linje man ønsker å legge seg på.

Personlig så mener jeg at man kan få en hund til å gjøre nær sagt hva som helst med positiv forsterkning. Min hund har i hvertfall fått sin dose med godbiter opp igjennom :D Samtidig så må en hund forstå at nei er nei. Eksempel: Når min hannhund setter etter ei høyløpsk tispe mot motorveien full av biler, så tviler jeg på at å stå igjen og vifte med ei grillpølse har noen særlig effekt. Nei, da må den stoppe fordi den rett og slett ikke tør noe annet. Det betyr ikke at bikkja skal bankes til lydighet, men som sagt den må forstå at nei er nei! Spar gjerne litt trøkk under den dagligdagse dressuren slik at du har litt mer å spille på når du virkelig trenger det. Dette gjelder i både negativ forstand ,som i eksempelet over, men også i positiv forstand. Gjør bikkja noe virkelig bra så vis den at du er fornøyd med hele deg og godbiter osv.

Ellers vil jeg også si noe som jeg leste av en meget kjent hundedressør i fuglehundmiljøet: "Det er kanskje bedre å "ta" bikkja en gang skikkelig, enn å banke den litt hver dag." Misforstå meg rett, jeg banker ikke bikkja mi, og jeg mener heller ikke at å "ta" bikkja betyr banking eller mishandling av noe slag, men nettop det at den skal settes litt på plass og forstå hvem som bestemmer. Hvis man gjør dette i en tidlig fase så sparer man seg for mye ergrelse senere. Som nevnt lenger opp i tråden, se hvordan tispene behandler ulydige valper...

Link to comment
Share on other sites

Så lenge bikkja ikke blir mishandlet fysisk eller psykisk, kan du gjør hva du vil.

Bikkja skal komme på innkalling fordi den vil (kanskje vanker en belønning?). Bikkja skal gå ved fot av samme grunn - ikke fordi den er livredd for å få haglekolba kjørt ned i ryggen.

 

Hva er mishandling i dine øyne?

Mine bikkjer skal komme fordi jeg vil. Hva bikkja selv vil er underordnet :wink:

Enig!Hunden skal komme fordi jeg forlanger det!Man skal av en hund kreve lydighet,ikke be om det!Men brutal skal man ikke være!

Link to comment
Share on other sites

Man skal av en hund kreve lydighet,ikke be om det!

Men man skal vel ikke kreve hvis det holder å be? Det er jo hele greia med positiv forsterking, hunden skal ha lyst til å gjøre det du ber om, fordi det er du som ber om det.

 

Om den ikke skulle ha lyst derimot, da må man selvfølgelig kreve. Lydighet er ikke valgfritt.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor gjøre hundedressur så jævla vanskelig!

Noen bikkjer trenger bare korrigering med morsk stemme,mens andre trenger "å tape en fight"eller to for å forstå hvor på rangstigen de befinner seg. At "vriompeisen"kunne funnet sin plass på rangstigen med andre mer tidkrevende metoder betviler jeg ikke,men det gidder ikke jeg å bruke tid på. At andre velger å gå rundt å klikke og dikke 24/7 får være opp til dem,og om de får lykkeligere hunder betviler jeg sterkt!

Amen, sånn har jeg gjort det med 4 gordon, 3 basseter,1 schafer og 1 pekingeser ( det funka dårlig :lol: )

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor gjøre hundedressur så jævla vanskelig!

Noen bikkjer trenger bare korrigering med morsk stemme,mens andre trenger "å tape en fight"eller to for å forstå hvor på rangstigen de befinner seg. At "vriompeisen"kunne funnet sin plass på rangstigen med andre mer tidkrevende metoder betviler jeg ikke,men det gidder ikke jeg å bruke tid på. At andre velger å gå rundt å klikke og dikke 24/7 får være opp til dem,og om de får lykkeligere hunder betviler jeg sterkt!

Amen, sånn har jeg gjort det med 4 gordon, 3 basseter,1 schafer og 1 pekingeser ( det funka dårlig :lol: )

 

Hvordan sånn? klikket og dikket 24/7 eller latt bikkja tape en fight eller to,"naturmetoden" ?

Uansett metode vi har brukt å feilet med,så har det dessverre ingenting med metoden å gjøre da alle "vanlige"metoder funker hvis man har det som skal til.

Link to comment
Share on other sites

Min mening, ut fra erfaring med akkurat dette: Den beste læremesteren man kan ha i hundeoppdragelse er hunder selv. Følg med på hvordan de kommuniserer. Og om du har mulighet til det: Følg nøye med når ei tispe oppdrar valpene sine. Ja, det hender faktisk at tispa "napper" valpene sine, men følg med på i hvilke sitasjoner hun gjør det, og hvordan hun advarer først. Vil ikke valpen høre, da får den en kraftigere reaksjon. Et "napp" kanskje. Men ALDRI "juling".

 

Jeg fikk anledning til å følge med på oppdragelsen til fire polarhundvalper. Mor alaskan, far husky. Fulgte dem daglig i seks måneder, og lærte mye. Dette var for noen år siden, da jeg bodde fast i ei campingvogn i skogen et sted på Sørlandet. Jeg, og alle hundene. Fin flokk var vi! :)

Link to comment
Share on other sites

Stjeling av mat fra bordet:

Blandt hunder(og ulver) som jo er flokkdyr fungerer det slik at sjefen spiser først. Når sjefen er ferdig forlater han maten, og det er fritt fram for de andre.

 

Når DU forlater mat på bordet oppfatter hunden det slik at du er ferdig, og at det er fritt fram. Dersom du ikke sier fra. Jeg har nylig fått en tre år gammel akitatispe i huset. Hun var snar til å rappe brødskiva mi den første dagen, fordi jeg skulle hente noe i et annet rom før jeg begynte å spise. Jeg gjorde ikke noe med det da, bare hentet ei ny brødskive. Men neste gang var jeg forberedt: jeg reiste meg fra bordet og snudde ryggen til. Straks var hun der med nesa og sjekket ut hva det var for noe deilig jeg hadde snudd ryggen til. Jeg "bjeffet" ut et skarpt NEI, og inntok plassen min igjen. Det var nok. Nå får jeg ha maten min i fred til jeg forteller henne at jeg er ferdig: jeg legger restene i matskåla hennes.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor gjøre hundedressur så jævla vanskelig!

Noen bikkjer trenger bare korrigering med morsk stemme,mens andre trenger "å tape en fight"eller to for å forstå hvor på rangstigen de befinner seg. At "vriompeisen"kunne funnet sin plass på rangstigen med andre mer tidkrevende metoder betviler jeg ikke,men det gidder ikke jeg å bruke tid på. At andre velger å gå rundt å klikke og dikke 24/7 får være opp til dem,og om de får lykkeligere hunder betviler jeg sterkt!

Amen, sånn har jeg gjort det med 4 gordon, 3 basseter,1 schafer og 1 pekingeser ( det funka dårlig :lol: )

 

Hvordan sånn? klikket og dikket 24/7 eller latt bikkja tape en fight eller to,"naturmetoden" ?

Uansett metode vi har brukt å feilet med,så har det dessverre ingenting med metoden å gjøre da alle "vanlige"metoder funker hvis man har det som skal til.

Litt skuffet Buster hvis du tror jeg er en person som "klikker og dikker" :lol: Krever to ting av bikkjene mine, de skal komme når jeg vil å så skal di jage hele dagen :!: Resten har bikkja i seg hvis det er ei bikkje av rette sorten :!:

Link to comment
Share on other sites

Lest litt av tråden her, det er ikke rart det finnes mange forvirra hunder rundt omkring spør du meg. Om det kommer ei ny bok eller forskningsrapport betyr ikke det at alt dere har gjort tidligere er galt folkens :lol:

Henger meg på Foxhound...man kommer langt med sunn fornuft.

Noe kanskje ikke absolutt alle har....

Link to comment
Share on other sites

Det viktigste er da å bruke hode... Hvis vi alle skulle gjort som alle sa hadde vi ikke gjort på annet... Tror ikke det er bra at vi hele tiden forandrer måte å være på ovenfor hunden heller... Det vante er trygt, og trygg er nettopp det en hundeeier skal være... Gjør det du mener er rett og drit 5-0 i hva alle andre måtte mene...

Link to comment
Share on other sites

Moderne hundedressur er intet annet enn Keiserens nye klær. Et lite knippe med akademikere og komersielle hundeskoler fikk plutselig et markeringsbehov. Strategien var tydeligvis å prate dritt om sine konkurrenter.

 

Nå har disse "moderne" aktørene hatt så mye tid på seg at de burde ha snudd oppned på hundenorge og dominert alle prøver. Så har ikke skjedd. For noen få år siden hadde antagelig denne tråden vært full av mobiliserte "modernister" som hadde lagt ut om grusom fuglehunddressur, moderne forskning og drittslenging.

 

Enkelte modernister har vel også prøvd seg med fuglehund, og plutselig ble de introdusert for et fremmedord: jaktlyst.

 

Hadde de kunne kuttet ut tullpratet og oppnådd resultater så ville de bli tatt på alvor.

 

På den annen side:

Å være hundens leder er noe man må gjøre seg fortjent til, det dreier seg ikke om å vise muskler.

Link to comment
Share on other sites

Ivorei, ta deg en tur på jaktprøve å snakk med folk som får det til og hør hva de mener. Å få til RIOS uten å ta i hunden er nesten umulig om man har en hund med jaktlyst. 90% gjør det sånn som du gjør det, boka til Vibeke Skaar er kjempebra og fortsett å gjør det sånn som du gjør det! Det er ikke farlig å ta i hunden!

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri sett noen har slått bikkja med hagle/våpen. Likevel, det å gå etter i fugl er ingen trygg vane for en hund. Mang en fuglehund som blir skutt og drept under jakt, enda fler som går rundt med hagl i seg.

 

Tusenvis av fuglehundjegere og jaktprøvedeltagere har erfart at det finnes INGEN positive forsterkere som kan få en fuglehund til å slutt å gå etter fugl i oppflukt. Da er det kun en måte å få bikkja til å slutte med dette, og det er å lære den at å gå etter i reisen IKKE er lov. Noen er enklere å fortelle dette til enn andre, og noen er bortimot umulig å få rolig i fugl uten å ty til fysisk håndtering i fuglesituasjon. En hund som blir tatt på rette måten, slutter ikke å reise fugl av den årsak.

Gjør en hjemmeleksa på forhånd, er det ofte mindre korrigeringer som skal til i fjellet.

Jeg har trent opp ganske så mange settere til premie på jaktprøve, og har ingenting til overs for "frøkendressur" i så måte. Det er dømt til å misslykkes-hver gang.

Link to comment
Share on other sites

Men det er ikke til å gjemme under en stol at det er mange jegere (og andre) som bruker ganske voldsom fysisk avstraffelse av bikkjene.

 

Kolben på hagla plantes i ryggen på setteren når den ikke blir rolig ved oppflukt, f.eks.

 

Det er andre gang du nevner kolbe i ryggen i denne tråden. Hvor ofte har du egentlig observert dette ? Tror du skal få problemer med å gjennomføre dette i praksis på ei bikkje som ruser etter fugl. Hva som er voldsom fysisk avstraffelse er vel også et ganske relativt begrep. Det kommer mye an på øyet som ser. Å påstå at dette er vanlig at jegere er så fysiske i sin hundedressur, blir for meg bare dumt. Jeg regner det som 99 % sikkert at dette er noe du har hørt og ikke har opplevd ved selvsyn. Men det vanlige er jo at canismenigheten trekker fram jegere som de dårligste hundedressørene, så du er vel unnskyldt.

 

Hund med tilbehør er en stor industri, og mange ønsker å tjene penger på dette. Å utgi bøker som gjentar de samme frasene som ble levert for 30 år siden, selger dårlig. Som i alt salg, så gjelder det å skape et behov...

 

Hadde flere vært like opptatt av å faktisk trene sin hund, som å kritisere andre og deres metoder, så hadde det kommet både hunder og eiere til gode. Å prøve å selge inn sine egne metoder ved å kun kritisere andre, er for meg lite tillitsvekkende.

 

Dessuten er det heller ikke sånn at man nødvendigvis trenger å være uenig i alle påstander som kommer fra en side man ikke identifiserer seg med. Selv er jeg faktisk enig med Bustergutten her :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Tusenvis av fuglehundjegere og jaktprøvedeltagere har erfart at det finnes INGEN positive forsterkere som kan få en fuglehund til å slutt å gå etter fugl i oppflukt. Da er det kun en måte å få bikkja til å slutte med dette, og det er å lære den at å gå etter i reisen IKKE er lov.

 

Les denne:

http://www.canis.no/hundeskolen/kurspres.php?mid=177&s=1&avdid=1&kursid=2769

 

Det er altså mulig...

Link to comment
Share on other sites

Det gikk en tråd på mforumet fuglehunder for noen år siden om dette. INGEN kunne vise til resultater på jaktprøve med klikkertrente hunder. Å trene fuglehunder med klikker betyr ikke nødvendigvis å få det til.

Mitt tips er at du bør holde deg til de kjente og sikre metodene for å trene inn RIOS. Meld deg inn i en fuglehundklubb og hent inspirasjon, tips og ekspertise der i fra. Glem dette med klikker og kun positiv innlæring.

 

En god venn av meg og innbarka Bretonmann , avdøde Haakon Hasselgård, holdt en hel masse kurs for å dressere fuglehunder. Han hadde alltid litt morro av kverulantene og canisfolket som enkelte ganger deltok på kursa. De slaktet metodene og visste så godt. Etter noen dager med praksis i fjellet, kom de alltid tilbake på skolebenken og inrømte at å dressere hund med jaktlyst var litt anderledes.

Du skrev jo i en annen tråd hvordan bikkja de tok opp måke(eller noe annet) og forserte allt det du hadde lagt ned i innkalling og lydighet. Tenk deg da hvordan det går når ett helt rypekull letter-skudd avgis og fugl detter i bakken.

 

Guttapåskauen sier vel det meste i sitt innlegg ovenfor.

 

Følg det tradisjonelle og ikke bruk tid og ressurser på ting som er dømt til å misslykkes.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...