Beitepussing og kultivering av innmark

[mork]

Hei!

Vi har en del fine atleger. Men ikke dyr på gården lenger. Jeg har likevel et ønske om å ha gode innmarksbeiter, da dette er med på å holde hjorten i området. Til nå har jeg kjørt på litt kunstgjødsel, noe som koster en del. Vi har ikke naturgjødsel.

I tillegg leier jeg en til å slå innmarka. Rundballer koster også. Dvs. Dette er et tapsprosjekt for meg, men jeg gjør det for å ha hjort i lia ovenfor garden.

 

Spørsmålet er om jeg ved å gå over til beitepussing vil opprettholde samme kvaliteten på innmarka. Har signaler som tyder på at det finslåtte graset vil fungere som gjødsel, og atlegene vil holde seg grønne og fine utover høsten. Vil dette kunne erstatte kunstgjødsel?

 

Vil beitepussingen føre til at enkelte attraktive grassorter blir erstattet av andre, eller vil grassammensetningen være den samme?

 

Regner med det er noen bønder her inne som kan komme med noen fornuftige svar.

 

PS! Har en utrangert forhauster som jeg slår noen gamle beiter med en gang i året. Det fungerer, men det er for tungvindt og ikke optimalt. I tillegg vil en beitepusser kunne ta mer grovt enn forhausteren.

[beagle]

Er ikkje ekspert på området. Men ved vanlig slått vert biomassen som marka produserer fjerna og ein må tilføre næring i form av gjødsel.

Ved bruk av beitepusser så vert biomasssen tilbakeført til marka og vil verke som gjødsel til ei viss grad. Det er delte meiningar om artsmangfaldet vil forandre seg på ei mark som vert slegen med beitepussar. Og kor stor forandringa eventuell vil bli! Eg trur ikkje det vert så stor forandring sidan dette er ei mark som allerede vert slegen på tradisjonelt vis. Det hadde vore noko anna med eit kulturbeite som ein byrja å køyre beitepussar på.

 

Køyrer du beitepussar så vert det anbefalt å køyre to ganger i låpet av sommaren. Og eg kan love deg at du får fine grøne beiter om hausten. Brukte sjølv beitepussar på håslotten i år og det er lengesidan at marka har vore så fin om hausten.

[mork]

Det høres bra ut. Tror jeg kjøper meg en beitepusser. Kan jo slå bare et par atleger i første omgang og ha de som referansepunkt.

 

Andre som kan noe om temaet?

[Joggen]

Beitepusser er å anbefale!. Kjørte over mine marker i august, å gresset kom opp så tett, grønt og fint at jeg har ikke sett maken. Har aldri vært så mye trafikk av hjort her som i år. I tillegg koster jeg på meg et par 40 kg sekker med kalksalpetter og fullgjødsel. Skal fortsette med dette fremover!.

[Skvalpeskjær]

Ville det ikke vært enklere å låne bort jorda gratis til noen som vil drive den? Bare sette som krav normal gjødsling og to slåtter.

En god beitepusser som både har ok slåttaresultat og tåler en del grovarbeid koster faktisk en del.

[vingemutteren]

Min mening om saken er at alt annet enn konvensjonell drift, gir mindreverdige resultater.

 

Dog er spørsmålet heller hva som er akseptable resultater.

 

Vi bruker beitepusser til nettopp det den er laget for, å juster gressets lengde for beiting. Og om poenget er å få marker som ser brukbare ut, ja da holder den mål (i tillegg til å sørge for riktig beite lengde for sau). Vi bruker den også til å pynte med etter beiting og mot høsten etter hoslått (vi beiter alle marker ut over høsten etter hoslått).

 

Men vi bruker også kunstjøssel for å tilføre nødvendig næring på de markene vi opprettholder, det blir fort alt for stor forskjell på marker som går i vanlig gress produksjon. Kontra de som kun går som beite, og kun justeres med beite og beitepusser.

 

I tillegg går det endel penger på å vedlikeholde markene, så for min del er håpet at vi på sikt kan leie ut markene mot vedlikehold av gress og drenering. Slik at de alltid er klar til å produsere for av høy kvalitet. Alternativet er å ha uteganger sau som gnager de ned til rene beite arealer. Uansett ser jeg for meg at der må tilføres næring, uansett hvilken bruk man ønsker. Viss ikke går de tilslutt tilbake til å bli engmark og myr.

 

Når alt dette er sagt, så er det tydelig at det er forskjell på gressarter. Hjorten her, var i vinter/vår så spesefik, at den gikk på en relavtiv smal stripe med gress de tydeligvis likte mye bedre enn alt annet. At dette var 30m fra vei, og 10m fra stueglaset til far min spilte ingen rolle. 20 dyr gikk fort der og beitet (selv om en gikk ut på hverandaen og leste de teksten). De gikk gjennom en km med spirende marker, sprettende løv etc. For å komme til denne smale gresstripen, som jeg ikke har somlet meg til å finne ut av hva det er. Spesielt siden vi har en liten eng som bør tas opp igjen ute i utmarken, og det kunne ha vært morro å så til med gress hjorten liker der (perfekt sted for ei bu ).

[Jibrag]

Spørsmålet er om jeg ved å gå over til beitepussing vil opprettholde samme kvaliteten på innmarka. Har signaler som tyder på at det finslåtte graset vil fungere som gjødsel, og atlegene vil holde seg grønne og fine utover høsten. Vil dette kunne erstatte kunstgjødsel?

 

Vil beitepussingen føre til at enkelte attraktive grassorter blir erstattet av andre, eller vil grassammensetningen være den samme?

 

Det enkle svaret er nei. Beitepusseren kan ikke erstatte kunstgjødsel og omlegging av beiter (pløying/såing) på lang sikt. Artsmangfoldet i enga vil endre seg, bli mer mangfoldig og ha et større innslag av langvarige, beitebestandige arter som er mindre næringskrevende, og uten tilførsel av næringsstoffer vil også enga bli mindre næringsrik. Den kan være så grønn og fin den bare vil, men med dårligere beitegrassorter og lavere næringsinnhold vil det ikke være like attraktivt som f.eks gjødsla eng av raigras eller timotei.

 

Hvis jeg skal gi deg noen tips, må det være å vente med pussinga til etter skyting, slik at du får spredt frøa. Hvis du vil legge enda litt mer i dette, vil det sikkert hjelpe hvis du går over med frø på tidligvåren år om annet, for å få inn litt rikere beitesorter, og at du får tilført litt næring i form av kunstgjødsel år om annet (ikke bare nitrogengjødsel, men noe med kalium og fosfor i tillegg, det er nok det du vil få mest effekt av).

 

Spørsmålet er kanskje hvor mye du skal legge i dette, hvis skjøtselen kun gjøres for å la hjorten beite - og om kanskje beitepusseren gjør godt nok arbeid, selv om resultatet ikke blir optimalt. Det vil i allefall bli enormt mye mer attraktivt for hjorten enn om du bare lar graset gro og bli grovt og ubrukelig som beitegras.

[mS]

Nå er vel jeg så langt unna agronom/bonde det går an å komme (ulineære (marine) regulesingsystemer), men for en slik eng/åker som ikke skal brukes til noe særlig annet enn kosttilskudd for hjorten. Går det ikke an å så "gjødselvekster", altså utvalgte typer gress eller kløver eller kål eller noe sånnt som kun skal samle nitrogen fra luften og mineraler fra vannet som renner forbi og så bli pløyd ned igjen (eller bare visne og komposteres av seg selv) og tilføre "næring" til jorda? Dette trenger sikkert ikke gjøres hvert år heller, men litt "innimellom"?

 

Ser for meg at det kan være billigere og mer givende enn å kjøpe kunstgjørsel til ett beite som man ikke har (hus)dyr på. (om det lar se gjøre i praksis, altså)

[Audible]

Rundballer er jo bra om vinteren+ iår er jo forprisene ganske høye så du kan kanskje selge rundballene for å dekke inn litt av tapet.

Bortsett fra dette, plant formakål inn i enga og kantene.

 

For rådyrene er dette hvertfall nærmest som narkotika å regne.

[mork]

Formargkål er gullegodt, det vet jeg.

Jeg tror det vil bli kombinasjonsbruk for min del. Den beste atlega, og der jeg har gode poster, vil nok bli slått/rundballet videre også. Andre grøntarealer vil nok mer og mer gå over til å bli beitepusset.

 

Kan man så i frø uten først å pløye/horve/rulle?

I så fall kan jeg jo så i høyt prefererte frøplanter og deretter slå med beitepusser. Visst de vil spire, kommer det jo fint opp til høsten.

[V111]

Driv de litt halvøkologisk. Få opp en god kløverbestand og bruk forsiktige mengder nkp-gjødsel.

Ja det finnes muligheter for direktesåing i etablert eng. FK selger Einbøck ugrasharv med luftassistert såagregat. EIK hat tilsvarende fra annen produsent. Dette ser ut til å være vanlig benyttede metoder for beitevedlikehold f.eks i storbritania.

[mork]

Da har jeg montert og prøvd nyinvesteringa. En Seppi SMO 200 kom til gards i går. Fikk et greit tilbud hos Fåvang Maskin. Slår utrolig fint. Som en plenklipper. Med hydraulisk sideforskyving. Den tar 5 cm kratt, og i morra skal jeg kjøre noen "gamleveier" som det har skutt opp småtrær på.

(På bildet vises manuell sideforskyving)