Hjorteforvaltning på ville veger

[Guest]

No er det i ferd med å skje det som eg varskudde om for 3 år sidan.

Løysninga til Fylkesmannen er enkel.

Skyt meir eldre ho.

Eg meiner dette er en skandale.

Skyte ut tradisjons bærerane i stammen er ikkje bra.

Samt det etiske oppi det heile, eldre ho har somregel kalv.

Og desse har problem med å klare seg åleine igjennom vinteren.

Eg meiner att vi må få meir løyver, tilnerma fri jakt på Kalv/ungdyr.

Samt att ein viss andel eldre dyr må takast.

Å kvotane må opp.

Dei områda som har felling over 75 prosent av tildelt kvote må få meir løyver.

P.S Ny rekord med påkjørsler i år igjen....

http://smp.no/article/20080505/NYHETER/341606229/1002

[villreinjegeren]

Skal stammen ned er det kjappeste og ta ut produksjonsdyr, det er ett faktum, men nå er vel ikke problemene med for mye hjort likt over hele fylket gjennom året, så en kombinasjon av uttak av produksjonsdyr og økte generelle kvoter der hvor problemet er stort er nokmedisinen, Det er værre om Fylkesmannen i M&R får det som han vil: Offentlige jegere som tar ut dyra, det ville vært en katastrofe for hjortejegerne i M&R

Man må vel bare håpe at det bare er ett skremmeskudd for å vekke lokal forvaltningsmyndighet..

[Bukke]

Det er fullt ut mulig for det enkelte jaktvald, å regulere til en viss grad selv også. Skal en skyte "kolle", trenger man ikke skyte de største. Man kan gjerne skyte ungdyr istedet.

[villreinjegeren]

Det er fullt ut mulig for det enkelte jaktvald, å regulere til en viss grad selv også. Skal en skyte "kolle", trenger man ikke skyte de største. Man kan gjerne skyte ungdyr istedet.

 

Det kan du gjøre, men da får du ikke den umiddelbare effekten, den kommer da først da om ett par år.

Skal man ta ha rask nedgang i en bestand er nok desverre løsningen å ta ut hundyr som allerede produserer kalv, men effekten ser du ikke før tidligst året etter.

[Bukke]

Det er klart. Men skal en være forvalter/jeger, må en være langsiktig. Her finnes ingen snarveier.

Det har iallefall min jaktkommune bitterlig erfart, da de for noen år siden raserte bukkestammen, med rundhåndet tildeling av fridyr. En amatørmessige "forvaltning". Jegerne ropte varsko, og vi fikk samtidig høre at vi var inkompetente. Men vi fikk dessverre rett.

 

Nå sliter vi med lave slaktevekter, grunnet at småbukkene har fått pare seg, i manko av større bukk.

 

Men nå har de lært, og er mye mere lydhør for jegerne. MEn nå er jo forvaltningen med storvald også en bedre løsning, så fremt man er enig selvsagt.

[villreinjegeren]

Også enig i det du skriver, men nå ser det ut til Fylkesmannen i M&R vil ha strakstiltak, da er desverre slike virkemiddler nødvendige

[C.E.A.]

Det er og vil alltid være et vanskelig emne dette, noen plasser vil det være helt greit å ta ut endel voksne hunndyr selvsagt skal man ta kalven også, det må fanges opp i tildelingen. Jeg foreslo ved forrige høring om jakttider at man ikke kunne skyte hunndyr før f.eks. 25.sept. som på rådyr, dette for å motvirke at små kalver som ikke var med mora hele tiden, tidlig i jakta, skulle slippe å bli enslige.

 

Men en annen ting som få ser ut til å ha oppfattet, spesielt blant kontorfolkene som administrerer forvaltningen, det er at der er enorme forskjeller på bestand selv innenfor ganske små områder. En plass kan der være flere titalls hjort nesten til enhver tid mens der rett over åsen kan være helt minimal bestand, slik er det bare, noen ganger er det vanskelig å forstå hvorfor. Hvis man går løs på de (den) voksne kollen(e) i et slik område så kan man ødelegge etablering for enda en tid framover. Jeg mener man bør gjøre et rimelig godt forarbeide hvis man vil desimere stammen i en kommune og skyte ned voksne koller (og kalver) der hvor der er for mange og kanskje helst bare skyte bukk der hvor stammen er minimal, og kanskje en mellomløsning der hvor stammen er middels. Som kjent så er det oftest kollene som er mest stedbundne og er "limen" ei en lokal flokk og det er som regel disse som står for nyetableringer når de må flytte hjemmefra.

 

Så mitt råd er at man lager store forskjeller i tildelingen basert på lokal tetthet og kanskje ønsker fra grunneiere som har betydelig skadepress om de da ønsker en mindre bestand lokalt. Men at de som har en minimal bestand slipper å være nødt til å skyte de dyrene de aller helst skulle spart.

 

Ser noen har enorme kunnskaper om gener, det kan virke som om de mener at bukkene får bedre gener når de blir eldre? En annen ting er at ifølge de som forsker på storfe så genene til faren 7-8% av det kalven får med seg totalt, sikkert ganske likt på hjort ?

 

Så dere bukketilbedere : kom ned på jorden, der er mange faktorer som virker inn på hjortens vekt, de viktigste er og blir tetthet og mattilgang som jo henger veldig sammen.

 

--

[Per-S]

Hjortekollene er prodktive fra 1 1/2 års alder, og blir gjerne bort mot 20 år gamle. Om man skyter ungkoller får det dermed samme effekt på produksjonen samtidig som de eldste erfarne lederkollene ikke blir tatt ut.

[Bukke]

Forstår at jeg ble siktet til som "selvutnevnt ekspert", men jeg skal overhodet ikke ta på meg noen ekspertrolle. Betyr det at jeg ikke er meningsberettiget?

 

Men det er en kjensgjerning at store bukker i et område, gjerne betyr en tidligere start på brunsten, i tillegg til at de hevder revir. Det er utvilsomt fordelaktig, i motsetning til at små bukker får paringadgang?

 

Ellers er jakt i de fleste kommuner idag regulert gjennom 3-4-5 års-planer i såkalte storvald, som gjerne består av 5-10 mindre vald. En slik plan har en målsetting om felling for samme periode, fordelt over typer dyr, basert på en årlig telling. Deretter fordeles den årlige kvoten basert på denne tellingen, samt rapportskjemaer fra forrige års jakt.

 

Jeg tror ikke man trenger være rare eksperten for å forstå at det er en sammenheng mellom en stadig reduksjon i slaktevekter (på alle typer dyr) når det i samme tidsperiode har vært en dokumentert reduksjon i antall voksne bukker.

 

For sammenligningens skyld, trenger man bare å gå til nabokommunene, hvor resultatet som slaktevekt mm, er helt anderledes. Og "tilfeldigvis", starter både brunst, paring, og kalving et par hakk tidligere enn i kommunen jeg refererer til. Fauna og beitetilgang er klin lik. Tilfeldig?

[C.E.A.]

Ser hva du skriver "BUKKEBRØL"

Det var ikke personlig ment, mest var det for å helle litt bensin på bålet. Men når det et sagt så trekkes det altfor lett bastante løsninger men det er så uendelig mye vi ikke vet. Hva f.eks. et terreng som jeg har hatt siden 1978 mener jeg, vi har aldri skutt bukk over 100kg her, hvor blir det av de store bukkene vi aldri skjøt? Nei dette er ikke et typisk "bukketerreng" . Så for dette området gjør det ikke noe om vi skyter en stor bukk om den dukker opp tilfeldig, det er veldig lite sansynlig at den ville blitt gående der. Der er til tider masse dyr i dette området men mest unge dyr, "randterreng" bruker jeg å kalle det.

 

Jeg vet om områder hvor der ble skutt til nærmest beinet med tildels stor bukk hvert år i flere tiår, året etter var det like fullt igjen, slike plasser pleier jeg å kalle "veikryss" og "magneter".

 

Er man heldig og har et såkalt brunstterreng så kan man bli forledet til å tro at det er ens egen eminente avskyting som gjør dette men det det er veldig ofte helt andre årsaker, uten at jeg skal si at jeg forstår hva ??

 

Min klare oppfatning av de fleste som skryter av at: "jeg sparte bukken, god å ha i avlen..." egentlig ikke hadde mulighet til å få plassert et godt skudd, eller nervene ikke holdt etc. Men det er er jo en fin måte å beholde hårene på brøstet.

 

Litt pirk tilslutt, et vald må deles i jaktfelt og ikke i mindre vald.

 

Det blir vel full fyr nå

 

--

[Bukke]

Nei her blir det ikke "full fyr".

 

Jeg er så hjertens ening med deg. Det er så uendleig mye vi ikke vet, og derfor er det trist å registere, at forskning på vilt, som f.eks hjortevilt, er avspist med smuler ifht rovvilt. Kanskje vi skulle begynne å kalle dyrene for "Rov.kolle", "rov-rådyr" etc?

Her kommer jegernes kunnskap om lokalkunnskap inn i bildet, og den er avgjort et like viktig, eller viktigere enn en beslutning, tatt i en 10 etasjers bygning, med kontor innerst til høyre i 6 etg, av en person som knapt har hatt ei børse på skuldra.

 

Bare så det er nevnt - jeg er ingen "bukke-freek", men jeg har for egen del vært fortvilt over at vi i perioder har hatt under 10% bukk i våre områder. På telling, "sett hjort skjemaene", og felling. Små bukker vel og merke. Dette kjennetegner ingen sunn hjortestamme. Så de revirbukkene vi har hatt, har vi latt gå, i håp om at det skal oppstå en sterkere konkuranse om reviret.

 

Litt bedring nå heldigvis, og vi liker å tro at vår lokale forvaltning, har vært en bidragsyter i så måte.

 

Ellers har du rett i at det heter storvald og jaktfelt, og ikke jaktvald, slik jeg kom i skade for å skrive.

 

Å joda - jeg har sluppet forbi flere bukker, både uten å ha skjelven, og uten behov for noen slags demonstrasjon av "hår på brøstet.

Jeg er i den hedige situasjon at jeg har jaktkamerater, og grunneier, som er genuint interesert i hjortestammens ve og vel, og vi forsøker på forhånd å bli enige om hva som skal felles, dag for dag. Dette blir på basis av hva vi har registert av dyr i terrenget. Samtidig skal det tilføyes at vi har god dialog med naboterrengene, om både hva de har skutt, og hva vi har sett.

 

edit - jeg kan tilføye at før den kommunale viltnemds årlige fadesetildeling noen år tilbake, så var dette et klassisk bukketerreng, med et innslag av både 30-40% bukk. Og bukkene startet brunsten tidlig, og det var rene konserten, med både 4 og 5 bukker brølende mot hverandre natten igjennom.

Edited May 6, 2008 by Guest

[svehella]

Jeg håper at merkingen av hjort gir oss mer kunnskap om vandring og hvor hjorten oppholder seg iht årstidene. Vi og opplever senere fødte kalver og minkende slaktevekt, og samtidig har hjortebrølene forstummet i deler av terrenget. I andre deler av terrenget brøler hjorten fremdeles, så jeg er litt usikker på årsaken. Det er klart at det tidligere ble skutt mer hanndyr pga tildelingen av flere frie dyr, men det kan også være beitemessige årsaker til at bukkene flytter på seg. Jeg tror det må mer forskning til før en kan dra bastante konklusjoner. En ting er jeg imidlertid helt sikker på, og det er at skal det fredes store voksne bukker må dette skje innen et større området. Det nytter ikke hva som blir besluttet innenfor hvert terreng dersom ikke flere store vald går inn for det samme. Det beste er om dette er forankret i faktisk viten om hvilke mekanismer som innvirker. En allmenn oppfattelse er at brølende bukk tenner kollene slik at de kommer tidligere i brunst. Om dette er bevist er jeg ikke sikker på.

[VestlandsJeger]

 

Jeg er så hjertens ening med deg. Det er så uendleig mye vi ikke vet, og derfor er det trist å registere, at forskning på vilt, som f.eks hjortevilt, er avspist med smuler ifht rovvilt. Kanskje vi skulle begynne å kalle dyrene for "Rov.kolle", "rov-rådyr" etc?

No blir det forresten forska ganske mykje på hjortevilt, og det har det vore gjort tidlegare og. Forholdstal i forhold til rovvilt veit eg ikkje, men feks på hjort skjer det ein god del no.

Her kommer jegernes kunnskap om lokalkunnskap inn i bildet, og den er avgjort et like viktig, eller viktigere enn en beslutning, tatt i en 10 etasjers bygning, med kontor innerst til høyre i 6 etg, av en person som knapt har hatt ei børse på skuldra.

 

Merkelig. No kjenner eg til ein del hjorteviltforskerar og -forvalterar. Trur knapt eg veit om ein einaste som IKKJE er lidenskapelig storviltjeger...

[C.E.A.]

Hyggelig å se at de verste bukkefundamentalistene ikke er kommet på banen og at dette forblir en saklig grei tråd, flott. Erfaringsmessig så blir det det altfor ofte ordkjøyveri og at folk henger seg opp i enkletord og koker masse suppe på det.

 

Det viktigste er at vi alle innser at det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert når det gjelder forvaltning av hjort og at to eller flere områder som øyensynlig burde være tilnærmet like og innen en liten radius, er totalt ulike bestandsmessig. Og at vi som jegere formidler det vi ser og opplever oss imellom og ikke minst ovenfor forvalterene i kommunene (noe jeg selv har vært en del av i over 20 år) Kanskje bildet blir litt tydeligere/nyansert etterhvert

 

Jeg tror det største spøkelset pr idag er at enkelte grunneieres griskhet gjør at folk på vanlige lønninger blir fristet til skyte flere dyr pr løyve for å "komme i mål økonomisk" og ikke minst at grunneierene lukker øynene for det meste bare de får penger nok. Hva hjelper forvaltningen da? Jeg har påpekt dette i det lokale Interkommunale Hjorteviltutvalget flere ganger men det er vanskelig å få gehør, grunneierne gjør ikke feil, bare jegerne. På den siste dag så tror jeg skyldfordelingen blir litt annerledes.

 

En liten ting til slutt: jeg har vært så heldig å fått jaktet så lenge, så mye og så spredt at jeg har sett at et område som normalt har en meget god stamme, enklete år eller flere er redusert til dårlige områder for så plutselig å være tilbake til det gamle året etterpå, hvorfor ? Og selvsagt motsatt, normalt dårlige områder har enkelte år solide bestander. Har hørt det nevnt at hardt beitede planter kan utvikle antistoffer slik at de ikke smaker godt men der er nok mange faktorer her også, kanskje så enkelt som ensidig vindretning over lang tid ?

 

--

[VestlandsJeger]

Det viktigste er at vi alle innser at det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert når det gjelder forvaltning av hjort og at to eller flere områder som øyensynlig burde være tilnærmet like og innen en liten radius, er totalt ulike bestandsmessig.

 

Amen!

 

Det er veldig lett å vere etterpåklok, og sitte å kritisere i ettertid når ting ikkje utviklar seg heilt som ein har tenkt.

 

Naturen er dynamisk, stadig i endring. Der er mange kodar vi ikkje har knekt endå, og derfor klarar vi ikkje alltid å forklare kvifor endringar og syklusar oppstår.

Oppfatninga om kva som er riktig og "god" forvaltning har heile tida endra seg, og vil fortsatt gjere det, i takt med at ny viten, nye holdningar og ny politikk kjem for dagen.

[Guest]

Hyggelig å se at de verste bukkefundamentalistene ikke er kommet på banen

 

Må bare våkne litt først

[hjortefot.com]

Er det noen som har vært borti det tilfellet at det nesten ikke finnes bukker i terrenget før brunsten?

Her hos oss pleier vi å skyte unna ungdyr, kalver og koller før bukkene kommer trakkende først i overgangen September/Oktober.

 

Og det som er enda mer spesielt er at siden jeg startet med hjortejakt i 2001 har jeg knapt sett en sekstagger o.l i området under jakta, mens det kryr av spissbukker. Og i brunsten er det mildt sagt rikelig med eldre bukker.

Terrenget består hovedsaklig av flere "holter" som er adskilt med furukledde myrdrag. Og det går sjelden mer enn 200 meter mellom hver brunstgrop med aktivitet. Hver gang vi feller en kronhjort kommer det en ny og tar plassen til den falne.

 

Vi har de tre siste årene strebet etter å ta ut små ungdyr og koller. De største spissbukkene har fått gå. Vi har tatt ut en returbukk hvert år.

 

Det har blitt felt storbukker her hvert eneste år gjennom alle tider, i det ene nabofeltet er det også slik, mens det andre nabofeltet er smekkfullt av "skrapbukker"

 

Det eneste dette feltet ikke har til felles med oss og det andre feltet her er at vi aldri har drevet utleige av hjortejakt

 

 

 

Er det noen sammenheng?

[KR1Z6]

Dette med lav andel bukk ser ut til å være et problem mange steder. Slik er det også der jeg jakter, både på eget terreng og i hele storvaldet. Før avskytingsplanen for inneværende 3 års periode var det langt på vei enighet om å sette begrensninger på avskyting av spissbukk. Dette var det enighet om helt til det dukket opp en ny person på siste møte som mente vi ikke har bruk for store bukker ettersom de er uspiselige..... Selvfølgelig fikk denne karen det som han ville

 

På vårt terreng har vi begrenset uttaket av spissbukk de siste 5 årene til ca 20% uten å ha fått noen gevinst i form av flere store bukker. Selvfølgelig er det nok liten vits i at vi begrenser dette når lagene rundt oss ikke gjør det.

 

Er det noen som har erfaringer med effekten av begrenset av avskyting av spissbukk fra ungdyrkvoten? Kan ikke forstå annet enn at det er et tiltak som på sikt vil være med på å øke andelen større bukker.

[Guest graahund]

Det dere skriver her er sikkert riktig. Det med forskning ol. Men, jeg har et spørsmål til dere : da vi begynte og jakte hjort i Suldal for 40 år siden var det ikke noe som het retta avskyting, ei heller spare store bukker. Det er kjent at jeg skøyt en av de virklig store og fler var det. Vi i vår uvitenhet jaktet etter prinsippet, fryseren skal fylles. Ihvertfall innenfor visse grenser, vi hadde kvoter den gangen og. Vi skøyt aldri kolla fra kalven. En eldre jeger sa at bonden slakter aldri kua på båsen og lar kalven stå igjen !! Det jeg da lurer på er hvordan kunne hjortestammen øke så til de grader, selv om vi jakta uten forskning ol. ?

[KR1Z6]

Tror kanskje du var inne på noe vesentlig av svaret selv. Dere skjøt aldri kolla fra kalven. Det har vel vist seg utallige ganger at produksjonskollene er svært viktig å ta vare på både for produksjon og den lokale stammen.

[VestlandsJeger]

Graahund:

 

Vi veit mykje, og vi lærer meir. Men det er fortsatt jækla mykje vi fortsatt ikkje veit. Hjort er fortsatt ikkje like mykje forska på som feks elg, villrein rovdyr etc. Det å forklare det fenomenet du nevnar, basert på dei opplysningane du nevnar, er vanskeleg.

Det som er ganske klart er at potensialet for produksjon av hjort er større no enn det var for 40 år sidan.

- Mindre husdyr i utmakra gjev meir tilgjengeleg beite til hjorten.

- Mildare klima gjer til at vinteren ikkje begrensar på same måte som før, og primærproduksjonen blir nok litt større.

- I tillegg har vi hatt ei "forsiktigheit" i forvaltning og løyvetildeling. Grunntanken har vore at vi i alle fall ikkje skulle skyte for mykje, og derfor har vi heller skote litt "for lite".

 

Pluss ein heil masse andre årsaker, lokale tilpassingar og uforklarlige fenomen.

[C.E.A.]

Er det noen som har vært borti det tilfellet at det nesten ikke finnes bukker i terrenget før brunsten?

 

Det er svært vanlig at bukkene uteblir i noen terreng i brunsten men at der kanskje kommer inn noen seint, andre steder "fylles" terrenget med bukk når brunsten pågår. Et godt eksempel på dette er der Ole Jakob Vorraa filmet dette :

 

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/215483

 

Trykk på "full skjerm" og opp med volumet, det er en nytelse

 

Vist på NRK jan. 2007. Her trekker det inn masse bukk i oktober mens det resten av året er lite eller ingen slik jeg forstår ham.

 

Jeg har skrevet litt om dette tidligere på denne tråden og vil bare gjenta at man ganske ofte ikke skal ta et slik brunstterreng til inntekt for sin egen avskytning. Når vi også ser hvor mye og langt hjorten vandrer så blir det et hav med tilfeldigheter som styrer det meste. Hjort merket her på Haugesundshalvøya er felt både i Drangedal området og på Lista.

 

Som Graahund skrev så var der ikke rettet avkyting på hjort før på 1980 tallet og før det så hadde vi bare et antall hjort på tildelingen. På den tiden var spissbukkene sjelden under 50kg og relativt ofte over 60, vi skal ikke ta det til inntekt for avskytingen men det var jo fordi der mye færre dyr, alle dyrene hadde gode beitemuligheter uten å stresse og sloss for det. Og der var mange store lommer som der ikke ble jaktet slik at de kunne ha det rolig selv i jakttiden. Jakttiden var mye kortere også, totalt 28-29dager. Hvovedårsaken til at vektene har gått ned er og blir tetthet i forhold til beitegrunnlag

 

Se i bøkene om hjortejakt av Hans Hille Schjelderup så skriver han at eieren der han jaktet siden 2.V.K. stengte et område på 2-3000da for jakt som han kalte "Parken", dette var et skikkelig brunstområde. Slik er det vistnok den dag idag.

 

 

--

[Guest graahund]

Jeg har et spørsmål til, til dere som har greie på hjort. En stor bukk gir store kalver er det ikke så ? Og små bukker gir små kalver ? Men er ikke de små bukkene sønner av de store og burde derfor bære på de samme genene som de store/eller faren deres. Eller er seden til de små bukkene (som ikke har rukket og bli større) generelt dårligere enn opphavet ? Mener at far og sønn burde gi like kalver sånn omtrent, selv om den ene er større i kroppen ? Dette grunnet alder, som er normalt vel ?

[C.E.A.]

Jeg har et spørsmål til, til dere som har greie på hjort. En stor bukk gir store kalver er det ikke så ? Og små bukker gir små kalver ? Men er ikke de små bukkene sønner av de store og burde derfor bære på de samme genene som de store/eller faren deres. Eller er seden til de små bukkene (som ikke har rukket og bli større) generelt dårligere enn opphavet ? Mener at far og sønn burde gi like kalver sånn omtrent, selv om den ene er større i kroppen ? Dette grunnet alder, som er normalt vel ?

 

Vet ikke om jeg har så mye greie på hjort men for å si det slik : når man føler at man forstår litt av noe så ser man bare mer og mer hvor vanvittig komplekst det hele er og føler at man ikke vet noe. Vi pleier å si at: "de som har skutt et dyr vet alt så avtar det etterhvert"

 

For å prøve å gi et svar angående dette med at store bukker avler store bukker o.s.v. Som jeg skrev tidligere i tråden her så avgjør arv på storfe ca. 15% = ca 7-8% fra faren, resten er tilfeldigheter og miljø. Et godt eksempel på dette er jo de små skotske hjorten som ble sluppet ut på New Zeeland, idag er disse i verdensklasse. I 1880 årene begynte hjorten å etablere seg på fastlandet innenfor Hitra, som kjent er hjorten på Hitra ganske småvokst av flere åpenbare grunner. De som svømte til fastlandet fikk andre muligheter og var selvsagt ganske få i starten, samtidige beretninger sier at man skjøt hjort på 180kg på fastlandet på den tiden.

Så en liten pingle bukk som fikk en dårlig start på livet kan godt få avkom i toppklasse hvis beite og miljø gjør livet lett for den, for genene endrer seg jo ikke.

Vi jegere er nok på ingen måte istand til å se om en skrapbukk har dårlige anlegg eller bare hadde det vanskelig i oppveksten, fødselstidspunkt og det første året er nok meget viktige. Og mora må jo bety minst like mye som faren og det er jo hun som lærer kalven hvor beite er best etc.

 

Det skader nok helt sikkert ikke å ha en stor kraftig far, men jeg mener at de aller fleste norske hjorter kan bli i toppklasse hvis de blir gitt de rette forutsetningene i starten av livet.

Mange trekker fram at store bukker kommer tidligere i brunst og parrer seg tidligere, forskning på kontrollerbare flokker viser at det kun dreier seg om inntil 5 dager tidligere. Det jeg er redd innvirker mest på seint fødte kalver, er stress bl.a. ved stort jaktpress m.m.

 

---