Jump to content

Dagens opplegg for godkjenning av ettersøkhund - god nok?


gundog

Recommended Posts

Etter siste samlingen vi fylkesinstruktører hadde med NJFF og DN i januar er det ikke noen konkrete planer om å endre kravet til godkjenning som ettersøksekvipasje.

 

Det ble foreslått Reprøving, og andre kvalitetshevende tjiltak, signalene ble tatt med tilbake til DN og gruppa som skal jobbe med dette for videre behandling

 

Noe særlig mere er det ikke å si om dette pt.

 

Om ordningen er god nok, ja si det, det er det delte meninger om, men alt kan som kjent bli bedre, også her.

Link to comment
Share on other sites

Sako 35.

Kan hende man kunne brukt denne tråden du linker til, men føler ikke det er helt treffende likevel. Blodspor Vs Brukspor er bare et element som kan diskuteres i dette. Min personlige mening er at dagens ordning kunne forberdres. Og jeg leser i en annen tråd om hvordan den danske Reitriever klubben har lagt opp prøvesystemet. Ikke sikkert man skiller all klinten fra veten med dette opplegget heller, men tror mange hadde fått seg noen "ahha" opplevelse...

Link to comment
Share on other sites

Tror vel at 1. punkt er at NKK "vasker" og rydder opp i ettersøksregistret sitt, mange hunder som ikke er i live noe mere!

 

Kanskje neste steg på lista er en regodkjenning etter noen år?

 

Så er det alle hunder som bare går prøven for å gå den, men aldri felterfaring!! Der er det i allefall mange meninger om det.

 

Selv vet jeg at jeg sliter med dachsen min, på blodsporet som legges på prøver. I ettersøk i felt er det jo også lukt etter dyret. Og min brukes som jakthund, og han syntes det er mere morro å få jage rådyra, enn å gå blodsporprøver. Klarer greit å se når han hopper av blodsporet og over på ferskspor på prøver. Har selv tenkt å starte på nytt på blodspor, prøve å få det litt på skinner igjen utover våren.

 

Sako_35

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke peiling på hunder i det heletatt. Men jeg har vært med på diverse forsøk på ettersøk. Jeg vet hvordan man skal forholde seg etter en potensiell skadeskyting, men jeg er svært skuffet over kvaliteten til både hund og fører oppigjennom årene. De har til dags dato ikke funnet et eneste dyr. Den siste konklusjonen vi var utfor i høst var at skytter bommet og bukken la seg ned, sprellet med beina og spilte død :shock: Jeg mener at kvaliteten på hund og fører må hevest betraktlig før de skal få lov å ta betalt. Sånn det er i dag kan jeg forstå at noen kan få en tanke i hodet etter en skadeskyting at "vi leiter litt selv" Dette gjelder både hunder som er i kommunale ettersøksringer og private.

Jeg er skuffa over kvaliteten, og synest det er å kaste penger ut vinduet.

Merkelig når en kommenterer det, så er det bare i vårt vald de ikke har suksess :roll: Kanskje fordi vi skyter med spill død kuler?

Link to comment
Share on other sites

svar til solheimens innlegg:

Det høres ikke ut som dere har hatt noen gode erfaringer med ekvipasjen dere har brukt, hva med å få noen andre ekvipasjer? Alle kan ha en dårlig dag på jobb, men hvis det har vært flere ganger ville jeg gjort noe.

De ekvipasjene dere har brukt, er det noen som interessere seg for det med ettersøk? Har merket selv at hvor fort enkelte gir seg har litt med interessen å gjøre.

Link to comment
Share on other sites

De har til dags dato ikke funnet et eneste dyr. Den siste konklusjonen vi var utfor i høst var at skytter bommet og bukken la seg ned, sprellet med beina og spilte død :shock:

 

Hvis akkurat dette stemmer så er jo det helt tragisk. Det må da være mulig å melde inn en seriøs klage på føreren her. Bikkja kan sikkert gjøre jobben, men tror kanskje føreren er helt på jordet her. Skulle vært tatt av ettersøksjobben tvert!

Link to comment
Share on other sites

Hva er godt nok.

Prøven kan sikret gjøres vanskeligere, men om vi får bedre ekvipasjer av det er jeg langt fra sikker på.

En god ekvipasje blir god av trening og praktiske ettersøk. Og det er ikke mange hunder som får anledning til å gjennomføre praktiske søk på skadd vilt. (så mange skadeskytinger er der ikke)

De som får mye praksis er de som går på påkjørsler, og det er de som og har normalt de beste hundene.

I dag er det to veier til godkjening.

1.Blodspor og så ferskspordel.

2.Jakt premiering for de hundetypene som ligger inn under denne ordningen.

Derfra er det trening, trening, trening. Da blir ekvipasjen god.

Link to comment
Share on other sites

Enig med Monsen. Det finns mange bra hundar, eg har stort sett veldig god røynsle med ulike ettersøksekvipasjar. nokre unntak har det vore, der hundeføraren har oppført seg som om han / ho nedstamme direkte frå Napoleon og alle jegrar var ein slags pariakaste.

 

Trenging av hund er viktig. Eg meiner det burde vor ENKLARE å få hundar godkjent, ein prøve som ikkje var altfor vanskeleg burde halda. Viktigare med tilgang på god nok hund enn ettersøksavtale som kun dug på papiret!

 

 

Mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Klart at det fins mange mange nyansar og eksempel på både det eine og det andre her. Men eg trur det er viktig å ha litt forståelse for ettersøksfolk og deira utfordringar.

Ingen blir rik på å gå ettersøk, og det er mykje dugnadsarbeid og eigne ressursar som går med for å gjere ein viktig samfunnsjobb. Skal ein deretter høyre "på bygda" at ein sjølv og hunden er ubrukeleg, so tæra det på motivasjonen...

Dette har vi sett mange eksempel på.

I ein ettersøks-situasjon er det ein ting som eg trur alle bør hugse på; det er ikkje hundeføraren som har skadeskote...

Alle kan gjere feil, både jegerar og hundeførarar, men jeger og jaktlag bør i alle fall vere litt ydmyke.

 

Å vere ettersøksjeger kan vere ei skikkeleg utakknemmeleg oppgåve. Finn du ein dau hjort etter 150 m er jegeren fornøgd og du har plutseleg verdens beste hund. Må ein derimot gje opp etter 2 dagar med vanskeleg ettersøk etter håplaus skadeskyting, vert ein kanskje stempla som ubrukeleg.

 

Dagens prøve...

Tja, det blir etter mitt syn omtrent som skyteprøva. Relativt enkel, men den sikrar eit minimum. Lagar ein for vanskeleg opplegg her vil det gå ut over tilgangen på ettersøkshundar. Sjølv om ein sjølvsagt alltid vil ønske høgt nivå på hundane.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror som flere her at det som oftest ikke er hundens feil. Kan være enig med Vestlandsjeger i at det ofte er en utaknemlig oppgave å være ettersøksjeger både med tanke på økonomi og gjennomføring.

 

Mange av oss synes det er morro med ettersøksarbeid, ikke fordi det er gøy med påkjørsler og skadeskytinger, men fordi det er en utfordrende jaktform og derfor en spesiellt god følelse de gangene vi lykkes.

 

Kan hende ordninga er god nok, men har dessverre sett flere ekvipasjer som ikke burde drevet med dette. Og oftest er det samspillet mellom hund og fører som ikke fungrerer. For min del er dette en hobby jeg heller ikke ville drevet med om jeg/vi gang etter gang måtte gått hjem med uoppklarte saker.

 

Men, trening er tingen og jeg våger å påsta at man ikke blir god i dette om man går for få ettersøk. Kanskje det kunne være en løsning å profesjonalisere dette ved å opprette ettersøkslag som hadde ansvaret for større områder enn i dag og at man gjennom dette ville få flere oppdrag og dermed større mulighet til å bli god.

 

Jeg må si at jeg blir litt betenkt når jeg hører funn% til de som driver med dette i Danmark eller Sverige. I Danmark er det så vidt jeg vet slik at en "profesjonell" ettersøksjeger overtar de søka jegerene ikke klarer, og funn% ligger så vidt jeg vet godt over 70%.

Link to comment
Share on other sites

Dagens prøve er heilt grei! Evt. kutta ut ferskspordelen, for kven klarer å kontrollera kor ein liten hjort har gått? Eller ein hjort som slær seg saman med ein flokk hjortar? Eller om hunden går over på eit anna hjortespor?

 

solheimen, du skriv: "Den siste konklusjonen vi var utfor i høst var at skytter bommet og bukken la seg ned, sprellet med beina og spilte død "

 

No tek eg ein stor sjanse, men det som skjedde her har eg opplevd mange gonger på ettersøk. Skotet har treft geviret eller streifa ryggen/ryggtakk. Då dett hjorten momentant, vert liggjande ei stund, sprett brått opp og forsvinn! Ein slik hjort er so godt som uskada, og sjølv den dyktigasre ekvipasjen vil neppe finna han. Ein stor del av ettersøka er etter bomskot - ventar du å finna ein daud hjort då og? Eller streifskot. Eller skade i framfot. Det taklar sjeldan ein bandhund.

 

Det er viktig at jegerar og ettersøksjegerar spelar på lag. Det finst gode og dårlege jegerar, sameleis ettersøksekvipasjar. Men dei eg kjenner, er i alle fall interesserte, og truleg flinke.

Link to comment
Share on other sites

Dagens opplegg er bra nok. For det skal sikre at ein har ein ettersøksekvipasje som har eit minimum av det som trengs for å gjere eit ettersøk. Problemet er at mange av dei ikkje trenar etter at dei har fått godkjennt hunden sin ( kanskje så mykje som 80% trenar ikkje eller trenar for lite).

 

Typisk for mange av dei er fylgjande utsagn " Eg brukar hunden min på jakt og då får du dei ikkje til å gå kunstige blodspor lenger" :!:

 

Så for å få dei til å trene meir, er kansje vegen å gå om regodkjenning. Kor ofte kan diskuterast, men annakvart eller minimum tredjekvart år skulle passe. Må hunden regodkjennast så kansje det er det som får dei til å trene.

Link to comment
Share on other sites

solheimen, du skriv: "Den siste konklusjonen vi var utfor i høst var at skytter bommet og bukken la seg ned, sprellet med beina og spilte død "

 

No tek eg ein stor sjanse, men det som skjedde her har eg opplevd mange gonger på ettersøk. Skotet har treft geviret eller streifa ryggen/ryggtakk. Då dett hjorten momentant, vert liggjande ei stund, sprett brått opp og forsvinn! Ein slik hjort er so godt som uskada, og sjølv den dyktigasre ekvipasjen vil neppe finna han.

Det er nok ikke det solheimen mener - men at ettersøksjegeren helt alvorlig mente at hjorten SPILTE DØD. Ikke det faktum altså at dyret er svimeslått - men at det driver skuespill på Oscarnivå... Og da skjønner jeg godt at solheimen blir en smule oppgitt ja.

Link to comment
Share on other sites

"men jeg er svært skuffet over kvaliteten til både hund og fører oppigjennom årene. De har til dags dato ikke funnet et eneste dyr"

 

 

 

 

"Både hund og fører", skriver du.

Er det samme ekvipasje dere har brukt hele tiden?

 

At man som ekvipasje kan mislykkes - er det jo ingen tvil om.

Hvis samme ekvipasje år etter år, gang etter gang ikke finner et eneste dyr - ja, da er det noe som ikke stemmer helt.

Enten er ekvipasjen meget dårlig - eller så er kanskje mange av dyrene ikke truffet?

 

 

(Dårlig kvalitet på jegerene også :? - eller er det kanskje ikke så mange ettersøk som jeg tolker setningen til :wink:)

Link to comment
Share on other sites

Ut frå det solheimen har skrive tidlegare, so kan han vera ein luring....

 

Men at hjorten la seg ned og gav intrykk at han var død, den var vel i morsomaste laget...?

 

Det finst vel dyktige og mindre dyktige ettersøksekvipasjar. Også jegerar. Og forklaringane kan vera fantasifulle. Sanningsgehalten kan variera. Men dei ettersøksjegerane eg kjenner trur eg er flinke, og dei brukar mykje tid på å trena.

 

Ingen har kommentert forslaget mitt om å fjerna fersksporprøven. Er denne prøven noko som er lagt til "for syns skuld"? For å få sidrumpa jegerar med på opplegget...?

Link to comment
Share on other sites

eies:

 

Jeg stoler mye mer på en hund som aldri har gått en blodsporprøve - men som har forfulgt/blitt skutt mye dyr for

 

enn

 

en hund som er premiert masse ganger på blodsporprøver - og ikke brukes på jakt.

 

 

Og da skjønner du sikkert svaret mitt - på forslaget ditt :wink:

Link to comment
Share on other sites

Poenget mitt er at på ein fersksporprøve er det oftast veldig vanskeleg å sjå kva hunden EIGENTLEG gjer. Når skifter hunden over til sporet av ein annan hjort, til dømes.

 

Eg siterer det beagle skriv: "Eg brukar hunden min på jakt og då får du dei ikkje til å gå kunstige blodspor lenger" Då trur eg hunden har fått for dårleg motivasjon for blodspor i opplæringsfasen.

 

Ein hund blir ikkje "dårlegare" jakthundom han taklar eit kunstig blodspor. Og Shadob, same kor flink hunden er som jakthund, og same kor godt du stolar på hunden, så må han godkjennast. Og viss du vil bruka han utanom ditt eige lag, så må han takla blodsporet.

 

Blodsporet er stort sett ein test i om hunden kan følgja eit spor. Og det må ein ettersøkshund kunna meiner eg. Trur ikkje me skal overdriva at blod er brukt som markeringsstoff. (Prøv med kakao, sa Stenbrenden, viss eg ikkje hugsar feil.)

Link to comment
Share on other sites

"Og Shadob, same kor flink hunden er som jakthund, og same kor godt du stolar på hunden, så må han godkjennast. Og viss du vil bruka han utanom ditt eige lag, så må han takla blodsporet."

 

Er klar over det - og har hatt 6 godkjente siden det ble påbudt (t.o.m. en HP fikk jeg på èn av dachsene når jeg gikk opp til godkjenning - uten at det betyr en skitt oppe i lia :) ).

Link to comment
Share on other sites

Da prøver jeg igjen :wink: Skal være: Hunder og hundeførere. Er vel 4-5 vi har erfaring med. Alle bortsett fra 1 er vel det man kan kalle svært erfarne da de er i kommunal regi. Jeg vet at vi ikke har mer ettersøk enn andre jaktlag, men nå kjenner jeg også nabovalda godt da. Samme erfaringen der. Kan problemet være at det er så mye hjort i terrenget at hundene kan bli for forrvirret?

Det er ikke tull at konklusjonen ble at den spilte død!!

Neste år skal lykke være med som sherpa, kokk, hundefører og medic :wink:

 

Tror mye av problemet er at mange bruker ettersøkshundene til jakthund samtidig, at de rettogslett er utslitt eller de tror de er på jakt.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Shadob: Det er sikkert rett at blodsporet ikkje betyr ein dritt i lia, men eg meiner likevel at det er ein god test på om hunden kan følgja eit spor, OG at føraren kan lesa hunden - ikkje minst viktig. Vil du kutta ut godkjenningsprøven, eller...?

 

solheimen: Å følgja ein skadeskoten hjort i eit område med mykje hjort, er ikkje enkelt, særleg viss der er lite blod. Å fylgja opp ein godkjend hund vidare med høveleg trening, er ikkje lett. Og hugs: Samarbeid er tingen. At jeger og hundeførar leitar etter feil hjå kvarandre, tener ingen på!

 

(Men historien om hjorten som spelte død, kjøper eg ikkje. Men artig poeng. Eg får vel lov å bruka ideen din...?)

 

Men du, viss du får lykke med deg, så vil eg rå deg til å diska opp med gode rettar, snadder og godt drikka. Å degradera jenta til sherpa og kokk, trur eg ikkje er taktisk. Og so skal ho vera ein habil skyttar, har eg høyrt. Send ho på jakt du, å so tek du kokinga sjøl!

Link to comment
Share on other sites

At jeger og hundeførar leitar etter feil hjå kvarandre, tener ingen på!

 

Enig

 

(Men historien om hjorten som spelte død, kjøper eg ikkje. Men artig poeng. Eg får vel lov å bruka ideen din...?)

 

Skal du også spille død nå :mrgreen::mrgreen:

 

Men du, viss du får lykke med deg, så vil eg rå deg til å diska opp med gode rettar, snadder og godt drikka. Å degradera jenta til sherpa og kokk, trur eg ikkje er taktisk. Og so skal ho vera ein habil skyttar, har eg høyrt. Send ho på jakt du, å so tek du kokinga sjøl!

 

Hun må gå gradene i hierarkiet hun også selv om hun er kvinne :mrgreen: Men i jaktlaget "lav moral" er det fort gjort.

 

Beklager OT!!

Link to comment
Share on other sites

Solheimen: Det du beskriver høres helt utrolig ut... Bort i mot det villeste jeg har hørt av konklusjoner på dette feltet...Men jeg spør meg om hvor kommunen er i dette? Friskmeldes det ukritisk over en lav sko?

Vel vel :?:

 

For en god hund med en fører som leser den godt burde det ikke være noe problem å følge spor i områder med mye hjort, hunden skal jo spore det sporet den blir satt på! Har vanskelig for å tro at problemet er at de bruker hundene på jakt i tillegg. Jeg har erfart det motsatte med min hund. Hun blir etter mitt syn lettere og lettere å lese ettehvert som jakt- og ettersøkserfaringen blir større.

 

Det å trene masse på utlagte blodspor mener jeg har endel for seg med tanke på å lese hunden, men det aller viktigste for å få en god ettersøkshund, er at den får mange "skarpe" oppdrag. Og at den står på så lenge det trengs ( dette gjelder selvsakt for den som fôrer den og :wink: )

Link to comment
Share on other sites

"Vil du kutta ut godkjenningsprøven, eller...?"

 

Jeg bare besvarte din etterlysning etter kommentarer på ditt forslag :) .

 

Forøvrig har jeg ingen formening om dette med prøver/hvordan de skal være etc.

 

Skal vel alltids få til noe annet med hunden også - hvis det blir bestemt.

 

Vi har ihvertfall vært godt hjulpet med hundemateriellet vi har brukt - og tror ikke det ville gjort noe fra eller til om blodsporet hadde vært inkludert eller ikke.

 

Det som er helt sikkert - er at jeg har sett hvordan kvaliteten har økt med alder, og erfaring.

Men det er jo som med alt i livet.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Sidan du er litt kryptisk, so tolkar eg deg dit hen at du meiner at fersksporprøven er bra og viktig... ?

 

Eg meiner at me gjerne kunne kutta ut fersksporprøve. Begrunna det har eg gjort tidlegare. Blodspor-prøven tykkjer eg er heilt grei. Men sjølvsagt kan ein leggja inn fleire moment: Skudd-test, tibakegang, mm. Problemet er at deler av landet vårt kan få store problem med å få avtalar med godkjend ekvipasje viss krava blir meir innvikla/vanskelege.

Link to comment
Share on other sites

eies, tenk deg litt om før du vert alt for konsekvent på at fersksporprøven skal vekk. Det er einaste måten å kontrolere at hunden ikkje er redd for å spore ferskt hjortevilt. Du må ut i skogen og trene. Vert fersksporet fjerna så er det ein viss fare for at fleire hundar som er redd for vilt havner på ettersøk. For utruleg nok så er det fleire som ikkje klarer fersksporprøven.

Link to comment
Share on other sites

Viss det er hundar som stryk for at dei er redde for lukt av vilt, då er eg einig med deg.

 

Poenget mitt var at det i område med "normal" hjortebestand, der er det umuleg å sjå om hunden fylgjer sporet han startar på.

---------------------------------------------------------------

Det blei vel "Opp som ein hjort og ned som ein lort" på eies i dag. Ein hund som losar på fersksporet vert vel også stroken. Eller viss hunden lagar annan støyande framferd. Sjølv om eg personleg vil setja pris på at ein hund, gjerne ved hjelp av lyd, signaliserer ar "No nærmar me oss hjorten...!"

 

Til beagle og andre domarar: Kva kriterier har de stroke hundar etter på ferskspor - bortsett frå støyande framferd og "viltfrykt"?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Solheimen, om sprelling med beina og spille død: Kanskje dette var en erfaren ekvipasje dere hadde på besøk? Det du skriver er som bl.a eies har sagt alle klassiske tegn et ryggtaggskudd, og de er omtrent umulige å få, suverent de vanskeligeste ettersøkene man kan gå. Så istedet for å sparke jegeren som ligger nede ved å fortelle sannheten, så prøver ettersøksjegeren å fleipe det bort med å dra en mer eller mindre vellykka vittighet, og det synes jeg du skal holde deg for god til å bruke mot ham. Skulle han heller fortalt sannheten? For den er at dette er jævlig slett jegerhåndverk. Først har jegeren levert et dårlig skudd, deretter har han vist total uvitenhet om skuddreaksjoner og dårlig jegermoral ved ikke alltid å være klar med oppfølgingsskudd, for så ikke klare å skyte dyret på nytt når det reiser seg og forsvinner.

 

PS! Dette var bare for å dra den andre ytterligheten, sannheten ligger nok et eller annet sted mellom her....

Link to comment
Share on other sites

Slettet. Da jeg ikke vil la meg bli dratt ned til samme nivå som woodleigh. Men håper for all del du har baller nok til å fortelle sannheten til folk når du går ettersøk!! Fleiping og ettersøk passer liksom ikke ilag synest jeg.

Men jeg kunne godt tenkt meg å lånt glasskula di neste gang noen er uheldige, så jeg får sett hva som egentlig skjedde.

Link to comment
Share on other sites

Så, så...

 

Ein ettersøksjeger bør ha relativt stor psykologisk innsikt. Forklaringane til ein stressa og fortvila jeger kan vera fantasifulle, av og til absurde.

 

I tillegg må ettersøksjegeren oppføra seg på ein måte som gjer at han ikkje blir eliminert ved neste skadeskyting. Dette slit me med, i alle fall her hjå oss: Mange vanlege jegerar, ja også kommunalt tilsette, har manglande forståelse for kva ettersøksarbeid er.

 

Til forsvar for solheimen: Han snakkar nok sant denne gongen! Fekk ein PM og forstår at historien var seriøs. (Men det viser også at dei sanne historiane er meir fantastiske enn dei oppdikta. Og denne vil eg ta inn på repertoiret mitt.)

 

Men eg trur i alle fall at solheimen snakkar sant!

Link to comment
Share on other sites

Ein ettersøksjeger bør ha relativt stor psykologisk innsikt. Forklaringane til ein stressa og fortvila jeger kan vera fantasifulle, av og til absurde.

Det er eit veldig godt poeng.

Eit eksempel er dei gongane skyttaren er heilt sikker på godt treff når ettersøket startar, "Den ligger dau den der, godt treff!".

Etter 300 m sporing utan funn... "Hmm, må visst ha bomma likavel. Det va nok bom ja"

Sanninga ligg ofte ein plass midt i mellom...

 

For ordens skuld so har heller ikkje eg nokon grunn til å tru at historiene som er presentert her ikkje er sanne. Det skjer mykje rart...

 

Men vi er vel eigentleg i OffTopic-land no... :oops:

Link to comment
Share on other sites

Solheimen skrev: Da prøver jeg igjen :wink: Skal være: Hunder og hundeførere. Er vel 4-5 vi har erfaring med. Alle bortsett fra 1 er vel det man kan kalle svært erfarne da de er i kommunal regi. Jeg vet at vi ikke har mer ettersøk enn andre jaktlag, men nå kjenner jeg også nabovalda godt da. Samme erfaringen der. Kan problemet være at det er så mye hjort i terrenget at hundene kan bli for forrvirret?

 

I kommunal regi? Hvor er dette? Her bør vel noe gjøres? Hva med tilbakemeldinger til kommunen og/eller ettersøksring/lag?

Link to comment
Share on other sites

Det var då veldig til furting og syting. Sanninga er som regel at noko av og til går gale, anten det er når skotet smell eller under ettersøket. Å stramma inn godkjenningsordninga synes eg blir feil, det burde heler vore lettare å få godkjent ein hund, med til dømes anten ein blodsporprøve eller ein fersksporprøve (ein av delane).

 

Dette med ettersøk, der jegrane skiltar seg opp med oransje "ettersøksjeger"-vestar og gjer dette til ei grein for dei få opphøgde, er ein trend i tida. Ok, det, men spar meg for alle plagene det medfører (med andre ord; eg vonar eg aldri meir kjem til å skadeskyta og må tilkalla hjelp frå den type folk).

 

Og hugs, det finns mange gode ekvipasjar, men ein innstramming av godkjenningsreglane vil etter mitt syn kun føra til at vi får fleire sære "elitefolk" som det slett ikkje er moro å kalla på når uhellet er ute.

 

Mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Du furter jo litt du og Linduvarri :wink:

 

Jeg er uenig med deg i at det burde bli lettere. Det klarer jeg ikke å se at gir oss bedre/gode nok ekvipasjer. Jeg heller mer og mer til at den Danske ordningen med en profesjonalisering av ordnigen. Kanskje i alle fall til å ta de vanskelige søka...

 

Og Lindu: Målet er vel så høg oppklarings% som mogeleg?? Om nokon ikkje toler at det evt er ein "opphøgd elite" som får dette til, er det berre deira problem...

Link to comment
Share on other sites

Når forskriften kom (en eller annen gang på nittitallet) var jeg rskt ute og fikk godkjent min daværende strihårsdachs som "offentlig godkjent" dvs blod og ferskspor. Fikk lite brukt for disse egenskapene bortsett fra et par ganger med noen kompiser som var uheldige med et skudd.

 

Husker jeg sendte brev til det lokale viltnemda og orienterte om hunden og de resultater den hadde oppnådd, ung og ivrig som jeg var skydde jeg ingen ting for å få brukt hunden min.

-Jeg hørte ingenting fra viltnemda...

 

I dag har jeg en avtale med det grunneierlag som jeg faktisk bor på, et par ettersøksavtaler ble resultatet i år.

Under elgjakta ble minst 3 elger skadeskutt i mitt umiddelbare nærområde og ikke gjenfunnet samme dag, de ble heller ikke funnet av de jaktlag som jakter i området. de ble alle funnet av en kompis av meg som på treningstur med Jämthunden sin tilfeldig (?) kom over en død og en i live, samt en storokse som ble funnet et par dager senere.

 

Jeg sitter med en hund som er NVCH - en spesialist som har dokumenterte egenskaper som normalt går utenpå enhver normal jakthund. Jeg hørt ingenting om noe ettersøk.....

 

Jeg tror ikke reglene for hundene behøver å skjerpes, men moralen hos jegrene bør heves og sperren for å ringe noen som faktisk har en spesialtrent hund bør oppheves, kontra å luske rundt i hemlighet om skadskyting osv..

Link to comment
Share on other sites

Så lenge vi har dagens krav til at alle som jakter storvilt skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund, så er dagens godkjenning av ettersøkshunder mer en god nok.

Man kan ikke sammenligne lille flate Danmark, med langstrakte og "kuperte" Norge.

Hvem skal f.eks lønne de proffesjonelle ?

Man må forresten ha ganske mange proffesjonelle ettersøksjegere, om man skal klare å dekke over hele landet.

 

Litt ot:

Å være ettersøksjeger er en utakknemlig jobb, jeg gidder det ikke lengre...

 

Alt for mange tror at ett elendig skudd skal "ordnes" ved at man ringer ettersøkshund, gjerne etter at man har prøvd alt annet og dermed ødelagt spor, før de ringer...

Link to comment
Share on other sites

Jeg heller mer og mer til at den Danske ordningen med en profesjonalisering av ordnigen. Kanskje i alle fall til å ta de vanskelige søka...

 

Den Danske ordninga er sikker fin, eg kjenner ikkje til den så det er alt eg kan sei om den.

Men eg har aldri visst om eit ettersøk har vore vanskeleg eller ikkje når eg har vore på skotplassen.

Har opplevd skotplassar med mykje blod som har blitt vekke etter eit kort stykke for så og gå heile dagen før ein finn dyret. Og skotplassar som eg ikkje har funne noko på men med eit daudt dyr innan eit par hundre meter.

 

Så korleis skil du på om ettersøket er vanskeleg eller ikkje før du har starta på søket?

Link to comment
Share on other sites

Svært mange steder sliter man med å få kontrakt med ettersøksekvipasjer; hvorfor er det slik? Kan det ha noe med å gjøre at det er elendig betalt, man må stille i allslags vær og tider på døgnet, det er fysisk krevende da dyret gjør mange krumspring gjennom kratt og ulendt terreng og av og til får man også høre hvor udugelige man er dersom man ikke finner dyret...? Mange tenker som Foxterrier vil jeg tro og sørger for seg selv og så får de andre seile sin egen sjø.

 

Om ettersøksgodkjenningen i tillegg skulle bli vanskeligere så tror jeg enda færre vil gidde dette. For det er jo rein idealisme som gjør at vi i det hele tatt tar på oss oppgaven.

 

Nei - jeg synes heller at oppdragsgiverne (viltnemndene) kan bli flinkere til å sende oss ut; det er kjipt å lese om ettersøk i avisa og så har ingen vært ute med hund og leita. For det er penger å spare dersom viltnemnda går ut selv og titter i grøftekanten... Jegerne er flinke til å bruke oss dersom behovet er der; jeg har sjelden opplevd noe negativt i forhold til det. De er stort sett bare overlykkelige over at noen i det hele tatt vil hjelpe.

Link to comment
Share on other sites

Einig med jaktlykke.

 

Dei fleste ettersøksjegerar er idealistar. I tillegg er dei gjerne litt følsomme, og når dei td. opplever at viltnemnd/-oppsyn/politi vegrar seg for å bruka dei, så verkar dette sårande, faktisk. Dette varierer rett nok mykje frå kommune til kommune.

 

Einig i at jegerane stort sett (etter kvart) er positive. Ein del (eldre verdsmeisterar) ser meir på ettersøkshund som eit nødvendig onde. Men det taklar me, som regel.

 

Å gjera godkjenninga vanskelegare, vil berre føra til at det vert endå vanskelegare å få avtale for dei som ikkje har hund sjølve. Men viss me hadde fått øvd oss på trafikkskada dyr, er eg heilt sikker på at ekvipasjane ville ha vorte endå betre til å takla jaktettersøk!

 

Men viltyresmaktene i alle kommunar er slett ikkje villege til å la oss få prøva oss - anna enn når dei sjølve har trakka rundt i lang tid utan å finna noko (- samtidig som dei har vanskeleggjort arbeidet for ein evt. ettersøkshund) dette varierer likevel (heldigvis/diverre) mykje frå kommune til kommune.)

-------------------------------------------------------------------------------------

 

Og beagle, du ser at eg er ikkje så kritisk til fersksporprøven lenger... So du ser det hjelpte at du korrigerte meg!

 

Men beagle og andre dommarar: Kva moment er det at folk vert strokne etter på fersksporprøven, etter det intrykket de har?

Link to comment
Share on other sites

Det er på langt nær alle som driver med ettersøk av "rein idealisme" Eg veit om fleire (meg sjølv inkl) som gjer det fordi det er utfordrande og moro. Faktisk den mest krevjande forma for jakt eg driv.

 

Eg syns det er feil å tenkje at poenget er å skaffe mange ekvipasjar når faktum er at dei fleste gjeng for få ettersøk. Eg vil tru at dei fleste som er aktive går 10 - 15 ettersøk à ca 4 timer kvart år, og i dette er det kan hende eit fåtal som dreg opp snittet.

 

Eg meiner at dei gode ekvipasjane som finns, må brukast på ein bedre måte enn slik det er i dag. Dette handlar om organisering! Og om nokon langt inni ein dal må vente 1 time meir på ein ekvipasje som gjer ein mykje betre jobb, ja då får det stå si prøve.

Link to comment
Share on other sites

eies her er eit utdrag fra regelverket for fersksporprøver.

 

5.3. Bedømmelse og godkjenning.

Dommer vurderer følgende:

 

Hundens:

- vilje og evne til å ta sporet og følge dette.

- tempo og arbeidsmåte på sporet.

- vilje til å arbeide ved tap av sporet.

- arbeidsmåte ved tap av sporet.

- interesse for annet vilt og tamdyr.

- helhetsinntrykk.

 

 

Diskvalifiserende feil er:

- Manglende vilje og evne til å ta og følge sporet.

- Hissig og/eller vimsete arbeide.

- Halsing, høylydt piping, eller støyende framferd av hund og/eller fører.

- Manglende evne til å utrede tap.

- Uakseptabelt høyt tempo.

- Hund som fører ikke har kontroll over.

- Førerens manglende forståelse av hundens arbeid.

- Dommer konstaterer at hund/fører ikke vet hvor sporet går.

 

Det er berre å velge blant dei diskvalifiserande feila. Men gjengangera har vore dei som eg har markert med raudt, dette gjeld for hundar eg har dømt. Kva andre dommara opplever som mest vanlig grunn til stryk veit eg ikkje.

Link to comment
Share on other sites

Eg var tilskuar ein gong då ein kjempegod hund vart stroken. Han losa på hjorten - som sprang føre. Men hunden vart seinare godkjent og vart også NVCH. (Det med at hunden viser tydeleg - gjerne med litt lyd - at "no nærmar me oss hjorten", ser eg faktisk på som ein fordel. Men reglementet er vel klart på dette punktet: Hunden (og førar) skal vera relativt stille på sporet.

 

Flott, beagle. Oppklarande. Men å vurdera når hunden har tapt eit ferskspor er, etter mitt syn, slett ikkje alltid like enkelt. Og bra at dette ikkje er den feilen som de oftast stryk hundane etter!

 

Elles har eg inntrykk av at dei fleste ser på blodsporet som "Problem nr. 1" Men tydelegvis kan me stryka også på fersksporet. særleg har vel dei med drivande hundar eit problem her. Men takk beagle for ei grei presisering!

Link to comment
Share on other sites

"Og om nokon langt inni ein dal må vente 1 time meir på ein ekvipasje som gjer ein mykje betre jobb, ja då får det stå si prøve."

 

Med alle respekt: Men har du tenkt over den setningen?

 

Jeg snakker ikke om å gå en liten time for å komme inn i terrenget.

 

Hvor dyktig blir ekvipasjen (les: føreren) etter 3t marsj i bratt lie - og kanskje med litt snø på bakken også (som gjør lia til et sant h...... å gå i).

Da kan man vel straks legge til en times gange.

 

En tanke som neppe kommer til å svirre i hodet ditt :wink: er:

 

Endelig framme! Og hvor jeg gleder med til å starte søket - i denne flotte dalen med bare bratt "gaupterreng" på begge sidene.

 

 

Tror nok man må innse at det vil bli små prosentdeler av de som er ettersøksekvipasjer - som ville være egnet for formålet.

Og ikke minst: Den prosenten bor kanskje på andre siden av landet.

Link to comment
Share on other sites

Shadob: takk for respekten!

 

Ja, jeg har tenkt over denne setningen. Det er jo i praksis sånn dette fungerer. Arbeidet må foregå der skadeskytinga skjer, om det er langt til fjells og langt og gå. Sånn er det jo på Vestlandet. Om man som ettersøksekvipasje ikke fikser dette, ja da burde man vurdere å flytte til østlandet :wink:

 

Men, poenget mitt er at vi (alle) trenger gode ekvipasjer, og om man klarer å oppdrive dette i eget jaktlag er jo det det beste. Her er jeg ikke uening Shadob

Link to comment
Share on other sites

Men viss de ynskjer fleire godkjende ekvipasjar, helst i eige jaktlag, då bør ikkje krava til godkjenning bli strengare.

 

Dyktigare hund får ein ved å bruka han ofte i praktisk ettersøk. Gjerne på trafikkskadde dyr. Men å spora 15 - 20 m fram til ein hjort som du eller kameraten har skote, er også kjempebra.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...