Vi bygger bue(r)

[M67]

Det hender jeg lager buer og piler, og jeg tenkte jeg kunne dele litt om hvordan jeg gjør det. Her skal det bli to eller tre buer av hhv. bjerk eik.

Dette blir heltrebuer av planker, noe som trolig er den enkleste måten som fins å lage bue på (litt mere risikofyllt enn bue av et tre, men mindre bal).

En slik bue kan gjøres velskytende, presis, og meget kraftig om en ønsker det. Rett designet får en mye pilhastighet for pundstyrken, iallefall med forholdsvis tunge piler. Det skytes en god del vilt i USA med slike buer.

 

Dette trenger vi: rasp, sikling, sag, blyant, mulig jeg tar fram en høvel, siden planken er rett.

 

K

Edited February 4, 2010 by Guest

[fat_dog86]

Venter i spenning på fortsettelsen. Mest avanserte jeg har laget er av barket einer og nylonsene, så her aner jeg ting å lære!

[Podle]

Spennende, ser frem til fortsettelse og masse bilder!

 

Hadde planer om å lage meg en langbue selv for en tid tilbake, men jeg kom aldri lenger en innkjøp av materialer.

Den gang fant jeg ut at det beste var en kombinasjon (laminering... heter det det når det bare er to lag?) av ask og alm, da det ene laget lar seg komprimere og den andre kan strekkes. Husker ikke hva som kunne hva lenger.

Har materialene stående på låven enda, og er borte og kikker på de innimellom og tenker at jeg skulle fått blåst støvet av de gamle planene og sette i gang, men nå husker jeg ikke hva som var ask og hva som var alm lenger, og ikke vet jeg hvordan jeg ser forskjell....

[Ruger #1]

Spennende M67

Kjør på....

[M67]

heter det det når det bare er to lag?) av ask og alm,

Asken har vanligvis noe striper, mens almen bare er hvit.

 

Lag en bue av hver du. IMO bør en lage noen buer før en begynner å bli avansert, å lage et par av noe rettvokst furu er ikke dumt, for den er lett å bearbeide og billig.

Så kan du unngå de aller dummeste tabbene på de "fine" materialene. Det er irriterende å ødelegge dyr kvalitetsmaeriale, eller en masse arbeid i laminering når en skal begynne å bøye på ting.

 

K

[M67]

Det først jeg gjør er å tegne buens omriss på planken. Dette er profilen sett forfra eller bakfra.

En feil mange "ingeniører" gjør er å tro at en må høvle den til en bestemt tykkelse for å få en bestemt styrke. Dette gjør ikke jeg - tre er alt for variabelt for at dette skal virke, I tillegg er det for mange andre variable.

Man fjerner materiale fra buens buk, alt etter hvordan den bøyer - til den bøyer riktig. Dvs. jevnt. Om den ikke beøyer mer noe sted enn et annet sted "så vet den ikke hvor den skal knekke".

Ofte er materialet fuktig, og da vil buen "følge strengen", dvs. den blir permanent bøyd. Det kan og skje om en bøyer den for mye, før den bøyer "perfekt"

Eg liker å bruke god tid på å tegne opp omrisset av buen, gjerne dagesvis. Husk å sjekk 72 ggr at du ikke har tegnet skjevt... Sett den opp mot veggen og se om du liker formen.

 

 

Buen jeg skal lage her er en sk. flatbue, eller og "pyramidebue"/trekantbue, da lemmene er spisse triangler. Dette er en typisk tegning om en må ha det.. En tommelfinger regel sier at buen skal være så bred på det bredeste, som antall pund dravekt og ca en neve kortere enn skytteren. Da blir den iallfall ikke for smal, men jeg har en 112 punder som er 50mm bred, den er imidlertid lang, muligens 190cm. LAger en buen ekstremt bred kan den være kort. Det handler om å ha nok treverk til å lagre energien i.

 

Med trekantformen oppnår en at en ikke trenger å variere tykkelsen så mye over lengden, altså at treet kan være noenlunde like tykt hele veien. da kan hele buen være "like nær" lastgrensen, både i strekk og trykk, om den bøyer jevnt.

Så skal altså en slik bue bøye jevnt. I motsetning til en tradisjonell "langbue" i barlind, som er noe lengre (iallefall om den er av "warbow" styrke), og bøyer mer og mer utover mot tuppene.

 

Håndtaksseksjonen

 

En tupp, tuppene lager vi like brede som tykke, da veier de minst, for en gitt styrke. Lager en de smalere mister en torsjonsstabilitet. lette tupper er viktig for kastet, da tuppene på buen også skal akselereres. Vi ønsker at mest mulig av kraften som vil rett ut buen skal gå til å akslerere pila

 

Midt på et lem

 

 

 

K

[spets]

"Abonner på emnet"!

 

Blir spennende å følge dette.

Tenk å kunne ta med spetsen i skogen og skyte seg en Tetrao urogallus på stålos med hjemmelaget bue. Det hadde jaggu vært noe! Hadde det enda vært lovlig i Norge..

[M67]

skyte seg en Tetrao urogallus på stålos med hjemmelaget bue

Laget av et tre du skar ned i den samme skogen og med streng av sener fra elg.. Piler med spiss av flint, fjær fra forrige tiur etc...

 

K

[spets]

Jo, jo..

[M67]

Ei vanlig "tømmermannssag" er super til å sage ut profilen. Husk nå for all del å sage på utsiden av streken. Vi skal høvle oss inn til streken etterpå - da blir det nøyaktig, og god finish samtidig.

 

Da har saga gjort jobben

 

Midten/Håndtak/Riser - mange navn

 

Nå skal jeg høvle sidene til riktig profil

 

Og høvler. Bjerk er som smør for en skarp høvel. Og bestefars gamle rubank er stødig nok. Mange synes manuelle høvler er for tunge å bruke, og voldtar både tre og ører med el. høvler (har vært der selv) Håndhøvler må være skarpe, da lager de også finest kutt.

 

K

[Stefflus]

Mange synes manuelle høvler er for tunge å bruke, og voldtar både tre og ører med el. høvler (har vært der selv) Håndhøvler må være skarpe, da lager de også finest kutt.

Kjempehyggelig å se andre som foretrekker håndverktøy

Det er som en klok snekker sa: "Troen folk har på elektriskhøvel er langt fra proporsjonal med resultatet"

[arro]

skeptisk.

 

Jeg mener alt kan gjøres med el-verktøy. Kommer vel an på om man kan behandle dette og

[M67]

Jeg mener alt kan gjøres med el-verktøy

Jeg er ikke uenig i det, faktisk veldig enig - jeg kan lage en bue utan å bruke annet en båndsag, eller med kun dimensjoneringshøvel... og sikkert med ei sirkelsag også (kanskje)

Noen masseproduserer trebuer med "drum sanders".

 

Når en skal være pinlig nøyaktig, OG er for utålmodig er det imidlertid de færreste som klarer det med det rimelige, slarkete el. verktøyet folk flest har - særlig ikke når de bruker det fordi de ikke kan bruke håndverktøyet optimalt og derfor er utålmodige. Derfor tilrår jeg håndverktøy til alle som ikke er vant til å jobbe med el. verktøy og 1/100mm nøyaktighet.

Dessuten er håndverktøy triveliger, og lager spon istf. støv - det er en god ting i en garasje, i en kjeller, eller på et kjøkken. Støvet fra mange treslag som brukes til buer er dessuten giftig, barlind f.eks.

 

Jeg trenger ikke å mene noe om dette for jeg vet. Blant førstegangsbuebyggere er overdreven bruk av el. verktøy grunn nr. 2 til knekk eller annen ødeleggelse av emnet.

Grunn en er utålmodighet.

3 er fuktig tre. Det er nesten bare disse tre tingene en må passe seg for.

 

Mange titalls ivrige folk har fått disse rådene av meg, følger de dem 1. gang - nei. Følger de dem 2. gang - ja... Mye godt tre har gått til spille

 

For meg er skarpt håndverktøy noe av det som gjør det trivelig å holde på, det er herlig å se siklingen dra av halvmeterlange spon, som er så tynne at en kan se gjennom dem. Eller å føle seg fram til formen med ei fin, skarp rasp, uten hørsevern, uten støvmaske og uten å være redd for fingrene, hverken mine egne eller 5 åringen på sida.

Svinge seg rundt en kvist med skavhøvelen, finishen er perfekt og sandpapir overflødig.

 

K

[M67]

Nå skal jeg høvle ned tykkelsen , og da starter jeg med å tegne noen streker langs buken, streken lages på snekkervis med å dra fingeren nedover sida for å styre blyanten "passe" langt fra kanten.

 

Og på sidene

 

Så høvler jeg vekk det som er mellom og tegner og høvler pånytt

 

På denne måten sikrer jeg at jeg høvler symmetrisk, og at jeg ikke tar for mye. Buen er hjo en flatbue av normal størrelse, og av "normalt" tre, så lemmene blir 11-14mm tykke tipper jeg. De skal være litt runde på buken, og litt flatere på ryggen. .

 

Helt plane overflater på lemmene er nok mest effektivt, men det er stygt - dessuten er det mye mere arbeid, og adskillig vanskeligere å tille.

 

K

[fat_dog86]

For meg er skarpt håndverktøy noe av det som gjør det trivelig å holde på, det er herlig å se siklingen dra av halvmeterlange spon, som er så tynne at en kan se gjennom dem.

Amen.

[M67]

Når jeg høvler eller sikler eller rasper ned buken på buen, så lar jeg den få en buet form. Mest for at det er lettere å høvle slik. Siden denne er av bjørk skal den bli nokså flat tilslutt.

Ved bearbeiding av buelemmer som er jevne fra før er det veldig viktig å ikke lage dem ujevne. Derfor bør alle verktøytak gå i hele lengden, eller iallefall langt. en kan begynne 20cm fra tuppen på noen, 40cm fra tuppen på noen og 60, evt. Og aldri arbeide på tvers - kun på langs.

 

JEg lager nye merker for å høvle ned til, litt om gangen - prøv og ta mye => for mye

 

Har jo ikke høvlet over midten, da håndtaket skal være tykkere, dette er jo en bue med smalt håndtak - og således ikke en langbue, Longbow i engelsk forstand (ELB), men en flatbow. Mye brukt av indianerstammer og europeiske stein- og bronsealderfolk

 

LAger en "dip" eller "fade" ned fra håndtaket mot den tynne delen som skal bøye seg. Denne overgangen MÅ IKKE være for brå. Den kan være kort, men må være jevn, og tykkelsen må være større enn resten av lemmet helt ut til og forbi punktet der den får full bredde.

 

K

[Eiesaren]

kjempebra tråd får lyst til prøve lage min egen bue nå

[Ruger #1]

Super tråd M67

Hvor får du tak i passende treemner ? Er du ute i skogen og finner de selv, eller

kjøper du de på nærmeste byggshop med litt utvalg ?

[Echo]

Venter på fortsettelsen.... Nyskjerrigheta gnager her

[M67]

Lag aldri et helt flatt garasjegulv!

 

Snekkerhjørnet er fullt av ski og pulk og wtf., og resten av garasjen er svømmebasseng og skøytebane i henhold til de atmosfæriske forhold... Ikke noe gøy å jobbe der. Derav lite framdrift.

 

Men jeg har jo bøyd litt på planken, synd om den ble 15 pund. Det blir den ikke, men nå er den nærmere 120# og ville neppe tåle full bøy uansett.

 

Siden det alltid er kjekt å ha noe å lage bue av limer jeg håndtak på en eikeplanke som er for tynn til å få smalt håndtak som den er, 19mm er for lite. Planken er fra Monter, og nær perfekt, mhp. fiber/årringer. West Epoxy - fordi det er det jeg har, og fordi det virker. Om en ikke bryr seg om vannfasthet er hvitt snekkerlim (Casco) mer enn godt nok - men bruksanvisning må følges religiøst uansett, og alle flater avfettes, pusses, støv vaskes av.

West blir ikke sterkt om det herder under vanlig romtemperatur, og bør herde i 3 døgn, minst.

 

Ellers er det jo bare å tegne linjer, og raspe/skrape/ høvle seg inn til dem

 

 

 

Siden bjerk er sterkere i strekk enn i kompresjon, lager jeg den delen som skal lastes i strekk - ryggen - framsida, smalere enn det som skal komprimeres. Håper å unngå at buken får varige kompresjonsskader, såkalt "string follow" på nynorsk - at buen blir permanent bøyd.

Sparer jo og noen gram tre = raskere kast.

 

K

[M67]

Er jo ikke alle som liker at jeg forleder folk (til å tro at langbuen er et supert buejaktvåpen) med hobbysnekringa mi , men jeg fortsetter likevel.

 

Limte jo opp en et emne av eik sist,og det har jeg jobbet litt på, det gikk litt ofrt og ble lite bilder. Litt Espelid-metoden kanskje, men i hovedsak har jeg raspet med ei fin skarp rasp, på langs, etter samme metoden som vist på bjerka. Med streker og nye streker. Eik har jeg mye mer erfaring med enn bjerk så trenger ikke å stoppe så ofte.

 

Så har jeg laget en rudimentær passaje for pila så jeg kan få prøveskutt (neste innlegg)

 

Legg merke til at jeg er hysterisk på jevn overgang mellom den delen som bøyer og den delen som ikke gjør det

 

Filer nocker med ei motorsagfil. Noen lager de skrå, vet ikke helt hvorfor disse ble rette

 

Legg merke til de tynne endene på buen, mindre masse = raskere pil og mere behagelig skyteopplevelse. MEn gå for langt ..

 

Som på siste bildet i forrige post har jeg nå bøyd den for hånd,og kjent og sett, og raspet 20 rasp, til jeg mener den bøyer bra. Er den stiv et sted, så tar jeg nopen ekstra rasp der, er den myk et sted rasper jeg IKKE der, det viktige er å aldri bøye lenger enn til en ser noe uregelmessig - kan du se noe du ikke liker, IKKE bøy lenger. SÅ setter en på en lang streng, og ser om den bøyer likt(!), Her har jeg ikke gjort det, skal vise det på neste. JEg følte meg bra, og hev på en kort streng - stemte ikke dårlig. MEn dette er farlig praksis. Nå skal jeg veie dravekta og finpusse tiller, drar den ALDRI lener enn til den dravekta den skal ha til slutt, nå er den kanskej 45# @20, den skal bli ca 40@28". Vi ser den er litt stiv innerst, bøyer neste bare fra midten av lemmene og utover. Der er de smale så det er lite ved å lagre energi i. Må bøye mere innerst, og de bøyer heler ikke helt likt

 

 

K

[Fossdal]

Setter stor pris på at du deler dette med oss, M67!

Super tråd!

[Ruger #1]

Spennende tråd for oss som valgte å være indianer istedet for cowboy da vi lekte som små

Mulig jeg har oversett svaret, men jeg har spurt tidligere i tråden. Hvor kjøper/henter du dine

bueemner ? Og hva er viktig å se etter ? Foruten tverrved, kvist etc. ?

Får lyst til å prøve selv

[M67]

Materiale ja. Noe henter jeg i skogen - der jeg bodde før var det lettvint å hente ask og lønn i skogen,og rogn - men de vrir seg "alltid" , eller vokser i spiral.

Plankene av "norsk" opprinnelse har jeg stort sett kjøpt enten på Monter, eller på Øydna Sag ved Lyngdal, noe bytter jeg til meg og noe kjøper jeg andre steder.

 

Tradbow selger litt av f.eks. Osage, og nylig kjøpte jeg sammen med noen på bueforum en haug Osage og Barlind fra USA - det er dyr frakt.

Bambus får en og kjøpt av Tradbow og kanskje bedre fra Dicks i Tyskland.

 

Det enkleste er seff Monter/Byggmakker etc. eika begynner å bli dyr, men så får en heller være kresen.

Hver gang jeg er på en trelastbutikk så ser jeg igjennom stablene med eik o.l. Husk å legg alt penere på plass enn det var før du kom. Om jeg ser en "perfekt" planke så kjøper jeg den. 19x98 er en passende dimensjon, 2m gir 2 buer på ca 1.70.

 

Jeg har ikke noe bilde av en perfekt planke å legge ut, men det enkleste er å holde seg til treslag der årringer synes godt. Stripene som dannes av årringene skal være parallelle, og parallelle med planken, så enkelt er det.

Det er 2000ggr enklere å finne en perfekt planke av furu enn av eik eller bjerk, og så er de nesten gratis. Så et bra "øvingsprosjekt" er en bue av et furubord, den bør da være noe bredere på det bredeste, eller noe svakere, og regelen om aldri å trekke lenger enn til en ser hva en skal rette på er enda viktigere.

 

K

[fat_dog86]

Du sier at åringene skal være parallelle med plangen, hvilken vei mener du da?

Nærmest A eller C?

 

[KviteKrist]

Meiner vel langsgående?

 

Lager du bue uten å laminere så er det naturlig at kjerneveden er innerst og då seier jo det snitte seg sjølv.

[Fattern]

Meiner vel langsgående?

 

Lager du bue uten å laminere så er det naturlig at kjerneveden er innerst og då seier jo det snitte seg sjølv.

 

...og fasitsvaret blir da???

a,e og kanskje d, om emnet d løftes litt....

alle tre har da kjerneveden innerst om du vil.

 

Håper rett mann kan gi et mere fornuftig svar på spørsmålet ditt fat-dog86.

[M67]

Fibrene i treet skal være parallelle med buen, altså skal stripene som årringene lager på sidene av planken være parallelle med planken, på alle fire langsidene. Og ingen svinger, da var den en kvist i nærheten, og det er døden, særlig om den var foran eller bak.

Mere parallelle = bedre, hickori og alm tåler endel avvik

Hvilken av plankene på bildet til FatDog, er likegyldig, iallefall svært nær. Men det er nok lurest å snu det som var ytterst på treet fram på buen - uten at jeg tror det har den store betydningen.

Skal finne et bilde

 

K

[Stefflus]

Det som menes her er hvordan fibrene går på langs, at de ligger i samme plan som snittflatene. Dersom de går skrått ut av planken/bordet gir dette kortere fibre som lettere kløyves, og som regel ujevn bøy.

Av det lille jeg har lest om buemaking, er fremgangsmåten for en heltrebue ofte å klyve en stokk med diameter fra ca. 15cm og oppover i f.eks. 4 deler, for så å legge "utsia" av stokken "fremover", på buens strekkside, og bare fjerne treverk fra "innsida".

Dersom man benytter skurlast som råemne har jeg sett at noen buemakere lar buens "fremside" følge èn årring (de høvler/smir/pusser seg ned dit)

 

EDIT: ah der kom ekspertisen (M67) på banen, men skrevet er skrevet

[M67]

Det Stefflus sier er 100% riktig, jeg klarte bare ikke å formulere meg så pass klart. Likeledes kan man jobbe seg ned til en årring, men det er sjelden nødvendig, om ikke planken er bølgete.

Om fiberretningen er skrå på den brede side av planken, og planken er bredere enn buen kan en skjære ut buen mest mulig parallellt med fiberretningen.

 

at de ligger i samme plan som snittflatene

Om "stripene" ligger parallellt på både bred og smalside, så ligger fibrene i samme plan som snittflaten.

 

En lager greit bue av en stokk som er nedi 5cm, etter metoden Stefflus beskriver. Da kan en velge å arbeide ned den konvekse ryggen på buen noe, så den blir flatere. Da helst slik at stripene som dannes (på langs) av er parallelle hele veien.

På en slik bue er det ofte enkelt å tynne den kontrollert utover mot tuppene ved å la disse stripene konvergere mot tuppene.

 

K

[fat_dog86]

Tror jeg skjønner...

[M67]

På spm om planker, tenkte jeg skulle prøve å vise med et par bilder. Driver og bordkler en bod, og har masse furuplank.

 

NÅr en skal lage en bue er en avhengig av at fibrene i treet er parallelle med buen du lager.

 

Først slik det SKAL være,

 

 

Enden planken kan være flaskeskåret som her, eller kantskåret, det spiller liten rolle. Eller midt inellom. Buemakere snakker om liggende (flaske), og stående (kant) årringer

 

Man kan se på en planke og drive og tenke fiber og 3D og spekulere, eller gjøre det enkelt å være panzer-nazi og KUN se to ggr på planker der "stripene" er 100% parallelle. MEd Alm, Hickori og slike dønnsolide treslag (lemonwood, barlind,) kan du jukse med parallell-heten, emn de må være rette (du kan slippe unna, Good Luck) Med f.eks. Ask er det viktig at det ikke er svinger.

 

En slik sving

 

betyr at det var en kvist på siden. Det er jo åpenbart om den er i din planke som her

 

Men er den på andre siden av sagsporet ser du ikke kvisten, men buen eksploderer - om den ikke er av de før nevnte trær. JEg har mistet endel askebuer på dette. Det er enda greit når de brekker under tillering, men når de eksploderer etter finish og alt faen - ..

 

Her er siden på en 40# furubue, av planke

 

buksiden av buen, mønstret slyldes at lemmet blir tynnere utover - det er en fin måte å følge med på jevnheten når en tiller buen.

 

Buken på en (beiset) askebue med stående årringer (kantskåren), dog ikke 100% som vist på neste bilde, Denne er 60" lang, og drar 57#, Dean Torges sa den var "perfekt" tillet

 

 

K

[Ruger #1]

Bilder sier mer enn 1000 ord Ble mye klokere nå

Er det sånn at visse treslag gir potensialt større pundstyrke ? Eller beror alt på det enkelte emnes struktur,

tettvoksthet etc. ?

Lengden på emnet har vel og endel å si ? Eller ?

[M67]

Ruger,

pundstyrken kommer av tykkelse og bredde. Og lengde - en optimal bue av forskjellige treslag har forskjellig tykkelse og bredde, og lengde, alt etter pundstyrke. Men eksperiemnter viser at en optimalisert bue veier det samme (massen til buen) for en gitt pundstyrke, uansett tresalg - så har jeg lest..

En granbue må være bred (veldig bred), men den barlindbue blir smal og tykk, og en bue av Lignostone blir både smal og tynn. Andre treslag ligget imellom her og der.

 

Dravekten, pundstyrke om du vil er proporsjonal med:

Bredden - dobbelt så bred, dobbelt så tung

Tykkelsen ^3 (!), dobbelt så tykk, åtte ganger så tung

lengden ^-3, 5% kortere, 15% tyngre

 

 

 

 

Jeg har jo allerede strenget Eikebuen, med kort streng. JEg kaller det kort streng når det er en streng til å skyte med, og lang streng når det er en tiller-streng som er lenger enn buen.

 

Normalt tiller jeg buen på lang streng før jeg strenger den på kort streng, ,men denne føltes så bra på gulvtillering (bøye buen uten streng, og bruke øyemål) at jeg bare strenget den - Det er maxi-risiko prosjekt om du ikke vet hva du gjør, jeg hadde ikke brydd meg om denne hadde røket derfor turte jeg. De knekker normalt ikke av dette, men får permanent bøy. Her hadde jeg flaks

 

Så bøyer jeg mer og mer. Det helt store trikset er å ikke bøye buen mer enn til du ser at den ikke bøyer perfekt, og korrigere det før du bøyer den mer.

 

Jeg bøyer og bøyer, her ser en at lemmet er litt stivt ytterst, og innerst

 

Dette bøyer rundt og fint

 

Her er en måte å sjekke bøy på, legg siklingen på og sikt under

 

Nå trenger en ikke lenger særlig godt øyemål for å se forskjellen

 

Så da må det skrapes, det verktøyet som er best egnet til fintillering som dette er siklingen, ziehklinge (så der en hvor ordet sikling kom fra), cabinet scraper på engelsk. Google "sharpen cabient scraper" og bli vis.. Under fintillering skal det fjernes svært lite materiale, vi snakker om gjennomsiktige spon, man kan tille slik med sandpapir (ja og båndsliper, det er gøy..) men sikklingen er mere effektiv, og gir langt finere overflate enn f.eks,. #60papir.

 

Her kan du se hvordan jeg drar av tynne-tynne spon

http://www.youtube.com/user/M67F2#p/u/4/f_tKH_jQOi8

 

Zoomet

http://www.youtube.com/user/M67F2#p/u/3/JCEuvsnr9Xo

MAn bruker normalt to hender om man kan, men da hadde det ikke vistes på kameraet..

 

Kanskje ikke helt perfekt, men bra nok

 

Så se om den følger strengen, det gjør den alltid, men sålenge det er lite, og jevnt er det OK. Er det bare i et punkt, et hengsel så ahr du et problem.

 

K

[M67]

Ruger,

pundstyrken kommer av tykkelse og bredde. Og lengde - en optimal bue av forskjellige treslag har forskjellig tykkelse og bredde, og lengde, alt etter pundstyrke. Men eksperiemnter viser at en optimalisert bue veier det samme (massen til buen) for en gitt pundstyrke, uansett tresalg - så har jeg lest..

En granbue må være bred (veldig bred), men den barlindbue blir smal og tykk, og en bue av Lignostone blir både smal og tynn. Andre treslag ligget imellom her og der.

 

Dravekten, pundstyrke om du vil er proporsjonal med:

Bredden - dobbelt så bred, dobbelt så tung

Tykkelsen ^3 (!), dobbelt så tykk, åtte ganger så tung

lengden ^-3, 5% kortere, 15% tyngre

 

 

 

 

Jeg har jo allerede strenget Eikebuen, med kort streng. JEg kaller det kort streng når det er en streng til å skyte med, og lang streng når det er en tiller-streng som er lenger enn buen.

 

Normalt tiller jeg buen på lang streng før jeg strenger den på kort streng, ,men denne føltes så bra på gulvtillering (bøye buen uten streng, og bruke øyemål) at jeg bare strenget den - Det er maxi-risiko prosjekt om du ikke vet hva du gjør, jeg hadde ikke brydd meg om denne hadde røket derfor turte jeg. De knekker normalt ikke av dette, men får permanent bøy. Her hadde jeg flaks

 

Så bøyer jeg mer og mer. Det helt store trikset er å ikke bøye buen mer enn til du ser at den ikke bøyer perfekt, og korrigere det før du bøyer den mer.

 

Jeg bøyer og bøyer, her ser en at lemmet er litt stivt ytterst, og innerst

 

Dette bøyer rundt og fint

 

Her er en måte å sjekke bøy på, legg siklingen på og sikt under

 

Nå trenger en ikke lenger særlig godt øyemål for å se forskjellen

 

Så da må det skrapes, det verktøyet som er best egnet til fintillering som dette er siklingen, ziehklinge (så der en hvor ordet sikling kom fra), cabinet scraper på engelsk. Google "sharpen cabient scraper" og bli vis.. Under fintillering skal det fjernes svært lite materiale, vi snakker om gjennomsiktige spon, man kan tille slik med sandpapir (ja og båndsliper, det er gøy..) men sikklingen er mere effektiv, og gir langt finere overflate enn f.eks,. #60papir.

 

Her kan du se hvordan jeg drar av tynne-tynne spon

http://www.youtube.com/user/M67F2#p/u/4/f_tKH_jQOi8

 

Zoomet

http://www.youtube.com/user/M67F2#p/u/3/JCEuvsnr9Xo

MAn bruker normalt to hender om man kan, men da hadde det ikke vistes på kameraet..

 

Kanskje ikke helt perfekt, fremdeles stiv ytterst på høyre lem her, men bra nok

 

Så se om den følger strengen, det gjør den alltid, men sålenge det er lite, og jevnt er det OK. Er det bare i et punkt, et hengsel så ahr du et problem.

 

K

[Ruger #1]

Ok, jeg tror jeg skjønner

Men... det har vel opp gjennom tidene vært enkelte treslag som har vært foretrukket fremfor andre ? Barlind, ask etc.

Eller er dette bare en myte ?

Veldig bra illustrert ang. tillerering (riktig ord ?) Imponert

[M67]

Ikke bare myte - myten er at et MÅ være sånn og sånn tre...

 

Har du tilgang til masse billig barlind bruker du det, iallefall om det en ikke er full av kvist. Buer har til alle tider blitt laget av det mest solide og elastiske treslaget en fant - forutsatt at det vokser rett og uten kvist.

I avanserte kulturer har en "hjulpet" treet med laminering, sener, bambus, barder, bein, horn... komposittbuen er mer enn 3k år gammel.

 

K

[M67]

En gammel barlindbue,

 

Denne er like lang eller litt kortere tom. enn eikebuen foran her. likevel like kraftig omtrent. Merk at den er tykkere, kanskej nesten dobbelt så tykk, men mye smalere.

Eikebuen har et flatt, rektangulart tverrsnitt, men barlindbuen er nesten rund.

 

 

 

 

For en mann med enkle verktøy (steinverktøy, tidlig bronse- eller jernalder-remedier) er barlindbuen MYE enklere å lage, pga. bearbeidingen. Foe en mann med moderne skarpe stålklinger er det ett fett. Kanskej poeng til eika, for det er enklere å forholde seg til rettere treverk. MEn når først laget er de omtrent likeverdige

 

K

[Ruger #1]

Ikke bare myte - myten er at et MÅ være sånn og sånn tre...

 

Har du tilgang til masse billig barlind bruker du det, iallefall om det en ikke er full av kvist. Buer har til alle tider blitt laget av det mest solide og elastiske treslaget en fant - forutsatt at det vokser rett og uten kvist.

I avanserte kulturer har en "hjulpet" treet med laminering, sener, bambus, barder, bein, horn... komposittbuen er mer enn 3k år gammel.

 

K

 

Ok Har alltid lest at buemakere før i tiden, døde unge pga. barlinden... datidens asbest ?

Du nevner forhistoriske komposittbuer. Ble disse limt ? (med hva ?) eller surret sammen ?

[M67]

Ok Har alltid lest at buemakere før i tiden, døde unge pga. barlinden... datidens asbest ?

Du nevner forhistoriske komposittbuer. Ble disse limt ? (med hva ?) eller surret sammen ?

 

Vet nå ikke om det der med Barlinden, gamle dagers bearbeidingsmåter lagde ikke noe særlig støv vet du.

Jeg kan sikle og skrape og høvle Massaranduba hele dagen - men 15 sek med sandpapir og jeg går potte tett, nysende og halvblind ut av garasjen. Andre treslag har gitt meg dundrende hodepine og gud vet ikke hva, maskinslipeng uten støvmaske.

Men det er jo godt mulig.

 

Gammeldags lim er hudlim og kaseinlim, og bek og kvae. Hudlim er gelatin og lages av fiskeskinn, eller dyrehud. DEt er akkurat like sterkt som epoksy på treverk - dvs. treet ryker. Men lite vannfast. JEg har brukt det endel - for det er ikke "kjemisk" du kan søle så mye du vil på hender og klær, og spise det. Før det herder skikkelig går det av med varmt vann og såpe.

 

Kaseinlim er laget av melk på et eller annet vis, og er vannfast, egypterene brukte dette - også til å lime møbler. Fugene holdt visstnok ennå på ting fra Tut-An-Kamons grav...

 

Bek er sterkt, men kan hefte dårlig til treet av og til (iallfall mitt steinkullbek) og det er sprøtt.

 

K

[Ruger #1]

He he ..du går virkelig grundig til verks når du koker din egen lim

Dette er virkelig interessant stoff, men nå er jeg nødt til å vakle i seng

[fat_dog86]

Denne tråden gir meg skrivelyst til å få ferdig bacheloren min... For når den er levert er det sommerferie, og jeg kan dra hjem å prøve meg!!

[Mauser68]

Eg fekk problemer etter å ha pussa og kost meg med Dremelen på ein kopp som eg laga av Hegg, og i ettertid, etter doktorbesøk og 3 mnd på astma medisin, or å stille pusten og hosten, så fekk eg vite at alt utenom bæret på Hegg er giftig. Ikkje så giftig at det tar livet av deg, men kan sette deg grundig tilbake i kvardagen.. Gjett om eg fekk testa det, det var veldig ubehagelig.. Etter den dag, så er eg også blitt veldig ømfiendtlig på støv av alt slag, som M67 her skriv, så etter 10 minutter på ei båndsag eller pussemaskin, så begynner eg å blit potte tett...

 

Bekager for å spore av denne flotte tråden din M67, men tenkte eg skulle nevne det...

[M67]

Tar med noen ord om verktøy, mer enn 1000 ord Dette er iallefall alt en trenger til å lage buer. Et tips hvagjelder rasper,er at de (som alt annet) må være skarpe, Biltemarasper kan bare glemme, da tror du bare at rasp er lite effektivt og finner el-verktøyet

Bacho funker, men jeg har ei hovrasp som er skikkelig skarp, og stor - rasper på være store!, og ei Nicholson #50 (eller var det #49?) prøv den og det meste er uskarpt. Uansett det er nok ikke SÅ kritisk, men som sagt... Alt verktøy funker dårligere på fuktig tre, og ha ei stålbørste til å få spon ut av tennene på raspa

 

Sikling, jeg er siklingofil, -oman, eller noe sånt. Siklingen skal dra opp tynne (du kan velge hvor tynne) spon som krøller seg opp. Om siklingen er perfekt satt opp kan du dra av uendelig lange spon, som er nesten gjennomsiktige. Ingenting gir bedre kontroll med hvor mye en tar, bare å telle drag. Dette er litt undermåls, men OK, det er ikke sponet vi skal ha.

Spon skavet av med sikling, spes. av Ask, men og alt annet er dramatisk bra til fyre opp med.

 

Kanskje det viktigste verktøyet du har, Tillerstokken

 

 

KAn bruke limfuga som guide når jeg runder buken - se den krummer seg i bilde 2

 

 

K

Edited April 12, 2010 by Guest

[M67]

Så er det håndtak, riser, midtseksjon.. Jeg har tegnet fasongen på buksiden. Sette i stikka og fram med hovraspa - husk å raspe fra ryggen, mot buken. Om du skyver eller drar raspa er en smakssak, men om du ikke har prøvd å dra, så gjør det. Store rasper, og drateknikk er effektivt, lett, og presist. Dette er det ene av to tilfeller du får lov til la verktøy løpe på tvers av buen!

 

 

Så er det fintannet rasp, den skal være skarp, og lang, og nå er vi tilbake til stort sett langsbevegelse.

 

 

Runder hjørner og mer på håndtaket - husk - arbeid på langs!

 

Så en liten pause, kaffe er godt

 

K

Edited April 12, 2010 by Guest

[M67]

Sikling er 100gr mer effektivt enn sandpapir, så den brukes til å få overflaten bra igjen etter raspingen.

 

 

Her jobbes det!

http://www.youtube.com/user/M67F2#p/u/0/PUu2UTT1JwU

 

 

 

Bruker ei motorsagfil til å lage nocker, strengehakk

 

Er jo en stund siden de ble laget, men ofte lager en midlertidige hakk for tillingen, som så kappes vekk. Her strenger jeg buen http://www.youtube.com/user/M67F2#p/u/0/RPpId2G6yt0

 

Så litt sandpapir

 

Og den første olje

 

K

[Ruger #1]

Alltid inspirerende å stikke innom denne tråden M67

Den bør absolutt havne på portalen

[fat_dog86]

pundstyrken kommer av tykkelse og bredde. Og lengde - en optimal bue av forskjellige treslag har forskjellig tykkelse og bredde, og lengde, alt etter pundstyrke. Men eksperiemnter viser at en optimalisert bue veier det samme (massen til buen) for en gitt pundstyrke, uansett tresalg - så har jeg lest..

En granbue må være bred (veldig bred), men den barlindbue blir smal og tykk, og en bue av Lignostone blir både smal og tynn. Andre treslag ligget imellom her og der.

 

Jeg har lyst til å hente fram denne. Vil dette si at en granbue egentlig kan bli like bra som alt det andre? Regner med det vil være enklere, i alle fall på Helgeland, å finne en egnet granplanke enn øvrige treslag. Furu er en kurositet, og lauvtre går til ved 7

[M67]

i alle fall på Helgeland, å finne en egnet granplanke enn øvrige treslag. Furu er en kurositet, og lauvtre går til ved 7

 

Ja og Tja, Jeg er nå oppvokst på Helgeland forøvrig. En granbue kan bli like bra, den blir da veldig bred, 2-3ggr så bred som en bue av hickori f.eks. Den er også litt vanskeligere å lage (lettere å bearbeide, men) har lettere for å følge strengen om du ikke er forsiktig. Furu har de på trelastsjappene

 

Myten om at einer er så fantastisk kan komme fra steder der det ikke fins egnede lauvtrær.

 

Kom deg innover i landet der trærne ikke er så forblåste, finn ei varm li og let nederst, der det er fuktig og bra - Det, til bue, beste treslaget der nord er nok Rogn. Det er faktisk noe av det bedre som fins her i landet - og ei rogn med kjerneved er i tillegg noe av det peneste som fins av tre. Ellers er det nå mye fin bjerk der, og jeg har nå sett både eik og ask, for ikke å snakke om alm, det er veldig bra. Reis til Almlia du

 

 

 

 

K

[M67]

Buen virker

 

Dravekta endte opp på bra nøyaktig 30# @ 28", ikke en "heftig" bue, men svært behagelig å skyte med, jeg er fornøyd. Lite eller null handsjokk, sikkert pga. de tynne tippene, og selv med de tunge 5-600grs pilene mine en anstendig hastighet for dravekta si.

 

Tok ikke lang tid før dette skjedde, ikke helt Robin Hood, men nesten helt ødelagt pil.

 

Bue og "bytte"

 

Ryggen er "backet" med råhud av reinsdyr

 

Er bra mange lag med Finishing Oil på nå, og treet er nok mettet eller nesten mettet, skal likevel smøre på litt til - helt jevn får jeg ikke den grove eika.

 

K