Retriever som støtende fuglehund?

[meis]

I prosessen med å finne en kombinert familiehund (veldig viktig) og fuglehund (ganske viktig men jeg har klart meg bra uten hund i mange år) er jeg kommet frem til avdeling for retrievere! Ser at bl.a. Sanders anbefaler retriever til denne kombinasjonen for førstegangseiere som meg selv.

 

Har aldri tenkt på retrievere som mulige hunder til skogsfugl- og lirypejakt, men man lærer lærer så lenge man lever Nå er det jo flere varianter å velge i, som flat coated, labrador, golden, Nova Scotia duck tolling retriever, jaktlabrador (fler?). -Som kombinert familie- og støtende fuglehund, -er noen av disse spesielt å fortrekke (eller som bør styres unna)?

[Malle]

Hei!

 

hvis du har lyst på en aktiv bikkje med stor lærevillighet kan jeg anbefalle flatcoated retriever! Jeg har aldri hatt maken til snill og grei familiehund og jaktkompis. Han støter ikke, men etter to sesonger og en del trening begynner det å fungere på jakt. I 2008 var han bare seks måneder da jakten startet og han saboterte en hver skuddsjangse med å jage etter fuglen. Dette gjorde han opp for ved å redde en tiur for meg som jeg skadeskjøt på den siste jaktdagen.

 

I 2009 fungerte ting mye bedre. Bikkja skjønner stort sett at han skal gå sammen med meg og ikke reagere før han får beskjed. Noen ganger klarer han ikke å holde seg og støkker ut fugl på langt hold, men som sagt så er ting i ferd med å falle på plass. jeg har gitt en lang %&¤# i den etablerte jakttreningen for retrievere og heller trent hunden slik jeg vil ha den. Han søker opp fugl på komando om han får lov, men ellers så kan jeg etterhvert lese bikkja såpass at jeg skjønner når han har "fugl i nesen".

 

Min er en utrolig vennlig og snill hund som elsker mennesker. Slik er også andre bikkjer av samme rase som jeg kjenner til.

 

Her er et bilde fra høsten som var:

[meis]

Hei!

hvis du har lyst på en aktiv bikkje med stor lærevillighet kan jeg anbefalle flatcoated retriever! Jeg har aldri hatt maken til snill og grei familiehund og jaktkompis.

(...)

Dette gjorde han opp for ved å redde en tiur for meg som jeg skadeskjøt på den siste jaktdagen.

(...)

Min er en utrolig vennlig og snill hund som elsker mennesker. Slik er også andre bikkjer av samme rase som jeg kjenner til.

 

Veldig nyttige opplysninger Malle! Høres ut som om dere koser dere på jakt og jeg må si at apportør-egenskapene er tiltalende. Ingenting er verre enn å etterlate skadeskutt vilt synes jeg. Fint bilde forresten, kjenner at det begynner å krible allerede

[Malle]

Høres ut som om dere koser dere på jakt og jeg må si at apportør-egenskapene er tiltalende. Ingenting er verre enn å etterlate skadeskutt vilt synes jeg

 

Ingenting å si på apporteringsviljen nei, men avleveringen av fugl skjer fortsatt med et litt skulende og mistenksomt blikk ! Jeg er mest glad i støkkjakt påskogsfugl og det var derfor jeg ville ha en apportør. Nå skal moren hans ha et nytt kull, så det spørs om ikke det blir en til.

 

Men bare for å ha det sagt: dette er aktive bikkjer som krever mye tolmodighet og aktivitet! Men på den annen side, så angrer man aldri på en tur man har gått ! Løpeturer er veldig bra, men skal man slite ut en flat må den også bli utfordret mentalt.

 

Edit: Her hentet vi "Doffen":http://www.lykkejegeren.com/index.html. Meget seriøs oppdretter som har hunder med gode linjer.

[Ole-Johan]

Da jeg og min storebror var unge, hadde han en golden retriver. Grunnen var at kjæresten hans heller ville ha en golden enn en setter. Hunden ver snill og vakker som en sommerdagen er lang, av de beste showlinjer. Hunden ble selvsagt tatt med på jakt, og jeg tror nesten jeg skal tørre å banne på at jeg vil se den setteren som kunne prestere mere fugl for skudd. Søket var heller trangt, men den gangen var det stort sett bra med fugl. Når hun fikk fugl i nesa, markerte hun det og gikk nesten som i stand. Jeg og broderen fikk tid til å plassere oss før hun reiste, alltid med godt resultat. Hun knallapporterte heller ikke, slik at vi også vanligvis fikk gode muligheter for gjenliggere. Vil ikke erte på meg setterfolket, men hvis du tenker på fugl i sekken tror jeg nesten at en retriver av ett eller annet slag i mange tilfeller er bedre enn en setter.

[meis]

OK Ole-Johan og Malle, Flat coated og Golden er short-listed .

[qet]

Sorry off-topic, men..

 

Vil ikke erte på meg setterfolket, men hvis du tenker på fugl i sekken tror jeg nesten at en retriver av ett eller annet slag i mange tilfeller er bedre enn en setter.

 

...den der kan du sannelig ikke ha mye belegg for

[robert]

En kompis av meg hadde en golden tidligere som var ram etter skogsfugl og rype. Apporterte ender og gjess uten å mukke gjorde han og

[Dagl]

Hunden ble selvsagt tatt med på jakt, og jeg tror nesten jeg skal tørre å banne på at jeg vil se den setteren som kunne prestere mere fugl for skudd. Søket var heller trangt, men den gangen var det stort sett bra med fugl. Når hun fikk fugl i nesa, markerte hun det og gikk nesten som i stand. Jeg og broderen fikk tid til å plassere oss før hun reiste, alltid med godt resultat. Hun knallapporterte heller ikke, slik at vi også vanligvis fikk gode muligheter for gjenliggere. Vil ikke erte på meg setterfolket, men hvis du tenker på fugl i sekken tror jeg nesten at en retriver av ett eller annet slag i mange tilfeller er bedre enn en setter.

 

Det er nok ikke bare setter-folket du erter, men pointer, breton, vorsteher, weimaraner........

Det finnes mange raser som er avlet for arbeid før skuddet. Altså å finne fugl og presentere den.

Retreivere er avlet for - retreive - altså hente. Apportere. Altså arbeid etter skuddet.

Det er en vesens forskjell her, og selv om akkurat denne ene hunden var svært god også før skuddet, så er nok ikke dette noe som er vanlig hos retreivere. Ihvertfall ikke like vanlig som hos raser som i århundrer er avlet for formålet.

Det er liten tvil om at du har hatt en god hund, og mange gode opplevelser med den. Jeg tror nok du var en smule heldig. Samtidig sier du selv at det på den tiden var mye fugl. Tror du ikke en stående fuglehund ville funnet like mange fugler? På hvilken måte tror du en stående fuglehund hadde behersket dette dårligere? De egenskapene du videre nevner, som stand for eksempel, er jo en selvfølge for en stående fuglehund. Selv om det på denne retreiver var noe som lignet på stand, er det neppe hva man kan FORVENTE av en retreiver. Og dersom din siste mening skulle være korrekt, så har mange hundre års avl på stående fuglehunder vært fullstendig feil.....

Nok om det, det er allikevel OT.

 

Om man velger en retreiver som følgesvenn på skogsfugljakt og rypejakt, tror jeg helt sikkert man får mange gode opplevelser. Apporten er dens varemerke, og i forhold til bare å gå på støkk, så tror jeg sikker man får med seg mer fugl hjem bare av den grunn. Hunden vil naturligvis være fugl, og hjelpe til i søk. Så at man får mange fine opplevelser med en retreiver av gode linjer har jeg ingen problemer med å forstå. Jeg vurderte også dette selv en gang. Da i tillegg å lære den opp på spor til godkjent ettersøkshund for jakt på hjortevilt i tillegg (som sporhund). En god jakt retreiver vil utvilsomt være en god følgesvenn som kan være med på de fleste jaktformer.

Men jeg ville nok se etter dokumenterte jaktlinjer var jeg deg. Referanser à la de Malle legger ut er viktige, og kan gjenspeiles i eventuelle gjenparringer. Har man ikke disse referansene, bør man imidlertid sjekke at hundene på stamtavla er brukt og helst premiert i jakt.

Prat mye med oppdrettere, forklar hva du forventer eller håper av hunden. Tenk litt på praktiske ting som størrelse, pels etc. Det liten tvil om at en labrador drar med seg mindre skog og myr inn i huset enn en golden, for eksempel.

 

Legg litt jobb i utvelgelse sett fra ditt ståsted og ønsker. Leg så mye jobb i trening og dressur. Så tror jeg du får deg en kjempefin jaktkamerat i mange år framover. Lykke til!

 

mvh Dagl

[Guttapåskauen]

Jeg har selv hatt flere retrivere og er utrolig glad i denne hundetypen. De har en arbeidsvilje og dresserbarhet som gjør dem til fantastiske apportører og et gemytt som passer til barnefamilier. Jeg synes "flaten" blir for vimsete, og golden er muligens avlet litt ukritisk. Min favoritt er labrador. Den har best pels og utvalget av gode hunder er størst.

 

Men hvorfor velge en retriver som støtende fuglehund? Det blir som å stille i Formel-1 med Lada. Spaniels er avlet for dette i flere hundre år. De er mindre i størrelse noe som gjør at de går inn i det tetteste kratt, og de holder større hastighet. Dette gjør at du får jaktet over mer terreng og at hunden støter viltet mer presist.

 

Retrivere er i særklasse de beste apportørene. De er ikke spesialisert for arbeid før skuddet og vil aldri kunne fylle skoene til støtende eller stående fuglehunder.

[meis]

Men hvorfor velge en retriver som støtende fuglehund? Det blir som å stille i Formel-1 med Lada. Spaniels er avlet for dette i flere hundre år.

Jeg tar poenget! Tok vel for hardt i når jeg sier jeg ønsker en støtende retriever. Det jeg egentlig mener er om den kan gå paralellt med meg mens jeg er på støkkjakt, på en måte som gir noen ekstra skuddsjanser, omtrent som en jaktkamerat på to ben som går ved side av meg, bare at hunden har en fordel med sin bedre luktesans Omtrent som Dagl formulerer det:

Hunden vil naturligvis være fugl, og hjelpe til i søk.

Dette med ettersøk av påskutt fugl er selvsagt også en viktig funksjon.

 

Så hvorfor ikke en springer spaniel eller en egnet stående fuglehund? Alle disse rasene ligger i høyeste kategori hva angår aktivitetsnivå og behov for fysisk og/eller mental stimulering (jfr. diverse hundebøker og -nettsteder). Saken er at med unger og diverse medfølgende engasjementer på fritiden så trenger vi en hund som trives med at den et par dager i uken må klare seg med "middels" eller "lavt" aktivitetsnivå. Ut i fra de referansene jeg har tilgang til, altså bøker og nettsteder som canis.no, kunne noen av retriever-rasene da være aktuelle. Derfor lurer jeg på hvilke av dem som kunne være en aktuell jaktkamerat under støkkjakt

[vannebo]

Meis: skal være helt ærlig. Om du føler tiden ikke strekker til mtp dressur av hund, så bør du vente til du har det. Uansett om du tenker å skaffe en typisk sofabikkje er det endel ting den skal lære for å fungere i familien - og ellers. Spesielt om du skal ha en støtende hund og apportør. En støtende hund må nødvendigvis jobbe innenfor haglehold, hvilket betyr at den må trenes til et trangt søk i tillegg til å respektere flyktende vilt. Ikke spesielt vanskelig i seg selv, forsåvidt, men det tar tid. Selvsagt kan bruke en retriever som støtende hund selv om spaniels er spesialistene her, det er bare å sørge for det ovennevnte. MEN en sofaretriver vil ha et arbeidstempo som kan være begrensende for slik jakt. En jaktspringer søker nøye - og raskt gjennom terrenget foran og til sides for fører med lav nese og freser opp det som måtte lure i buskene der. Sånn sett beveger jeg meg like kjapt gjennom terrenget når jeg jakter med min jaktspringer som om jeg skulle gått støkk alene. Hunden blir min forlengede arm til siden og reiser trykkende fugl jeg ellers ikke ville reist. I tillegg dirigerer jeg hunden inn i tetter og busker jeg vet det kan sitte fugl samtidig som jeg selv inntar en gunstig posisjon i tilfelle det sitter fugl der.

 

Som sagt ikke avansert arbeid som sådan, men det krever tid å trene inn disse momentene... Mye tid - og det med en hund som er spesialist på området. Det tar helt sikkert ikke mindre tid å trene inn med en sofaretriever. Nesten en hvilken som helst hund vil kunne trenes til å søke - og markere vilt på en eller annen måte - akkurat som man kan trene hunder til ettersøk, bringkobbel, lavinehuner, narkohunder, bombehunder og alt annet man kan finne på å trene en hund til.. For all del kan du lære en "sofa"retriver til dette, men iveren må være til stede fra førers side.

 

Ikke meningen å dempe interessen din her meis, heller ikke noe vondt om hunder av utstillingslinjer. Du kan lykkes med disse og, men ingen hund kommer ferdig programmert...

[Jutul]

Ole Johan, her viser du ett prakteksemplar i hvor misvisende og håpløse svar en kan risikere å få i ett slikt forum.

Jeg tror du bør lese innlegget til Dagl og Guttapåskauen og legge deg på minnet at fuglehundfolket nok vet hva de bedriver med når det kommer til avl. Både de som driver med stående fuglehunder og støtende hunder som er tuftet på jaktlinjer.

[meis]

Ja vannebo, dette var jo reine ord for penga. Det tåler vi, men for meg er det ikke aktuelt med kompromisser når det gjelder grunndressur og i denne husholdningen vil hunden ikke bli en sofagris, bare så det er sagt.

Saken er at jeg har lite erfaring med hundehold og jakt med hund og derfor er ute etter en litt myk start: En trofast familiehund, som samtidig har noe å bidra med på jakt (si skogsfugljakt), om ikke annet så fordi den kan holde seg passelig nært fører og utvise god apportering, derfor denne strengen om retrievere, med forbehold om at de ikke akkurat kan ventes å være støtende. Drømmen på skogsfugljakt kan jo være en jaktspringer slik du beskriver dens arbeid. Hvordan ligger det an med oppsporing av skadet vilt og hvordan er den som familiehund? -Og hva er egentlig fordelene sammenlignet med stående raser?

[Dagl]

Man må ikke ha en retreiver for at det er en solid familiehund idag. I de fleste (for ikke å si alle..) raser er gemytt blitt vektlagt i avl, og selv utpregede jakthunder er stødige og gode familiehunder.

 

Det virker etterhvert på meg som om du egentlig har lyst på en mer utpreget jakthund. Du har tid til dressur, og vil legge tid og ressurser i dressur. Men ønsker en myk overgang til hundeholdet. Men ett hundeliv kan fortegne seg som en laaang overgang....

Husk at en hund lever noen år. Gjerne 10-15 år. Om du har anledning til kun å ha en hund om gangen, blir det lenge å vente dersom du etter to år irriterer deg over at hunden din ikke er mer utpreget jeger.... Det ville være urettferdig også for hunden, som da etterhvert ikke oppfyller ønskene dine.

 

Mitt råd er å tenke enda mer igjennom hva du virkelig ønsker. Om du virkelig ønsker en hund som er mer preget på jakt, så synes jeg du skulle gå for dette istedet. Vektlegg ihvertfall jaktegenskaper da du velger kull å kjøpe valp fra. Finn ut om du vil ha stående eller støtende. Se på de hundene i bruk om mulig. Se jaktfilmer, eller forsøk å være med på jakt om mulig. Vær kritisk til oppdrettere, og sjekk med raseklubb og avlsråd.

 

Det er viktig at hunden er god å ha i hus. Man har flest dager uten jakt i året, og hunden må være grei innendørs. Men dette gjelder alle jakthunder også, og alle hunder blir idag gode familiehunder.

 

Mvh Dagl

[Grimm]

@meis

Jeg kan ikke gi deg råd når det gjelder retrivere eller stående fuglehunder, siden min erfaring kun omfatter jaktspringer (samt en lang rekke gatemixer til gardsbikkjer når jeg vokste opp).

Jeg ser imidlertid at du bor i Oslo. Da er veien kort til Rigmor og Kennel Fantin i Vestby. Der vil du garantert være hjertelig velkommen til å komme og se på jaktspaniels, og få høre alt du ønsker om hvordan de fungerer. Hvis du ikke blir solgt umiddelbart (vær advart om at hun har et valpekull ), så ta deretter turen til tilsvarende oppdrettere av retrivere eller stående fuglehunder. Det er mye info å finne på nettet, men lite kommer opp mot å snakke direkte med erfarne oppdrettere og få demonstrert hundene deres i praksis, både i skogen og i hjemmet.

 

PS. For å evt. kontakte Rigmor bør du for tiden bruke telefon. Hun arbeider for å komme tilbake på nett med mail og oppdatert hjemmeside.

[vannebo]

@meis. Beklager den noe krasse tonen, men forstod det som du ikke hadde tid til å dressere hunden. Har du tid til å legge nødvendig arbeid i grunndressur - og videre dressur, tror jeg du vil komme bedre ut med en hund av jaktlinjer. Det være seg springer, labrador - eller andre hunder for den saks skyld. Skulle jeg hatt en retriever, hadde det kjøpt etter meritterte jaktlabrador/jaktgolden foreldre fra en beviselig seriøs oppdretter.

 

se denne tråden for litt info om springere:

viewtopic.php?f=7&t=30649&start=0&st=0&sk=t&sd=a&hilit=jaktspringer

Når det gjelder jaktspringere - og springere rent generelt så er disse vanvittig hengivne familiehunder, og utrolig knyttet til familien. De dilter etter hele tiden, og skal helst ligge mellom alle sammen som er tilstede.

Kan nevne at når jeg og kjæresten plukker sopp, og har bikkja løs, så løper den kontinuerlig mellom oss for å passe på hvor vi er. Det jeg beskriver her er mer hva du kan forvente med en springer. Samtidig er springerne generelt veldig myke og førerorientere hunder, noe som gjør de veldig mottakelig for dressur.

 

Både springere og retrievere er naturlige lystapportører, så med riktig trening vil hvilken som helst av disse bli en bra apportør. Til jakt over egen hund der hunden markerer fuglen er apportsøket til springeren bra nok i massevis. MEN om det er snakk om blinde apporter på lang avstand er man på retrieverens marker. Den er overlegen springeren når det gjelder å dirigere hunden over lange avstander til å apportere noe den ikke selv har sett falle. Har hittil ikke hatt springerens rekkevidde på apportsøk som begrensende faktor på jakt, og får den fnugg av vitring drar den rett ut nær sagt uansett avstand. Har mista en fugl i høst, og det var en skarv som fløy litt langt før den falt. Bikkja var helt klar, men ville ikke sende hunden ut i høy sjø i skumringa når den skal opp igjen på glatte svaberg.

 

Om du med oppsporing av skadet vilt mener ettersøk, så vil jeg anta at retriveren er lettere å lese på sporet enn en jaktspringer. Vet av folk som bruker jaktspringer til ettersøk, men det er vanligst å se dual purpose springere på sporkonkurranser - og de gjør det ofte skarpt. Har dog ingen som helst betenkeligheter med at en jaktspringer skal bli en god ettersøkshund, men det krever mer av føreren under inntreningen. Min er ikke trent nok i spor enda- det gjelder føreren og. Hun krysser ofte sporet når hun sporer, og enkelte ganger følger hun sporet noen meter ned i vinden for sporet. Hunden gjør ingen feil - det er bare sånn den jobber... Det vil også variere veldig etter forholdene, for å sitere Sten Christofferson "Hundens søk er aldri mer nøyaktig enn forholdene krever".

 

Vil nevne at de aller fleste fuglehundraser kan trenes til å bli gode apportører - inkludert setter rasene. Og alle avles med mål for øyet at de skal fungere utenfor jakten og.

 

Som grimm skriver, så kan du kontakte kennel Fantin og i tillegg kennel Streamside. Begge har lang erfaring med springere. Om du er interessert, kan du også forespørre om å oppsøke jaktprøver som observatør for å se hvordan hundene jobber.

[meis]

Da er veien kort til Rigmor og Kennel Fantin i Vestby. Der vil du garantert være hjertelig velkommen til å komme og se på jaktspaniels, og få høre alt du ønsker om hvordan de fungerer.

Utmerket tips, det skal jeg gjøre.

Har konsultert en rekke kilder de siste dagene og ser at ESS ligger nær å være den ideelle hunden for pappa. Hvorvidt den også er det for de som opprinnelig ville ha hund, fruen og særlig min sønn, er et åpent spørsmål. Et par egenskaper jeg har bitt meg merke i er:

1. Dette er hentet fra Royal Canin Hund Encyklopedi©, via www.Zoo1.no: "Den (altså ESS) kan bli en fin selskapshund, men er ingen hund som liker å ligge i fanget." Skal dette tolkes dithen at ESS ikke er en hund som liker så godt å bli kost med/klappet? I mine ører rimet dette dårlig med at den er en hengiven familihund, men i teorien kan kanskje en hund være hengiven og sterkt knyttet til familien uten å like å bli kost med??

2. I tråden vannebo refererer til går det frem at en del ESS'er ikke liker å være alene hjemme mens familien er på skole og jobb. Men dette går kanskje i linjer? Får høre med oppdrettere.

 

Til jakt over egen hund der hunden markerer fuglen er apportsøket til springeren bra nok i massevis. (...) Om du med oppsporing av skadet vilt mener ettersøk, så vil jeg anta at retriveren er lettere å lese på sporet enn en jaktspringer.

Nei det er vanlig apport jeg mener, og der er tydeligvis springeren plenty komptent. Bra!

Om du er interessert, kan du også forespørre om å oppsøke jaktprøver som observatør for å se hvordan hundene jobber.

Godt tips. Skal bli interessant å se hvordan dette foregår i praksis. Gitt at resten av familien kan bli fornøyd med en springer

 

meiz

[Grimm]

"Den (altså ESS) kan bli en fin selskapshund, men er ingen hund som liker å ligge i fanget." Skal dette tolkes dithen at ESS ikke er en hund som liker så godt å bli kost med/klappet?

Springeren elsker vanligvis kos og oppmerksomhet! Min har fast plass som "varmepute" på fotskammelen når jeg sitter og ser på TV.

Begrepet "selskapshund" tror jeg kanskje inneholder visse elementer av skjødehund. Jeg får assosiasjoner til en liten bylt som ligger på en pute i sofaen og mates med konfekt. Springeren fyller nok neppe den rollen til perfeksjon, til det er den alt for aktiv. Men bekymret for at hunden ikke ønsker å bli kost med, det trenger du altså ikke å være.

[meis]

Da endte det med jaktspringer ja! Hele familien møtte opp hos Fantin og da var det gjort. Inne var de voksne hundene rolige og kosete, nokså anderledes enn jeg har tenkt tidligere. Avlsarbeid og oppfølging av valpekjøperne virker seriøs, så det var ikke noe å lure på. Takk spesielt til Guttapåskauen, Dagl, Grimm og vannebo for å ha ført meg inn på den smale sti.

Hmm... burde kanskje fått lagt ut et bilde av valpen. Vi skal ut å besøke den igjen til helgen så kanskje på søndag

[jaktlykke]

Gratulerer så mye med godt valg! Og bilder er jo absolutt obligatorisk - bildespam takk

[Guttapåskauen]

Det var gøy meis

 

Pass på å trene sammen med likesinnede, og finn deg et vilttett terreng om en 2 års tid. Et tips kan være jakting i Sør-Sverige. Jaktspringer og Skånske kulturlandskaper gir jakt av ypperste klasse.

[meis]

Sikkert artig og smart å trene sammen med andre ja . Møter nok de fleste av de andre hvalpekjøperne på diverse kurs på kennelen ut over våren og da skal jeg lodde stemningen. Også om noen er interessert i skarp mengdetrening i Skåne. Antar det er for å gi hunden en tydelig demonstrasjon hva jakten går ut på?

[Grimm]

Grattis med (riktig) valg av valp!

Jeg "fryktet" at du ville være solgt om dere tok turen ned og hilste på Rigmor og alle valpene. Nå er det minst 3 medlemmer av Kammeret som har valp fra Y-kullet. Det burde vel bli et "Kammerspringertreff" med tid og stunder.

Og bilder må vi få ja...

[Dagl]

Kjempemorsomt! Gratulerer så mye!

Ser fram til bilder, og ikke minst å høre om erfaringer underveis.

 

Mvh Dagl

[2rbjørn]

Grattis med (riktig) valg av valp!

Jeg "fryktet" at du ville være solgt om dere tok turen ned og hilste på Rigmor og alle valpene. Nå er det minst 3 medlemmer av Kammeret som har valp fra Y-kullet. Det burde vel bli et "Kammerspringertreff" med tid og stunder. Og bilder må vi få ja...

 

Da må jeg også prøve å henge med da jo

(henter YESS i morgen kl 1600 )

[meis]

Yess er skikkelig fin, det er bare å gratulere! Tispe, ikke sant? Den som skal til oss er Yoda, men bør skifte navn iom. at det også er en tispe

Dette kom litt brått på så vi henter ikke før fredag om en uke. Trenger å jobbe inn en god porsjon plusstid, skal være hjemme på skift de første fire ukene, iførste omgang. Trening på å være alene kommer til å stå sentralt i denne perioden. Sikkert lurt å gjøre det skånsomt så vi tråler hundebøker for fremgangsmåter og skal på valpekurs fra dag 3. Men, kyndige råd fra forumet mottas som vanlig med takk!

2rbjørn, møter vi deg og Yess på valpetreff hos Fantin til våren?

-OK, så hvem er tredjemann

[2rbjørn]

ja, hun er tispe å gud så nydelig logrer og koser masse

piper når hun ikke blir kost med

 

ja når det kommer brått på så er det greit og vente til fredag

og det er bare å glede seg masse

 

ja selvfølgelig kommer vi på valpetreff, blir morro å se hvor store de har blitt

tredjemann er konan

[meis]

Her kommer endelig bilde av Yessie!

Siden bilder og rapporter om denne jaktspringeren vil være litt malplasserte under inneværende strengtittel vil de heller bli å se på tråden til 2rbjørn om springer spaniel (working), ikke minst siden 2rbjørn har valp fra samme kull!

[2rbjørn]

velkommen skal dere være til min tråd

 

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=30649

[gordon setter]

Jaktet mange år med en Golden Retriver.

Kjempe flott jakt hund, klart de aldri kommer opp mot en ren fuglehund, men man både skyter mer fugl en om man gikk alene, og finner igjen all fugl man skyter på pga apport egenskapene som ligger helt naturlig for rasen.

 

Bilder i bloggen.