dyreskjelven!!!!

[arja]

hei alle jegere.tenkte det kunne vært artig med en tråd der man kan fortelle om den berømte dyreskjelven!selv opplevde jeg den på min første revejakt for 16 år siden.det endte med 2 bomskudd og en puls langt over det normale alle som har jaktet en stund vet at den berømte dyreskjelven kan plutselig komme,artig hvis andre kan fortelle om sine egne opplevelser ang dyreskjelven

[Ladden]

I utgangspunktet har jeg en mild versjon av dyreskjelven i enhver jaktsituasjon. Det være seg når duene kommer inn for landing på lokkeduene, når dachse-/dreverlosen kommer i full fart, når jeg stiller på reinsflokken eller smyger innpå en elg i stålos.

 

Det er en spenning og en sitring som ikke kan beskrives til de som ikke jakter og ikke har opplevd det. Og det er det som gjør at man gidder å dra seg ut i all slags vær og sitte eller gå i timesvis, dagevis og ukevis.

 

Og som jeg sa til ungdommen jeg hadde med på rådyrpost nå på søndag etter at losen hadde passert oss på drøye hundre meter uten at vi så hverken losdyr eller hund: " Det er faen meg LIKE spennende hver eneste gang!!!".

[arja]

det er jeg helt enig i.det er et adrenalinkick.men noen ganger blir det den berømte skjelven

[T3 sniper]

Har ikke merket noe til skjelven nevneværdig før det smeller. Men bruker og kjenne det "murrer" en del i kroppen når jeg har sett dyret gir skuddtegnt. Da er det bare og få sjekka om det er dødt, for så og lirke genaral boksen opp av lomma og lage seg en real pris. hehe

[kimjorgen]

Merker ikke noe til "skjelven" før skuddet går, får det heller etterpå

[aslebaraa]

Er som regel etter smellen at jeg blir litt "mo i knean", men joda det har hendt at jeg har måtte roe meg litt ned før jeg slipper skuddet. Husker spesielt min første rev på åte fra huset. Var titt og ofte og gløttet i vinduet og plutselig så var de en revefant på åta. Måtte liste meg gjennom hele huset og på denne tiden klarte jeg og "karre" meg sånn passe opp

Måtte ta et par ekstra pust før jeg fikk sendt kula dit ho skal. Maskinrommet

 

Samme skjedde en premieremorgen på gåsa. Lista meg ned i grålysninga og hadde akkurat rigga meg til og holdt på å prøvesikte fra sekken med Drillingen. Fra det blå kommer det en flokk med gås å lander foran og bak meg. Jeg stivner helt og akkurat i det en gasse rusler inn i trådkorset og jeg skal til å klemme av skuddet, så kommer det 4-5 stokkender og lander oppå meg!!! En lander mellom føttene mine slik at jeg kjenner vingene stryke over leggen og en slår ned rett ved ansiktet. Dette ble mere en hva jeg tålte...husker faktisk ikke hva resultatet ble, men har en erindring om mye kruttrøyk og ei gås

[nordlandsdrevern]

hehe - får den oftest etter skudd, og det kan være uavhengig av om det er stor- eller småvilt.

Kan kjenne det rykker litt før skudd også dersom jeg får lang tid til å bygge opp forventning og spenning.

Kanskje mest når sjansen for å mislykkes er størst? Som når vinden er ugunstig eller det er vindstille og skareføre.

Som når du ser en storokse komme luskende imot deg, og du ser at den er årvåken og forsiktig.

Kan også få skjelven dersom skytestillingen er ugunstig og når den minste bevegelse eller lyd vil føre til rask flukt...

dirrrr Alle sansene i full beredskap, blodårer fulle av adrenalin og nært slektskap til urmennesket!

[sniper-two]

Kjente et lite snev da jeg gikk frem til 2 elger jeg tok på 3 sek. i høst.....ellers har jeg ikke merket noe de siste 10 årene.....

Lite adrenalin kick

[Dagl]

Skjelving etter situasjonen er vanlig, og har med at adrenalinet som har blitt pøst ut i blodet går tilbake. Det synes ikke jeg er riktig å sammenligne med dyreskjelven.

 

Dyreskjelven får man før skuddet (dersom man klarer å fyre av i det hele tatt...), og det kan like gjerne komme av lite vilt som av stort. Leste engang en historie av en kjent dansk jaktguide som hadde skutt det meste av vilt på kloden, og spesielt i Canada/Alaska. På en smygjakt på rådyr hjemme i "hagen" i Danmark, fikk han sin første opplevelse med dyreskjelven og klarte ikke å skyte bukken. Det viser at dette har ikke nødvendigvis med at dyret er stort eller at skuddet er vanskelig. Det har mer å gjøre med forventninger som bygger seg opp, og press man legger på seg selv.

 

Selv har jeg også opplevd det et par ganger, og da i forbindelse med at viltet er observert i lang tid. Ett eksempel er en gang jeg smøg meg inn på en rådyrbukk og ei geit på ett hogstfelt. Brukte alle muligheter for skjul, og kom meg tilslutt i posisjon. Pulsen var høy, men den roet seg ikke som den skulle. Var rett og slett skjelven. Korset beveget seg over hele dyret. Måtte roe meg lenge (det virket som lenge, men var trolig ikke mange minuttene...) før jeg kunne løsne skudd.

Ett annet eksempel var på bever ifjor vår. Etter lang smyging var jeg på drøyt 50 meter. Hadde skytestav, men klarte ikke å holde rolig nok. Måtte nærmere. På 30 meter fikk jeg ett stødigere anlegg, og klarte å avgi dødelig skudd.

 

Mvh Dagl

[sniper-two]

Da har jeg aldri hatt

[dridungen]

Fikk mitt første rådyr i høst, ga det er rolig avtrekk uten å skjelve noe spesielt og skuddet endte i lungene.

Når jeg skulle fortelle det på radioen til pappa skalv jeg som et aspeløv, han forstod nesten ikke hva jeg sa.

Og når beskjeden kom frem spurte jeg hva jeg skulle gjøre og fikk beskjed om å forsikre meg om at det var dødt før bikkja kom og skulle gi det adrenalin til å løpe ned i bebyggelse.

Etter å ha fulgt dyret som løp 60 meter og rundt en sving så skalv jeg så mye at jeg traff krysset bak. Det siste skuddet var støttet opp etter ei grein men alikevel skalv jeg soleklart mest det.

[Joggen]

Har vel hatt antydning til det jeg og. Husker godt første hjorten jeg skaut, før jeg avfyrte skuddet, så var jeg sikker på at hjorten måtte høre hjertet mitt som slo 50-60 meter unna. fikk roa meg ned, siktet godt og skutt. Klart det er en stort beslutning å avfyre skudd og drepe et så stort dyr. Nå kjenner jeg litt så kribling og litt skjelving nr jeg ser, og event skyter den første hjorten om høsten. Men merker at jo mer erfaring jeg får, til mindre blir "skjelven". Har vel litt med erfaring, og at en blir tryggere på seg selv som jeger?.

[Brede]

Tja merka vel detta når jeg var og jakta hare i Valdres var to stykker som skøyt på den først han som sto vedsiden av meg bomma med 2 skudd og jeg så att haran starta og løpe unna og oppover ett berg da var det jo bare og kaste opp hagla og skyte etter haran husker bare det første skuddet og da sikta jeg ganske mye, husker ikke noe av det andre skuddet, husker ikke om jeg sikta en gang men så hørte av han som sto vedsiden av meg at haran "krøyp" seg bortover og da måtte vi gå etter etter 10 meter var det så vidt jeg klarte og gå, trur jeg aldrig har vært så sliten etter og ha gått 10 meter hjertet banka som bare f*** også var det og gi på den ett tredje skudd også var den dau! Eller DOT som vi sier så fint

 

Beklager Skrivefeil hvis det er i teksten

[Tyribergets O`Luna]

Fikk totalt skjelven nå på søndag. Skaut da ett kje med rifla. Hadde skytestav men beina skalv som bare f... Skjønner ikke at det skal være sånn. Har skutt sykt mange skudd opp igjennom men når rådyret står der så... Med hagle derimot er det noe helt annet.

[Polardego]

Har ikke opplevd det på jakt, men opplevde det av og til i ungdommen når jeg skulle snakke med vakre eksemplarer av det motsatte kjønn Kanskje samme psykologiske fenomen?

[fangstgutten]

Akuratt det samme og sånn man føler seg i et avhør me onkel

[Puma]

Til dere som ikke har hatt dyreskjelven: Synd.. dere har gått glipp av en fin opplevelse

Utfordringen er stor når den plutselig kommer. Klare å håndtere det, få pulsen og skjelvingen ned og klare det ultimate med et fellende skudd Eller avstå fra skuddet og være stolt og fornøyd med en god besluttning.

Om jeg har hatt dyreskjelven. Ja

[vingemutteren]

fangstguten@ Akkurat, og man kan være uskyldigt som ett spedbarn, og like vel.....

 

Puma@ har aldri syntes at det er en fin opplevelse, å ligge å sikte på ett dyr. Og ikke kunne skyte, grunnet at kroppen min nekter meg det (adralinrush eller ei).

 

På den annen side, slanker jeg meg en 30kg. Så tenker jeg mye av det problemet forsvinner mye av seg selv.

[Puma]

Har heldigvis ikke måtte avstå fra skudd så langt og håper jeg slipper det.

Mestringsfølelse og erfaring er bra å ha på kontoen

[arja]

mye bra historier her det jeg mener med dyreskjelven er det noen her på tråden sikter til,nemlig det og få totalt sammenbrudd i det jakta skal avsluttes med et sikkert skudd.kroppen rister og man må kjempe med seg selv for og få kontroll over nervene det er ofte vanlig og få en reaksjon etter et vilt er nedlagt,men det og ikke klare og få kontroll på nervene og man gjentatte ganger må skjerpe seg før man klarer og skyte eller kanskje man aldri greier det, er kanskje det som kan tolkes som dyreskjelven!!!!!