Fredet elgen

[358 Win]

Vi er et jaktlag i Aust-agder som nå har fredet elgen i 2 år fra høsten 2009. Vi var før et av de elgterrengene i Aust-agder som hadde størst elgtetthet. Fra rundt 1993 lå vi på et uttak på et dyr pr 1000 mål (vi har 21000 mål) til 5 felte dyr i fjor. Fra rundt 2001 begynte vi å se en nedgang i elgbestanden. "Sett elg" skjemaene fra 2002 og 2003 lå på 75-78 dyr på ca 5 dagers jakt . Dette har gått gradvis nedover til i fjor som vi endte på 18 "sett elg" på de samme 5 dagene. Slaktevektene er også lave, særlig på kalv og ungdyr.

Skogbrukslederen/kommunen påstår det er fortsatt for mye elg i forhold til beitegrunnlaget og at elgbestanden må ytterligere ned. Det har vært endel eiendomoverdragelser og dertil ganske stor flatehugging, og disse flatene bugner nå av elgmat så vi grunneiere er ikke enig i dette med dårlig mattilgang.

Er dette med fredning fornufig? Er dette gjennomført andre steder i landet og hva har evt. blitt resultatet?

[villreinjegeren]

Er det ikke smartere og sette ei lav kvote, og spare produksjonsdyr, hvis dere mener å øke bestanden, er det bra med elg rundt dere vil det sikkert ha litt tilsig fra disse områdene også

[Jibrag]

Effekten av fredning vil vel variere ut fra hvem av dere som har rett. Hvis det virkelig er for mye elg i forhold til beitegrunnlaget vil en fredning gjøre tingene verre, hvis det er omvendt vil bestanden ta seg opp. En ren fredning vil forøvrig ha dårligere effekt enn en retta avskytning, som innrettes mot å ta ut de riktige dyrene. Spare voksne produktive kyr og en del voksne okser, plukke ut en god del ungokser og gjerne også en del kalv for å bedre forholdene for de produktive kyrne.

 

Hvis du trekker ut nøkkeltall fra Sett-elg, hva viser disse? F.eks ku pr. okse, kalv pr kalvku, %kalvku av kyr. Hva med beitetakster, er dette gjennomført og evt hvilken beitegrad har dere i området? Og kanskje like viktig - hvordan står det til både med sett elg og beitegrad i områdene rundt... ?

 

Vet dere noe om kjønnsmodning og reproduksjon hos elgkyrne? Hos oss har vi hatt analyse av ovarier i noen år nå, og "mitt" tildelingsområde/storvald har (såvidt jeg kjenner til) de beste resultatene for landet med bortimot 100% kjønnsmodning på kviger (de som er skutt). Sist høst ble det vel skutt ei kvige som ikke var kjønnsmoden, om jeg ikke husker helt feil... Og en god del av dem er også para. Det "normale" er at kanskje 1/4 av kvigene er kjønnsmodne - så dette utgjør en god del i form av antall født kalv, i og med at kvige-årgangen tross alt er den mest tallrike i den reproduktive bestanden.

[358 Win]

Det er ikke mye elg rundt oss heller men mange av de grunneierene leier ut og ser ikke lenger enn nesa rekker. Vi har bestemt oss for å gjennomføre fredningen uansett og se på det som et eksperiment. Ikke er det noe morsomt å jakte elg lenger heller. Ser man et dyr i løpet av de 5 dagene er man heldig. Vi er altfor bortskjemt med mye elg . Dessuten har hjorten eksplodert her nede så vi skal jakte etter den i stedet, men den nytter ikke vanlig drivjakt på så det blir bare de ivrigste som jakter så det blir liksom ikke det samme som når hele bygda er samlet.

[358 Win]

Det har vært gjennomført beitetakseringer hvor de gikk rundt og talte antall skudd på eikebuskene men dette var før de store flatene vokste til med lauv og geiterams.

Kan også nevne at vi har vært svært nøye med avskytingsplanene og tatt ut de dyra som skulle taes ut(noen uhell har det selvsagt vært, men ikke mange). Disse planene var det først villtnemda i kommunen som stod for , deretter AT skog. Det ver tydelig for oss at disse såkalte ekspertene ikke har vært i stand til å opprettholde en "normal " betand av elg i kommunen så nå får de "sparken " og vi tar over forvaltningen selv.

Var mange dager etter hjorten på snøen oppunder jul i fjor og har hatt noen turer på skaren nå på vårparten og det er jaggu ikke mange elg som befinder seg på vårt terreng. Vi mener at skal vi fortsatt skyte ned på denne håndfullen med elger som fortsatt er igjen blir det helt rent for elg

Hva fruktbarhet angår er dette ikke undersøkt men tvillingkuer finns det ikke lenger, men de 2-3 kuene som var i terrenget i fjor hadde kalv. Vi skjøt et par kviger på 90-100 kg . Hvor gamle disse var har vi ikke fått svar på enda( sendt inn tenner)

[villreinjegeren]

Det har vært gjennomført beitetakseringer hvor de gikk rundt og talte antall skudd på eikebuskene men dette var før de store flatene vokste til med lauv og geiterams.

Kan også nevne at vi har vært svært nøye med avskytingsplanene og tatt ut de dyra som skulle taes ut(noen uhell har det selvsagt vært, men ikke mange). Disse planene var det først villtnemda i kommunen som stod for , deretter AT skog. Det ver tydelig for oss at disse såkalte ekspertene ikke har vært i stand til å opprettholde en "normal " betand av elg i kommunen så nå får de "sparken " og vi tar over forvaltningen selv.

Var mange dager etter hjorten på snøen oppunder jul i fjor og har hatt noen turer på skaren nå på vårparten og det er jaggu ikke mange elg som befinder seg på vårt terreng. Vi mener at skal vi fortsatt skyte ned på denne håndfullen med elger som fortsatt er igjen blir det helt rent for elg

Hva fruktbarhet angår er dette ikke undersøkt men tvillingkuer finns det ikke lenger, men de 2-3 kuene som var i terrenget i fjor hadde kalv. Vi skjøt et par kviger på 90-100 kg . Hvor gamle disse var har vi ikke fått svar på enda( sendt inn tenner)

 

det at det er lite tvillingkalver kan tyde på enten unge dyr eller lite mat, kviger på 90 - 100 kan tyde på lite mat, Dyr i dårlig kondisjon brunster senere med åpåfølgende sen kalving = små kalver på høsten.

 

er det lite "stor"okser er det også stor risiko for sen brunst, da oksnes brunst påvirker kuas eggløsning, unge ukser brunster senere osv. en ond sirkel som det er vanskelig å komme seg ut av.

[Jibrag]

Vet ikke hva slags opplegg dere har rundt elgjakta hos dere, men hvis et område på den størrelsen valgte å frede elgen mot skogbruksleder/kommunens ønske, ville områdene rundt få økt tildeling for å holde fellinga på det nivået skogbruksleder/kommunen ønsker...

 

Med så lav fruktbarhet som du antyder, er det lite som tyder på at det er noen overflod av mat til elgen, og hvis dere ikke har noe data som tyder på at bestanden har godt av å vokse - mens det foreligger data som tilsier at bestanden bør ned, tror jeg dere vil ha en vanskelig jobb med å argumentere for dette til skogbruksleder/kommune...

 

Hvis elgbeitene er nedgnagd fra før, vil de ha meget godt av en periode med lite elg. Lauv er ikke nødvendigvis elgmat - det trengs mengder, helst av ROS-artene eller furu.

[AmundS]

Hei 358 Win

Jakter selv i arendal kommune ,her er det like dårlig og det gjelder alle nabolaga rundt og.

på 90 tallet hadde vi fire elg på kvoten og i fjor så vi en eneste elg ,som løp over til nabolaget.

 

Tror man må belage seg på å reise litt inn i landet for å jakte elg fremover, der er det bra med elg fortsatt.

Hvor er det du jakter 358 Win?

[fjompen]

Jeg bor også i Aust Agder, og er kjent med problemstillingen som nevnes. Det store spørsmålet for meg er hva som er grunnen til at vekten på kalv og ungdyr er så lav. Bestanden av elg er redusert mye her, og det tror jeg var rett.

Beitegrunlaget blir brukt som forklaring på lave slaktevekter, men vi bør vel snart se en bedring etter at bestanden er redusert. Her jeg bor virker det som det er store lokale forskjeller på elgtettheten. Noen skriker om tomme terreng, mens andre ikke har problemer med å fylle kvoten. Lokalt her jeg bor er nå kvoten lavere enn den var før stammen "eksploderte" i siste halvdel av 80 åra. Jeg regner med at elgbestanden øker her, med så lave fellingskvoter som vi hadde i fjor.

[Eivind338.]

Slaktevektene er også lave, særlig på kalv og ungdyr

Dette tyder vel på at det er lite mat.

[Kenrin]

Vel

 

Det er vel også ting som tyder på at hjorten "presser" ut elgen.

[Carl-gustav12]

Og om beitegrunnlaget er helt nedbeitet vil det gå mange mange år før det er bra igjen, hørte noen tall en gang men finner de ikke nå. Det er ikke snakk om et par år med lite elg så er beitet helt på topp igjen.

[Jibrag]

Det er vel også ting som tyder på at hjorten "presser" ut elgen.

 

...eller at elgbeitet er så overbeita at det trenger lang tid på å komme seg, og at mindre busksjikt har gitt bedre forhold for lyngen - som gjør områdene bedre egna til hjort.

 

Altså at elgen har fortrengt seg sjøl, og forbedra habitatet for hjort i samme slengen.

[Skarvekongen]

Vi jakter på et 24000 mål terreng i Vestfold. I "toppåret" 1993 ble det tatt ut 17 elg. Etter dette har kvotene gått drastisk nedover. De siste 5-6 årene har vi kun hatt 3 dyr på kvota, 2 kalver og et ungdyr/okse inntil 4 tagger. I flere år var det vanskelig å fylle kvotene. De to siste årene har tendensen vært en økende elgstamme, så det kan tyde på at lave kvoter med styrt avskyting har vært riktig medisin.

[358 Win]

Det er midt i Froland vi jakter.

La oss si at vi har mellom 8 og 12 elg på terrenget(at elgen er svært stedsbundet her på sørlandet viser elgprosjektet på Vegårshei) De har ca 2000 mål hver å beite på. At ikke disse elgene skulle finne nok mat finner jeg helt usannsynlig i disse fruktbare skogene. Nå er enkelte områder helt tomme for elg. Hvorfor trekker det ikke elg inn dit når de ikke finner mat der de normalt oppholder seg. Flatene står fulle av rogn , vier , osp ,eik og bjørk. De må da kunne spise noe av dette. Furu har elgen ikke beitet noe av betydning her , selv ikke når det var unaturlig mye elg

Jeg sier ikke at det er det eneste riktige å frede , men den forvaltningen som disse skrivebordsjegerene som har lagt opp driftsplanene har ikke virket. Vi skal i følge de skyte 6-7 elg i året av de 8-12 vi har igjen(+ca 5 nye kalver)Skyter vi mer enn tilveksten går det bare en vei og noe naturlig død er det vel også blant elg.

[h11te]

Nå er ikke jeg elgjeger men jeg ferdes i samme skogene som 358 Win både som harejeger og med mårfeller å jeg ser nesten ikke elgspor lenger.

Før kunne vi ta oss en tur med bilen å lyse på jorder å etter en runde rundt på de fleste jordene var det ikke uvanlig at vi hadde sett over 30 stykker, nå ser jeg kansje 1 om jeg er heldig

 

Kan ikke se at noe har endret seg i matveien siden de gode tidene heller, å hadde maten i skogen vært så dårlig så burde det vært desto mere elg på jordene å forsynt seg?

 

Føler meg nesten heldig at jeg fikk ei elgku over panseret å inn frontruta i fjor for det er nesten som å vinne i lotto her i froland....

 

Synes å frede de er et godt inniativ som ikke burde være uprøvd hvertfall, bare synd dere ikke har fått med dere jaktlaga rundt dere også..

 

Rune

[7 mm Rem Mag]

Det er godt at det er flere som nå tørr kritisere AT-skog for den måten de har ødelagt elgbestanden i Aust-Agder på. De hadde helt rett i at her var for mye elg, men det er tydeligvis enn forsinkelse i systemet på 5-6 år. De burde for det første sett at stammen var alt for stor tidligere, og skutt den raskt ned. Istede har de nå skutt hardt i 15 år, med den følge at skogen er full av elgmat, men tom for elg.

 

Jeg tror til og med enkelte av de ansatte i AT-skog begynner å se hva de har gjort, men å snu nå vil være å innrømme at de har tatt feil i 10 år, derfor kjører de bare på samme linja.

 

Det har vært gjennomført beitetakseringer hvor de gikk rundt og talte antall skudd på eikebuskene men dette var før de store flatene vokste til med lauv og geiterams.

Kan også nevne at vi har vært svært nøye med avskytingsplanene og tatt ut de dyra som skulle taes ut(noen uhell har det selvsagt vært, men ikke mange). Disse planene var det først villtnemda i kommunen som stod for , deretter AT skog. Det ver tydelig for oss at disse såkalte ekspertene ikke har vært i stand til å opprettholde en "normal " betand av elg i kommunen så nå får de "sparken " og vi tar over forvaltningen selv.

Var mange dager etter hjorten på snøen oppunder jul i fjor og har hatt noen turer på skaren nå på vårparten og det er jaggu ikke mange elg som befinder seg på vårt terreng. Vi mener at skal vi fortsatt skyte ned på denne håndfullen med elger som fortsatt er igjen blir det helt rent for elg

Hva fruktbarhet angår er dette ikke undersøkt men tvillingkuer finns det ikke lenger, men de 2-3 kuene som var i terrenget i fjor hadde kalv. Vi skjøt et par kviger på 90-100 kg . Hvor gamle disse var har vi ikke fått svar på enda( sendt inn tenner)

 

Tror dere gjør helt rett i å frede, i vårt viltlag har vi redusert kvota til det halve av AT-skog sine anbefalinger, og derfor har vi heldigvis en og annen elg igjen her.

[Jibrag]

Det er godt at det er flere som nå tørr kritisere AT-skog for den måten de har ødelagt elgbestanden i Aust-Agder på. De hadde helt rett i at her var for mye elg, men det er tydeligvis enn forsinkelse i systemet på 5-6 år. De burde for det første sett at stammen var alt for stor tidligere, og skutt den raskt ned. Istede har de nå skutt hardt i 15 år, med den følge at skogen er full av elgmat, men tom for elg.

 

Er med på tankegangen, men etterlyser igjen en god forklaring på den dårlige fruktbarheten og fortsatt lave kalvevekter.... Forutsatt at situasjonen faktisk er slik...

[fjompen]

Tror kanskje at den store feilen som ble gjort her, var å IKKE øke avskytingen slik som utmarksavdelingen i tidligere Agder Skogeierlag anbefalte. Så vidt jeg vet var det ingen her i området som fulgte anbefalingen, den var jo alt for "drastisk".

Resultatet ble at stammen økte ytterligere, og beitet ble enda dårligere, før kvotene økte og stammen ble redusert. Hadde grunneierne fulgt anbefalingen med en gang, så er det stor sjangs for at beitet hadde vært bedre i dag, tror jeg.

[358 Win]

Tror kanskje at den store feilen som ble gjort her, var å IKKE øke avskytingen slik som utmarksavdelingen i tidligere Agder Skogeierlag anbefalte. Så vidt jeg vet var det ingen her i området som fulgte anbefalingen, den var jo alt for "drastisk".

Resultatet ble at stammen økte ytterligere, og beitet ble enda dårligere, før kvotene økte og stammen ble redusert. Hadde grunneierne fulgt anbefalingen med en gang, så er det stor sjangs for at beitet hadde vært bedre i dag, tror jeg.

Helt klart. Elgen skulle vært drastisk redusert allerede på slutten av 80 tallet. Skal bli morro å se hva som skjer med den eksploderende hjortebestanden. Skjer vel ikke noe før det er for sent her heller.

Er ikke avgjort om andre lag følger etter . Vi skal ha storvaldsmøte i midten av måneden. Skal bli intessant å høre hva de andre mener

[7 mm Rem Mag]

Det er godt at det er flere som nå tørr kritisere AT-skog for den måten de har ødelagt elgbestanden i Aust-Agder på. De hadde helt rett i at her var for mye elg, men det er tydeligvis enn forsinkelse i systemet på 5-6 år. De burde for det første sett at stammen var alt for stor tidligere, og skutt den raskt ned. Istede har de nå skutt hardt i 15 år, med den følge at skogen er full av elgmat, men tom for elg.

 

Er med på tankegangen, men etterlyser igjen en god forklaring på den dårlige fruktbarheten og fortsatt lave kalvevekter.... Forutsatt at situasjonen faktisk er slik...

 

Det med vekter har jeg min teori om. Før var det vanlig å skyte de største dyra du kunne få. Dette har selvsagt redusert kvaliteten på avlsdyra, men du har i tillegg en annen faktor, nemelig at nå skyter vi i stor grad de minste dyra vi finner. Dvs statestikken juger. Vårt inntrykk er ikke lengre at dyra er så små, og de siste åra har vi sett stadig flere tvillingkalver i forhold til single.

[7 mm Rem Mag]

Tror kanskje at den store feilen som ble gjort her, var å IKKE øke avskytingen slik som utmarksavdelingen i tidligere Agder Skogeierlag anbefalte. Så vidt jeg vet var det ingen her i området som fulgte anbefalingen, den var jo alt for "drastisk".

Resultatet ble at stammen økte ytterligere, og beitet ble enda dårligere, før kvotene økte og stammen ble redusert. Hadde grunneierne fulgt anbefalingen med en gang, så er det stor sjangs for at beitet hadde vært bedre i dag, tror jeg.

 

Anbefalingene til AT ble fulgt til punkt og prikke her i det som var den største elgkommunen i fylket på 90-tallet. Uten at det hjalp.

[fjompen]

7mm, hvor store var kvotene hos dere på det meste?

 

 

Det skal være et godt tegn når det blir flere tvillingkalver. Jeg er overbevist om at dyrene er mindre nå, en for 15-20år siden.

Det går tydelig frem av vår statistikk, den viser at vektene på 1,5åring og kalv er lavere her i alle fall.

Håper at bestanden bedrer seg snart i alle fall.

Vi hadde totalfredning av eldre okser i 3 år, og det virket. Det er blitt merkbart flere store okser her, og kvotene på eldre okser blir fortsatt holdt lav for å bedre forholdet mellom ku/okse.

[Jamt]

Som flere har nevnt i tråden har det blitt også etter min mening blitt gjort endel feil opp i gjennom fra 80 tallet og frem til nå.

 

Her nede på sørlandet hadde vi kanskje den tetteste elgstammen i verden på 90 tallet. Det vrimlet av elg overalt og avkytinga ble deretter med store kvoter og nærmets frie dyr på det meste. Kvotene steg gradvis men for seint.

 

Kvotene steg og steg og det kuliminerte med 21 elg på 11500 mål i 1995. De ble skutt i løpet av første helga. På 1 jag ble det skutt 10 elg og etter skytterne hadde satt vekk børsene kom det over 30 elg til i gjennom post rekka.

 

Status i dag. Kvote på 3 elg og vi har skutt 1 elg hvert de 3 siste åra. I 2008 var vi ute for å "kikke" da skaut vi 1 skrap dyr, ei 2.5 års gammel kvige på 120 kilo. Vi så utenom det 1 enslig kyr. I tillegg fant vi 2 døde ungdyr samt en 1.5 årig okse som var i livet, men som måtte avlives.

 

Her tilbydde vi oss å ta blodprøve, men de var ikke interessert i det.

 

Jeg har elg hunder å prøver å trene de her, men på vår side av dalen er det bort i mot kjemisk rent for elg. Og jeg er mye ute.

 

Her har vi fulgt avskytnings planen så godt vi har kunnet, fra dag 1. På det værste ramlet det 7-8 større okser og 5-6 svære drog av noen kyrer hvert år. De forskjellige avskytnings planene som har blitt presentert opp i gjennom kan det sies mye rart om og en kan trygt si at det er grunneierne har lite tiltro til det som blir presentert.

 

Ingen tvil om at det var alt for mye elg og beite var for dårlig, nå er det ikke beite skade på furu, rogn og ospe rønninger får nå stå i fred.Så beite er det ikke noe galt med nå.

 

Vi vurderer også å holde opp, men det blir jakt i år også. I hvertfall for å ut å telle og evt "fjerne" vrakdyr som går rundt.

 

Dette er "vår" side av dalen. På andre siden så har de ikke hørt helt på tildelinga og har holdt igjen litt. De har aldri vært under 1000 mål pr elg. Og vært litt mer forsiktige. I dag har de stedvis godt med elg og stammen ser ut til å være voksende. Var seneste ute og kikket i dette terrenget i dag. Og mye spor og møkk. I fjor var det også godt med okser her, så der ser det veldig bra ut.

 

Angående de små kalvene og ungdyrene så tror jeg ikke en bare kan skylde på beitet, jeg har også tro på at mye av det det beste avls materialet er skutt vekk. Og det blir avlet på mye skrap dyr.

 

Det kan skrives mye og langt om dette.

 

Jeg har mått komme meg rundt for å jakte elg og har i de siste 2 årene vært opp i traktene til Jibrag. Og der er/har forvaltninga vært bra. Noe en ser på slakte vekter og ikke minst kjønnmoden hets ratene på ungdyra, men jeg ser noe varsel lys her også. Fikk hele avskytnings planen for kommunen for ikke så lenge siden og jeg syntes vektene på ungdyr og kalv er på vei ned her også.

 

Her har det blitt innlevert ovarier på hunn dyra de siste 4 årene. Og det har jo kommet fram mye bra resultater av det, men det som var litt oppsikts vekkende fra 2007 var at i det tildelings området som jeg jaktet var ingen av hunn dyra som ble skutt i første periode 25 sept-1.okt parret. I fjor ble alle eldre okser fredet i første perioden.

 

Og tildelingen for 2009 for oss ble 7 hanndyr av 12 dyr. Dermed sier vi høyst sannsynlig fra oss dette terrenget, Det er ikke praktisk mulig å få ut av terrenget. Det det ender med er at det blir skutt kalv for alle de, og det mener vi blir helt feil. Og de som sier at en må kikke igjennom terrenget for å kunne komme med slike påstander så hadde vi over 1300 timer i terrenget i fjor.

Edited April 12, 2009 by Guest

[Zetor]

Jeg tror det er på tide å ta opp igjen momentet Villreinjegeren skriver om hva som skjer ved mangel på større okser, seinere befrukting av kuer medfører lavere kalvevekter og dårligere overlevelse....

[7 mm Rem Mag]

7mm, hvor store var kvotene hos dere på det meste?

 

 

Det skal være et godt tegn når det blir flere tvillingkalver. Jeg er overbevist om at dyrene er mindre nå, en for 15-20år siden.

Det går tydelig frem av vår statistikk, den viser at vektene på 1,5åring og kalv er lavere her i alle fall.

Håper at bestanden bedrer seg snart i alle fall.

Vi hadde totalfredning av eldre okser i 3 år, og det virket. Det er blitt merkbart flere store okser her, og kvotene på eldre okser blir fortsatt holdt lav for å bedre forholdet mellom ku/okse.

 

Det var vel noe av dette jeg ville fram til. Ja, vektene har blitt lavere. På DE DØDE elgene. Før gikk folk etter de største, nå går vi etter de minste, så det er kansje ikke så rart at vektene på SKUTT elg er lavere nå enn før. Men det er jo vekta på de elgene som går igjen etter jakta som teller. Og de vekten er ikke så lette å kontrollere , men vi ser ihvertfall en del fine dyr, blant annet okser med opptil 10-15 tagger, noe som var helt fraværende på 90-tallet. Så jeg er ikke i tvil om at beitene er gode nok. Er nok heller som nevnt at mange gode avlsdyr ble skutt på 80 og 90-tallet.

[7 mm Rem Mag]

Jeg tror det er på tide å ta opp igjen momentet Villreinjegeren skriver om hva som skjer ved mangel på større okser, seinere befrukting av kuer medfører lavere kalvevekter og dårligere overlevelse....

 

Ja, og akkurat dette punktet kan jeg være enig i at jegere og grunneiere på sørlandet er litt skyld i sjøl. Ingen andre landsdeler skytes det så liten andel kalv som Sørlandet. Og hva fører det til? Jo, dyrene blir tatt som 1,5 åringer. Og siden alle har panikk for å skyte ei voksen ku istede for kvig, så har 75% av ungdyrene som blir skutt vært piggokser. Noe som etterhvert resulterte i oksemangel. Hvis vi sørlendinger hadde vært litt mer villig til å skyte kalv, så hadde denne kjønnsvridningen vært unngått, som kjent sorterer ikke jegerne mellom okse- og kukalver.

[Carl-gustav12]

Men går pigg okse og kvie på samma kvota? VI begynner å få litt av det samme problemet her med mye dyr, så her skal kvotene økes litt for at ikke beitene skal blir ødelagte

[7 mm Rem Mag]

Ungdyr er ungdyr, uavhengig av kjønn. Men viltlaget vårt skiller faktisk på kvige og piggokse i tildelingen, det er selvpålagt og er nok en av grunnene til at vi har fått en del okser igjen. Men i noen deler av landet deles vel kvoten bare i okse, ku og kalv, og 1,5 åringer regnes som voksne, da skilles det selvsagt på ku (kvige) og okse.

[Carl-gustav12]

Her jeg jakter så deles det inn i okse, ku, kvie, piggokse og kalv

[tikkat3]

Peter skrev det så treffende på gamle sluttstykket: Vi har to utfordringer i elgforvaltningen, elg og elgjegere. Elgen kan vi skyte

 

At bestanden er blitt lav er det ingen tvil om. Spørsmålet er om den er blitt lav nok. Ti dette med snauflater bugnende av elgmat, dette blir raskt påpekt på beitetakseringskursene. Instruktøren gir da beskjed å studere plantene nøye. Da får de fleste seg en aha opplevelse. Alle årskuddene er beitet, og et beitetre som på avstand ser ubeitet ut, er faktisk oppspist, og kan ikke brukes før neste års skudd kommer.

 

Dette med for sent fødte kalver og lav okseandel er argumenter vi jegere har brukt i åresvis for å slippe å skyte så mye elg, men argumentene har blitt vitenskaplig motbevist alle som en.

 

Jeg vet ikke hva som er sant, om vi har for mye, for lite eller passelig med elg i forhold til beitet. Jeg tror forvaltningen ikke er helt sikker heller, selv om alle forskningsresultater peker i samme retning.

Eneste jeg vet er at om vi får for lite elg som følge av hard avskytning, tar det to-tre år å rette opp feilen. Får vi en kollaps som følge av for mye elg i forhold til beitet, tar det sannsynligvis flere tiår å få bestanden i balanse igjen.

 

Med det perspektivet er det litt betenkelig hva dere gjør i Froland. Dere gambler på at forskerene har feil, og dere har rett. Det er litt betenkelig at elgjerere (generelt, ikke dere i Froland) som er en uke på heia i året skal overprøver forskere som har brukt millioner på å finne ut av dette.

[villreinjegeren]

Ser man litt historisk på dette kanman gå tilbake til 1951 hvor den moderne viltloven, (den som var før den som kom 1981) ble det felt ca 1500 elg på landsbasis. Så skjedde det en omlegging i skogbruket på 60 tallet og utover på 70 tallet var driften i skogen STORE hogstflater, dette igjen frigjorde MYE elgmat etter noen få år, spesielt innslaget av selje og rogn

Elgen ble mere produktiv dvs det å føde enkeltkalv ble uvanlig, 1;5 åringer ble parret dette medførte at elgsatammen vokste kraftig, og kvotene føk iværetUtover på 80 og 90 tallet vikste elgstammen til nye høyder, samtidg som skogbruket igjen la om driften sin til mere smågrupper og plukkhogst istedet for store flatehogster, dermed fikk elgen plutselig mindre mat, det resulterte i at kalvetilvekseksten avtar, elgen flytter til områder hvor den finner mat, dvs i kulturlandskapet. vinteren går med til å beite furuforyngelser til skogeierens store frustrasjon.

I områder som tradisjonelt er vinterbeiteområde for elgen slik det er i sørlige deler av Løten vil beitetrykket bli formidabelt, mens områdene som elgen er i de andre 8 mnd ikke har problem i det hele tatt.

I barmarksperioden har vi i våre områder ikke mere elg en det som skal være der, jaktkvotene våre er slik at vi må bruke hele den ordinære jaktida for å felle 5-6 elger, Løten har også vinterjakt, da skal man ideelt sett skyte trekkelg. ca 60 - 70 dyr i tallet. men vi ser jo at stammen med lokal elg har minket de siste åra. uten at jeg skal dra den noe videre

Furuforyngelsen tundt der hvor jeg bor ser ut som en krigsskueplass, det er knappt ett tre som er helt.

Elgen blir foret med rundball, når man begynner å måtte fore elgen, ja da er det noe galt ett sted, kanskje vi kan sammenligne med noen tråder onm jakt i RSA for man forer dyra.

Der er vi omtrent i dag, matfatet til elgen er faktisk iferd med å gro igjen, mulig dette har noe med problemstillingen å gjøre

 

Forvaltninga har en stor utfordring, redusere stammen der hvor den gjør skade, og spare der hvor den er liten

[358 Win]

Er ikke enig i at vi gambler på at forskerene tar feil. De har bestemt til nå og hvor har det ført oss. Det går ikke an å ta mere feil enn det de har gjort opp igjennom. Det beste hadde kanskje vært å la naturen styre det selv men da går vi glipp av stor verdier så det er urealistisk.

Er litt merkelig dette med elgen. Hvis vi tar feks rådyra. Hvis de har fått en knekk som feks vinteren 92-93 var det ingen som diskuterte at det ikke skulle skytes rådyr høsten etter. Dette var selvsagt for alle.

[Echo]

Det har ikke noe med at gjennomsnittstempraturen øker og at elgen er var for dette da?

 

Pratet med en forsker som mente at elgen etter hvert ville trekke lengere opp i høyden pga tempraturen og endring i biotop, og at hjorten ville ta over.

[Tembo]

Sitat: Med det perspektivet er det litt betenkelig hva dere gjør i Froland. Dere gambler på at forskerene har feil, og dere har rett. Det er litt betenkelig at elgjerere (generelt, ikke dere i Froland) som er en uke på heia i året skal overprøver forskere som har brukt millioner på å finne ut av dette.

 

Jeg jakter elg noen kilometer unna og mitt inntrykk er også at forskerne ligger noen år på etterskudd. Utsagnet om at forskerne skal ha så mye bedre oversikt over elgstammen enn grunneiere/jerere stiller jeg meg tvilende til. Jeg tror sistnevnte gruppe beveger seg mye mer ut i skogen enn viltforvalterne som i stor grad baserer tildelte kvoter på "sett elg" sjemaet.

 

I vårt jaktlag har vi i flere år holdt litt igjen med å ta ut tildelt kvote fordi vi har sett den drastiske reduksjonen i stammen. Her har slaktevektene økt de siste åra og sist høst ble det også registrert tre forskjellige kuer med tvillingkalv.

 

Når det gjelder hjortejakta så har de forskjellige laga i storvaldet tidligere blitt tildelt fra ett til tre dyr. Da hjorten ikke har like stor utbredelse over hele valdet ble det sist høst satt en kvote på 25 dyr for hele storvaldet. Felte dyr skulle fortløpende meldes inn til valdet. På denne måten kan de som har mye hjort i terrenget ta ut litt av tilveksten, noe som ikke er så enkelt i sørlandske skoger. Slik jeg kjenner forholdene hos dere 358 win. så tror jeg denne modellen vil være en god ide å prøve.

[Jibrag]

Dette med for sent fødte kalver og lav okseandel er argumenter vi jegere har brukt i åresvis for å slippe å skyte så mye elg, men argumentene har blitt vitenskaplig motbevist alle som en.

 

Er okseandelen så lav da? De tallene jeg har funnet på nett fra sett-elg i agder-områdene, har antydet et ku-okse forhold på mellom 2-2,5. Hos oss har vi ligget opp mot 3 i en årrekke uten at det har gitt noen spesielt stygge effekter. På mitt jaktfelt har vi flere år registrert tall over 5 ku pr. okse, men de kommer da med kalv likevel - store kalver, og mange av dem. (1.4 kalv pr kalvku og snittvekter over 70 kg)

[tikkat3]

Poenget er at dette er en av utallige alternative forklaringer på den skrøpelige produktiviteten ( stadig lavere vekter og færre kalvefødsler) som jegerene har kommet opp med for å unngå det ubehagelige, nemlig skyte stammen ytterligere ned.

 

Årets fylkesvise elgrapport for Agderfylkene ble nylig fremlagt, og den viser ingen bedring i forhold til tidligere år.

 

For min egen del er jeg veldig i tvil hva jeg skal tro. Jeg jakter selv elg flere plasser på Agder, og det blir kjedeligere og kjedeligere for hvert år. Jakte uten hund som forholdene er nå, tror jeg ikke jeg hadde giddet.

Likevel mener jeg det er betenkelig å overprøve forvaltningen når bevisene er såpass entydige på at stammen er for høy i forhold til beite.

 

Men kanskje vi kan få ett svar på hvem som har rett ganske snart? Det blir satt igang et forskningsprosjekt på elg og beite i brannflata i Mykland. Om ikke vektene øker drastisk der i løpet av få år, må flere gjøre som dere i Froland!

 

Villreinjegeren: Vi har litt andre utfordringer i Agder, enn dere på Østlandet. Her er det sommerbeitet som er mangelvare, ikke vinterbeitet. Dette er litt mindre iøyenfallende enn ødelagte ungskogfelt av furu.

[fjompen]

Tikkat3: Så vidt jeg husker, så viste "vegaprosjektet" at det var en sammenheng mellom antall store okser, og kjønnsfordelingen på fødte kalver. (eller husker jeg feil?) Dette ble i alle fall brukt som et argument i agder, for å bedre bestanden, dvs. spare eldre okser. Dette skulle virke slik at kuene kom tidligere i brunst, og kalven født tidligere. Det skulle også bli født litt flere oksekalver i forhold til kukalver. Ved at kalvene ble født litt tidligere, så ville vekten på kalven være større på høsten.

Dette var ikke jegere/grunneiere sine argumenter, det ble formidlet via AT-skog.

[7 mm Rem Mag]

Peter skrev det så treffende på gamle sluttstykket: Vi har to utfordringer i elgforvaltningen, elg og elgjegere. Elgen kan vi skyte

 

At bestanden er blitt lav er det ingen tvil om. Spørsmålet er om den er blitt lav nok. Ti dette med snauflater bugnende av elgmat, dette blir raskt påpekt på beitetakseringskursene. Instruktøren gir da beskjed å studere plantene nøye. Da får de fleste seg en aha opplevelse. Alle årskuddene er beitet, og et beitetre som på avstand ser ubeitet ut, er faktisk oppspist, og kan ikke brukes før neste års skudd kommer.

 

Dette med for sent fødte kalver og lav okseandel er argumenter vi jegere har brukt i åresvis for å slippe å skyte så mye elg, men argumentene har blitt vitenskaplig motbevist alle som en.

 

Jeg vet ikke hva som er sant, om vi har for mye, for lite eller passelig med elg i forhold til beitet. Jeg tror forvaltningen ikke er helt sikker heller, selv om alle forskningsresultater peker i samme retning.

Eneste jeg vet er at om vi får for lite elg som følge av hard avskytning, tar det to-tre år å rette opp feilen. Får vi en kollaps som følge av for mye elg i forhold til beitet, tar det sannsynligvis flere tiår å få bestanden i balanse igjen.

 

Med det perspektivet er det litt betenkelig hva dere gjør i Froland. Dere gambler på at forskerene har feil, og dere har rett. Det er litt betenkelig at elgjerere (generelt, ikke dere i Froland) som er en uke på heia i året skal overprøver forskere som har brukt millioner på å finne ut av dette.

 

Jeg har selv taksert elgbeiter over store deler av Aust-Agder, og var med på å implementere teknikken som de så fint sa. Men mistet ettethvert troen på hele takseringen, mitt inntrykk er at de tolker både takseringsskjemaene og selve beitingene slik det passer dem best.

Dette er ikke for å virke blærete, men jeg er mye ute i skogen, og siden slutten av 90-tallet har jeg vært ekstremt fokusert på beite. Og den som påstår elgen spiser opp maten sin i Aust-Agder nå, den kan umulig ha vært utafor grøftekanten de siste 6-7 åra.

Men det er jo klart; det er bra butikk for AT-skog og holde kurs.

 

En annen ting-tror ikke det er så lurt å la diverse professorer ala Solbrå overføre metoder utviklet for østlandet direkte til Sørlandet. På østlandet er det vinterbeite som er begrensende faktor, mens på Sørlandet hvor vi har nok av vinterbeite er det tilgangen på høy-kvalitets sommerbeite som er bestemende for vektutviklingen i den grad beite er noen begrensende faktor lengre.