Jump to content

Foring av hare?


h11te

Recommended Posts

Etter år med elendig harebestand i mine terreng har jeg bestemt meg for å prøve noe annet en det vanlige viltstellet som stort sett går ut på å skyte rovdyr (kommer ikke til å slutte med det).

 

Å legge ned osp til haren gjennom vinteren har jeg alltid gjort så det kommer jeg også til å fortsette med. Men det må da være mulig å gjøre mer?

 

Hvert år blir det oppservert hareunger i div størrelser på sommeren å tidlig høst men når jakta begynner så er det bare de gammle harene jeg har jaga på med hunden i 5-6 år igjen, ungene er borte?

 

Jeg begynner å tro at det er lite mat til dem, at de enten dør eller trekker ut av terrenget på leting etter mat når de når en viss størrelse? Men skjønner ikke hvor de drar for terrengene rundt meg er ikke noe bedre..

 

Å felle osp til harer om vinteren hjelper lite når de er daue eller fraflytta lenge før de første snøfnugga faller så dette er noe av det jeg har tenkt å gjøre:

 

Slå ned gammel lyng, blåbærlyng og gress! Når disse blir gammle så innbiller jeg meg at det er lite næring i dem å ved å slå det ned vil det komme opp friske skudd! Jeg må bruke en ryddesag til dette for bonden lar meg ikke brenne ned lyngen.

 

Lurer også på å gjødsle et par plasser som jeg slår ned for å se om det har noen virkning på tilveksten.

 

Så vil jeg lage et par forautomater som er så lave at ikke rådyr/elg kommer til, tenkte å bruke bygg eller havre i disse for hørte av en gammal harejeger at dette skulle være det beste?

 

Er det noen andre harejegere der ute som har gjort noe lignende så tar jeg gjerne imot råd og tips for her i sør et det helt elendig med hare nå :(

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Bra du har lyst til å gjøre noe! Felling av osp og selje er bra, men effekten av det på sommerstid er vel beskjeden, da det finnes så mye mat ellers. Harene beiter gjerne gress og kløver, også på grønne åkre, i sommerhalvåret + det de finner i utmarka av slikt. Det er nok vinter og vår som er kritisk.

Ellers er det vel predatorbekjempelse av det med fjær og pels som nytter ja.

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det er litt rart at hareungene forsvinner i juli/august (sommer/tidlig høst) da mattilgang og temperatur er absolutt best. Men dette er også en tid på året da hareungene begynner å bli eksponert for gaupe og kongeørn, jeg vet ikke om du har mange slike i terrenget ditt.

Rev og mår har også fått store unger som trenger mye mat.

 

Jeg tror at du burde se litt på disse faktorene..

 

Men foring av hare har jeg trua på om vinteren/våren. En hare i godt hold får ofte flere unger og sansynligvis sterkere avkom også som i sin tur er bedre rustet til å klare seg.

edit: jeg kan jo legge til at foring i tida fram mot parring og gjerne litt økt tilgang på mat i parringstida ofte gir god effekt. Dyr i godt hold og dyr som har rikelig tilgang på mat får ofte flere unger/større kull en dyr som sliter litt..

 

Jeg har forsøkt å fore hare med tørrhøy på vinteren, det var vellykket. Å lage viltåker med gjødsling, beskjæring, brenning eller såing kan være aktuelt, og er en del benyttet (spesielt i andre land).

 

Setervoller ol er fine plasser å tilrettelegge.

 

En ting til: hvor langt sør i landet bor du egentlig? I svaret mitt over her tenkte jeg automatisk Finnmark så det er ikke sikkert det blir riktig for deg. Her kommer våren i mai og nye områder med gras og urter blir snefri og grønn hele sommersesongen.

Hvis du bor et sted hvor det er tidlig vår og hele ettersommeren og høsten består av tørr lyng og gammelt gress så kan det være en medvirkede årsak. Da ville jeg tro at viltåkre med ferskt fint nyspiret gras og urter i august kan hjelpe på. Slik at så mange hareunger ikke må begynne å vandre. Ett dyr som forlater "sitt" område på leting etter mer mat er også mer utsatt for predasjon og dermed kan det være en forklaring på de savnede hareungene.

 

Det der var bare en ide, sikkert mange andre forklaringer og løsninger. Predasjon og tilgang på mat og skjul er i allefall nøkkelfaktorer uansett.

Link to comment
Share on other sites

Prøv å kom i kontakt med harehundklubber i Finland. Der forer de rutinemessig i mange terreng gjennom vinteren. Disse brukes ofte i forbindelse med jaktprøver. I tilegg til foring bygger de også enkelte steder skjul. Språk er en utfordring når du har med finner å gjøre, men her kan du kanskje ha muligheten til å slippa å finne opp kruttet på nytt.

 

Er det forresten mye hjortevilt i terrengene med lite hare? Er det fortsatt kurant tilgang på vier, selje og osp i terrenget, eller er det i stor grad beitet ned av hjortevilt. Det er mulig jeg kan hjelpe deg med analyser av fysiologisk status på noen av harene i området, men det tar vi i såfall på PM

Link to comment
Share on other sites

Det er mange ting i naturen vi ikke kan forklare. Men hvis man ser litt historisk på det, så er fellingstallene for småvilt og elg grovt sett omvenndt proporsjonale, dvs lite elg=mye småvilt, mye elg=lite småvilt. Dette ser man hvis man ser på 10-års perioder på nasjonalt nivå. Jeg bor også sør i landet. Men her har det de 2-3 siste årene plutselig blitt veldig bra med hare. Her hadde vi på 80- og 90-tallet landets tetteste elgbestand, mens småviltet forsvant. Så ble elgbestanden så og si skutt helt bort like etter årtusenskiftet :? , men nå dukker det altså opp både hare og tiur. Jeg tror ikke dette er tilfeldig, elgen påvirker undervegetasjonene i så stor grad at en ekstremt tett stamme påvirker resten av dyrelivet i stor grad. Egentlig er jo elgforvaltningen her i sør totalt misslykket, og de skyldige er i mine øyne Agder og Telemark skogeierforening i sammarbeid med fylkene. De har prestert å bygge opp en stamme som ble så tett at den utraderte alt annet, ødelag skogen og dyrene ble knøttesmå. Så får de panikk og skyter alt. Jeg spår at det går mot bra tider for småviltjegerne på sørlandet, elgjegerne blir det verre for.

Link to comment
Share on other sites

Har sett det samme i et terreng jeg ble godt kjent i. En stor harebestand ble redusert av en voksende rådyrstamme, som utkonkurrerer haren i matfatet. Vinterstid beiter de på det samme, men haren rekker ikke høyere enn ca 60 cm opp fra bakken. Hadde rådyret holdt seg til maten fra 60 cm og opp hadde det gått bra for haren, men det gjør selvfølgelig ikke rådyra. :wink:

 

Rådyrstammen kom i retur igjen, og harebestanden synes å vokse. På kysten her får harene inntil 3 kull i året, og med 5-8 unger i hvert kull så er reproduksjonsevnen formidabel. Ei sette kan bli til 15-25 nye harer til høsten.

Link to comment
Share on other sites

Hvis området er kjørbart med traktor, og kvist og kragg ikke er for grovt, er beitepusser et meget godt alternativ til rydningssaga. Både fordi det går betydelig raskere å rekke over litt areal, og fordi beitepusseren knuser kvist, kragg og gammelt gras istedet for å bare legge det som et teppe over marka. Helt sikkert noen i ditt lokalområde som leiekjører.

Link to comment
Share on other sites

Takk for mange svar :)

 

Terrenget mitt ligger i åmli komune i aust-agder sånn ca ;)

 

Jeg føler ikke jeg er mer plaga i det terrenget av rovdyr en at flere harer burde klare å vokse opp. Det er kongeørn å en og annen hauk men lite rev, måren svinger innom men det er ikke snakk om noe mye av det heller.

Rovdyr vil alltid ha en finger med i spillet men det burde vokse opp minst noen få hareunger for det er ikke oversvømt av krumnebb og hoggtenner heller? :wink:

 

De 3 siste årene har det ikke vokst opp en eneste hareunge på de 5000 målene, å dette vet jeg for jeg er der 3-4 ganger i uka å er på fornavn med de 2 harene som er der :)

 

Det er nesten rådyrfritt å lite elg, hjort har jeg ikke sett spor etter!

 

De harene som er der ferdes veldig vidt, det er mer regelen en unntaket at bikkja må nøste opp en fot på 2-3 km i luftlinje før utaket kommer. Har lurt litt på om de ferdes så vidt for å finne nok mat?

 

Jeg har ikke muligheten til å plante jorder og slikt for det er det ikke i terrenget, ingen setervoll heller desverre.

 

Vet at finnene er veldig flinke til å mate harene å hvis noen har en side på svensk eller no så send gjerne en link, finsken min er ikke den beste :)

 

Det er veldig mye røsslyng der å jeg har hørt at hvis du slår ned den så vil gress dominere i en 2-3 år før lyngen igjen tar over, noen som vet noe om det? Har også hørt at lyngen er helt uten næringsverdi nå den er over 10 år gammel å da ville ikke en gang sauer spise den.

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Det er veldig mye røsslyng der å jeg har hørt at hvis du slår ned den så vil gress dominere i en 2-3 år før lyngen igjen tar over, noen som vet noe om det?

 

Ja det stemmer. Har det skjedd en liten "naturkatastrofe" så vil gress/urter etc komme raskt inn og kolonisere området hvor lyset slipper til. Litt gjødsling ( tilførsel av nitrogen) hjelper også på produksjonen. Etter en tid vil området igjen gro igjen av lyng/kratt etc og høyere vegetasjon.

Link to comment
Share on other sites

Hvis du har bare to harer på 5000 mål så høres det rett og slett ut som et dårlig habitat! Harepest burde heller ikke være noe problem i en så tynn bestand. Merkelige greier. Heller til at det må være mer predasjon enn du tror, og at matforholdene må være dårlige ja. Det er jo ikke sikkert det er de samme to harene du ser år etter år heller da. En hare som blir jaget hardt nok av bikkje vil gjerne oppsøke fødeområdet sitt til slutt, det vil gi en indikasjon på hvor de hører heime, og hvor du kan konsentrere foringa og andre tiltak.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har generelt lite tro på at mattilgangen kan bli så dårlig for hare, med de tetthetene vi snakker om her, at den er en regulerende faktor. Spesielt på sommers tid. Selv har jeg mellom 50-60 sau med lam (totalt ca 140-150 dyr) på beite i et område på ca 8-900 daa mellom mai-august, med svært god tilvekst på lamma.

 

Bare for å ha litt å gå etter... Har noen dekningsbidragskalkyler for pelsdyrhold her, og ser at de bruker ca 80 kg våtfôr pr. valp, 80 kg pr. hanne og 170 kg pr. tispe som normaltall. Våtfôr er vel oppmalt, varmebehandla slakteavfall (stort sett). Altså vil et revekull på 4 valper i området forbruke nesten 600 kg kjøtt i løpet av året. For en revefamilie vil dette selvsagt være en variert kost, men at det kan gå med noen harer i løpet av dette året er vel rimelig forståelig. Det blir travelt å samle inn 600 kg smågnagere...

 

Så jeg heller nok også mot predasjon, kanskje ikke bare av rev. Mår og grevling er også to som bør vurderes i sammenhengen. Røyskatt kan forsåvidt også ta hareunger. Og så får dere bare ha meg unnskyldt, men jeg mener faktisk også at forvillede tamkatter hører inn i denne kategorien. Mer enn gaupa, fordi de er mer stedbundne enn gaupa og vil ha en større lokal effekt.

Link to comment
Share on other sites

Så ett anslag over hvor mange småfugler Norske huskatter tok for en tid tilbake og det var ett stort antall.

 

Ellers vil jeg tro foring av hare har mest for seg vinterstid og da særlig vintere med mye snø.

Felling av Osp, Selje, Vier og Rogn er ikke dumt.

Husker også det var mye hare i potetåkrene senvinters og tidlig vår før da det var hare her.

Tror ikke det var potetgresset de spiste, har mere tro på at det var småpoteter som lå igjen som ble spist.

 

Ellers er det jo mye kråkefugl de fleste steder, her i området har Ravn gått løs på nyfødte lam.

Link to comment
Share on other sites

Terrenget var tidligere (6-8 år siden) bra, rundt 10 harer var det hvertfall der å i forhold til andre terreng på sørlandet vil jeg si det var bra. Så biotopen er fin den.

 

Jeg mener bestemt at harepest ikke har knekt bestanden, så tett har den aldri vært her at det skulle bli noe problem.

 

Av rovdyr så er det egentlig bare kongeørna jeg mistenker tar en del hare der oppe, terrenget er veldig åpent med lite tett skog, er mye fjell og store åpne myrer så ørna kan nok ha god oversikt der oppe, har opplevd at ørna har forsøkt å ta losharen min også. Andre rovdyr er det som sagt lite av, tror reven ikke ser på området som noe bra spisekammers å derfor svinger den skjelden innom.

 

At det er de 2 samme harene som er der hele tiden er jeg 99.9% sikker på, når jeg har fot så kan jeg fortelle kamerater ca hvor den sitter, hvor den kommer til å løpe, hvilken hytte den kommer til å krabbe under å hvor dødtapet kommer til å komme :) Så jeg kjenne de godt de to der :)

Den ene heter bomharen å den andre heter toppharen, de har fått navnet sitt etter hvordan de kvitter seg med bikkja HVER GANG... Har du en hund som holder de harene på beina i mer en 1 time så har du ei brukanes bikkje :lol:

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Støtter meg til det de andre i tråden tidligere har sagt angående nedskjæring av selje og osp, men jeg har et lite spørsmål også.

 

Hvis det er to harer i terrenget ditt, har du vurdert jaktstopp til situasjonen forbedrer seg? Tror ikke det å jage/stresse de to harene 3-4 ganger i uka er det mest strategiske hvis du ønsker en økt bestand.. Gi dem ro, så kanskje det trekker flere til!

Link to comment
Share on other sites

terrenget er veldig åpent med lite tett skog, er mye fjell og store åpne myrer

Det høres jo ut som det ikke er det beste terrenget for hare heller da, tett skog innen biotopen er noe haren foretrekker. Men de berger seg kanskje på litt busker og kratt?

 

Har du en hund som holder de harene på beina i mer en 1 time så har du ei brukanes bikkje

Forøvrig hadde det vært artig å bli kjent med harene dine, en slik utfordring burde man jo ikke la gå fra seg! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Støtter meg til det de andre i tråden tidligere har sagt angående nedskjæring av selje og osp, men jeg har et lite spørsmål også.

 

Hvis det er to harer i terrenget ditt, har du vurdert jaktstopp til situasjonen forbedrer seg? Tror ikke det å jage/stresse de to harene 3-4 ganger i uka er det mest strategiske hvis du ønsker en økt bestand.. Gi dem ro, så kanskje det trekker flere til!

 

Nå skyter jeg ingen harer der, skjøt en for 3 år siden for den gikk rett under ei hytte etter 5 min los hver gang å en slik hare er verdiløs, som jeg mistenkte så var det heldigvis en hanhare også...

 

Jeg er ikke helt enig i at jeg skremmer dem opp med for mye "jakt" for terrenget er slik fra dag en av jakta å da har de hatt hele våren og sommern på seg til å få fred. Noe skjer med hareungene i løpet av sommeren/tidlig høst å jeg nekter å tro at rovdyr kan klare å ta ALT av unger.

 

I fjor på mitt første slipp tok hunden min ut en liten hareunge, jeg kobblet straks hunden å gikk til en annen del av terrenget for at jeg ikke skulle være uheldig at bikkja skulle knerte den. ENDELIG var det en unghare i terrenget tenkte jeg, ble en kortvarig glede for verken jeg eller jaktkameraten min var i nærheten av å finne fot på den plassen eller se den haren igjen i hele fjor:(

 

Det er lite stor skog men det er jo desto mere einerkratt og daler med halvstor skog så gjemmeplasser har den, men skal være enig i at terrenget er ganske oversiktig for den forbanna kongørna som stadig er innom. Tror spesielt hvit hare på barmark er utsatt men en så lenge så har de to kompisharene mine klart seg :)

 

Terrenget ved siden av meg har mye hytter med plener til å der er det alltid en del hare, noen år ganske mye. Kan ikke se noen forskjell på det terrenget å alle terrengene rundt en at der er bedre beite(pga gress på plenene) og kansje noe bedre gjemmesteder pga hyttene.

 

Hyttefelt er nesten alltid mye hare i?

 

Var i nordtrøndelag ei uke i fjor å slapp hundene, snakka med en kar som mente det var lite hare i forhold til det det pleide å være. Jeg synes det var hare under hver stein(litt overdrevent) i forhold til det jeg har hjemme å hadde fine loser hver dag til tross for pøsregn hver dag, skogen tøt som en svamp når du gikk på den så det må ha vært elendig føre for hundene.

Men de var vel så vandt til å slite livet av seg for å fine en ulldott at det ble lett for dem likevel :)

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Er vel laaaangt oppi gokk? Men skal ikke se bort fra jeg hadde tatt turen hehe

 

Den elste hunden (hamiltonstøver) er nok godt vant med hvor de sitter men de to andre hundene (hamilton og drever) er ca året nå så de er det verre med, er ikke lett å trene en valp med så dårlig harebestand så trenger desperat noen unghare i terrenget til høsten..

 

Jeg kommer til å gjøre som jeg sa å slå ned masse lyng og blåbærris, gjødsle litt å fore utpå vinteren så skal jeg komme tilbake å gi beskjed om haren beiter der jeg har slått ned å herja :)

 

Men kom gjerne med flere forslag i denne tråden før den tid :)

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Vårvinteren er iallfall viktig, så kan du legge ned en innsats nå så kan det hende det virker positivt allerede. Vet ikke hvordan det er fatt der nede, men på kysten her oppe tyder alt på at haren kan få tre kull i året, det første i disse dager, og en på forumet her så spor etter hareunge allerede i februar!

Lykke til iallfall! :wink:

Link to comment
Share on other sites

h11te, du skal slå ned merkbare areal av lyngheia med ryddesag :shock:

Jeg bøyer meg i støvet i stum beundring :!:

Dette høres ut som et voldsomt prosjekt. For å gjøre dette litt mere overkommelig bør du nok leie inn traktor med beitepusser (hvis området er egnet for maskinell pussing). Husk også å sette av minimum 10 000,- i året til dette :(

Bruk heller tid, energi og penger(bestikkelser) på å påvirke grunneierene til å være med på lygbrenning. Dette vil gi et godt resultat og er økonomisk overkommelig.

Link to comment
Share on other sites

I første omgang vil vi slå noen prøvefelt så store som vi orker, hvis det viser seg at harene trekker til her å beiter mer der vi har rydda en ellers i skogen så kommer det til å utvides til større områder :)

Vi kommer til å konsentrere disse områdene rundt der vi ofte ser hareunger på sommeren i håp om det skal hjelpe litt på maten dems.

 

Det er for bratt og ulendt til traktor så skal lufte det med brenning igjen, men har lite håp om dette siden han hadde skogbrann for 50 år siden så har han angst for flammer i skogen hans :)

 

Hvor mye jeg får lov til å slå ned er også et spørsmål siden det er folk som driver med bier i samme område, tipper de blir bra muggen om jeg smeller ned all lyngen :lol:

 

Blir en hard jobb men hvis jeg kan få opp bestanden så er det vedt det, gleder meg til å ta fatt på det faktisk :D

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Skal bli interessant å høre om du får noe tilslag på noen av feltene. Kutting og brenning av gammel lyng og undervegetasjon er forøvrig prøvd på Dovre. Her var målet å øke produksjonen av rype. Dette fungerte dårlig, og ingen økt produksjon var målbar. Hvis du tar et søk på NINA sine nettsider, vil du finne litteratur.

 

Utifra det du skriver her, så syns jeg i likhet med Ranger, at dette høres ut som en dårlig harebiotop. Kanskje er dette en "normal bestand", men 8-10 harer er et godt år? Detter er selvsag vanskelig om ikke umulig å fastslå sikkert, uten lange tidsserier meg gode bestandsestimat på innenfor flere terrengavsnitt i tilgrensende områder.

 

Uansett syns jeg ditt engasjement er prisverdig, så stå på, og hold oss oppdatert

Link to comment
Share on other sites

Skal se om jeg kan klare å ta noen bilder av plassen så dere får en peilepinn på biotopen :) Må bare vente til snøen er borte.

 

Nå er det ræva harebestand over hele sørnorge så noe må være alvorlig galt. Mulig det ikke er noe jeg kan gjøre, problemet kan være større en mine evner kan strekke til men jeg klarer ikke å sitte på gjærdet lenger :?

 

Det som er rart er at jeg synes det bestandig har vært mere hare i dette terrenget en andre jeg har jaktet i, selv om de andre terrengene ser ut som bedre biotoper i mine øyne. I lier det for bare 15-20 år siden satt 7-8 harer kan du i dag gå hele dagen å kansje finne en inntørka haredritt som er minst 2 mnd gammel :shock:

 

Jeg har alltid lagt skylden på rovdyr å er fremdeles overbevist om at de har en finger med i spillet men jeg kan bare ikke skjønne at ikke harebestanden svinger noe, den er på stedet hvil LAV.

Harebestanden er mindre nå en før reveskabben kom, å før skabben kom var det utrolig mye mer rev en det er her i dag. Da var det altså mer rev som spiste hare men likevel var det mer hare en nå??

 

Men skal bli morro å se om det kommer en oppsving i løpet av noen år nå for elgbestanden her nede er også kolabset helt å noen mener det gir mer hare..

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

Flott engasjement!!!

Men en liten tanke slo meg: Tidligere var jo bråtebrann og lyngbrenning mer vanlig så, kan det være at lyngbrenning samtidig utrydder en del parasitter så haren får dobbel effekt av lyngbrenningen :roll: Mer mat og mindre parasitter :!:

Kansje en tanke å vurdere....

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri fått en flott på hunden av å jakte i det terrenget så jeg tror ikke det er noe flott der!

Jeg tror at faktorer som lite elg, ingen rådyr å at terrenget ligger høyt gjør at flotten ikke trives der.

 

Men flott er det mye av på resten av sørlandet å nede ved kysten kan du skyte et rådyr som kjennes ut som bobbleplast enkelte ganger.

Det er satt igang et forsknings prosjekt på virkningen flotten har på hare her på sørlandet nå, men av de harene som ble sendt inn i fjor så var ingen døde av flottlignende sykdommer, mange av harene var derimot avmagrede. Det er egentlig derfra jeg fikk ideen om å bedre beite forholdene på terrenget mitt.

 

Forsknings prosjektet fortsetter til neste år å de skulle også brenne lyng og blåbærris som et prøveprosjekt så vidt jeg forsto.

 

Rune

Link to comment
Share on other sites

  • 3 years later...

Jeg skal prøve å øke overlevelsesprosenten på hareunger, gjennom å legge ut paller, eller gamle bølgeblekk takplater som hareungene kan søke ly under, men som er såpass lave at hverken rev eller ørn kommer under. Jeg vet ikke om dette vil fungere, men det er kanskje verdt et forsøk??

Link to comment
Share on other sites

Synes det høres ut som om kutting/brenning av lyngen kan gjøre susen. Du sier det er mye røsslyng og myr. Det tyder på en heller næringsfattig biotop. Du sier også at nabofeltet med sine hytteplener har en del hare. Grasplener trekker hare fordi det er mye mer næring der enn omkring. Jeg ville vurdert å gjødsle i tillegg for å få opp næringsinnholdet.

Når ungharene må bevege seg mye for å finne næring blir de ekstra utsatt for rovdyr.

En annen ting, det er alltid mye mer rev enn du tror...

Link to comment
Share on other sites

Får lyst å hive meg på her å se kordan det går :)

Du må ha lykke til vertfall. Kunne godt tenkt meg å vert med på harejakt. Men kjenner ingen som har harehund her på vestlandet.

 

Kunne det vert en ide å sette ut hare når du får røska litt i lyngen?

E jo mulig bestanden tar seg fortere opp også. Å lage sjul til hare ungen høres jo også ut som en god plan :)

 

Ray

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Artig link dette her. Så en film for en del år siden om den litt mindre amrikanske "snow shoe" haren og dens bestanssvigninger. Her ble det trekkt frem plantenes danning av anti beite stoffer. Harebestanden brøyt sammen som følge av at bestanden av hare blei for stor og plantene begynnte å danne giftstoffer for å motvirke den harde beitingen som etterhvert fant sted. Harene blei syke og døde. Mindre beiting og plantene sluttet å lage disse giftstoffene. Harebestanden begynte å svinge opp igjen.

Ser ikke bort fra at noe av det samme skjer her til lands særlig når det blir store hjortevilt bestander. Det er nok vinterbeite som da er den kritiske faktoren. Ser en på de stusselige hardt nedbeita stilkene av noen beitetrær som stikker opp av snøen så skjønner en at det kan by på problemer for dyra å finne mat. Det er jo disse som skal fø haren gjennom vinteren når snødybden blir stor.

Men en skal ikke glemme predatorene, det går mange hareunger på å fø opp et revekull. men dette er det jo satt mye fokus på den siste tiden. Men vi skal heller ikke glemme de med fjør. Snakket med en kar her som hadde sett 3 kråker herje med noen små hareunger. Det hadde gått ille flere blei hakket ihjel og fortært. Men kan si at revejakt hjelper. Her på berget har det over flere år nå blitt tatt ut 30-40 rever på et område på ca 50000 mål. Vi har fått tilbake en mye trivligere småvilt bestand i løpet av disse åra. Lykke til med foring av hare. Jeg hadde 3 foringsplasser nå da jeg jagde inn min siste harehund. Slapp henne i nærheten av disse foringsplassene og hadde stort sett fot med en gang. Et lite tips bare :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Sjekk opp Vestlandets harehund snakk med leder eller andre i styret. De hjelper deg sikkert med å komme i kontakt med en harejeger med hund. Bare en advarsel du kan få et livsvarig "hekt" og en ny interesse som blir ganske så altoppslukende :D

Link to comment
Share on other sites

  • 4 months later...

Har foret harer i jakterrenget her i liten skala de siste vintrene, både med høy og osp. Vi pleier å hugge ned noen småosper litt spredt, og har supplert med høy der det er praktisk. Har i år laget en liten forhekk med tak for å holde høyet tørt som ett lite eksperiment.

DSC_0314.JPG

 

Haren har i alle fall funnet høyet

PIC_14.JPG

Link to comment
Share on other sites

Er et hare oppdrett her hvor jeg bor. En kjenning av meg som driver det, er ikke mer enn 10 mil fra deg ;). De har til og med øremerke sli kat det går an å se hvis de overlever.

 

Kunne jo vært endel av prosjektet ditt å sette ut en elelr to i området hvor du kultiverer. di som driver oppdrettet er ihuga hare jegere. De har også et hegn på 70 mål. rundt hegnet er det som regel godt med hare.

 

Her har det også blitt litt oppsving på hare bestanden, men motsatt på hjortevilt. Men vi har tat ut nokså mye rev, mår og grevling de siste åra. Men vi plages av kroknebber her.

Link to comment
Share on other sites

Er sjølv frå same kommunen som trådstartar har terreng i, og har også registrert nedgangen i harebestanden.

 

Min teori er at den enorme rovfuglbestanden soper unna det som er av hare. Små hareungar på eng er eit lett bytte for musvåk, hauk og ørn. Og dei er det mykje av, veldig mykje.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 year later...

Dette er et fenomen som man ser mye av her hvor jeg bor, men jeg tror ikke det er så brutalt som man tror.

 

Jeg lurte på dette for par år siden, fordi det var en plass på 200 mål som var helt ekstrem når det gjelder hareunger om sommeren og tidlig høst. Men fra september forsvant ALT, det var bare noen få harer igjen i dette område og da begynte jeg å lure. Det var ikke før jeg begynte å forske på dette slik du gjør at jeg oppdaget hva som egentlig foregår.

 

Når høsten kommer og det blir is på elver, så vil harene krysse til andre områder. På områder hvor det ikke er hare om sommeren dukker det opp masse hare om høsten. Jeg tror de sprer seg i terrenget, altså ikke bare i et område på 500 mål men heller 20 000 mål. Så er da disse andre "høstområdene" mye hare på om høsten, men når vinteren kommer så stikker harene til fjells og da blir det igjen mindre hare i de høstområdene... sommerområdet står stort sett tomt. Trolig drar haren til fjells fordi der kan den beite på avblåste flekker og på bjørkeris. Nå er våren her igjen og du finner ikke et eneste hare på fjellet, det er en del hare på høstområdet nå, men på sommerfeltet begynner det å samles ekstremt mye hare nå. Det kan virke som om det blir et ekstremt bra år for rype- og harebestanden i Nord Norge.

 

Så jeg tror ikke at det er så komplisert som man tror, det er bare det at beiteforholdene er forskjellig på forskjellige steder i de forskjellige årstidene.

 

Er sjølv frå same kommunen

 

Jeg er også fra same kommune :)

Link to comment
Share on other sites

Så vidt jeg vet, uten å kunne vise til kilde, er dødeligheten på hareunger ca 80%. Sørlandets harehundklubb hadde et prosjekt for noen år siden hvor det ble forsket dødsårsak. Det var mye sykdom og det er mye predasjon. Beite er selvsagt også viktig. Men jeg har jaktet og trent i ulike terreng i over 20 år og har opplevd stor variasjon i harebestand. Uten å være botaniker, zoolog eller biolog kan jeg slå fast at helårsbeitet er marginalt forandret i mitt snevre kunnskapsgrunnlagsområde. Variasjonen må skyldes sykdom og predasjon. Særlig i det ene terrenget er skogen praksisk talt uforandret mens harebestanden er sørgelig ift rundt 1990. Jeg tror reven er hovedårsaken. Rovfugl syns jeg å se mindre av enn før men de tar også sitt. Men jeg registrerer også at at hjorteviltbestaben har eksplodert på 50-70 år mens skogsfugl og hare er redusert tilsvarende i følge den eneste foreliggende statistikk. Det kan være en sammenheng her. I 1950 fantes knapt rådyr. Nå er det langt mer rådyr enn hare. I flere av mine terreng burde det være levelig for 10 x så mye hare om det ikke var for predasjon og sykdom. Harebetand er et viktig tema som er stemoderlig behandlet i lange tider. Foring er iallfall ikke feil, om ikke reven lærer seg at foringsplass = haresteik.

Link to comment
Share on other sites

Så vidt jeg vet, uten å kunne vise til kilde, er dødeligheten på hareunger ca 80%. Sørlandets harehundklubb hadde et prosjekt for noen år siden hvor det ble forsket dødsårsak. Det var mye sykdom og det er mye predasjon. Beite er selvsagt også viktig. Men jeg har jaktet og trent i ulike terreng i over 20 år og har opplevd stor variasjon i harebestand. Uten å være botaniker, zoolog eller biolog kan jeg slå fast at helårsbeitet er marginalt forandret i mitt snevre kunnskapsgrunnlagsområde. Variasjonen må skyldes sykdom og predasjon. Særlig i det ene terrenget er skogen praksisk talt uforandret mens harebestanden er sørgelig ift rundt 1990. Jeg tror reven er hovedårsaken. Rovfugl syns jeg å se mindre av enn før men de tar også sitt. Men jeg registrerer også at at hjorteviltbestaben har eksplodert på 50-70 år mens skogsfugl og hare er redusert tilsvarende i følge den eneste foreliggende statistikk. Det kan være en sammenheng her. I 1950 fantes knapt rådyr. Nå er det langt mer rådyr enn hare. I flere av mine terreng burde det være levelig for 10 x så mye hare om det ikke var for predasjon og sykdom. Harebetand er et viktig tema som er stemoderlig behandlet i lange tider. Foring er iallfall ikke feil, om ikke reven lærer seg at foringsplass = haresteik.

 

Da er det jo spesielt bra å ha åteplass og foringsplass samme plass. Da er du jo innenfor lovens rammer og fortsatt driver du med levende åte, så det kan jo være litt kult da. Noen som har erfart at reven ofte søker til foringsplass for hare?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...