Vdr. trening fra 21.08.Ser på det du skriver om her som et ikke eksisterende problem. Har jaktet på hare med hund i 30 år nå og bare med langbeint hund. De siste 10 åra med Finsk Støver som er en av de vanligste og en av norges største støvere. Før det Hamilton og en blandigshund. Har i løpet av den tiden kun 2 ganger opplevd at hunden tar hare, og begge de gangene så har jeg følt det som haren ikke var frisk. Valgte ikke å veide ut haren med tanke på evnt. pest. Selv småharer drar ifra hunden som bare det. En voksen hare er straks etter uttak opp i fart på 70 km, en harehund klarer maks 40 km. Etter kanskje 100 - 150m mister hunden haren av syne, oftest lenge før (tett skog mv) og må begynne å bruke nesa og setter da ned farten betraktelig. På min garmin under siste los var gjennomsnitts hastigheten på hunden rundt 6 km. En liten hare drar i fra hunden bråfort for så å sette seg inn og trykke. Vi får da disse hakkelosene som det aldri blir noe flyt i, ikke noe morsomt å jage på. Ser at du har vært inne på det med tyvtrenig tidligere og det er jo akkurat det det er, en ikke lovelig måte å trene hundene på. På mine kanter er det ikke mye å merke av slikt. Det som finnes er folk som slipper den snille Spaniellen, og Retriveren sin og ikke tror at den kan gjøre skade. Jegerne er nok stort sett mye mere klar over sitt ansvar