Skrueråmuttere

@fluefiskern Tar du dette ut i egen tråd, diskuterer jeg det gjerne der. Hvis ikke: dere har vært hos advokat? Edit: kortversjonen er at jeg mistenker festerne prøver å lure bestemor, for innløsningsprisen er i utgangspunktet 25x festeavgift eller 40% av tomteverdien, i grunneiers favør.

Men kompis, det var jo du som ville diskutere person.

Og hvordan ønsker du å bli tolket?

Åpenbart at du ikke synes privat eiendomsrett er så viktig, men nå bor du nå engang i et land der grunneierne eier jaktretten og samtidig er jakten blant de lettest tilgjengelige i den vestlige verden. Både flåsete, usaklig og teit sagt av meg, selvfølgelig. Men jeg blir ekstremt provosert av at folk tar seg til rette på privat eiendom. Her jeg bor har annethvert hus som grenser til skogen tatt seg friheter, anlagt gressplen i skogen, slått spiker i trær for å bygge hytter, eller rett ut felt store trær og latt dem ligge, bare for å få litt mer sol.

Hvis jeg husker riktig ble droner forbudt ved at Miljødirektoratet gikk (til Luftfartsverket for deres definisjon av luftfartøy, og deretter) til Miljødepartementet med sin tolkning av at dette allerede var forbudt ihht Viltlovens paragraf 21.

For mange år siden tok vi tjuvjegere på vidda. De hadde vært i kontakt med gjestejegere hos oss på radio, og hørt at terrenget vårt ville være tomt for jegere resten av uka. Da vi kom over dem sto de og slakta 2 villrein, ca 750 meter inne hos oss. De påstod først å ha forfulgt skadet dyr, men den ene var skutt gjennom begge lårene så den slet jeg med å forstå at kunne vært påskutt hos naboen, og den andre var perfekt skutt. Da begynte den feiteste av dem med din argumentasjon: "vi har jo kort, og trodde ikke dere brukte terrenget. Det kan da ikke være så nøye?" Jeg svarte at "men da stikker jeg og puler kona di neste gang du er på jakt, da. Du bruker henne jo ikke, det kan da ikke være så nøye?"

Og hvorfor forbød de å paralysere viltet, dengang for over 120 år siden? Fordi det er usportslig. Trengs ikke veldig livlig fantasi for å forestille seg hvordan departementet kan mene at dette også gjelder termisk. Men nå ser det jo ut til å bli opptil flere rettssaker, så vi slipper vel etterhvert å spekulere.

Er altså foreløpig konklusjon at dette: - skyldes produksjonsfeil på hylsen - skyldes ikke overladd patron - er hva som kan forventes å skje med en Sako 85 ved slik materialfeil på hylse ? Eller?

Når jeg leser forarbeidene får jeg inntrykk av at lovgiver finner det så åpenbart selvsagt at termisk er en form for kunstig lys - at de ikke engang gidder å skrive det i klartekst. Men jeg har tatt feil før.

Nå skjønner jeg muligens litt mer: de har ikke tolket den samme rapporten. Glåmdalen har intervjuet Regina Brajkovic i Norsk bonde- og småbrukarlag, som ser ut til å ha foretatt egne tester basert på "egen innsamling, lisensjakta, og enkelte prøver utlevert fra Miljødirektoratet". Hvis jeg nå har forstått det riktig, er det i så fall mer forståelig at konklusjonene spriker sånn. Men fremdeles pussig.

De forklarer vel ikke avviket, men jeg synes kanskje at de (dvs intervjuobjektet) mellom linjene stiller seg skeptiske til at ulven har vandret helt fra Litauen. Egentlig forstår jeg ikke at Glåmdalen og NRK kan ha fått informasjonen sin fra samme rapport, så forskjellige påstander de kommer med (ingen finske gener vs. flest finske gener er ganske drøy forskjell). Mulig man må få tak i rapporten og lese hele selv for å gjøre seg opp en mening.

Glåmdalen sier: - Mye innavl - Mye hund - Ingen finske ulvegener - Få russiske ulvegener - "Mest" litauiske ulvegener

Når du sier messingdefekt, vil det si at dette kunne skjedd med enhver ladning? Eller trenger du kombinasjonen messingdefekt + hard hjemmeladning + Sako 85?

Merkevaren og tekniske detaljer må jo være verdt en god del. Har litt vondt for å se at ikke noen kommer til å se nytten av å kjøpe og videreføre produksjonen.

Ludo - vet ikke hvor mye du har lest her og på Sluttstykke, eller hvor lenge, men det kan være på sin plass å påpeke her at hvis det er noen sivilperson i landet som har en dokumentert liste over politiets overtramp i våpensaker, er det nok herværende hr. 2 cm kanon.

En ikke helt uvesentlig faktor i norsk prissetting er nok at vi har verdens beste forbrukerbeskyttelse. Svensk reklamasjonsrett er lang i europeisk sammenheng, og den er på 3 år. Norsk er som kjent på 5 år for varer som våpen. Hvis produsenten gir 2 års garanti og reklamasjonsretten er på 5 år, må forhandler oftest bære risikoen de siste 3 årene. Dette koster, og det er forbruker som til slutt bærer alle kostnader.

189 stk på Finn, for 2 minutter siden. https://www.finn.no/239769865 Ikke mine og jeg kjenner ikke selger.

Pleier jo å være litt forhandling, og det er sikkert noen (mange) på Stortinget som synes at det blir altfor mye å bruke hele 2 millioner kroner på å erstatte konfiskert eiendom. Gjetter på at 4000,- er utgangspunktet, og så ender man på et kompromiss på 2000 - 2500,- .

Jeg googlet meg frem til ca 50 cm som et kompromiss. Har riktignok ganske tynn pipe, men synes balansen er bra både med og uten demper. Mister ikke mye hastighet og får samtidig ikke for mye munningsblåst når jeg skyter uten demper.

Du bør kunne lade 30-06en til merkbart mer rekyl om du går til de tyngste kulene og harde ladninger. Tenker at med 240 grains Woodleigh nærmer du deg 35 Whelen og 9,3x62, og det kunne vært en billig test? Selv tror jeg 9,3 er omtrent grensen min, ihvertfall uten veldig mye mer trening. Men som andre har sagt er utformingen på stokken avgjørende, sammen med vekta.

Ah, sånn ja. Ja, jeg mistenker at de rett og slett har glemt de lovlige uregistrerte haglene. Hvis de skulle aktivt gjort en innsats for etterregistrering skulle det vært noen spor i forarbeidene.

Hva tenker du på da? At det ikke er gjort noe forarbeid? Eller at det ikke er publisert?

Du ser at den dommerens mening er 4 år gammel, ikke sant? Her er fra Norsk Lovkommentar: ... og fra Prop 149L:

Jeg finner ikke en tøddel i noe forarbeid hos Rettsdata.

Lette i forarbeidene ifbm en annen sak, og fant dette (mine uthevinger): Prop. 149 L (2020-2021) Endringer i viltloven (bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin) [...] Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet 9. april 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg) [...] 4.2 Begrepet kunstig lys Fordi departementet nå fremmer et mer begrenset forslag til lovendring enn forslaget som ble sendt på høring, foreslår departementet i denne omgang ikke å ta inn en konkret definisjon av begrepet kunstig lys i loven. Departementet erkjenner at rettskildebildet har vært noe uklart når det kommer til hvordan ny teknologi skal vurderes opp mot forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Forslaget om et nytt unntak fra forbudet i forbindelse med jakt på villsvin gjør det aktuelt å avklare hva som etter viltloven skal anses som kunstig lys. Departementet har også merket seg at mange høringsinstanser har etterlyst en tydeliggjøring av hva som er kunstig lys også i andre sammenhenger. Departementet vil derfor knytte noen kommentarer til begrepet kunstig lys i jaktøyemed. I høringsnotatet ble det vist til behovet for å avklare begrepsbruken, blant annet som følge av den teknologiske utviklingen og særlig bruk av nattoptikk. Departementet mener at begrepet kunstig lys må tolkes i lys av samfunnsutviklingen. Departementet legger til grunn at kunstig lys er lys som ikke stammer fra naturen i form av direkte og indirekte lys fra solen eller månen. Kunstig lys kan være synlig lys i form av ildslys, for eksempel lys fra fakler og bål. Det kan være elektrisk lys, for eksempel lys fra lommelykt, hodelykt eller en lommelyktlignende lyskaster som monteres på våpenet. Det omfatter også lys som stammer fra en kjemisk reaksjon, for eksempel lysstaver eller lignende. Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed». Ulike typer «rødpunktsikter», elektroniske avstandsmålere og rene optiske hjelpemidler omfattes ikke av forbudet. Med rødpunktsikter menes her sikter som har et opplyst retikkel i form av et kors eller punkt (vanligvis rødt eller grønt) i sentrum av siktet. Slike opplyste retikler bidrar til økt synlighet for siktepunktet mot viltet generelt, og i dårlig lys spesielt. Lys fra bebyggelse, lys fra gatelykter ved veier eller lignende omfattes heller ikke av forbudet mot bruk av kunstig lys. Dette er forhold som jegeren ikke kan påvirke, og slikt lys er heller ikke satt opp i forbindelse med jakten eller med jakt som formål.