Skrueråmuttere

Jadda, vi har vært gjennom maktfordelingsprinsippet mange ganger før. Men det som er nytt, så vidt jeg kan se, er at det nå er eksplisitt lovfestet at POD kan skrive rundskriv.

Det er godkjenning av halvautomater til jakt vi snakker om fremdeles? Det står jo i loven at godkjenning skal behandles i forskrift, og i forskriften står det egentlig i klartekst at POD kan gi rundskriv...

Fjernet spekulativ "politikk".

Fjernet spekulativ "politikk".

Fjernet spekulativ "politikk".

Fjernet spekulativ "politikk".

Fjernet spekulativ "politikk".

Pro-tip: Dere bør skrive om dokumentasjonen. Hvis det du mener er at man kan skyte ett og annet skudd i jaktsituasjon uten å ha altfor stor risiko for hørselsskader, er det noe helt annet enn "dempes til ear safe nivå så du unngår hørselsskader".

For de som ikke har noen kobberkjeler å inspisere kan det opplyses om at kobberkjeler hovedsaklig kommer i 4 varianter: 1. Med et lag av aluminium på innsiden 2. Med et lag av rustfritt stål på innsiden 3. Med et lag av tinn på innsiden 4. Giftige

Ifølge gutta med doktorgrad i metallurgi er en laminert konstruksjon svakere enn en monolittisk. Ikke skjønner jeg hva du skal med en så stor kniv, med fingervern også på oversiden, der du ikke synes at karbonstål er egnet heller, og forøvrig er vel denne kniven så nær en scandi grind du kan komme på en gammel amerikansk kniv. Forøvrig kult at du drømmer om å lage noe, men det er jo ikke spesielt hyggelig å implisere at knivene Vaquero har kjøpt er ubrukelige.

... og da - muligens med mindre det er Aas som er dommeren - vil dommeren være usikker på hvordan begrepet skal tolkes juridisk. Når han eller hun ikke finner noe direkte i loven er det naturlig å gå til forarbeidene i Prop. 149L (2020-2021) og finne: Kunstig lys omfatter også all form for nattoptikk. Med nattoptikk menes fosforbaserte eller elektroniske restlysforsterkere med eller uten infrarød lyskilde og enheter som omformer varmestråler til synlige bilder i såkalte termiske kikkerter eller siktemidler. Bruk av nattoptikk som håndholdte kikkerter likestilles med siktemidler på våpenet, så lenge bruken er «i jaktøyemed». Edit: Dette er det altså Landbruks- og matdepartementet som sier, ikke Miljødirektoratet.

Ah, selvfølgelig, lagdommer Halvor Aas, den eneste kilden Pål S. Jensen klarte å finne som ikke het Pål S. Jensen. Disse to lever tilsynelatende i en verden med både et intakt maktfordelingsprinsipp og der det er lovgivende forsamling som lager alt av lov- og regelverk. De av oss som har vært aktive i jeger- og skyttermiljøer og/eller på forum som Sluttstykke og Kammeret de siste tiårene, har derimot muligens fått med seg med at i våpenrelaterte saker har det vært helt annerledes. Har ikke Jensen og Aas fått med seg at det har vært Politidirektoratet som gjennom sine famøse rundskriv i praksis har vært lovgivende myndighet? Og, for å gjøre det ennå verre, at alle klager på våpenkontorets saksbehandling har gått til, nettopp, Politidirektoratet, slik at de også har vært dømmende myndighet? Når det gjelder akkurat denne saken, gjetter jeg på at det er følgende som kommer til å skje: 1. Stortinget ber Klima- og miljødepartementet utrede hva "kunstig lys" omfatter 2. Klima- og miljødepartementet ber Miljødirektoratet utrede hva "kunstig lys" omfatter 3. Miljødirektoratet oversender sin allerede ferdigtygde utredning til Klima- og miljødepartementet 4. Klima- og miljødepartementet skriver om Miljødirektoratets ferdigtygde utredning slik at det ser ut som om de også har gjort noe, og informerer Stortinget 5. Konklusjon: forvaltningens definisjon gjelder Jeg blir overrasket om dette ikke blir tilfelle.

Det beror mye på om dette skyldes overtrykk pga hjemmelading eller ikke. Hvis det er slik at dette kunne skjedd med en fabrikkpatron mener jeg at det helt åpenbart foreligger en vesentlig mangel. Nå sier Ignorant at det må ha vært overtrykk pga hjemmelading, og da stiller det seg egentlig mye annerledes, men avhengig av graden av feil hjemmelader eventuelt har gjort. Hvis det er slik at Sako 85 ikke er forsvarlig å bruke med hjemmeladde patroner overhodet, altså med de små unøyaktigheter som en hjemmelader kan forventes å begå, må selger uttrykkelig opplyse om at DU. MÅ. IKKE. SKYTE. HJEMMELADDE. PATRONER. MED. DENNE. Hvis ikke dette er gjort, har selger et ansvar. Etter norsk rettspraksis er det ikke tilstrekkelig at det opplyses på side 15 i garantiheftet at garantien bortfaller ved bruk av hjemmeladde patroner. Men hvis det er slik at Andreasv på en eller annen måte har klart å begå en eller flere kardinalfeil, som muligens kombinasjonen av å helle nok krutt i hylsa til at den får 20 % overtrykk og overpresse hylsen, vil jeg anta at det er en såpass stor feil at det er lettere for produsenten å avvise at det er en konstruksjonsfeil. Selv hadde jeg nok ikke turt å avfyre hjemmeladde patroner i en Sako 85 etter å ha sett dette, og nok heller ikke en Mauser M98. Edit med et reelt eksempel fra bilbransjen: Vi leverte inn en bil etter leasing. Dette var en ladbar hybrid som primært bremser med motorbrems/lading, og hvor de ordentlige bremsene først slår inn når du tråkker skikkelig hardt på bremsen. Ved overlevering av bilen til oss, som aldri hadde kjørt elbil eller hybridbil før, ble det aldri nevnt at man må aktivt bruke bremsene for å hindre at de ruster i stykker på vinteren. Bilen ble hovedsaklig kjørt av kona, som kjører pent, slik at bremsene nesten ikke ble brukt overhodet hele den første vinteren og dermed fikk ruste fritt i saltlaken på østlandet. På første service ble det påpekt at bremsene var rustne, men at de fungerte tilfredsstillende nok, og kona ble for første gang instruert i å bremse hardt hver gang bilen ble brukt. Da bilen skulle leveres inn etter 3 år var bremsene rustet i stykker og forhandler sendte regning til oss på litt over 10 000 kr for nye bremser. Det tok meg 30 minutter å skrive ett avsnitt til forhandleren om opplysningsplikt ihht norsk rettspraksis, og at det ikke hjelper at det står på side 353 i manualen, for å få dem til å trekke tilbake kravet på de 10 000 kronene.

Som nordmann som har handlet i Norge? Som alkymisten sier er det stor forskjell på garanti og reklamasjonsrett - når man handler i Norge.

Jeg er usikker på om jeg er enig. Det som er spørsmålet her er om Sako har designet 85 godt nok til å at den er forsvarlig å selge - hvis det er slik at å avfyre en feilprodusert hylse vil blåse venstrearmen av skytteren. Inntrykket jeg sitter med fra informasjonen i denne tråden er at det kan være sannsynlig at dette ville skjedd med enhver hylse med tilsvarende materialfeil. Skulle det være slik at dette ikke kan skje med fabrikkammunisjon er jeg mer tilbøyelig til å være enig med deg.

Produksjonsfeil eller konstruksjonsfeil (altså om det er feil på 1 rifle eller alle)? Skal jeg gjette? Da tipper jeg at de påstår det er feil på denne ene rifla og betaler erstatning.

Det som betyr mest er egentlig hvordan norsk forbrukerkjøpslov forplikter importør og forhandler, ikke hva produsentens amerikanske advokater har skrevet for å prøve å unndra seg ansvar. Så lenge Andreasv har opptrådt forsvarlig tror jeg ikke det avskjærer ham fra å reklamere. En helt annen ting er hvor mye penger Sako tror de kommer til å tape hvis det blir konkludert med at konstruksjonen er for dårlig til forsvarlig hjemmelading. Jeg tipper det er i Sakos interesse å være imøtekommende her.

Hvis det er slik at: 1. Hylse med fabrikasjonsfeil, og 2. Sako 85 er tilstrekkelig med faktorer for at noe slikt skal skje; altså at ingen ting Andreasv har gjort har påvirket resultatet og at dette kunne skjedd enhver også med uflaks og fabrikkammunisjon, er det helt åpenbart en reklamasjonssak. Hvordan norsk lov stiller seg til hjemmelading er jeg usikker på. I USA tipper jeg det er "warranty void" men jeg har en anelse om dette ikke fritar produsenten etter norsk lov, gitt at hjemmeladeren har gjort alt riktig. Merk: jeg er ikke jurist og dette er ikke juridiske råd.

Fra et forvaltningsmessig standpunkt, og når det gjelder storvilt, er jeg enig med deg, gitt at det er rett over grensen og ikke ødelegger min jakt. Men i praksis reagerer jeg ikke "fra et forvaltningsmessig standpunkt", men med følelser, og kunne blitt forbanna eksempelvis fordi: - naboterrenget vil ikke være med i vårt vald og det må han ta konsekvensen av, eller - jeg bruker jævla mye tid og krefter jeg ikke har på å rydde vår lille skæv med elendig bonitet og det er mitt, eller - naboen leier ut småviltjakta til utenbys møkkafolk med frognerhamstere men uten moral som støvsuger vårt terreng og tar knekken på rypebestanden. Sistnevnte er en reell erfaring.

Det kan jo diskuteres hvor lavmålet ligger. Du sier at du "vet" at fluefiskern tar feil når han forteller om at familien hans har blitt rævkjørt av tomtefesteloven. I og med at hans familie, rent faktisk, har tapt i retten og blitt tvunget til å selge en tomt til en bitte liten brøkdel av markedsverdi*), fremstår du som både arrogant og rimelig dønningkruger. *) jeg vet ikke den eksakte brøken, men jeg vet hva de ble dømt til å selge for og jeg vet hva tomten ble solgt for på det åpne markedet rett etterpå. Jeg har en viss ide hva teknisk verdi på gamle hytter er og kan anslå at de ble tvunget til å selge for ca 2 % av markedsverdien.

(Glad for at det gikk bra med @Andreasv, og siden det gjorde det tør jeg å si at dette er den mest spennende tråden jeg kan huske.)

Her har vi jo problemet: saksbehandlerne føler. Velkommen til 2021!

Det er i utgangspunktet ingen unnskyldning at man ikke kjenner loven. I gamle dager ville nok politiet langt på vei utvist skjønn. I dag er jeg neimen ikke sikker. Møter man feil politiperson og feil politiadvokat er man føkkt, sånn i det store og hele, har jeg inntrykk av. Men jeg mistenker samtidig at det er vanskelig å bli straffet for bruk av termisk på jakt, dersom det viser seg helt sikkert at det er forbudt. Da må man vel i praksis bli knepet i akten, for det er lov å eie til ikke-jaktbruk, til villsvin og til ettersøk.

Det ække 25x som er interessant, da, det er 40 % av dagens tomteverdi som gir penger i kassa. Har dere hatt advokat? Ikke kjøpers advokat? Dette synes jeg er pussig.

Veldig mange av dagens festeavtaler ble opprinnelig inngått for både 50 og 100 år siden. Det er ofte noe som dagens nordmenn ikke tenker på, men vi var lenge et fattig land i europeisk sammenheng. I området jeg bor levde bøndene utelukkende av landbruket for 3 generasjoner siden, og da snakker vi små gårder på skrinn jord, hvor hele bygda var så fattig at gårdene kjøpte landbruksredskapen sammen og hjalp hverandre med alt for ikke å sulte ihjel. Da kunne ikke gårdsarbeideren som hadde kjøpt seg en brukt jernbanebrakke engang tenke på å kjøpe noen tomt, men han måtte leie jord. Og grunneieren var fornøyd med en liten slant i leie, for alt hjalp. Dessuten var forutsetningen, dvs en del av avtalen, dengang for innpå 100 år siden, ofte at bebyggelsen på tomta ble grunneiers eiendom når festeavtalen utløp etter 99 år. Det er også et argument for veldig lave festeavgifter for en fattig bonde som tenker langsiktig og ønsker å overlevere litt verdier til sine oldebarn.