psAico

Det står nok kun i en rapport, unntatt offentligheten, som konkluderer med at alle prosedyrer ble fulgt. Sånn on topic, så er jeg også forundret over at dette kan skje gang på gang. I mine 7-8 år i forsvaret, 20 år til og fra i div skytterlag og 30 år til og fra på jakt, kan jeg ikke komme på å ha opplevd ett eneste vådeskudd. Jeg har stort sett omgitt meg med amatører, og er vel strengt tatt overrasket selv over at det ikke har vært noen "episoder" gjennom alle disse årene. At profesjonelle, som teknisk sett skal inneha nok våpenopplæring og ferdigheter til å bære og bruke våpen blant sivile, kan gjøre så elementære feil med så stor hyppighet er litt skremmende. Ett vådeskudd, uansett utfall, burde være såpass flaut og skremmende at enhver politibetjent dobbel og trippelsjekket kammer før enhver "nedspenning" eller annen omgang med våpen i lang tid framover.

Når du klager til POD, skal forskriften ha prioritet. Idiotisk, unødvendig og tungvint, men det ordner seg til slutt. @Eldhannas, for ordens skyld, dette var ikke et tilfelle der våpen lovlig kunne benyttes i omsøkte klasse, men derimot var det nok akkurat det som var logikken til saksbehandleren. I mangel av bedre kunnskap.

Details, schmitails. Tjenesten finasieres vha. gebyr. Hvis vi har fått alle opplysninger i denne saken, så har de åpenbart ikke nødvendig kompetanse til å levere denne tjenesten. De kan vel ikke ta betalt for avslåtte søknader, i såfall en enda større feil.

Det er sant. Da Høyre startet sin regjeringsperiode med å foreslå privatisering av norsk natur og infrastruktur ble jeg bekymret for hvor mye de skulle fucke opp, men om de rekker å privatisere våpenforvaltningen før de mister roret, så kunne det faktisk vært til det bedre ?

Tja, noen vil sikkert ønske å legge regninga over på oss som søker, men reelt sett så burde ett slikt system betale seg selv ila. få år. Dagens manuelle behandling av bortimot 70000 (tallet er vilkårlig ekstrapolert fra tall registrert for 2014) søknader årlig koster utvilsomt ganske mye det også. http://www.politiforum.no/no/meninger/leserinnlegg/2015/Et+av+Norges+mest+avanserte+søknadsskjemaer%3F.d25-T2BnYXp.ips#.WPCsAEO2_QE.facebook

@Glensen, jeg ser ingen grunn til at dere ikke skal handle mer våpen men jeg håper virkelig at dagens skjema uansett er erstattet av en elektronisk løsning innen dere går tom for skjema. Selv saksbehandlerne i Politiet er lut lei av dagens antikvariske løsning: http://www.politiforum.no/no/meninger/leserinnlegg/2015/Et+av+Norges+mest+avanserte+søknadsskjemaer%3F.d25-T2BnYXp.ips#.WPCsAEO2_QE.facebook

Mange av de tollerekvipasjene jeg har trent sammen med kombinerer tolling/jakt og blodspor. Flere av disse er eller har vært på retreiverlandslaget i blodspor uten at dette har gått på bekostning av andre jaktøvelser. Min er skuddredd, så jaktøvelser har utgått fra programmet, men jeg har kombinert med agility, LP, blodspor, spesialsøk /ID spor og redningshund (sommer og vinter). Ingen merkbare konflikter. Edit: merk at disse hundene, inkludert min egen, bare har gått blodspor-konkuranser, så de har ingen erfaring med ekte viltspor. Dette kan selvsagt innvirke noe, men burde ikke det.

Med fare for å bli langtekkelig, samt forkludre den egentlige tråden, men er det ikke tross alt en forskjell? I en utvisningssak er det vel vanligvis et vedtak om å ikke innvilge opphold, vurdert etter gitte kriterier på samme måte som en våpensøknad? Det å omgjøre ett vedtak om innvilgning uten at det foreligger nye opplysninger eller bevis må da være ulovlig? Som sagt, beklager til trådstarter at dette dro litt off topic, men når min følelse av å bo i en rettstat holder på å rakne i sømmene så vil man prøve å forstå sammenhengene..

Skjønner logikken som brukes her, men er det ikke ett grunnleggende rettsprinsipp at mann er uskyldig til det motsatte er bevist. Altså, hvis skyld ikke kan bevises så bør mann jo heller ikke kunne straffes i form av forvaltningsvedtak? For det er jo i praksis en straff for den det angår.

Går det an å håpe at POD får en solid ripe i lakken nå? Og ideelt mindre innflytelse på sikt... http://www.vg.no/spesial/2017/samlok/

Det skulle vel bare mangle at dere i Sandnes også fikk det ? Alle søknader er ihht. forskrift gyldig i 12 mnd. Jeg fikk utvidet til 18 mnd.

Nå er jo tunge kjøretøy snart like uglesett som våpen, så kombinasjonen kan jo bli for mye for noen... On topic, så håper jeg Vaquero har rett. Jeg har reist med både pistol og rifle på bussen, og aldri tenkt på å spørre. Offentlig transport har noen forpliktelser, så de kan ikke bestemme alle regler selv. Når det er sagt så koster det ikke så mye å sjekke hvis du vil være helt sikker.

Det er nok riktig som eirikraude sier, så lenge du sitter på med noen (f.eks. Busselskap) så må du forholde deg til de reglene de setter. Forøvrig kan du gå, sykle eller ståhjule deg til skytebane og jaktterreng så mye du vil. Følg reglene for transport så er alt greit. Nesten synd at ikke flere gjør dette, da det hadde vært fint om folk med våpen(futteral) ble ett normalt skue igjen.

Aktivitet er alltid bra, men bør kun brukes for å begrunne søknader der aktivitetskrav er relevant ihht. loven. I denne sammenhengen er det feil svar. Hvis du har kjøpt dette våpnet (som egentlig er best egnet for spesialpistolklassen) for å komme igang med skyting, og nå vet hva du vil ha og er klar til å gå videre så er det utrolig lite motiverende å ikke få anskaffe det riktige verktøyet. Å betale startavgift i masse stevner bare for å lobbe bly mot ei skive med hesikt å blidgjøre en saksbehandler er jo fullstendig meningsløst. To våpen tilpasset forskjellige klasser MÅ kunne innehas samtidig uansett hvilken rekkefølge de erverves. Vi kan ikke pålegge oss selv høyere krav enn loven legger til grunn. En sesong på skytebanen går fort, så bruk heller tida på kvalitetstrening med riktig våpen, Våpenkontor som lager egne regler bør man reagere mot, det vil komme alle tilgode. For min egen del ville jeg ikke kjøpt denne X-essen (ennå), og heller startet med en brukt banepistol av kurrant modell (f.eks Pardini, Benelli, Feinwerkbau eller Walther). Da slipper du at våpenet setter begrensninger for resultatet, og skulle du allikavel finne ut etter en stund at dette ikke er noe for deg, eller at en annen modell passer deg ennå bedre, så vil disse stort sett være lett å selge og holde seg godt i pris.

Hoppa uti det. Trengte ikke så mye som en begrunnelse. Ingen spørsmål.

Det må være en grov feiltolkning, og en klage burde få medhold. Skyting i Norge er idrett, og uten riktig utstyr er du sjanseløs. Ikke at min mening betyr noe, men at loven kan tolkes dit hen at rekkefølgen man anskaffer våpen kan få betydning for hvilke våpen man kan kjøpe er særdeles uheldig, urettferdig og sannsynligvis heller ikke intensjonen. Ja til garderobe for sportsskyttere

Kreves det noe annet enn ett oppmøte på våpenkontoret for å utvide en ervervstillatelse med nye 6 måneder?

Takker for svar. Får skyte litt .222 først, så får jeg en føling med hvor stort problemet med ammotilgang egentlig er. Ser enkelte skriver at man kan oppnå litt bedre presisjon med .222 ettersom kula sitter dypere, vet ikke hvor relevant dette er, men det blir dumt å tape presisjon i alle ender bare for å spare litt på ammokost.

Det trur jeg ikke. Den lokale børsemakeren har gitt meg en pris på 1100,- for jobben. Regner med han hadde kommentert om jeg i tillegg var nødt til å bytte bolt? Mener også å ha lest at man kan lage .222 hylser av .223 hylser, selv om dette krever godt verktøy og en del arbeid. Alt dette med forbehold, da jeg ikke besitter denne kunnskapen selv

Tok en rask titt på Jaktdepotet sitt utvalg, og det ser jo ut som disse to kalibrene overlapper i ganske stor grad. .222 tilbys fra 40 til 55 grs., med størst utvalg i 50 grs. .223 tilbys fra 40 til 69 grs., med størst utvalg i 55 grs. Litt forenklet sett så har snittvekta økt med 5 grs. Dette høres ikke mye ut (og 55 grs. er jo en kulevekt som tilbys i .222), men jeg skjønner jo at dette ikke betyr noe hvis akkurat mi børse ikke liker 55 grs. Kan jeg da evt. teste ett lite utvalg .222 i 55 grs. før omkamring, og anta at 55 grs. gir ca. samme resultat skutt fra .223 patron i samme våpen? Mange spørsmål, men dette er upløyd mark for meg

Låner denne. Litt forsinket med rifleprosjektet mitt, men har nå en litt eldre årgang Remington 700 i hus. Denne er også i .222, jeg skulle selvsagt ønske at det var .223 pga. ammotilgang, pris og utvalg, men siden jeg fikk denne gratis med en helt OK Swarovski glugge på toppen, så ble det nå bare sånn. Noen som har kjennskap til Remington 700 i .222, som vet hvilken riflestigning den har, og om det vil være noe vits å kamre om denne til .223? Er det vanlig søknad med rettsgebyr også ved kaliberbytte? I såfall utsetter jeg uansett dette til neste søknadsbunke skal inn

Nå har jeg falt av. Du argumenterer mot en garderobe for sportskyttere, men her virker det som du blander inn jaktgarderoben. Den fungerer fint, ikke alle er fornøyd med størrelsen, men her har hvertfall forvaltningen innsett at det ikke har noe hensikt å detaljestyre bruksområde så lenge du kvalifiserer til erverv.

Jeg har aldri argumentert for at vi trenger å sette ett tall på hvor mange våpen som er trygt å innha. Disse tallene er fullstendig abstrakte og er helt sikkert ikke basert på noe som helst datagrunnlag, MEN jeg TVILER sterkt på at vi kan forvente en fullstendig oppmykning i forholdet mellom aktivitet og antall våpen. Vi bør prøve å utvide de rammene vi har, og som et MINIMUM bli kvitt den fullstendig meningsløse regelen som forhindrer aktive skyttere muligheten til å ha flere våpen til samme øvelse.

Du kan ikke si at våpengarderobe for konkurranseskyttere er negativt, før en går nærmere inn på hvordan dette defineres. Vi har i dag definert aktivitet i kategorier; rekreasjon, mosjon og konkurranse. Hvilken kategori du tilhører avgjør hvor mange våpen du kan eie, men dagens system tillater ikke at du kan erverver to våpen til samme øvelse før du er konkurranseskytter. Jeg mener at ett garderobesystem kan videreføre disse aktivitetsbegrepene, og at rekreasjonskyttere søker som i dag, opptil x antall våpen. Hvert våpen behovsprøves mot en spesifikk øvelse. For mosjon og konkurranseskyttere snakker vi om aktive skyttere som allerede har en viss mengde våpen. Jeg ser ingen grunn til å regulere hvor mange våpen disse har til hver øvelse så lenge de holder seg innenfor garderobestørrelsen som den totale aktiviteten gir grunnlag for. Jeg har for min egen del store problemer med å klare aktivitetskravet til reservevåpen i øvelser hvor dette hadde vært fordelaktig. Dessuten endrer behovene seg, og det går litt i faser hvilke øvelser jeg prioriterer, da tar det unødvendig lang tid å dokumentere behov for ekstravåpen. Denne svingningen gjør derimot at totalbehovet (garderobestørrelsen) er ganske stabil. For oss som uansett er aktive, så er dette en idrett. Akkurat som skiløpere ønsker å veksle mellom ulike ski, så ønsker jeg å enklere kunne veksle mellom ulike "skipar". Og kanskje spesielt i forbindelse med bytte av våpen, er det fint å kunne beholde det gamle, hvertfall inntil man er sikker på at det var ett godt bytte. Og jeg ser absolutt ingen risiko ved å øke fleksibiliteten innennfor disse to aktivitetsdefinisjonene.

@Röda_Lacket, du har noen synspunkter på dette som jeg trudde var mer utbredt utenfor Kammeret, men det er forsåvidt OK. Skulle gjerne sett at du tenkte litt høyt ifht. kost/nytteverdi rundt de forskjellige tiltakene du ser for deg. Jeg har selv sagt at vi må regne med å ofre noe, og fokusere på noen must-win-battles, men om ikke annet så har innleggene dine minnet meg på at dette med kompromisser kan være vanskelig og at det finnes så utrolig mange små ting der nytteverdien i seg selv ikke betyr så veldig mye, men symboleffekten gjør det vanskelig å gi etter. Dette er jo ikke jo ikke bare en kamp om kaliber, magasinkapasitet og størrelsen på div garderober, det er like mye en kamp mot symbolpolitikk, overbeskyttelsessamfunnet og dobbeltmoral. Du nevner kniver, og det treffer en nerve hos meg. Jeg er ikke spesielt gammel (i følge meg selv), men kniver var alikavel en helt naturlig del av oppveksten min. Nå har jeg barn selv, og skolebarna får ikke engang spikke pølsenpinnene sine selv lenger. Dette bærer alt for fort i feil retning, vi trenger ikke forsterke denne utviklingen i lovs form. Jeg har også opplevd at en planlagt bursdagsfeiring på skytebanen har blitt stoppet av bekymrede foreldre, mens det er helt OK for alle foreldre at bursdager kan feires med å skyte hverandre med laservåpen. Hvis det er en utbredt forståelse av at krigslek er greit, mens trygg våpenopplæring og lange tradisjoner med god våpenkultur forbindes med noe farlig, da er jeg redd behovet for ny lovgiving er fundamnetert på falske premisser. @Röda_Lacket, det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor du ønsker strengere vilkår for halvautoer med løse magasin osv. Dette er utvilsomt farlige våpen, men det er og blir symbolpolitikk. Det er ikke symbolpolitikk vi trenger, vi trenger velfungerende lover som gjør noe med de underliggende problemene. I dag har vi statistikken på vår side, noe som gjør at vi faktisk er i en forhandlingsposisjon. En fungerende våpenlov kan faktisk hjelpe oss og ivareta denne posisjonen også i framtiden. Overbeskyttelse, dobbeltmoral og symbolpolitikk er bare falsk trygghet.