tussehaugen

Hater også soveposer og kjøpte romslig dunpose med ekstra lengde. Det hjelper på komforten men ein vid pose er kaldere enn ein trang. Sjølv så kompenserer eg for temperatur med jervenduk, er det inne i ei hytte så droppes ofte heile soveposen og kun jervenduken blir brukt (thermo hunter). Er det ute så droppes ofte teltet. Jervenduk. oppblåsbart ligggeunderlag inni duken og så krabbe oppi soveposen med toppluve. Ubeskrivelig å våkne til stjernehimmel og snorke videre...

Huff ja, grisekjøring er ikke bra

Det er den gamle loven ja. Betyr som du seier lite for TS og for utøving av ettersøk Det er imidlertid stor endring på båndtvangsregler i den nye lova.

Er hundelova oppdatert i dette heftet, den nye loven var vel vedtatt etter datoen for denne utgåva.

For å svare konkret på det du spør etter så finner du det i viltloven: Som du ser så ligger det tung bevisbyrde for uskyld på den som bruker kunstig lys, men det er heller ikkje slik at det er totalt forbudt. Man bør som ettersøksekvipasje merke seg dette som står i forskrifta og vite kva som kreves. § 20.(bruk av våpen under jakt) Til felling av vilt under jakt kan bare brukes skytevåpen med ladning av krutt. Til jakt er bruk av hagle for mer enn to skudd og helautomatisk rifle forbudt. Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med unntak for a. åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert b. ettersøk av påskutt hjortevilt og villsvin c. avliving av vilt som er fanget levende i felle d. jakt på villsvin når jakten foregår i åpent terreng eller ved åteplass. Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b, har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk. Departementet gir nærmere forskrifter om de skytevåpen og den ammunisjon som det skal være tillatt å bruke under jakt, og om hvordan våpen og ammunisjon skal oppbevares og medbringes under jakt. Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes ved åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd. Når det gjelder tidspunkt og naturlige lysforhold så er det ikkje konkret nemnt i lov el. Dette blir vanligvis tolka under §1 om at ingen dyr skal påføres unødige lidelser og at jakt ikkje skal vere til farer. Altså så lenge det er forsvarlig lys og du sjølv meiner at dette er heilt trygt kan du i norge utøve jakt og følgelig også ettersøk. Merk at enkelte områder kan ha lokale regler mht. klokkeslett, dette satt av grunneiger, noko dei har sin fulle rett til å gjere. i Sverige derimot, der må man passe klokka. Enkelte ting er faktisk meire liberalt i Norge, men det er sjelden

Lanbruksministeren vil nå utrydde alt villsvin i Norge. Denne sjukdommen smitter kun mellom svin og er ufarlig for mennesker. Tamgris er stort sett bare inne og hverken kan eller skal ha kontakt med ville dyr. Det å utrydde norsk villsvinbestand kun fordi eit knippe gris er smitta i Sverige er vel å overreagere?

Den du linker til er den gamle forskriften. Her er den nye: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7 Det stilles krav til ettersøk videregående for å kunne påta seg ettersøk for det offentlige. Ellers er krav i dag akkurat likt. Gamle regler om "eget lag og tilstøtende" er historie. Man kan som enkeltperson med godkjent hund, på lik linje med ettersøksringer påta seg avtaler om ettersøk. Det er ingen begrensing der. Bruk av kunstig lys kan man også bruke. Utfordringen er at man må bevise at man ER på ettersøk, også dette er likt uavhengig ring eller ei. Kommunen har ansvar for ettersøk etter dag ein med eget ettersøk. Det behøver ikkje bety t dei overtar, man kan som ettersøksekvipasje bli pålagt å fortsette ettersøk så lenge kommunen måtte meine. Avliving i trafikken er kommunens ansvar, det er normalt vanlig at det er avtale med faste ekvipasjer eller ein ring om det finnes. Det er imidlertid ingen hindring for kommunen om de måtte ønske å bruke andre ekvipasjer om den innehar kurs for viderekommende. I tilleg kreves kurs for arbeid på veg, så i trafikken blir det praksis vanskelig der.

Kan du vise til kvar dette står skrevet? Trudde ikkje organiseringsform endra regelverket.

Null problem. Vi tar i bruk taktikk fra CWD - Ignorere så er den borte

Priser på ammo har ca doblet seg i pris på 2-3år så dine observasjoner er dessverre heilt korrekt. Her har du pålitelig ammo til ein hyggelig pris sett ut frå dagens marked. Merk at det er lik pris for jaktammo og trening. Ikkje at eg skal oppfordre til å bruke dei på matelg, meire for at du kan velge den eine om det er tomt for den andre https://www.landro.no/partizan/116591/partizan-30-06-180-grs-sp

@fnj Hydra hunter. Sag ser ut som den er frå BR leker men har splitta brystbein på voksen elg med den... Kjøpte også bukåpnere, fungerer meget bra. Det er masse småkroker som det legger seg rester inni når du slakter, skyller den i kaldt vatn og så åker den i oppvaskmaskina... Tøff behandling men den tåler det

Sylkvasst blir det. Har nesten ikkje bruka min etter eg kjøpte Havalon kniv. Knallgod https://www.jaktfall.no/butikk/jaktutstyr/kniv-oks-sag/jaktkniv/havalon-kniver

Spot on. Det var årsaksforklaringen som eg synast er lite plausibel, ikkje behovet for bevæpning.

Denne forklaring er vel i tynneste laget? https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8JkA4d/politimann-hevder-skjoldet-kom-bort-i-avtrekken-22-aaring-ble-lam

Lett som en plett var den. Men for å kvervulere litt. Vital del på rifle kan så absolutt være forskjefte

Hmmm. Ok... Har måtta sende inn bilde av både serienummer og bilde av skap i rommet til politiet sør-øst når eg har søkt om nye våpen dei seiste åra.

Tja... Det er kun voksen bukk (3500) som kan felles på H.vidda i 2023 i tilleg til 500 kalver. Voksen bukk er det lite av så tipper fellingsprosenten også i år blir godt under 20. Maarfjell er eit greit område når austavinden har herja ei stund.

Alt som skrives her er søkbart og kan leses av den som måtte ønske. Du kan også sjå på det som eit råd om kva man bør tenke på når man inngår feks. ei kontrakt...

Takk. Då lærte eg noko nytt idag også.

Ja. Fordi det fortsatt er fullt lovlig å eige ei hagle som ikkje er registrert om den er ervervt av eiger før 01.01.1990. Så om du snur på det så må nødvendigvis kroppen som kjøper vere fødd før den dato, vanskelig å erverve før man er født

Ok. Alt det du finner merkelig finner du dokumentasjon på under. Rett nok så skal du vite at du ikkje er aleine om å finne alt dette merkelig, det gjer også mang ein kommunebyråkrat. Viltlova: § 27.(grunneierens enerett til jakt og fangst) Med de innskrenkninger som er fastsatt i denne lov og i forskrifter gitt i medhold av loven, har grunneieren enerett til jakt og fangst. § 28.(jaktrett for bruker, leie av jaktrett) Overlater grunneieren sin eiendom til noen annen til bruk, skal brukeren ha jaktretten med mindre annet er avtalt. Forbeholder grunneieren seg jaktretten, kan jakt ikke drives på brukerens åker og eng i tiden fra og med 1. mars til og med 30. september. Sitat frå MD: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/jakt-felling-og-fangst/jakttidsveileder/?hsw= "Det er du som jeger som må skaffe deg oversikt over eventuelle lokale fredninger, siden grunneier kan begrense jakt og fangst på sin eiendom. " Friluftslova: § 11.(Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.) Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Om driveplikta. Eit gardsbruk som er eller er rett i nærheten av ein odelseigendom så er den også økonomisk lønnsom på ein eller annan måte. Kap. IV. Vern av dyrka og dyrkbar jord m.v. § 8.Driveplikt Jordbruksareal skal drivast. Driveplikta gjeld for heile eigartida. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd. Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Eigaren må sende kopi av avtala til kommunen. Ei leigeavtale som er i strid med andre eller tredje punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter. Finn departementet at jordbruksarealet ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/eiendom/driveplikt Hva menes med driveplikt? Det er driveplikt på jordbruksareal med fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Hvis en eiendom har slikt areal, er det driveplikt på den, uansett hvor stort arealet er. Driveplikten gjelder ikke skog. Hvis eier ikke driver jordbruksarealet selv, ikke har leid bort jorda eller bortleieavtalen fører til driftsmessig uheldige løsninger, kan eier få pålegg om å leie bort jorda for minst 10 år få pålegg om skogplanting eller andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet bli ilagt tvangsgebyr Rundskriv om driveplikt. Her finner du feks. at utstrakt bruk av beitepusser er å regne som grov mislighold av driveplikt. Kommunens oppgaver mm. https://www.regjeringen.no/contentassets/beb3fd0cb9d7401180d962e0e98ba854/rundskriv-jordloven-m-2-2021.pdf Konsesjonslova Og her står det at man kan bli pålagt tvangssalg om man ikkje driver garden etter det som er omsøkt. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-11-28-98 § 16.(overtredelse av konsesjonsvilkår) For overtredelse av vilkår som er satt for konsesjon i henhold til denne loven, kan Kongen fastsette en tvangsmulkt som påløper inntil forholdet er bragt i orden, eller som forfaller for hver overtredelse. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom en konsesjon er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige opplysninger om forhold av vesentlig betydning, eller erververen overtrer fastsatte vilkår av vesentlig betydning, kan konsesjonen trekkes tilbake. Blir konsesjonen trukket tilbake, skal det fastsettes en frist for innehaveren til å sørge for at eiendommen blir overdratt til noen som lovlig kan erverve den. Oversittes fristen, får § 19 tilsvarende anvendelse. § 17.(kontroll med at vilkår overholdes m.m.) Kommunen og statsforvalteren skal føre kontroll med at vilkår som er satt for konsesjon, blir overholdt. Kommunen skal straks melde fra til statsforvalteren om forhold som nevnt i § 16 annet ledd. Det samme gjelder dersom kommunen får kjennskap til erverv som mangler nødvendig konsesjon etter denne loven.

Nja. Man er uansett del av kommunen sin bestandsplansforvaltning og kvoter for kommunen settes i praksis av storvald(ene). Tildeling av dyr skjer pr. år og brøker man har blir ikkje utnytta. Dersom man får større kvote ved å tre ut av eit storvald så vil eg nesten påstå at det blir holdt tilbake eller underslått fellingsløyver i storvaldet, normalt skal man få mindre ettersom brøker ikkje summeres opp over feks. 3 år. Det man unngår med å vere ein del av eit storvald er som fleire påpeker diverse interne regler og kostnader. Men man mister også fleksibilitet med uttak av dyr over fleire år. Det andre du nemner er dessverre ikkje heilt ukjent...

Det stemmer, ei tinglyst avtale ikkje kan endres. Ny eiger kan derimot avgrense jakttider og på den måte avskjære den som har sin tinglyste rett i stor grad. Dette står ny eiger 100% fritt til å gjere og det er då leietaker som har problemet. Grunneiger har også rett til å bortvise personer frå sin grunn dersom dei er til hinder for hans egen bruk av eigendommen. Altså er ikkje ein tinglyst jaktrett eit bevis hugget i stein for at man faktisk kan få jakta og er noko man må ha i tankene om man inngår ei leieavtale der man kjenner til at det er konflikter. Vi gjorde akkurat dette, lot gammelen få være i fred. Innmarka grodde igjen og når det no vart odelsssak så endte det med tapt ettersom innmarka ikkje var holdt i hevd, antall mål var ikkje lengre tilstrekkelig til at garden var ein odelseigendom. Gamle faen fikk vere heilt i fred, vi var snille med han og takken var at han ditcha oss i salgsprosessen. Kjøper stod høg og mørk når stevning om odelsløysning kom og vant på dissens med kun 2.5 mål i manko på odelskrava... Meddommer som var fylkeslagsleder for Bondelaget stemte for at innmark var blitt til utmark. Meddommer som var fylkeslagsleder for bonde og småbrukarlaget gikk kraftig imot fleirtallet. Mislighold av driveplikt og vanskjøtting av dyrka mark er ei kommunal oppgåve å passe på, dei skal ikkje tillate at innmark endrer status til utmark. dyrka mark skal drives frå dag 1 og i heile eigerperioden. Lovverket er meget klart på at brudd på dette så SKAL kommunen inn å kreve at jorda blir driven, eventuelt kreve utleie i 10 år uten mulighet til oppsigelse eller i ytterste konsekvens la gården gå til tvangssalg. Alt dette for at gården ikkje skal miste grunnlag for drift til den som har - nettopp - Odel. Så ja ein advokat er den man skal kontakte tidleg for å undersøke muligheter. Og nei, ein grunneiger kan ikkje gjere som han vil med sin eigendom. I praksis forvalter han den for neste generasjon og skal normalt overlate ein gard i betre tillstand enn det han fikk tildelt, normalt til den som har odel. Ei lov som er ei av dei eldste vi har her i landet og som også er ein del av grunnlova. Hensikten med lova var at det ikkje skal vere tvil om kven som har "rett til landet" som det ein gong heitte og at man ikkje skal kunne avhende den til kven det måtte passe. Og det å la det gamle faenskapet være i fred... Eg har i hvertfall lært...

Og eventuelt ny grunneiger står fritt til å stramme inn på jakttider sett i forhold til tider satt av MD på sin eigendom.

Stemmer ikkje heilt det du seier der, vetoretten er moa brukt her: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2008/okt/tunnelsikkerhetsdirektivet/id2431251/ Dette var vetorett mot eit direktiv, eventuelt blyforbud blir forordring. Forøvrig ein term som var mykje brukt her i landet for drøye 80 år sidan...