Norwegianwoods

Jeg er prinsipielt imot selvsensur når det gjelder jakt og fiske så lenge man bedriver det lovlig, men det er til tider man kan gjøre lurt i å gjøre det alikevel. Det er nok ikkke alle her på kammeret som er gamle nok til å ha fått det med seg eller evt. husker det, men vi fikk en landsomfattende fredning av gaupa nettopp fordi en gaupejeger utviste dårlig skjønn og hadde sterkt behov for å stå frem og skryte av sine bravader da han hadde nedlagt en hel gaupefamilie. Det tok ganske mange år før vi fikk lov til å jakte gaupe igjen etter det. Alt for mange lar seg styre av synsing, almennhetens oppfatninger og følelser, også de i forvaltningen.

Dette er jeg veldig enig i. Et kombivåpen er absolutt ikke det første våpenet en fersk jeger skal kjøpe når hans hovedfokus vil være fugle-småviltjakt i starten. Min klare anbefaling er å først kjøpe en hagle. Dersom man ønsker å ha mulighet til å både jakte med hagle- og rifleløp og har begrenset budsjett, anbefaler jeg at det kjøpes en brukt hagle og en brukt rifle.

Skuddeffekten ved bruk av TTSX er god om den har brukbar fart og veldig god om den har skikkelig fart. Det ser ut for at den ekspanderer plenty, når man ser på skader den gjør på lunger og hjerte, men er litt vanskelig å si, da jeg har kun funnet igjen en kule, og den ser ut som den gjør i reklamer. Hvordan slaktene blir varierer selvsagt med hvor man treffer, men generelt sett synes jeg slaktene er penere med TTSX enn de har vært med de fleste kuler med bly jeg har brukt med samme treff. Eneste kula med bly som jeg har brukt, som jeg synes gir like slakt, er Swift A-frame.

Regner med at rotorhead bruker fusion fordi han mener den gir mindre risiko for farlige rikosjetter på reinsfjellet. I 308 win, bruker jeg 150 grains Barnes TTSX, men ville foretrukket å bruke 130 grains TTSX på alt vilt, om det hadde vært lovlig.

Norma 150 grain Nosler Ballistic Tip. http://www.norma.cc/sv/Produkter/Jakt/3 ... osler-BST/ Er ikke sikkert at pelsen alltid ser like fin ut, men beveren blir i alle fall liggende på stedet.

Hva slags kulevekter har du valgt å bruke når du har ladet TSX til din .300 vavlo? Man bør bruke TSX/TTSX kuler som er noe lettere enn de vektene man vanligvis bruker når det gjelder kuler med bly. I en .300 er det gjerne best å bruke 150 eller 165 grains TSX/TTSX, og selv foretrekker jeg helt klart 150 grains TTSX. I en 308 win, vil jeg helst bruke 130 grains TTSX til alt lovlig vilt i Norge, om de som bestemmer ville latt meg gjøre det. Prøver du deg på diverse friflukter som mange har en formening om at gir best presisjon? Dette har jeg totalt kuttet ut når det gjelder ammo til jakt, og presisjonen blir plenty god nok for praktisk jakt likevel. Jeg har ladet TSX og TTSX til mange forskjellige rifler i en del forskjellige kalibre. Både til meg selv og andre. Og alle har uten untak fått god presisjon.

Jeg har ikke hatt noen personlig erfaring med gmx, da jeg er veldig godt fornøyd med TSX og TTSX, og ikke sett noen grunn til å bytte. Disse kulene har det vært utrolig lett å lade, samme hvilket kaliber jeg har brukt. Jeg har ennå ikke klart å få noen samlinger som er over tommen på hundre meter med noe kaliber, og som oftest er dem betraktelig bedre. Ganske morsomt når man skal skyte en ladestige for å se hva som funker best, og hvor dårligste 3- skudds samling starter på 20 mm og havner som beste på 5-6mm Selv min 375 Ruger, samler alle 3-skudds samlinger med 250 grains TTSX på under 20 mm.

Selv har jeg konsumert en del ungmåke og synes det absolutt smaker godt. De har selvsagt blitt skutt langt ifra søppelfyllinger o.l. Eldre måker ville jeg ikke ha spist, da de fort kan inneholde diverse uhumskheter.

Jeg har et forslag. Bytt til 120 grains Barnes TTSX istedenfor. Da er jeg rimelig trygg på at du blir happy med resultatet. Både på banen og på jakt.

Hadde det vært lovlig med buejakt i Polen, hadde jeg ikke vært i tvil Siden det ikke er det, vurderer jeg også sterkt Ungarn som reisemål. Å jakte brunstig kronhjort med bue står veldig høyt på lista mi.

Det er helt riktig det ollis89, at ingen rev eller annet rovdyr tar 70 ryper på en helg og jeg synes det er en helt på tryne oppførsel av den "jegeren" å skyte så mye på så kort tid. Men det tyder faktisk på at rypebestanden var veldig god der det året. Jeg har møtt enkelte rypejegere gjennom årene som overhode ikke eier magemål når det gjelder felling av rype. Jeg vet bl.a om en som kastet over 100 ryper som han hadde i fryseren, da han ikke hadde spist dem og trengte plass til årets søppelsekk med ryper.... Dersom alle jegere hadde oppført seg slik, ville det være negativt for bestanden, men heldigvis er det ikke sånn. De aller fleste jegere har et veldig oppegående syn på hvor sterkt de skal/kan beskatte en viltart. At en og annen jeger går litt "berserk" når muligheten byr seg, har faktisk ikke så mye å si på totalen av beskatning av rypa. At en jeger skyter 70 ryper på en helg og ikke skyter mer det året, så er det fortsatt mye mindre enn f.eks hva en jaktfalk tar gjennom et år. Hvor mange av de eggene og kyllingene som rev, mink, ravn, måke mm. tar i året, som ville vokst opp til flyvedyktige ryper vet jeg ikke, men det er et betydelig antall, og sannsynligvis veldig mye høyere enn 70 stykker på det terrenget det samme året.

Jeg bruker også ofte isterningsposer til å fryse ned redusert kraft. Det fungerer helt genialt. Da er det bare å tilsette en frossen terning av gangen til sausen, til man får den smaken man ønsker. Når det gjelder rype som mat, er det noen år siden jeg spiste rype sist, da rypebestanden i området ikke har vært noe å skryte av, og jeg har unlatt å jakte. Rypejakt med 2 ryper som bag limit er ikke helt min greie. I år er den også fredet. Men ringdua er en meget god erstatning for rypa som mat, og dem er det plenty av

Ruger. Dersom jeg ønsker og har mulighet til det, koker jeg kraften av beina og annet som jeg så reduserer og så fryser ned til fremtidig bruk. Kjøtt fra alt vilt vakumpakker jeg. Det medfører at det tar mindre plass i fryseren(som virkelig trengs), holder seg meget bra i lang tid, og det er meget lettvint å ta opp for tining og raskt og lettvint å lage til en gourmet middag uten mange timers styr og stell på kjøkkenet. Siden jeg begynte med dette, tar det meg sjelden mer enn 30-40 mins å mekke en bedre viltmiddag fra det tidspunkt jeg begynner å åpne vakumpakning/er med tinte råvarer. Her i heimen spiser vi gjerne vilt 1-3 dager i uka, hele året. Vakumpakket brystfilet av rype, tørker ikke ut. Største faren er at den som skal kokke fileten steker den tørr. Den må/bør stekes som medium rare biff.

Enig.

Spesielt på denne tiden av året. Her på Lillehammer er nå behandlingstiden 4-5 uker. Om man bor i en annen kommune, hvor man må levere søknaden på et lokalt lensmannskontor, før de sender den videre til våpenkonoret på Lillehammer, må man fort regne med enda lengre tid. Jeg har en gang måtte vente i veldig lang tid da jeg bodde i en nabokommune og hvor lensmannen som var ansvarlig for å forbehandle søknaden min før den ble sendt til Lillehammer, var opptatt med å etterforske en brann, og min søknad ble tydligvis plassert i "ikke prioritet" bunken. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok, men det føltes i alle fall som en evighet og det hjalp lite å mase.

Dersom du tok over rifla fra faren din for ca 30 år siden, som da er ca 1985, så regner jeg med at faren din brukte denne rifla noen år før du overtok den. Da kan man trygt si at du i alle fall ikke har en av de siste som ble produsert og sannsynligvis en som ble produsert rundt 1980 eller tidligere. Disse er gode våpen.

Om jeg ikke husker helt feil ble det bl.a funnet blyklumper i prøvene som medførte meget høye verdier av bly, men en forsvinnende liten del av dette blyet ville være mulig for kroppen vår å ta opp, da vi ikke akkurat er særlig effektive til å ta opp metallisk bly så fremt det ikke er nærmest som støv. Eneste den undersøkelsen virkelig hadde å fortelle meg, er at noen av de som produserer elgkjøttdeig for salg i butikk, er noen grådige jævler som absolutt ikke skjærer bort noen ting før de sender det gjennom kverna.

Imperial, Majestic og Monarch modellene er som oftest av god kvalitet om de har blitt tatt vare på. Disse ble produsert i etterkrigstiden og frem til slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet til CF 2 modellen tok over. CF 2 modellen er bra den, om den er fra den tidlige produksjonen, men på slutten var det svært dårlige greier, som også Chiefen.v-2 sier.

Kontaktsøkende har jeg hatt av alle raser jeg har hatt. Eneste untaket ble etterhvert ene handachsen jeg hadde, som forvandlet seg til totalt jaktidiot. Man sier at hunder gjerne blir som eieren, og det stemte nok godt i dette tilfellet Synes at både strihåret dachs og drever har god og hardfør pels. Å ungå å få en langtraver er helt klart et pluss, men jeg vil tro at sannsynligheten for å få en "skopusser" også er større. Hvordan er erfaringen til de som har/har hatt rasen når det gjelder dette? Hvordan er losmålet til rasen vanligvis?

Grattis med flotte bukker! Har sterkt vurdert å gjøre det samme med min kjære. Hvor mye kostet herligheten totalt for deg?

Kråker kan og vil trekke over store avstander og har ofte forskjellige områder de lever i på sommer- og vinterhalvåret. Det er riktig at hekkende kråker er veldig territoriale i hekketiden, og det er nettopp derfor man får meget god lokal effekt det året man tar ut de hekkende parene i området. Siden de er så territoriale, vil dette nettopp føre til at et begrenset antall kråker vil hekke i nærheten av en søppelfylling og de andre kråkene som vil/skal hekke, blir nødt til å finne seg et annet sted. Da mange av dem da hekker for langt unna søppelfyllingen de har livnært seg på om vinteren, må de finne seg annen mat og vi vet alle hva det da blir. Utenom hekkeperioden, og spesielt om vinteren, er det så som så med hvor territoriale de er, og de kan da samles i store flokker. Den godeste Hafslund, som jeg selv hadde stor glede av å se på fjernsynet i gamle dager, hadde vel etter min erfaring ikke helt rett når det gjelder spising av kråke som hadde vært eller ikke vært på en søppelfylling i løpet av vinteren. Årskråker derimot som er skutt på høsten langt unna søppelfyllinger, er nok trygge å spise, hvilket jeg også personlig har gjort flere ganger. Så kråker er god mat, men jeg vet ikke helt hva jeg synes om påstandene hans om at slimål også er det Jeg har en del personlig erfaring fra kråker og kråkejakt og har skutt mange hundre av dem tilsammen gjennom årene, i områder som ikke er i nærheten av noen søppelfylling. Det er spesielt effektivt å jakte på dem ved å postere om kvelden godt gjemt ved natt treene de bruker. På høsten har jeg vanligvis ikke brukt en lokkehubro. Da har jeg heller vanligvis kun brukt en død kråke som ligger godt synlig på ryggen med vingene utstrekt. På vinteren, og hvor kråkene kanskje har blitt litt mer skeptiske etter at en del artsfrender har sluttet å fly, har jeg gjerne krydret det hele med en lokkehubro. Dersom du mener at det er lite måke i fjellområder som er langt fra kysten, foreslår jeg at du reiser litt mer omkring og ser hvordan det er. Jeg har selv flere ganger vært vitne til måker som dytter i seg rypekyllinger på 1000 til 1300 meter over havet veldig mange mil fra nærmeste område med saltvann. Jeg har skutt mange av dem på fjellet også, men desverre har jeg kun hatt mulighet og lov til å gjøre dette på høsten, og da har det hatt liten effekt for rype- og andebestanden i området. Det er riktig at lavskrika tar mye egg, men de er for det meste tallrike i den nordre del av landet, og hvor rypebestanden vanligvis er mye bedre enn lengre sør. Når det gjelder nøtteskrika, er mitt inntrykk at den vanligvis er en større trussel for småfugl enn skogsfugl, og det samme gjelder ekornet. Jeg er ikke helt ukjent med rypetaksering Jeg har selv vært med på en del takseringer, selv om det har gått noen år siden jeg var på en sist. Både på våren for å tallfeste antall revirhevdende rypestegger, ved å lytte til dem om kvelden og telle disse for å få en indikasjon på hvor mange hekkinger man vil få i området. Og også ved å bl.a. gå takseringslinjer med hund i august. I alle fall der jeg var med, så skulle de samme linjene gåes hvert eneste år, helt uavhengig av hvordan forholdene var det året. Når det gjelder fjellrypa, er min erfaring at de ofte flytter mye på seg straks kyllingene blir flyvedyktige. Og det er ingen tvil om at det er mye vanskeligere å få gode tall for fjellrypebestanden når man mer eller mindre er avhengig av å se fugl som blir støkket opp av den som går eller evt. av en mer eller mindre vidtgående fuglehund. Det er ikke rare kulen eller bergnabben som skal til for at man enten ikke ser en eneste fugl som letter evt. kun noen få fra kullet. Og der fjellrypa vanligvis lever, er det ikke akkurat flatt og ukupert. Men jeg vil gjerne høre om dine personlige erfaringer når det gjelder taksering av en fjellrypebestand.

Jeg har ikke ladedata til denne, men dersom du starter med ladedata for en 165 grains blyspisskule, bør du være rimelig nærme.

Parker Hale er bra saker. BSA er litt av hvert. Dersom rifla er fra 1985/86, hadde jeg i alle fall ikke kjøpt den. Da er den fra rundt den tiden BSA la ned rifleproduksjonen sin og kvalitetskontrollen var så som så på den tiden. Rifla kan være bra, men den kan også være på langt nær bra. Den er sannsynligvis av den modellen som kalles BSA CF2, og siden løpet er av det kortere slaget, er det sikkert Stutzen modellen. Passformen på stokken på mange av disse, passer de fleste særdeles dårlig. Usikker på hvordan det er med kikkertmontasjer som passer denne om du evt. ønsker å montere kikkertsikte på den. Deler kan skaffes fra England, men problemet er at de ikke eksporterer dem, så du må enten hente dem der selv, eller få noen andre til å gjøre det for deg. Personlig synes jeg ikke at det er verdt å bry seg med våpenet overhode. Om du evt. får den nærmest gratis og evt. lager ny stokk selv og ellers bruker den som den er, så er det muligens greit nok, men jeg hadde ikke giddet å gjøre det. Det er mange mye bedre brukte alternativer å få kjøpt.

Noen spesiell grunn til at du er interessert i denne rasen? Personlig ser jeg ikke helt hva den kan tilføre som rase i forhold til en Dachs eller en Drever, men jeg kan jo helt klart ta feil og derfor er det interessant å vite hva andre mener om rasen.

Det er veldig viktig å være klar over hvordan det fungerer med kråke i forhold til søppelfyllinger. Om sommeren er det ikke store mengder med hekkende kråker som benytter søppelfyllinger som matressurs. Det er kun i hovedsak de parene som har sitt revir i noenlunde nærhet av søppelfyllinga. Det store flertallet av kråker som benytter søppelfyllingene på sommerhalvåret, er ungkråker som ikke hekker. De fleste hekkende kråker, har etablert revir så langt unna søppelfyllingene at de ikke benytter disse som matressurs. Isteden finner de maten til seg og sine unger i sitt nærområde og maten består da i stor grad av egg, kyllinger og evt. kadavre. Når så høsten kommer, vil disse kråkene trekke til områder med bedre mattilgang om vinteren og dette vil ofte være i nærområdet til en søppelfylling. Denne søppelfyllingen vil så holde liv i de fleste kråkene og vil spesielt medføre at veldig mange flere ungkråker enn normalt vil overleve sin første vinter. Disse ungkråkene vil så etterhvert danne hekkende par som trekker til andre områder for hekking på vårparten. Resultatet er at man har stor mengder kråker som benytter søppelfyllingene som matressurs om vinteren og hvor de samme kråkene vil ha andre fuglearters egg og kyllinger som en stor del av sin meny, både for seg selv og sine unger i sommerhalvåret. Det samme gjelder for ravn. Man har også mye av det samme som skjer når det gjelder reven. Reven, og da spesielt ungrever bruker søppelfyllinger som sin matressurs om vinteren, hvilket fører til mye høyere overlevelsesprosent enn normalt. Spesielt tisper vil så trekke bort fra søppelfyllingen på våren for å yngle og vil da i hovedsak utøve predasjon på diverse arter i området rundt hiet. Å utøve jakt/fangst på kråke, ravn og rev ved søppelfyllingene har begrenset effekt, så fremt man ikke er i stand til å ta livet av meget store mengder av dem. Det som har desidert størst effekt, er om man beskatter kråker og ravn når de har skaffet seg et revir i den siste tiden av jaktiden på senvinteren/tidlig vår. Det samme gjelder rev, hvor det har desidert størst effekt om man skyter de svangre revetispene på slutten av jakttiden på våren. Dersom man er i stand til å ta ut de fleste revirhevdende kråker og ravn på denne tiden, samt revetisper som har etablert seg for yngling i hi innenfor et område, vil dette ha en meget stor lokal effekt det året. Når det gjelder fjellrypa og taksering, så er dette meget vanskelig. Det er ofte særdeles vanskelig å bruke hund på den og de kan mange steder forflytte seg over store områder, slik at en taksering blir veldig usikker. Riktig taksering av lirype er vanskelig nok. Rypas bruk av terrenget kan variere veldig mye avhengig av hvordan været er når takseringen foregår, hvor hardt rypa trykker, vitringsforhold, hvor tørt eller vått det er i det tidsrommet takseringen foregår, hvor lenge det evt. har vært veldig tørt eller vått mm. I tillegg kan det være store variasjoner i forhold til hvor vellykket hekkingen har vært rundt omkring i terrenget og hvor stort predasjonstrykk som har vært i forskjellige områder i terrenget. Og dette kan endre seg fra år til år. Noen har mye erfaring i terrenget og innehar mye kunskap om hvor det er best å legge takseringslinjer for å best mulig få et godt bilde av bestanden hvert år i det bestemte terrenget og har dyktige hunder under alle forhold, mens andre ikke er på langt nær så flinke og ikke nødvendigvis har verdens beste hunder og hvor resulatene blir mer eller mindre tilfeldig.