Vaquero

En gang tidlig på 90 tallet kjøpte jeg en eske på 50 patroner med .38 Special fra Sellier & Bellot, flere av hylsene sprakk, jeg har en ennå et eksemplar av sprukken hylse som eksempel på dårlig kvalitet. Jeg kjøpte også noe 9mm. i samme perioden. 9mm. sprakk den også. Heldigvis så er nok denne epoken hos Sellier & Bellot over, ferdig sydde patroner fra dem gjør nok ikke det i dag. Jeg kjenner flere som bruker dette merke uten problemer. Jeg har selv av latskap kjøpt noen få 9mm. når jeg ikke gidder å lade selv. Ellers kan jeg ikke påstå å ha mye erfaring med kjøpeammo utenom .22LR. og haglpatroner. Jeg vil tro at nye .25acp (6,35) fra denne produsenten i dag vil fungere bra.

En bekjent av meg i NROF fikk sleiden skadet med miljøammo fra forsvaret, det var en Glock 17. Han fikk riktignok ny sleide, men jeg frykter ikke mest løpsslitasje, heller trykk som kan slarke opp hele Tanfoglioen. Nå er ikke forsvarets miljøammo trådstarterens tema, nevner den likevel. Jeg tror ikke Geco 9mm. er i samme kategorien. Dette er to vidt forskjellige patroner.

Din praktiske erfaring så langt tyder på at du sikkert har rett. 6000 skudd gir en viss pekepinn.

Jeg har banket ut en kule 124grain Geco, så satte jeg propanbrenneren på kula og tømte ut alt bly. Som tidligere nevnt så er tykkelsen på mantelen nevnt i tråden og blykjerne konstatert. jeg kan konkludere med at kun mantelen som veier 17,8 grain har stål/jern. Innhold/kjernen er rent bly, den biter ikke på magneten. Ting blir litt annerledes hvis kjernen har stål eller en høyere hardhet enn bly. Uansett så er ikke stålmantel et første valg for meg, jeg blir usikker. Jeg har fri tilgang på forsvarets miljøammo, men ikke mottatt eller avfyrt et eneste skudd med denne i min Tanfoglio.

Det var ikke Svein Solli sin, men jeg tror han var en motivasjonsfaktor for mange den gangen, Svein Solli.

Jeg har skutt med en .240 Wby en gang. Det ble denne ene gangen og kun 3 skudd. Skuddene ser dere her, eieren av rifla ble imponert siden jeg aldri hadde skutt med dette våpenet før, så han ga meg skiva som dere ser her. Nå vil jeg også nevne at innehaveren skjøt enda bedre enn dette. Vi snakker om 1 cm. på tre skudd. Rifla var en ombygd Mauser 98 kasse med tung pipe. Vi skjøt fra benk på 100 avstand. Hvor rifla befinner seg i dag vet jeg ikke siden den ble solgt fra innehaverens dødsbo, han fikk en sykdom dessverre. .240 Wby. har potensialet til å gå godt, men brenner løp, det koster å være kar..........

Fra venstre synes en hvit "tut" som er leder for et 1000 skudds MG-bånd - så følger MG-3 som sitter til venstre for kanonens rekylbrems. Rett over ser man en hvit konstruksjon som stikker frem over MGen, det er avtrekk for kruttgasser. Når vi snakker om varmeskyting så kan jeg nevne at jeg dro det til det ytterste i min syndefulle ungdom. Nå er riktignok MG-skyting noe helt annet, men like vel. Jeg var skytter på Leopard A-1 stridsvogn, laderen min var like våpennerd som meg den gangen. Vi diskuterte våpen nesten hver dag. Vi hadde en plan om å se hvor lenge en MG-3 ville fungere uten å bytte pipe etter hver 150 skuddserie/byger. Dagen bød seg på skytefeltet og jeg klemte inn avtrekkeren på rattet i stridsrommet/tårnet. Nå var det slik at skytteren (meg) satt på høyre side av kanonen som skilte meg og laderen som hadde MGen på sin side. Det var laderen som overvåket og sørget for at MGen fungerte. MGen som sto parallelt med kanonen stakk frem gjennom mye panser og dårlig lufting sammenlignet med en MG som sto på tårnets utside i fri luft, ting gikk fort varmt. Jeg holdt avtrekket inne og lot det stå til, laderen min sto og glante på sakene mens pipa ble rødere og rødere til han skrek stans til meg gjennom headsettet. Jeg så gjennom siktene, kanonen skjermet for sikten til MGen, så jeg så ikke utviklingen på andre siden hos laderen. Jeg slapp avtrekkeren, men stasen tikket og gikk like forbannet, laderen sa stopp igjen, jeg har sluppet avtrekkeren skrek jeg og viste ham mine to hender. Jeg reiste meg forsiktig og kikket over kanonen mot MGen som så nesten gul ut. Laderen fikk hetta og kom seg opp av luken rimelig kjapt, jeg satt i fosterstilling på skytterplassen, nødluka i gulvet ble vurdert, men da ville noen lure på hva som har hendt. Det vi gjorde var liksom ikke offisielt. Til slutt gikk skuddtakten ned og det smalt litt i hytt og pine, temperaturen sank etter hvert. Laderen hoppet ned i stridsrommet igjen og nappet ut en patron i beltet mens jeg ventet til siste veksling. BLYET SMELTET INNENFOR MANTELEN: Våpenet gikk på varmen. På utsiden foran munningen lå det blyperler utover panseret, stasen var så varm at det spyttet smeltet bly. Pipa fikk vi byttet hos en "korupt" kar på våpendepotet. Denne pipa ville vekket oppsikt ved en inspeksjon så vi måtte komme unna en vanskelig forklaring, eller dårlig pussedisiplin. Over til det vanlige, en glovarm pipe vil være mer utsatt for gass og varmeerosjon. Mye skjer med varmeutvidet løp, og trykk øker som kjent med varmen. Uansett så er det ikke slik man steller pent med presisjonspotensialet til ei rifle, men nå er ikke denne HV-Mauseren en sniperrifle for 1000 meter +++. 30 skudd som nevnt er ikke helt ekstremt som overnevnte historie.

Det er tydeligvis en boks med fem slike bandolærer for Garand med klips, bandolæret har seks lommer med åtteskudds klips. Den burde gå for over kr.1000,- +++ en plass hvis du treffer den rette kjøper. Andre verdenskrig er i vinden for tiden og Garand/ting er populært. Noen har fortsatt Garand som "bruksvåpen" og de er ivrige på klips og tilbehør.

En av dem eller flere er sikkert 6,5x55. Hva med nr.2 fra venstre? Patronen helt til høyre, er det en 11,25 for pistolen M-1914?

Det er laget mye rart, det er det ingen tvil om. Her er en liten serie med haglpatroner. Helt til venstre en vanlig 22LR. som referanse. Så kommer det en raring som nr.2, en rosa liten tass med eikenøtt stempel i bunnen (tysk). Deretter en ikke uvanlig CCI patron og en vanlig kal,22 trostehagl. Patron nr. 5 er en vanlig 9mm. trostehagl. Til sist en morsom 9mm. variant med papphylse, denne er merket E (ELEY) randtenning. Det jeg egentlig lurer på er om noen har sett denne lilla rosa pappatronen og vet litt om når den forsvant fra handelen? Jeg har aldri i min levetid sett pappalternativene på bildet i handelen. Hva skal man si om den lille rosa patronen: Godkjent for jakt opp til humles størrelse, men dog ikke humle Noen her som vet litt mer?

Jeg har i jobbsammenheng en eller flere kontakter med politiet i uken, de driver en omfattende etterretning vi skal være glade for. Politiet oss/samfunnet er avhengig av innspill fra publikum. Mange flere enn vi aner er under observasjon/politiets radar. Folk som vil anskaffe seg våpen utenfor legale behov har andre agendaer, dette kan handle om liv eller død for andre medborgere, dette kimser vi ikke med. Jeg har god kontakt med politiet og har av naturlige årsaker mine egne kontakter, jeg vet med sikkerhet at opplysninger blir distribuert til egne spesialfelt internt i politiet. Bare pøs på med sikker og sporbar info, du får sikkert ikke svar, men glem det, du har uansett bidratt. Det gjelder ikke bare denne saken, men mye annet. Bekjempelse av kriminalitet er et team-arbeide med politiet hvor hver enkelt av oss er viktige medspillere. I ditt tilfelle ville ditt våpen være sporbart til en legal skytter etter eventuelt funn/beslag etter en alvorlig sak, og sverte skytternes våpenoppbevaring m.m. Du er selvfølgelig ikke den som lar pengene styre dumme avgjørelser, men noen gjør nok det.

Jeg var på skytebanen i går, der var det to mann som brukte hver sin HV-Mauser i 7,62x63. Disse to bruker mauseren rett som det er, i tillegg har de velutstyrte våpenskap med mer moderne ting. Inkludert meg selv så ser jeg stadig folk som liker litt "back to basic" ting. Jeg liker også å skyte på reinsdyrfiguren med slike våpen, sittende skytestillng på ammokassa. Når man sitter å skyter med den type våpen og jernsikter blir det litt stille fra de som ligger og bommer utenfor ringen på reinsdyrskiva med utstyr til 20 - 30 tusen

Helt enig Thor, sån passe modda. Du skal ha skryt for flott bilde, riktig passende bakgrunn Ser frem til en komentar etter skyting. Jeg vurderer å bytte ut min 1911 til en annen.

Et godt spørsmål. I utgangspunktet tenkte jeg på f.o.m. starten på røksvakt krutt, uten at det er nevnt noen sted. Det bør vel bli opp til den enkelte som vil bidra med noe fint. Hvofor ikke si det slik, f.o.m. metallpatroner? Uansett blir det morsomt å se hva som kommer opp her, det er mange som har mye fint og kan mye om tingene. Jeg har en bekjent med en uforskammet pen og velholdt Schmidt-Rubin som bare må vises frem. Jeg skal ta noen bilder å legge ut den. Husker ikke i farten hva modellbetegnelsen var (K-38??) Jeg skaffet ham en bajonett til den en gang også. Denne rifla blir fra tid til annen også skutt litt med, går bra gjør den også.

Jeg skulle nok egentlig fortsatt litt til siden jeg startet tråden en gang, men jeg har ikke gitt opp håpet om flere andre med godbiter slenger inn noen bilder og ord. Jeg har en raring her, en Stevens Beaumont i kaliber 11x52R (eller 43 Beaumont som Bertram hylsefabrikanten kaller den.) Man kan Google seg frem til noe mer informasjon om denne rifla. Armeriflen her er en Nedelender som er lite kjent og omtalt. Nedelenderne har bl.a. brukt den i Indonesia hvor de hadde koloniinteresser en gang på attenhundre tallet en gang. Mange ulike armerifler fra 1870 - 1890 årene er i forbausende god stand. Ikke så rart siden våpenutviklingen den gangen var i en rivende utvikling fra år til år. Rifler som kom ut til troppene fra fabrikk ble plutselig umoderne på kort tid, så bar det inn til fabrikken igjen som for eksempel denne, å få påmontert en magasinløsning. Røksvakt krutt kom og danket ut det som var moderne kort tid før o.s.v. Vår norske Jarman var litt i samme situasjon, våpenlagrene var beriket med mange ubrukte og lite brukte eksemplarer? Riflen er etter det jeg har kommet frem til introdusert i 1871 som enkeltskuddsrifle, men ble senere gjort om til magasinrifle. De kopierte magasinet til Veteli. Mitt eksemplar her er stemplet 1877, men magasinet er etter det jeg har lest påmontert 1878. En snodig konstruksjon her er slagfjeren til tennstempelet, slagfjeren er en bladfjer som ligger inne i selve hevarmen. Her er patronen og hylsen, patronen helt til høyre (forniklet) er en 45-70 Govt. for sammenligning. Her kan man bruke de samme kulene, i bly vel og merke. Løpet til Beaumonten måler .457", noe som gjør kulediameteren til en grei standard. Svartkrutt er ikke min sterke side siden jeg ikke er spesielt aktiv i et slikt miljø, men litt hjelp til å komme igang med å lade patronen riktig har jeg fått fra de spesielt interesserte. Jeg fikk i sin tid spesialbestilt et Die-sett fra USA. Hylser fikk jeg en gang kjøpt fra Bertram. Nå er det slik at hylsene har en fasong fra produsent og kammeret har en noe annet etter formskyting, så avviker det igjen med at Die-settet har sin oppfatning av hvordan hylsen skal formes. Jeg føler det slik at her blir det mye stress for messingen. Derfor må jeg forsøke å size forsiktet (necksize) etter beste evne. Pr. i dag er har den blitt forsøksskutt litt med, men noe større aktivitet med å skyte med den er det ikke. Jeg skal prøve litt igjen, men føler sterkt for en mentor i svartkruttmiljøet. Jeg kjenner heldigvis et par som kan mye om dette Et par andre ting: En gammel mann (sjømann) jeg kjente en gang påsto å ha sett riflen i gamle skuter. Han påsto at handelsflåten rett etter første verdenskrig hadde slike og mye annet "rask" for å skyte på flytende miner i sjøen, hvis de observerte dette. Jeg har hørt om slikt, men vet lite om dette. Jeg har også sett originalpatronen med en kobbermantel,

Du har selv nevnt og testet Lapua 123 grain. Jeg kan for moroskyld nevne at en bekjent av meg vant Nordisk i benkeskyting en gang (i Sverige), det er en del år siden nå. Han vant med denne kula og det var flere som sverget til denne den gangen. Husker jeg ikke feil så var det en 6mm. samling som det sto repekt av. De ladet litt spesielt forsto jeg, C.O.L. kula i bommene. Patronen var en .308. Rifla husker jeg ikke hva var. Selv har jeg skutt en del med denne kula og ser potensialet, den er også i en cuting edge versjon som stanser ut noen aldeles nydelige runde hull i skiva. Noen liker den også til toppjakt. Noen 300 meters kule tviler jeg litt på at den er.

Jeg har selv en Winchester i 30-30 Win. Min har også topputkast, men AE eller topputkast betyr lite med tanke på ladninger. Jeg forstå at man tenker litt forsiktig hvis ens eksemplare er svært gammel. Jeg har skutt en del blykuler, og Berrys 150 grain som Hjemmelading.no selger. Jeg kan jo ramse opp noe av det jeg har skutt og målt, som en referanse til de som vil lade noe svakere. (Jeg har skutt ca.200 stk. av Berrys). Berrys 150gr. Hodgdon H-335: 32grain. v0=2168ft. Vv-N-140: 32 grain. v0= 2067ft. Norma-N-201: 32 grain. 2155ft. Berrys målte jeg til maks patronlengde (uten friflukt til 68,56mm.) Patronlengde satt til 64,50mm. Blykuler 173grain - 176grain m.gaschek: Vv-N-133: 24,5 grain. v0=1870ft. Vv-N-135: 26,0 grain. v0=1780ft. Blykule 190 grain. Vv-N-135: 27,0 grain. v0= 1890ft. Skutt mange under en test og avvik mellom laveste og høyeste hastighet var 3,6 m/s. Meget jevn. Denne kula gikk best av alle blykuler, ca 4cm. samling på ca.80 -90 meter. NB: Dette er mine maksladninger i mitt våpen, den enkelte bør selv vurdere og starte lavere.