Vaquero

Hvor viktig er hylsetrimming? Når vi antenner en kruttladning i en hylse/patron setter vi i gang store krefter som trykk, bare centimeter fra vårt eget ansikt. Det er viktig å ha kontroll på dette trykket. For lange hylser kan knipe både hylsemunningen og kulen i riflebommene eller der kammer går over i løpet. Personlig så er jeg nøye med å holde meg innenfor maks hylselengde, hvis man bruker riflehylsen eks. ant. ganger så blir trimming helt nødvendig. Jeg har en tro på at like hylselengder gir et jevnere resultat på presisjonen. Jeg har en Quick Trim fra Lee, den fungerer greit inn til videre. Jeg har den til 45-70 Govt. og .308 Win. ellers har jeg en Forster til det meste annet. Quick trimmeren legger igjen en del spon nede i hylsen, jeg er derfor nøye med å få dette ut. Jeg må si at det frister med noe elektrisk med drilløsning. Særlig når man lader 2-3 hundre patroner som skal trimmes. Trimming er den kjedeligste jobben jeg gjør

Ser at ingen svarer deg, men jeg svare med hva jeg tenker. Jeg bruker Lee Factory crimp, den kniper rundt hylsmunningen ca.1mm. ovenfra og ned. Hylselengden til 45-70 Govt. er som kjent maks 53,50mm. og kan trimmes ned som nesten alt annet 0,20mm. altså 53,30mm. En bør uansett holde seg under makslengden, hvis ikke kan hylsen og kulen knipe i riflebommene og du kan få trykkøkning utover det som er forsvarlig. Nøyaktigheter for en hjemmelader er en dyd og en disiplin, er man nøye og gjør ting riktig og helt likt hver gang gir det resultater. Når det gjelder presisjon i en 45-70 Govt. i en bøylerifle for jakt får du neppe noe merkbar forskjell om du har krympet en hylse på 53,30mm. eller 53,50mm. For et slikt bruksområde er 100 meter langhold. Når det gjelder lidenskaplige langholdskyttere med en Sharps rifle og stangsikte har jeg lite erfaring med, men denne interessegruppen har sikkert sine knep og ritualer. Sistnevnte gjeng med Sharpsrifler trekker ut det ekstreme hva du kan oppnå med en 45-70, jeg skulle likt å sett dem i aksjon og lyttet til hva de mener om ting, de fascinerer meg

Det har jeg gjort ved et par tilfeller med mine Neck Size dier, det gjør susen. Ellers Neck-Sizer jeg det meste av det jeg har og kan. Det sliter mindre på hylsene ikke minst. Jeg har ladet mange tusen til mine våpen (hylser kun skutt i mine kammer) og disse har aldri sviktet meg. Nå må jeg legge til at hylsene til jakt og som er Neck-Sizet er maks skutt/omladet 2 ganger. Hylser som er Neck-Sizet 4-5 ganger kan ha en noe følbart tyngre lukking på sluttstykket, disse er som regel for bane/øvelsesskyting. Jeg kan nevne en regel som en proff guide i Afrika skrev: For farlig vilt bør jegeren sjekke at alle patroner som skal brukes og være tilgjengelig under jakten kamres i børsa. Det vil si at jegeren satte seg ned på et trygt sted og kjørte alle patroner gjennom magasinet og kontrollerte at alle patroner gikk i kammeret. Kanskje en god idet for de som ferdes på Svalbard også. Skulle jeg tuslet rundt der oppe ville jeg nok brukt noe annet enn Neck-Size.

Ser vi bort fra Garand så kan fire av disse 5 erverves i Norge.

proud skrev: Har støpt en batch med CBE 313-180GC, Alloy no. 2 ... kalibrert .314 - smørt med Alox - har IMR3031... prøver 30gr. som startladning. Hvordan gikk det, hvis du har prøvd dem?

Slettet sitat.

Jeg mener å erindre at Parker Hale på 70 tallet en gang leverte rimelige jaktrifler basert på militære låskasser, men på 80 tallet importerte Norma Parker Hale på sivile "98" låskasser. Ellers har jeg hørt og lest at låskasser kommer fra Santa Barbara i Spania og Zastava fra tidl. Jugoslavia. Hva som går om hverandre ang. Mauser 98 deler er jeg selv litt usikker på? Jeg har en Parker Hale mod. Classic 81 i 7mm. Rem.mag. Min rifle er trolig produsert en gang på 80 tallet. Jeg har sett mange PH-rifler med ulike design av div. slag. Min har alle deler i stål, jeg tenker da på underbeslag som ofte ble levert med aluminium og "gravyr". Disse underbeslagene ble fort slitte og stygge. Rifla som "bagde" viser har uten tvil en militær låskasse med spor for ladeklips og tommelgrop. Min er åpenbart en sivilversjon uten klipsløsning. Jeg har også en annen sikring, avtrekkssikring, ikke en sikring på sluttstykket som "bagde" viser. Underbeslag i stål. Jeg mener at mod.Classic 81 var noe mer påkostet enn mange av de andre PH riflene jeg har sett. Stemplet på min rifle har samme krone og bokstavene BNP som "bagde" også har på sitt sluttstykke. Jeg har ingen stempler for øvrig på låskassa mi, men jeg har byttet løp en gang og på det gamle sto det Parker Hale made in England, Birmingham. Nå har jeg et Lothar Walther løp uten stempler. Kikkertmontasjene på rifla mi er ordinært produsert for mod.98 kasser, så her går ting om hverandre. Jeg vurderer nytt avtrekk: Jeg bør bytte avtrekk på min, men jeg ønsker å beholde samme sikring. Jeg finner det unødig kostbart å bytte bakstykke/muffen på sluttstykket (Kr.2 - 3000,-) Det jeg håper på er at et avtrekk med samme sikring er mulig med en "ordinært" produsert type for M98 kasser. Å bestille en avtrekkskonstruksjon for M98 og som viser seg å ikke passe min låskasse blir for dumt, men leverer jeg børsa til eks. Børselars så ser vel han dette kjapt, han har sikkert deler å sammenligne med?

Jeg siterer Svein Solli igjen fra Våpenjournalen utgitt i 1990 utg.2: Støpte kuler gir også gode resultater i mange Enfield`er, og jeg har mest brukt Lyman`s 311332 på 180 grain med gas check, kalibrert .312". Her bruker jeg stort sett 33,0 grain N-135, og presisjonen er upåklagelig med noenlunde likt treffpunkt som de mantlede på 100 meter. Både mantlede og støpte kuler skyter innenfor 8-10 cm. på 100 meter, og mer kan en egentlig ikke forlange med militært skur og korn. I en god No.4 med diopter kan en ventelig skyte ennå tettere samlinger. Kommentar: Lyman`s 311332 er nummeret på en støpetang/blokk for de av dere lesere som ikke er bevandret med kulestøping. Gas check er en mantelkopp som sitter bak kula og settes på og krympes inn i kula ved kalibreringen. Les mer i ladeboken om kulestøping.

Jeg har en Marlin GS 18" løp uten microrifling. Jeg har ladet og skutt litt Haglund 405 grain. Generelt har jeg dårlig erfaring med N-135. Derimot så faller jeg stadig tilbake til N-130. Bly går best hos meg med N-130. 43 grain gir v0-534m/s. 44 grain v0-540 m/s. Krutt jeg har best erfaring med, med mantel er N-130 - N-133 - Norma 201 og Hodgdon H-335.

Du har nok rett i det Hassel, de brukte først og fremst No.1 Mark lll* Personlig har jeg et "sug" etter Jungelkarabin No.5 og No.4. Jeg ønsker meg en slik No.4, men våpengarderobens begrensninger plager meg, jeg får umotiverte spasmer og rykninger. Jeg forsøker og leve normalt liv etter plan B. Et liv uten No.4 Jeg tror det vil gå bra

The mad minute: Har noen her på Kammeret med en Enfield prøvd infanteritesten "The mad minute"? Jeg har ofte drømt litt om å legge meg ned på en 300 meters bane og fyre løs med en Enfield No.4 med diopter og skyte denne prøven. The mad minute: Før første verdenskrig hadde britene en skikkelig manko på MGer, det var det noen som var bekymret for med tanke på underlegenhet i datidens moderne krigføring. Tyskerne hadde respektable kvanta på maskingeværer i forhold til sine potensielle rivaler. Britiske skyteskoler satte i gang en generell opplæring av soldaten hvor de måtte kunne skyte 15 skudd på 1 minutt, avstand 300 yards. De som ikke besto testen måtte reise hjem til avdelingen for å trene mer. Innen 1914 var det mange regimenter som klarte 20 skudd, skuddene skulle selvfølgelig sitte innenfor en gitt sirkel. En sersjant i 1914 klarte 38 skudd på 1 minutt hvor alle satt i innersirkelen. Det menes at denne treningen reddet/kompenserte mankoen på maskingeværer for engelskmennene under første verdenskrig. Jeg vet ikke hvor stor en godkjent sirkel var, noen som vet?

Det er sikkert flere her på Kammeret som har og har hatt en SMLE "Short Magazine Lee Enfield" så jeg er ikke kvalifiser til en Doctor avhandling om temaet. Svein Solli i Våpenjournalen i 1990 utgave 2 gjorde en grei oppsummering. Når det gjelder lading og støtbunn til sluttstykket, jeg siterer Svein Solli: Hjemmeladeren bør gi akt på visse særegenheter for Enfield-riflene, du kan knappest åpne ei ladebok uten å se advarsler mot romslige kammere og stort patronspill. Faktisk er det min erfaring at kammerdimensjonene ikke er så ille, og patronspillet er som regel i orden. Det som imidlertid skaper problemer er at støtbunnen ofte er merkbart skjevt. Dermed blir hylsene også slått skjeve, og etter et par omladninger kan de ryke ovenfor hylsehodet. Delvis ompressing, eller også halspressing, kan likevel sørge for brukbar levetid, men det beste er å få sjekket sluttstykkehodet. Dette er utskiftbart på Enfield. på No.1 er det merket enten S,M eller L (small, medium, large) - på No.4 er det nummerert. Du kan med andre ord regulere patronspillet ved å bytte sluttstykkehode. Men poenget er altså at du bør måle noen sluttstykkehoder til du finner et som er rimelig rett; det er nemlig ikke alle som er det. Svein Solli mente at det siste er like viktig som patronspillet. Svein nevner at Håvard Sønju i Skotselv hadde en del deler til Enfield i sin tid. Firmaet ser ut til å eksistere ennå, i hvertfall på Gule sider. Husk også at originalpatroner fra krigen oftest har korrosive tennhetter som krever nøye puss med varmt vann. En kan like gjerne tenke på å droppe disse gamle patronene i dag. Lad selv eller kjøp nye. De drar på årene med ofte ukjent lagring over tid. En annen ting jeg har lest litt om og hørt gjennom tidene er at No.1 Mark lll* med stygge løp etter krigsammo og dårlig puss sliter litt med pipeskifte. Låskassa er noe mykere og svakere enn den forsterkede No.4. At kassa kan vri seg under arbeidet. Jeg mener fra tidligere at "Hege" i Tyskland solgte både piper og støtbunner, Håvard Sønju like så.

Jeg har hatt et kort bekjentskap med to slike rifler, jeg rakk aldri å omlade hylsene mer enn 1 gang. Det var åpenbart stort spill mellom nye hylser Die-sett og kammer. Så noen lang levetid på hylser blir det vel neppe sammenlignet med mye annet. Neck-size hvis mulig er nok tingen hvis ikke alt annet buler for mye og er usymetrisk. En må passe seg for hylseseperasjon, et mye omtalt tema rundt .303 brit.

http://www.finn.no/finn/torget/annonse? ... ry=enfield Jeg har alltid ønsket meg en slik Enfield, jeg har lade-dier og klips og hylser. Huf huf, den fordømte våpengarderoben

Det skumle med disse vettskremte metroseksuelle profilene er at de faktisk blir flere og har stemmerett. Snittalderen i partienes broilerbinger er synkende, de ønsker samfunnsengasjerte barn så tidlig som mulig inn i politikken. Nå har visst ungdomspartiene satt opp en binge ved leirinngangen for nye ankommende hvor de kan kaste tåtesmukken sin. Tanntrollet er borte i den feminiserte verden og erstattet med tannfeen, mannen har vært under styrt avvikling i over 30 år og nå kommer resultatene. En svensk historie: For en del år siden var det en jeger som skjøt en angripende ungbjørn i selvforsvar, det var under en elgjakt hvor ei binne i følge med to ungbjørner hvor begge ungbjørnene angrep. Den ene ble skutt av jegeren. Det ble et himla stå hei med etterforsking og opprettet sak hvor jegeren var siktet. Aktoratet skulle på befaring på åstedet, de ble kjørt med bil ganske nærme. Når de skulle gå til skuddplassen fant de det utrygt siden ingen hadde våpen. De trakk seg fra befaringen og saken ble lagt bort. Det er ikke bare bare for de som til stadighet oppholder seg på bearbeide underlag og snorkler CO2 hele dagen, det setter visse spor. Jeg leste historien i et svensk jaktblad for flere år siden. Det smeller mer i hovedstaden og knivene blinker rundt gatehjørnene, samtidig skryter de av byene.

Måling av friflukt: Har du satt merke på pussestokken mot sluttstykket med tennstempel oppspent inne i sluttstykket/uten tennstempel stikkende ut? For en renere og flatere ende på pussestokken kan du også feste en .22LR tomhylse.

Jeg er helt enig med Malle: 30-30 WCF som patron har sikkert et større presisjonspotensiale isolert sett som patron, det er hva den skytes i som stort sett begrenser hva man oppnår av samlinger. Nå er det også slik at de som velger en bøylerifle ikke velger konseptet for å skyte 12 -15mm samlinger på 100 meter. Det handler heller ikke om nøye rasjonelle vurderinger om hva som er beste tekniske løsningen rent bruksmessig. Bøylerifler sliter også med varmeskyting, får pipa feber finner den på å slenge skuddet litt hit og dit. Jeg sier som regel til folk som har tatt jegerprøven og som er på utkikk etter passende jernvarer: ligg unna bøylerifle som primærvåpen første gang. På en god dag med en god ladning og Lyman diopter kan jeg oppnå 5-6cm. samling på 100 meter, da er jeg jublende fornøyd. Det som har krøpet under 5cm. med god margin var en 190grain blykule med Gas Checks (mantelkopp bak kula). En annen kule som imponerte var en spiss FMJ fra Lapua,123 grain. Sistnevnte hvor rifla ble brukt som enkeltskuddsrifle hvor jeg la hver patron i kammeret, jeg kunne hatt en i rørmagasinet, det hele var en test. Forstår man begrensningene på presisjon og lysforhold og avstand under jakten er det ingen problem, det er litt kos med det hele, back to basic. Bøyleriflefolk er spesielt interesserte og lader som regel selv. Mange av dem er noen "nerdete skruer". Litt av samme ulla som kjører Morgan med lærreim over panseret og de som sverger til en Harley Davidson. For ikke å snakke om de som er begeistret for Single Action revolvere. Alt overnevnte her handler om en diagnose man finner hos sansende filosofiske mennesker som har det godt med seg selv. Egentlig et emne som burde passe til en psykologistudent som trenger et svenneprøvetema, konklusjonen blir nok at vi ikke bør isoleres fra samfunnet, men flere burde lære av oss. Nyt livet!

Jeg har en gang ladet noen .303 British for en bekjent som hadde en Enfield, tror det var Mark lll. Kula som ble brukt var en Sierra #2300 Pro-Hunter 150grain med en forsiktig ladning Vv N-140 fra ladetabell. Den gikk veldig bra husker jeg. Når det gjelder kulediameter .311" og .312" så har jeg erfaring fra Mosin Nagant i 7,62x54R. Riktignok har disse to våpnene og ladninger for øvrig lite med hverandre å gjøre, bortsett fra samme kuler/diameter. Løpet på min Mosin Nagant Mod.44 karabin måler .312" I starten når jeg testet denne rifla med hjemmerulla var det med 180grain S&B kule i .308" diameter, den dro av gåre med v0 683m/s. For sammenligning: en Pro-Hunter Sierra #2310 180grain med diameter .311" oppnådde jeg med samme krutt og ladning en v0 724 m/s. Presisjonen på .308 kula var ubrukelig til hva som helst på 30 - 40 meter. Jeg er rimelig sikker på at en .308" kule i en Enfield vil vise samme utakter. En annen ting å tenke på er at gasslekkasjen mellom kule og løp vil erodere/slite på riflene i løpet. Med tanke på jaktkuler: Hastighetene på en .303 vil ikke bli det helt store, så kuler som Hornady og Sierra Pro-Hunter går sikkert greit. De brukte slikt før (også i dag) til elg og hjort, en bør ikke ha en superkule som muligens ikke ekspanderer p.g.a. lav hastighet. Jeg deler ellers oppfatningen om at en flatbaset kule gir best presisjon i slike våpen. Jeg har prøvd mye forskjellig krutt og ladninger med Sierra Match-King uten å lykkes. For meg gir Pro-Hunter best samlinger i .311" diameter og N-140. Jeg har også fått fine samlinger med Hornady #3130 174grain .312" diameter rund nese, men bare med Vv N-540. Kjempefin børse Enfield, bruk den, 10 skudds magasin og en driftsikker klassiker

Jeg har sett esken din på Galleriet, siste opplastninger. Esken har samme Lay-Out som .38 Spec. og 9mm. som jeg handlet på 90 - 91 tallet, Lay-outen er sikkert brukt på 80 tallet også uten at jeg var konsument hos dem på den tiden og kan bekrefte det. Som nevnt så sprakk disse også. En annen ting, jeg fikk en eske med Norma 9,3x62 fra 60-70 tallet som også viste seg å svikte. Jeg har ikke 9,3x62 som jakt/bruksvåpen, men fikk en del patroner som patronsamler. Disse hylsene hadde sprekk i hylsehalsen, uskutte i originaleske, fabrikkpatroner, ikke hjemmeladde. Noe messing gir seg med tiden tydeligvis.