Geco5

Ja, hvis du ikke jakter hårvilt, så kommer de tilbake etter en kort tur. Da gir de opp når, de ikke klarer å innhente hårviltet og kommer tilbake. Men prøv å skyte hårvilt gjentatte ganger for dem, da er min (og venners erfaring) et både vorsteh og "münster", følger på og jaker viltet "fande.." i vold. Mulig du har annen erfaring, men det er i så tilfelle første gang jeg har hørt om.

Har forsåvidt sagt mitt. Men, jeg vil likeve kommentere et par "ting". Hjortevilt, har ikke fargesyn. Men, det har fugler! At en gitte dager likevel kan komme innpå ryper (uansett bekledning), forandrer ikke på dette. Det skyldes andre forhold.

Tja..... hvis du har noe "peilig" på vorsteh rasene, så kan du ikke jakte på hårvilt og tro at de ikke forsvinner etter hårvilt. Er du heldig, så kommer de tilbake. Så etter min mening, egner de seg veldig dårlig som løshunder, hvis en også bruker dem på hårvilt. Det er derfor jeg annbefaler dem, som båndhund. Gjelder trolig også, for nevnte labrador. For å bruke en kombinasjonshund, må en vite litt om egenskaper og inngå noen kompormier. (En allsidig jakthund, er ingen spessialist på alle jaktformer) Først da, kan en utnytte de kombinerte egenskapene. Har ikke sjekket lovverket, da jeg kjenner vorsteh relativt godt og da er den type bruk, ødeleggende for annen jakt. Men det er trolig en makshøyde også, for å være lovlig løs drivende hund, som hverken vorsteh eller rettriver klarer.

Det er forskjell på lirype og fjellrype! Men under gode forhold kan en komme ganske nært fjellrypene også. Men jeg har aldri opplevd, eller hørt om noen, som kom så nære ei fjellrype so så jegeren. Selfølgelig er det flere metoder, også meninger! Jeg kom bare med mitt bidrag. At du kom deg innpå den rypa, er ikke din fortjeneste. Den var bare ikke "skjær".

Hunder har noe forskjellige egenskaper, så er det opptil deg å velge hva du skal bruke hunden på, så kan du velge hund. Deretter er det riktig preging og rett trening! Det virker på meg som du har (og har hatt) for dårlig dressur i hunden(ene). Hører ikke hundene på kommando, er de dårlig dressert! Eks. en Strihåret Vorsteh som er heit på både fugl og katter, skal likevel stoppe på kommando, selv om den er i full galopp etter individet. Hvis ikke, har du ikke kontroll! Men du må også ta hensyn til hunders egenskaper. Jeg kjenner ikke Tysk Jaktterrier. Men du kan ikke sette en Vorsteh på et hårviltspor, som løshund. (Heller ikke en "jaktbar" labrador). Skal du spore med en slik hund, må det bli som bandhund. Norske Vorsteh er normalt ikke heitere på hårvilt, enn at hvis du ikke jakte på det, mister de interessen. Eventuelt en kort løpetur og så er de tilbake etter fugl. Skal du bruke hunder som kombinasjonshunder, bør du tenke deg godt om, hva som er realistisk og legge opp trening og preging etter det. Og få hjelp, jeg tror ikke du kan nok om dette. Uten at du skriver mer om hva du skal jakte, er det lite relevant å komme med anbefalinger. De fleste raser vil apportere, med rett trening.

Skal du snike deg inn på fjellryper, må du forsøke å oppdage dem, før de oppdager deg! Er du oppdaget og du ser det (da begynner de gjerne å gå unna), endre retning, nærme deg ved å gå i "sikk/sakk" mot dem. Kan du utnytte terrenget og nærme deg ute av syne, er det bra. Da kan du forsiktig prøve å se/oppdage dem, før de oppdager deg igjen. Gennerelt - gå aldri rett mot ryper som har oppservert deg. Dvs. Prøv deg frem, se hvor nærme du kan komme, før de begynner å gå/løpe på bakken før de flyr). Gå de på vingene, vet du litt om hvor nærme du kan komme. Men før du endrer retning, eventuellt gå ut av syne. Ryper som mange andre fugler, setter ut "vakpost(er)", når de er en flokk. Oppdager du flokken, uten at de oppdager deg, skyt vaktposten først. (Den sitter normalt noe høyere enn de andre, gjerne oppå en stein med god oversikt). Da kommer normalt en annen rype og overter jobben. Slik kan du skyte en og en rype. Skyter du en i flokken som beiter, reagere ofte vaktposten og alle flyr avgårde.

Jeg har kun jaktet i Engeren, på vinteren. Hadde nok funnet dem nå på høsten også. Jeg har også jaktet andre steder i Trysil på høsten, samt noe vinterjakt og trent forskjellige steder. Men det er vel ingen som forteller om hverken de beste fiskeplassene ved et vann, eller hvor du skal gå i et terreng, for å finne ryper og annet vilt. Og det gjør heller ikke jeg. Timer i terreng (8 -10 timer), lære hvor rypene er, hva de spiser, hvor har de har litt skul for rovfugl, o.l., er ting du må lære. Samt ikke gi opp. Hvordan du går hr også betydning, eller trekker bare rypen til siden. Andre ganger/dager kan de trykke så en kan skritte over dem. Ryper sitter også ofte på forskjellige steder, formiddag og kveld. Men har det kommet snø, gjømmer gjerne rypene seg i skogsområder og avventer. Blir snøen liggene, plukker de brune fjær, før de returnerer. De kan komme tilbake brune (eller noe brune), hvis snøen smelter på noen få døgn. Så vær aktiv i rypeterrenget fra grålysningen og til skumringen, så vil du nok oppdage ryper.

Tror det er noen myter ute å går, om hva som var effektivt på rådyr med blyhaggel. En tidligere bekjent, som regelmessig skjøt 12 -16 rådyr pr. år, skøt de fleste med hagle. Og så lenge han konsekvent på hold under 20 meter, hadde han kun Norsk nr. 5 i hagla. Og rådyrene gikk alle ned i "smellen". Og han hadde forsøkt alt fra "buckshot", til finere hagl. Men hva anbefaler da de, som har erfaring med eks. tungsteins hagl?

En god grunn er, at den er den er en værre eggplyndrer og fugleungdreper enn Nøtteskrika i skogen. Så er det mye Lavskriker, tar de godt for seg av skogsfuglen.

Kanskje litt OT. Men personlig så tror jeg Norrbottensspetsen og Norsk Buhund er mer lik i egenskaper og væremåte, enn Finsk spets. Og begge er "gamle raser". Bl.a. så benyttet Vikingene, hunder alla Norsk Buhund. Buhund ble brukt som vakthund, gjeterhund, men også allsidig jakthund.

Har det kommet snø og den har ligget noen dager, er det valig at rypa "plukker seg". Da blir det vanskelig etterpå.

Hvis hytta er tett innvendig, uten store hull i golv, hjørner, o.l., er vel eneste veg inn, via døra på sommerhalvåret. Under hytta er noen annet. Da må grunnmur/ringmur tettes. Hvor stort hull hoggormen trenger vet jeg ikke. Men for en voksen hoggorm, trenger trolig et hull på en ca 3 cm i diameter, eller mer. Så, se etter hull større en 2-3 cm. Men mus er jo også noe dritt da, så jeg hadde tettet alt (hvis det er ringmur), unntatt ventiler. Og eventuell ventilasjon (for kryperom), må være via innmurte galvaniserte ventiler, med metallnett. Vinteren er ormen i dvale. Rundt hytta (de nærmeste meterene) bør alt gress slåes/klippes kort og busker, stein, o.l., fjernes. Hoggormen liker seg best i skjul. Er ikke ilder en slange jeger og dreper bl.a. hoggorm? I så tilfelle kan du kanske skaffe en ilder, hvis ikke noe annet nytter. På hytter (i lavlandet), må en regne med hoggorm utenfor veggene. Jeg har også hatt hoggorm 2 -3 meter fra husveggen der jeg bor nå. Men jeg ville ikke likt at de hadde bolig under us/hytte. Da er faren for at noe kan gå galt, med unger og dyr for stor. Selv er jeg ikke så bekymret for ormen.

Tja..... En mus (halv-voksen) trenger bare ei spalte på 7 mm! Tviler på om hoggormen klarer å komme inn der. Selv ikke stålormen. Får musa hodet inn, åler den resten av kroppen også inn. Men både snok og hoggorm tar jo mus.

Kjempekjell. Om du medbringer våpen på hytta, er dette vel midletidig opphold og det samme gjelder for våpnet. Da er §79 dekkende. Hamsun2. Skytetrening er også aktverdig grunn.

TS! Er treverket lakkert, er det ikke noen problem. Er det oljet, sørg for at treverket er "mettet"med stokkolje, linolje, o.l., så er nok problemet løst.

Du trenger ingen formell tilatelse, for å drive med hjemmelading! Ladeutstyr kan kjøpes fritt. Men for å kjøpe kuler, krutt og tenheter, skal du ha våpenkort for våpen hvor dette kan benyttes.

Så sant du ikke forlater våpnet på hytta, trenger du ikke tenke på oppbevaring!

Varsler du politiet, før du skal ut på en lovlig kjøretur med bilen også? Skyting på på privat grunn er lovlig, under forutsettninger som tidligere er nevnt.

Morsomt med "sorthunden"! Viser bare at spisshundene, kan være ganske allsidige. En bekjent av meg (og kjent redaktør i tidligere bladet Våpen/Våpenjornalen), brukte i mange år en Norsk Buhund med godt resultat, som bl.a. treskjeller. Den danset rundt treet og gjødde som en treskjeller. Var fugglen på bakken, ventet hunden på jegeren, pekte ut stedet og støtet fuglen på signal. Godt voksen, begynte den også å "ringe inn" fuglen og støtet fuglen mot jegeren. Flere sleipe tiurer måtte bøte med livet grunnet godt arbeid fra den hunden. Bra jektvett og eminent i skogen. Ble også brukt på rypejakt og var en god bandhund, samt at den ble brukt på ettersøk. Vet ikke om den var godkjent, for det siste.

Ja det er med "smaken, som bakenden" og de er forskjellige. Så, det er opp til deg. Men jeg stusset på din overskrift og nå litt på ditt svar. Jeg ser noe fordeler med at hundene ikke blir for store. Så jeg velger gjerne hunder fra foreldre som er middels størrelse, innen de raser jeg har og har hatt. Jeg ønsker ikke en "kalv" på 40 kg og skylderhøyde 68 -72 cm. Men når viktige kriterier er liten og pen, så stusser jeg igjen. Det viktigste bør vel være jaktlyst, god helse innen rasen, være dresserbar, m.m., og så utseende. Det finnes noen få gode Bretoner, men da bør du få et avkom etter disse foreldrene. Ellers er det andre små hunder (og lettere), hvis det skal være viktig. Bl.a så vil jeg nevne Kleiner münsterländer. Og det finnes flere linjer av de engelske hundene, som er små. Noen er til og med mindre enn en vanlig Breton. Og mye lettere. For de fleste Breton jeg har sett, er ganske kompakte. Men kontinitale hunder, har en tendens til å være noe hardere, enn de engelske. Så de kan være en utfordring for folk, som er uerfarne med stridige jakthunder. Og på kontinentet, blir de brukt på både jakt etter fugl og hårvilt. Men med konsekvelt preging, er dette normalt ikke noe problem. Ville bare nevne dette, hvis du ikke var klar over det. Uansett - lykke til med valget, om det blir en Breton, eller noe annet.

Undrer på, om du har noen hund og kjenskap til stående fuglehunder! Selv om du påstår, at du har en jaktpremiert Irsk Setter. Nå nevner du ikke hvilken type premiering da, men det kan ikke være på fjellet, hvis du har hund. Det virker ikke slik på din argumentasjon. På høyfjell må hundene i (åpent terreng) "slå ut" mange hundre meter (3 - 4 hundre) til hver side for fører, hvis det skal være premieringsverdig. Da kan du risikere at to jakthunder får stand 5 - 8 hundre meter fra hverandre samtidig. Og bare under gunstige forhold og med gode hunder, holder begge standen lenge nok til å følge opp begge situasjonene. I mer kuppert terreng (hvor hundene ikke "slår" så langt ut), blir det bare ennå vanskeligere, å se hundene i stand og følge dem opp. Så jeg undrer på deg og din kunskap om stående fuglehunder, hvis du mener det er en fordel å ha flere hunder ute samtidlig, hvis det kun er EN jeger. Jeg har forsøkt (og mange med meg), men sluttet raskt med det tullet! Men to jegere og to løse hunder, blir det noe annet. Men, det er vel ikke dette du og TS sikter til. Det våset om at du blir flau, har jaktpremiert hund og at DU har hatt jakthund (stående fuglehund) i 20 år, tar jeg med ei klype salt. Det finnes jegere her, som HAR jaktet med stående fuglehunder og gått på jaktprøver i både 30 og 40 år og har mange hunder som er jaktpremiert. Det være seg på høyfjell, men også i skog og på lavland.

Er det noe grunn til, at det er KUN Breton du tenker på som stående fuglehund? Det finnes da mange andre gode stående fuglehundraser. Og de fleste er like bra, eller bedre enn Breton i skogen. I tilegg kommer flere brukbare "støtende" fuglehunder.

TS! Glemte å legge inn linken til saken jeg nevnte, i min første kommentar. Se hvis det er av interesse. viewtopic.php?f=33&t=91111

Den kan virke noe lattelig. Men det er en god grunn til den paragrafen og den er relativt ny. Og grunnen er at det har vært et problem med ungdom, som har stått på gangbroer (over trafikkert veg) og kastet harde snøballer/isklomper i fromtruta på biler som kom imot dem. Med resultat, at det har skjedd flere ulykker. Noen ganger har frontruta gått i "tusen knas", andre ganger har folk blitt så sjokkert at de har kjørt ut, eller kolidert. Så den parragrafen, er relevant! Men den er nok ikke beregnet, for vanlig snøballkasting.

TS! Høres ut til, at dette er greit. Forutsatt at du har sikker bakgrunn. Og da tenker jeg på to ting. Hva skjer hvis dere uheldigvis skyter over vollen, hvor havner kulene da? Og hva med rikosjettfare? Vil også nevne at hvis du har en mye brukt tursti/veg, over din eiendom og i nærheten av det stedet du skal skyte, kan det betraktes som "offentlig sted". Jeg hadde en tråd, som berørte noe av det samme. Selv om jeg hadde spørsmål angående Naboloven og støy (skytestøy) fra nabo. Så kom det frem en del, som også berører temaet ditt. Er du fremdeles usikker, kontakt en lokal politimann, som er positiv til jakt og skyting.