Toxophilos

Ja, hø, hø... Nå har brenne meg FOD atpåtil opphøyet seg som moralens voktere i denne saken. "Foreningen vil avslutningsvis innstendig oppfordre alle til ikke å imøtekomme tidligere eiers anmodning om å ta rede på hvor hunden befinner seg nå, da dette etter vårt syn vil stride mot god moral... " T

Nei, det gjør de ikke. T

Vil ikke en bue falle inn under denne benevnelsen? I utgangspunktet skulle en kanskje anta at så var tilfelle. Og iallefall dersom man har lovryttere som kan tolke dette negativt. Men forarbeiden til loven sier helt klart at bue ikke kommer inn under våpenbegrepet. På denne linken, https://www.politi.no/vedlegg/lokale_ve ... gg_998.pdf" target="_blank som er politiets rettningsinstrukser ift. våpensaker kan man lese følgende: Bue er ikke "våpen som med ladning av krutt eller annet drivmiddel, eller ved en mekanisk innretning kan skyte ut kuler, hagl eller andre prosjektiler," jf. § 1a og faller derfor utenfor loven. T

Det stemmer ikke. Det er ingenting som heter "18-årsgrense på kjøp og salg av bue og piler". Bue regnes ikke som våpen iht. våpenloven og kan fritt omsettes. Imidlertid er det en rekke forhandlere som utøver en smule selvjustis når de selger disse tingene. T Edit: Ser at jeg postet samtidig med Zeppern.

Akkurat, ja. Da skjønner jeg problemet. Er nok fortere å ta sjekta til byen enn å ta bussen. Lenge siden jeg skjøt i Kr.Sand, M67 er nok mer oppdatert enn meg. Imidlertid vil en tur innom klubben kanskje gi deg nye bekjentskaper mht. felles transport, så du vil nok kanskje tjene på å ta bryet med å komme deg inn på treningen likevel. Veldig, veldig mange trivelige folk der inne. T

Jøss, ikke for å grave i din private sfære, Litago. Men hvor i alle dager bor du i distriktet? T

Grattis, flott utstyr. Kjenner at det kribler i visakortet. T

He,he...Ja, du skal se det... Ang. raskt oppfølgingsskudd? Sjekk ut hu dama her, da. Raskere enn en gjennomsnitts revolvermann. " target="_blank T

Det finnes 4 klubber i Rogaland skytterkrets. Stavanger Bueskyttere, Langskudd IL, Gjesdalbuane og Klepp Bueskyttere. Gode klubber alle sammen. Du kan ta kontakt med Njål Fyske som er leder for kretsen, så hjelper han deg. Jfr. http://www.irogaland.no/ir/public/openI ... ETS_ID=200 T

Tror nok at det er det politiske klimaet som elgen 71 sikter til og ikke utstyret, og der må jeg si meg enig med ham. Politisk velvilje til nybrytning er ikke hverdagskost her på bjerget. Lettere å si nei... T Edit: Forøvrig nyter buejegerne stor respekt her nede i Danmark. Danskene er svært opptatt av sikkerhet, etikk og moral i jaktsammenheng og de nikker positivt megetsigende når man forteller at man er buejeger. For dem er det ensbetydende med respekt og varsomhet for viltet at man velger et "vanskeligere" våpen å nedlegge det med. I deres øyne blir man en større jeger ved buejakt enn omvendt. T

He,he,he... T

Ja, det kan vel stemme det... En generasjon er jo ca. 30 år, ikke sant... T

R.I.P . Åge... ‎"Pacta sundt servanda..." Avtaler skal holdes iflg. romerretten. Nå er fella satt ut igjen, så får vi se om enkefru Åge også er i farta, eller om hun har lært at det er best å holde sine avtaler... T

Takk skal du ha. Fin tegning. Forstår utmerket godt hva du mener, og det er nøyaktig slik jeg har satt opp fella. Jeg har funnet tunellen mellom to jordhauger, fortrinnsvis mellom siste eller nestsiste haug. Jeg har da fulgt med i hvilken retning graveprosjektet foregår ut fra nye hauger. Så har jeg gravd ut en slisse i tunellen og passet på at bredden på slissen ikke er bredere enn tunellen. Jeg har satt opp fella med en hårfin utløser (skjedde idag, visste ikke at det trengtes slik "fingerspitzegefuhle" for disse dyrene) også har jeg dekket den med to utskårne gress/torvstykker, slik at bare den øverste delen av fellehåndtaket stikker opp. Til slutt har jeg dekket det hele med ei av konas blomsterurner (også idag, visste ikke at disse dyrene var så til de grader lysømfintlige siden de er nattaktive). Jeg har altså forbedret metoden min siden igår. Har gildret fella hårfint og så har jeg dekket den til for luft og lys. To be continiued... T

Ja, det er vakre små dyr. Og det var i håp om at vi alle kunne leve side om side at avtalen ble undertegnet. De har tross alt bortimot 25 mål skog å boltre seg på, men jaggumeg skal de frese opp plenen. Jeg har googlet "muldvarp" og lest en del om fellefangst. Men jeg ser ikke noen sted om å bruke agn/åte i fellene, kun at man må stille berøringsplaten så "fint" som overhodet mulig og at man må dekke til med ei jordtuste og legge ei bøtte over for å hindre lys og luft. Jeg bruker ei felle som likner på den som du holder i hånda og jeg bruker hansker når jeg gildrer den. Lur liten tass... Setter pris på om du har noen triks og knep. Frem til nå har han gravd seg rundt/under fella (og fylt hele fella med jord). T

Nå er det brenne meg nok... Muldvarpen, Åge hadde ingått kontrakt med den tidligere eieren av gården om at han fritt kunne romstere i skogen, men plenen var fredet. Imidlertid har han nå tatt seg til rette på utilbørlig vis. Jeg har tatt rettslige skritt for å advare ham (se bilde), men det ser ikke ut til å hjelpe, han holder bare på å jobbe seg på tvers av plenen. Har nå satt ut felle, så vi får se om han tar til vettet - på den ene eller andre måten - To be continued... T

Åh... bare vi kommer sammen og får mimret litt, så skal du se at vi har felles kjente. At vi har felles interesser er jo hevet over enhver tvil (he,he...). Får du/dere anledning, så kom og besøk meg. Send meg en PM, så får du/dere adressen. Er veldig mange Kristiansandere som kommer innom og får en kopp kaffe eller "en lille baier" før ferja går fra Hirtsals. Jeg bor laglig til i så måte. T

Slik ser juleharene ut her i Danmark. Bor her nede. Kjøpte meg en liten landeiendom i sommer. Fikk meg en harepus på smygjakt her om dagen (siste jaktdag) og hadde skuddsjanse på to rådyr (som jeg lot gå). Himmel og hav for et jaktterreng selv om det bare er på skarve 27 mål skog, stor vilttetthet. I høst har jeg skutt ett rådyr, fire fasaner og nå denne harepusen her på gården. Tror jeg gir meg med jakta for denne sesongen selv om jeg kan holde på til utgangen av januar. Skal heller se om jeg kan drive med aktivt viltpleie i vinter med å fore rådyrene og fasanene og ellers la dem bruke skogen i fred og ro til skjul og hvile. T

Fikk meg en harepus også her om dagen (siste jaktdag) og hadde skuddsjanse på to rådyr (som jeg lot gå). Himmel og hav for et jaktterreng selv om det bare er på skarve 27 mål, stor vilttetthet. Tror jeg gir meg med jakta for denne sesongen selv om jeg kan holde på til utgangen av januar. Skal heller se om jeg kan drive med aktivt viltpleie i vinter med å fore rådyrene og fasanene og ellers la dem bruke skogen i fred og ro til skjul og hvile. T

Takk for lykkeønskninger til dere begge. Skal holde dere oppdatert. Får vel etterhvert et dansk buejeger/bueskytternettverk som kan deles med fedrelandet for felles utøvelse av jakt og hygge. Har vokst opp i Kr.Sand.S og bodde der i over 40 år. Trente Kr.Sand bueskyttere. Vi har sikkert felles kjente. T

Hvorfor må du på død og liv skyte mens de sitter på ledningene. Hvis de sitter så nærme som 30-40m unna, så må du vel kunne skremme dem til å lette for så å skyte dem i lufta (dog i riktig retning VEKK fra ledningene). Edit: Ser at D52 foreslo det samme noen poster lenger oppe. T

Har inntrykk av at lensmenn i små lokalsamfunn er/kan være konfliktsky siden de ofte kjenner "alle" i bygda. Vanskelig å få dem til å aksjonere. Det oppsto en situasjon for noen år siden som gjorde det nødvendig å ta kontakt med lensmannen et sted i Setesdalen. Ikke jaktrelatert i det hele tatt slik som her, men likevel. Det var ei kvinne som ble plaget av en klikk av nynazizter fra Arendal. Hun henvendte seg forgjeves til lensmannen uten å få hjelp. Til slutt ringte jeg selv til lensmannen og forklarte situasjonen. "Jaa... nei... joo.. tjo... det var nå ikke så ille, sterkt overdrevet og han kjente jo karene...etc. etc..." Han ville slettes ikke ta i saken med naboens p*** engang. "Hør her lensmann" sa jeg til ham. "Du er nå pr. def. innblandet. For enten blander du deg inn og tar tak i affæren nå med det samme, mens du enda har kontroll over den. Eller så må jeg og noen venner komme opp og ordne opp, og da får du en mye styggere og ukontrollert situasjon å forholde deg til. Inblandet blir du uansett, så valget er ditt." (var mye yngre og tøffere/dummere i trynet enn jeg er nå) Lensmannen brummet litt men tok affære og saken ordnet seg til alles tilfredsstillelse. T

Hadde en del tjuvjegere i "mitt" tidligere terreng. De parkerte på uveisomme (private) skogsveien midt inni terrenget og raidet området derfra. En dag kom grunneieren "min" av området kjørende på nettopp denne veien med traktoren sin og kom ikke forbi. Han hadde pallegaflene påmontert og løftet elegant bilen ut av veien, godt plassert mellom to trær, ca. 10 cm fra hver støtfanger. Siste gang vi så noe til den bilen. T

Opplys gjerne oss uvitende lekfolk hvordan "den juridiske metode" skal tolke lovparagrafene og forskriftene slik at konklusjonen blir en annen enn at man trenger bevilgning for å tilvirke ammunisjon for salg (dersom man ikke er børsemaker med mesterbrev, da.) Jeg venter på å se lyset Er det en smule sarkasme å tyde her, Ironi også? Passelig formulert i en passiv-agressiv tone. Jeg skjønner at du må være "en av ressursene" her på forumet siden du spydig og nedlatende omtaler meg i andre enden av "uvitende lekfolk" og dertil vil bli "opplyst" og "venter på å se lyset"? Billig poeng dette her, synes du ikke? Folk er blitt moderert vekk for mindre enn det her på forumet, men jeg ser jo at tittelen din og antall inlegg nok gir deg en smule overtak og større slakk i så måte, i forhold til et blankt ark som meg. Siden du formodentlig er "en av ressursene" her så burde du vite hva den juridiske metode består i, og trenger ikke omtale den med anførselstegn, Enten det, eller så er anførselstegnet også en del av den negativt hånlige retorikken? For jeg kan ikke inbille meg at det er en uvitendes omtale av ting som han ikke forstår som er bakgrunnen for også dette sleivsparket. Da vet du også at lovteksten kun er en av flere faktorer som vurderes i søken på å komme frem til riktig resultat. Høyst sannsynlig vil du komme til det resultatet som du sier, men slettes ikke uten videre, det kommer an på hvert enkelt konkrete tilfelle. Slik jeg ser det finnes det nok gråsoner i handlingen såvel som jussen her til at det kunne være interessant å ha pirket borti dem. Og det er det som har vært mitt budskap i postingen min; å diskutere selve grensegangen, ikke å fremlegge en åpenbaring. Jeg ser at du har vridd litt på faktum i din spørsmålsstilling til meg. Spørsmålet var ordrett: "Er det lov å selge hjemmeladet ammo?" ikke helt det samme som: "trenger man bevilgning for å tilvirke ammunisjon for salg ". Jeg ser også at du henviser til lov og forskrifter for ditt standpunkt. Jeg har tidliger spurt etter hvilke regler man vil hjemle for dette og ventet da et mer eksakt svar enn en generell henvisning til den store røde boka. Jeg skjønner nok hvilke regler du sikter til, men som den verdifulle ressurs du formodentlig er, kunne du vel for god ordens skyld henvist dit? Siden du nå helt klart er "den ressursen" som man venter på i disse juletider, er det vel oss andre som trenger solbriller i denne kapasitets motlys. I såfall kan vi trygt og godt kan lene oss tilbake i uvirksomhet her på forumet, unyttige som vi da blir i eventuelle diskusjoner. Jeg trekker meg ydmykt og servilt tilbake og overlater tråden til den utvalgte. Med ønske om en god jul og ett godt nyttår. Imidlertid, for ikke å gå helt OT, vil jeg benytte sjansen til å forklare litt om hva som menes med den juridiske metode (dog uten anførselstegn). Kortversjonen er som følger: For en lekmann virker en beskrevet hendelse som tilsynelatende er likelydene med en paragraf veldig oppklarende. Det er slettes ikke alltid riktig. Man kan hardnakket hevde at loven passer som knott i ost i forhold til hendelsen og at alle andre dermed tar feil, men det er mer enn bare ordlyden som skal stemme og jurister tar høyde for dette i sin argumentasjon. Javel, men hva er da riktig motargumentasjon ? Godt spørsmål. For å besvare det så må man kjenne til begrepet; den juridiske metode. La oss først og fremst slå fast at juss ikke består i å pugge paragrafer, men å bearbeide loven på riktig måte. Dette kalles for den juridiske metode. Man får forelagt seg en situasjon og en dertil hørende paragraf. Man spør seg da; stemmer situasjonen i forhold til teksten i paragrafen? Ja, igrunnen så gjør den det kan man hevde, og vil avslutte saken, men det er altså ikke nok. Det er en del vilkår som i tillegg må være oppfylt. Vilkår som er spesifikke for rettsområdet . Ha, ha…, for noe vrøvl. Det er sikkert oppgulp fra egen mage, tenker man nok, men begynner samtidig å få tvilen i seg, og det er i denne tvilssituasjonen at den juridiske metoden kommer til sin rett. Den juridiske metode er læren om hvordan man resonnerer, og hva man bygger på når man skal ta stilling til juridiske spørsmål. Den er også kalt for rettskildelæren. Dette kan kanskje høres ut som tørr teori og rent bokstoff, men denne metoden er kanskje det viktigste studiet i jussen og selve kjernen i juridisk resonnement. Denne metodelæren er sluttproduktet av en prosess der rettskildeprinsippene anvendes. Rettskildeprinsippene er ulovfestede regler som styrer den rettslige argumentasjonen og som alle rettsanvendere føler seg bundet av i sin argumentasjon. Prinsippene dannes av domstolenes praksis over et lengre tidsrom. Ettersom Høyesterett dømmer i siste instans, jfr. Grl. § 88, er det især Høyesterettspraksis som gir grunnlag for rettskildeprinsippene. Disse prinsippene styrer hvilke rettskildefaktorer som er relevante. Hvordan en anvender rettskildefaktorene, og hvordan en balanserer rettskildefaktorene mot hverandre. Når en rettsanvender skal ta standpunkt til et rettslig spørsmål, må vedkommende ta utgangspunkt i rettslige kilder. Disse rettslige kildene som er generelt relevante, kalles for rettskildefaktorene. Disse faktorene er byggesteinene i den juridiske prosessen frem til sluttproduktet, mens rettskildeprinsippene kan sies å være mureren. Tradisjonelt sett oppsummerer man rettskildefaktorene slik: • Lovteksten • Lovforarbeidene og annet bakgrunnsstoff • Rettspraksis (domstolpraksis) • Andre myndigheters praksis • Publikumssedvaner • Rettsoppfatninger (særlig i juridisk litteratur) • Reelle hensyn. Når en har avgjort om en kilde kan sies å gå inn under lista generelt sett, blir spørsmålet om rettskildefaktoren er relevant i denne konkrete saken. Hvis de forskjellige faktorene trekker i samme retning, så er alt greit. Hvis ikke, så må det foretas en avveining mellom dem. I denne delen av prosessen må de ulike rettskildefaktorene vektes og samordnes i forhold til hverandre. Man må foreta en avveiining. Siktemålet er å komme frem til det beste resultatet i det konkrete tilfellet på bakgrunn av det gjennomgåtte rettskildebildet. Vi deler denne prosessen inn i tre grupper: 1)Relevans, 2)Slutning, 3)Vekt. Når rettskildefaktorene er samordnet og veid i forhold til hverandre, sitter en igjen med tolkningsresultatet. Tolkningsresultatet er rettsregelen for det konkrete tilfellet. Denne regelen må brukes på det faktum som er bevist i saken for å ta standpunkt til det konkrete spørsmålet. Selvfølgelig kan det fremdeles være uklarheter her og da er det kanskje behov for å tolke analogisk eller antitetisk, innskrenkende eller utvidende. Dette er forenklet og komprimert, og det er ellers litt faglig, teoretisk småknuffing omkring enkeltheter i stoffet, så avhandlingen kan bli mye lenger. T

Etter de litt overfladiske opplysningene jeg har fått fra Naturstyrelsen så kreves det dansk buejegerprøve for å jakte. Imidlertid har jeg enda ikke tatt kontakt med det danske buejegerforbundet for å få dette presisert. Spørsmålet mitt er jo om jeg trenger å ta hele prøven, både teori såvel som praksis, eller om jeg kun trenger den praktiske oppskytningen. Skal holde dere oppdatert. T