Toxophilos

Og i våre dager går en jaktpil gjennom en skuddsikker vest. T

Truls. Med slike uttalelser så tviler jeg på at du er noen erfaren konkurranseskytter. I så fall har du fått en elendig opplæring i bueskytterteknikk. Å skyte med slik støtte som du påstår er imot bueskytingens dynamikk. Bueskyting går i sin enkleste form ut på å holde rette linjer og at minst mulig muskler skal virke inn på våpenet. Av den grunn skal buen kun holdes imot i en rett, naturlig linje i forhold til målet og skytehånden skal holdes avspent i opptrekt tilstand. Ved utløsning av skuddet vil da buehånden, som jo ikke holder i buen, men kun skyver den vekk, miste kontakt med buehåndtaket. Buen hopper fremover av rekylen og bueslyngen eller buereima vil da eventuelt fange opp den fallende buen. Den andre armen/hånden, den som løsner pilskuddet skal være spent bakover med et jevnt trykk. Når pilen da flyr, så vil buen fly fremover og den andre hånda vil fly tilsvarende bakover. Man ”slår ned mannen bak” med albuen. Man ”bryter” skuddet og det vil se ut som om man har klippet en spent snor som er blitt holdt mellom hendene. Pilen vil da fly med minimalt innflytelse av bueskytterens kroppslige innvirkning på utstyret. Dersom man støtter seg mot en trelegg eller på noen annen måte bryter denne linjeringen og den minimale muskelpåvirkningen, så vil dynamikken bli forstyrret og pilen vil ikke fly korrekt. Man risikerer å bomme totalt. Jeg er sterkt i tvil om dine påståtte ferdigheter mht. elgprøven med bue på 100 meter. En ting er å tenke tilbake på flotte serier på blinkskiven i hine hårde dager og skape teorier om at serien jo ville passet innenfor treffområdet i reinsdyrfiguren. En annen ting er å faktisk gjennomføre skrytet mot en reel elgskive. Tro du meg, dette er vanskelig, meget vanskelig å treffe innenfor det vitale målet uten et definert treffpunkt. Jeg har faktisk gjort dette, dog ikke på 100m, men på 70m. (Det ligger bilder på forumet) I mine bedre bueskytterdager greide jeg det på 85 meter. Til nå har jeg enda til gode å se noen klare det på 100m. At folk kan klare det på 100m er jeg absolutt sikker på, men da er det skyttere på elitenivå og slettes ikke så ofte at man kan kalle det for en regel. Og jeg er godt nok bevandret i bueskytterkretser til å ha sett de fleste toppskytterne i aksjon, og dermed også kunne formode deres treffsikkerhet i en slik situasjon. T

Litt seint å svare her, tråden er jo over 5 måneder gammel, men likevel... Jeg har selv en 444 Marlin som jeg har skutt 44 Mag. i. Egentlig ikke noe problem, og trygt nok i min børse, men ikke noen god løsning. Det sier pang og kula kommer ut, men du får litt utvidete hylser siden 444-ren er breiere bak, som noen har påpekt. Dessuten får du en sabla friflukt med 44.mag siden den må gjennom hele hylsekammeret til 444-ren før den entrer rillene. Du mister veldig mye trykk (og fart)og kula entrer rillene riktig så voldsomt, så presisjonen blir ikke allverdens. Dessuten er rørmagasinet til 444-ren konstruert for de lange patronene, så de korte 44mag må lades en og en. Husker ikke riktig om du kunne lade en i kammeret og en i magasinet. Men uansett så er 444 marlin en presis patron og avtrekket på marlinrifla er helt topp. Det er yndlingsrifla mi. Eneste problemet er at den ikke liker blykuler pga. de grunne rillene (microgroove). Edit. Husk å pusse kammeret veldig godt etter en slik operasjon. Grunnet den store friflukten og den voldsomme entringen i rillene, vil det skave seg mantel/blyrester som setter seg fast i kammeravslutningen. Hvis dette er tilfelle vil/kan etterfølgende avfyring med normale patroner for våpenet føre til at hylsehalsen ikke får utvide seg slik den skal og dermed slippe kula på normalt vis, med skyhøyt trykk som resultat.

Er enig på historisk grunnlag, men nye buer med "diopter" og graderte fiberoptiske sikter så er det ikkje vanskelig å skyte på 70m. Hadde ein gang 12 piler til jaktbuen min og det krevde ikkje så enormt med trening før ialefall 6 piler var samla innen ein cd (om du forstår) på 75m. Bra skyting dette her. Innenfor en cd tilsvarer recurvetieeren på 122cm skiven som benyttes i skiveskyting på 70m og 90 meter, compoundtieeren er på 6 cm. Poenget derimot er hvor resten av de 12 pilene havnet. Skal man skryte på seg samlinger, så må de sees i sammenheng med den skvensen de utføres i. Man kan ikke bare plukke ut de beste pilene og ta dette som referanse for egen dyktighet. Enten må man ta alle pilene i sekvensen og angi en gjennomsnittssamling eller så må man ta mengdepilene i en sekvens og angi poengsummen som en referanse. Dyktighet i bueskyting vil si konsekvens i sin gjentagelse. Ikke dermed sagt at du skyter dårlig, langt ifra. Dette er bra. Å få 6 av 12 piler i en slik samling tilsier at de resterende er i rimelig tetthet rundt dette senteret. Enda bedre er det å kunne gjenta det, gang etter gang. Å skyte bra på 70 meter krever god teknikk, og det krever trening og kontroll på en masse andre faktorer enn selve skytingen. Denne avstanden er utfordrende og det er ikke mange som liker å skyte på så lange hold (vi snakker om blinkskyting her, hold jakt utenom), selv om langholdet i FITA er enda lengre, 90 meter. Forskjellen på oss bueskyttere og ”alle” andre er at de fleste av oss trener jevnlig. Selv en moderat ukestrening utgjør 100 piler (for meg og mine buejeger og bueskyttervenner). Dvs. ca 5000 piler i året. For sammenlikningens skyld, det er på dette mengdenivået geværskytterne, toppskyttere i skytterlagene ligger på. Og selv med denne buetreningen er samlinger innefor en cd-størrelse som beskrevet høyst uvanlige. (konstante samlinger, bestående av alle pilene i serien). De som skyter slike samlinger er på norgeselitenivå og de trener mye, mye mer enn 100 piler i uka. En liten digresjon dog. En eller annen nevnte at dette er på OL-nivå. Til det er å si at skyting med Compoundbue ikke er OL-gren. Men så kan man spørre seg: Hva kan man egentlig forvente av presisjon av en compoundbue i forhold til en armbrøst. Nå har ikke jeg noen erfaring med armbrøst, men hvis vi sammenlikner den med ei jaktrifle, både mht. presisjon, så vel som til siktemidler, så er vi vel sånn nogenlunde på linje. For å kunne skyte bra, uansett våpen, så kreves det trening. Kvite Krist sier dog at en uerfaren (jfr. ”alle”) kan skyte bra på 70 meter med en armbrøst, mens det kreves en erfaren bueskytter for å skyte tilsvarende. Det er jeg ikke enig i. Jeg tillegger ikke ”alle” armbrøstskyttere en slik dyktighet. La oss ta et eksempel. Jeg regner meg selv som en habil, erfaren bueskytter, dog ikke på elitenivå. I sommer har jeg lekt meg på langhold, hovedsakelig 70 meter, men jeg har også skutt helt opp til 100 meter. På disse holdene er det mye som skal klaffe for å kunne skyte gode, konsekvente samlinger. Det er svært irriterende å skyte 5 gode piler i en 6-skuddsserie for så å se den 6. havne ”ut-grøft-høyre”. Men med litt trening og forståelse for de utfordrende omgivelsene i forhold til utstyret, så begynte samlingene å krympe. I dette moduset tenkte jeg å utfordre meg selv mot den jevne elgskytter til en tvekamp på deres eget nivå. Jeg ville skyte elgprøven med bue på 100 meter og elgskytterne skulle skyte tilsvarende min egen utfordringsgrad, stående, uten reim, med lang arm. Dere kjenner vel opptakskravet, 5 skudd (piler) av 5 avfyrte innenfor sirkelen på reinsdyrskiva. Sirkelen er ikke synlig fra standplass. Jeg trente og øvde, men det viste seg umulig å skyte 5 piler av 5 tellende innefor sirkelen på 100 meter, det var alltid 1 eller 2 av pilene som havnet utenfor sirkelen. Det var ikke noe problem å få de 5-6 beste piler innenfor sirkelen når serien besto av for. eks. 10 piler, men det ville ikke være sammenliknbart med elgjegerne, de skyter jo kun 5 tellende av 5 avfyrte. Men på den annen side så er det ingen gjennomsnittsjegere som vil klare elgkravet med det innbakte handicappet som jeg oppstilte. De skytter, uten untak liggende og gjerne med reim. Jeg reduserte avstanden til bekvemme 70 meter, jada 70 meter virker riktig så ”bekvemt” og overkommelig når man har skutt på 100 meter en stund. Jeg visste at dette skulle kunne gå an, siden jeg for en del år siden, da jeg befant meg på et høyere bueskytternivå enn idag hadde klart å skyte elgprøven på 85 meter, uten nevneverdige problemer og såpass repeterende at det kunne gjentas på forespørsel (jeg bommet kanskje på hvert fjerde forsøk, altså 75% suksess). Men selv den gang klarte jeg ikke å gjennomføre prøven på 100 meter, 85 meter var den lengste avstanden jeg klarte. Og ganske riktig, prøven lar seg gjennomføre på 70 meter, se vedlagte bilde, lett er det ikke, men svært utfordrende og utrolig gøy. En slik mestring av utstyr og teknikk gir et kjempekikk. Jeg rakk aldri å utfordre elgjegerne, delvis fordi jeg følte at jeg ville trenge mer trening, hvilket jeg ikke tok meg tid til (sommeren var jo så kort) og delvis fordi at min gjennomførselsrate av den grunn ikke ble så repeterende at jeg ville kalle det for en regel (jeg ville ikke dumme meg ut). Men jeg tviler uansett på at den jevne elgjeger, eventuelt den jevne armbrøstskytter, jfr. ”alle” vil klare å gjennomføre dette, selv på 70 meter, så det hadde kanskje ikke vært så galt å utfordre likevel. Gøy var det uansett. Vi får se hvordan formen er til neste år. Toxophilos

Takk til Hollako for instruksjon og veiledning vedr. bildeopplasting. Kronglete dette her. Får bare håpe at bildene kommer til sin rett. (Takk også til 300WM) Edit: Jøss, så små de ble. Håper likevel at folk skjønner tegningen. T

Hei, jeg er ny her på forumet. En solid og god pilfanger er ikke noe problem å lage på et par timer. Denne typen som jeg beskriver nedenfor er nesten gratis å lage og tåler alle slags buestyrker og piler. Man lager en firkantet ramme i 6 tommes bord. Så kutter man asfaltplater i 6 tommes strimler som løes opp helt til rammen er fylt opp. Det vil si at toppen av rammen lages åpen helt til det er fullt, så komprimeres asfaltplatelaget (bruk garasjejekk og en stropp) for så å sikres ved å skru fast det øverste bordet slik at rammen er komplett. Greit er det å spikre på en liten list rundt rammen for at platene ikke skal gli ut. Man skyter da på asfaltplatenes "kortside". Når da midtstykket er utskutt (laaangt inn i fremtiden), så løsner man på det øverste bordet igjen, stokker om på asfaltplatene slik at de dårlige plasseres i ytterkant, som sjeldent treffes og de gode plasseres i midten. Eller kanskje enda lettere å bytte de utskutte med nye, de koster jo ingenting. Dersom man bruker trykkimpregnerte materialer, eller man beiser materialene, så kan dette stå ute hele året. Man spikrer på en plate på baksiden og forsiden dekkes med en presenning når matta ikke er i bruk, eller man hengsler på en plate på forsiden og får en slags skapløsning. Dette er en meget solid løsning og de varer i evigheter, pluss at det hele er så godt som gratis. Asfaltplatekapp får du gratis fra nybygg. De skjærer ut for dører og vinduer og kappet blir kastet. Jeg har digitale bilder av en prototype, men klarer ikke å laste dem opp. Jada, jeg har forsøkt slik som forumet beskriver, men får bare beskjed at det ikke lar seg gjøre. Er man bitte grann nevenyttig, så er det ikke noe problem. Man forlenger rammens loddrette sider i ønsket lengde, de danner da beina forran på matta. Så bolter man et bord i øvre kant utenpå hvert av disse loddrette beina, like lange og når disse svinges bakover, så danner de da bakbeina på matta. Håper at dette er litt forståelig. Hvis noen kan gi meg veiledning, så skal jeg legge ut bilder. T