Toxophilos

Det er i mange tilfeller inkludert en ansvarsforsikring i innboforsikringen. Som i enkelte tilfeller dekker skade som hund gjør på annen mans eiendom. Som kanskje kunne vært benyttet i dette tilfellet. Det er ett års meldefrist til selskapet.

Ja, dette er jo denne trusselen/usikkerheten enhver tiltalt presenteres. Og det er vel på bakgrunn av dette at partenes advokater har avtalt en "minnelig" ordning. Akkurat det med tapt arbeidsfortjeneste er riktignok langt ute i det blå. Tapt arbeidsfortjeneste dekkes av arbeidsgiver ved sykemelding, så det er i tilfelle han som må kreve den delen. Jeg vet heller ikke om det er vanlig å kreve tapt arbeidsfortjeneste for den tiden som man selv bruker i retten. Det er dog vanlig å beregne en slik sum til de vitner som innkalles. Og ellers betaler man vel ikke for rettens arbeid annet enn ved de rettsgebyr som kreves for å fremme saken. Men ellers baler det fort på seg noen titalls tusen kroner når advokat-taksameteret begynner å tikke. Og det er taperen som betaler. T

Jeg stusser også over denne summen. Hundeloven oppsetter et objektivt erstatningsansvar for hundeeire for den skaden som hunden deres gjør. Jeg ser bort fra straffeansvaret siden politiet ikke ønsket å fremme straffesak for dette. Hundeloven henviser til Skaderstatningslovens §1-5 mht erstatningsansvar. Den sier: § 1-5.(ansvar for dyr) 1. Eier og innehaver av dyr plikter uansett skyld fra sin side å erstatte skade som dyret volder på person eller på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg. Eventuelle tingskader burde være minimale i denne saken. Og i den grad vedkommende som blir skadet ikke får en skade som gir en invaliditetsgrad så er det ikke oppstått noen skade på person som skal erstattes. Annet enn de faktiske utgiftene som påløper. Erstatning er i sin enkle form en økonomisk ubalanse som skal gjenopprettes. Unntaksvis kan man tillegge skadevolder å betale menerstatning, men da er gjerne skaden oppstått forsettelig eller grovt uaktsomt. Og i alle tilfeller pleier ikke slike menerstatninger å være så høye som i dette tilfellet. Hvis denne saken faktisk baserer seg på et juridisk grunnlag og ikke en skjønnsmessig amatørforståelse av jussen, så mangler vi store deler av historien. T

Prøv med en magnet. Så får du i alle fall konstatert om det er stålhagl. T

Aspelies Våpen har en Henry-rifle i 44 mag. til salgs. http://www.aspeliesvapen.com/317035148/ ... tid=264086 Og de har også en Marlin-rifle i samme kaliber. http://www.aspeliesvapen.com/317035148/ ... tid=391012 T

I min blygryte bruker jeg: Bly 2,7 kg.(3 deler) Setteribly – 0,9 kg. (1 del) 100 gram tinn. Fungerer bra til 44 spec. Ingen blying. Ta en kikk gjennom denne tråden. Mye god informasjon. viewtopic.php?f=58&t=19185&hilit=tinn T

Jeg pleier å klippe opp tinnet til passelige stykker med en rosesaks. Lett som bare det. Så veier jeg bare opp den mengde jeg skal ha når jeg skal blande det oppi blygryta. T

Slik jeg ser det påhviler det alle jaktlagets medlemmer en viss plikt til å sørge for at lover og regler følges. I dette kurs om jaktledelse fra 2015 er det henvist til 2 dommer der samtlige av lagets medlemmer ble straffet i større eller mindre grad for manglende engasjement og inngripen. Til tross for at det var skytter og jaktleder som tok den endelige avgjørelsen omkring det avgjørende forholdet. https://www.austagderfk.no/contentasset ... 3.2015.pdf Man kan lese: Jegere «friskmeldte» skadeskutt hjort – hele jaktlaget fikk bot av politiet •Et jaktlag i Nedre Telemark skjøt fire skudd mot en hjort og fant blod på skuddstedet, likevel varslet de ikke om skytingen og tilkalte ikke ettersøkshund. •Jaktlaget hadde avtale med godkjent ettersøkshund, men de tilkalte ikke den. Isteden brukte de sin egen hund, som ikke var godkjent for ettersøk. • – Men de fant ikke hjorten, og friskmeldte den derfor selv, uten å varsle viltnemnda, forteller miljøkoordinator Olav Lia ved Telemark politidistrikt. •De skal ha ment at det måtte vært et streifskudd, og at hjorten ikke var dødelig såret. To uker senere ble hjorten likevel funnet død på naboterrenget. •Saken havnet hos politiet, som kalte inn alle de seks jegerne i jaktlaget til avhør og de erkjente det som hadde skjedd. •Det endte med at vi har gitt jaktlederen og jegeren som skjøt en bot på 8000 kroner hver. De fire andre jegerne i laget har fått 6000 kroner hver i bot. •Grunnlaget for bøtene er at jegerne brøt varslingsplikten og at de ikke gjorde alt de kunne for å finne det påskutte dyret. •Nå blir også politiets forvaltningsenhet varslet. De har mulighet til å inndra våpenkortet for én eller flere av jegerne en periode. Fylkesmannen I Hedmark anmeldte i 2013 ett jaktlag som drev kvotejakt på gaupe •Saken under gaupejakta gjaldt manglende rapportering og varsling til Fylkesmannen om at det var løsnet skudd mot ei gaupe; jaktlaget friskmeldte sjøl gaupa - uten å varsle Fylkesmannen. De fortsatte deretter jakten på dyret, og felte det senere på dagen. I mellomtiden felte et annet jaktlag en annen gaupe i samme fellingsområde, og kvoten ble dermed fylt. •Resultatet ble en overskyting. Dette er brudd på vilkårene for jakten. •Politimesteren har ilagt jaktleder og jeger som løsnet skudd mot gaupa et forelegg på kr 10 000,-. Den som til slutt felte gaupa er ilagt et forelegg på kr 7 500,- og gaupa er inndratt til statens viltfond. T

Der hvor kommunen er involvert stilles det helt klare krav til jaktleder og rammene rundt utøvelsen av jakten. Her er det Bardu Kommune som administrerer det hele. 1. JAKTUTØVELSE a. Før jakta starter skal ansvarlig tillitsmann for jaktfeltet innkalle jegere/grunneiere/jaktrettshavere til møte for gjensidig orientering om bl.a.: - hvilke dyr jaktfeltet er tildelt - hvem som skal delta på jakta - hvem som skal være jaktleder - andre forhold Ansvarlig tillitsmann/jaktleder skal melde jaktlagets sammensetning til viltnemnda før jaktas start, senest torsdag 24. september. Bruk tilsendt skjema. b. Valdenes jaktleder bør ta kontakt med nabovald for klargjøring av bl.a.: - bruk av veier/stier gjennom nabovald for å komme til eget jaktterreng - bruk av hund - daglig kontakt - foreta forberedelser til evt. skadeskytinger /ettersøk c. Jaktlederens oppgaver er i store trekk: - kontroll av at jaktlagets jegere har betalt jegeravgift for inneværende år. - kontroll med at jegerene har avlagt skyteprøve - kontroll med at det brukes riktige våpen og ekspanderende ammunisjon - orientere alle jegere meget nøye om hvilke dyr som skal felles - repetere/gjennomgå reglene for storviltjakt samt sikkerhetsbestemmelser - avtaler ang. bl.a. bruk av radio - føre skjemaer/oversikter utsendt av viltnemnda - rapportere jaktresultat og levere utfylte skjemaer til viltnemnda etter jakta - gjennomgå nøye hva jaktlaget skal gjøre ved evt. skadeskyting. Det opplyses også om at det er viltnemda som foretar kontroll av reglene. 9. KONTROLL Viltnemnda er gitt hjemmel til å iverksette kontroll i forbindelse med jakt. Kontroll under elgjakta vil sannsynlig bli gjennomført med hensyn til jegeravgift, avlagt skyteprøve, våpen, ammunisjon, bruk av ettersøkshund og evt. oppfølging ved ettersøk av skadeskutt dyr. Sånn sett vil en eventuell "anmeldelse" fra TS nok gi mer gehør hos viltnemda, som eventuelt kan foreta de riktige grep. Elgjakta og hjortejakta er jo høysesong for viltnemda. Og de kan jo dukke opp uanmeldt for å foreta kontroll. T

Jeg har en Voere med spade på hevarmen. Hevarm/kikkert-kombinasjonen ble litt trang på mitt våpen så jeg la noen små strimler metall under montasjen for å heve kikkerten en smule. Så nå har jeg millimetersklarering mellom kikkert og hevarm. Akkurat som deg. Imidlertid er det litt krøkkete når jeg skal repetere fordi jeg har litt lite gods i håndflaten når jeg skal dytte bolten fremover. Så jeg stryker mot kikkerten med håndflaten. Og den flate vinkelen som jeg dermed må ha på håndflaten mellom hevarm og kikkert gir meg dårlig kontroll på hevarmen. Det skal ingenting til før håndflaten glir på smørspaden. Hadde nok vært bedre med en kule mot håndflaten, selv om den er halv. Det er tross alt den delen som skal brukes for å føre sluttstykket frem. Hadde helt klart valgt å beholde den delen av kula som vender vekk fra kikkerten hvis jeg hadde vært deg. T

Det stemmer i grunnen. Nå er det forskjellige måter å bli skutt på. Man kan begå selvmord med eget våpen. Eller man skyter seg selv ved vådeskudd av eget våpen. Eller man blir skutt av andre som får tak i ens eget våpen. Denne statistikk (10%) stemmer ganske godt med sistnevnte scenarie. Ifølge denne artikkel har FBI en statistikk om det i perioden 1994 - 2003 ble 616 politimenn drept av kriminelle. Av dem var det 52 som ble drept med eget våpen. Tilsvarende 8 prosent. https://www.policeone.com/close-quarter ... -Policies/ T

derfor oppfatter jeg e-sigg som røykeutstyr, tobasimitasjon eller tobakssurrogat. Men det er jeg, og jeg er jo ingen jurist...... Fullstendig enig med Høggern. Og hvis det er lovlig med e-sigg på standplassen, så vil jeg forbeholde meg retten til å røyke tørrede eikeblader og finmalte bildekk på standplassen. En uke gamle sokker er også en favoritt. Og ingen av disse tingene inneholder nikotin. Jada, jeg vet at jeg er litt merkelig. T

Så sant, så sant. Jeg fremla disse opplysningen om at det foreligger en slik oppgave som et supplement til at folk ikke klarer å konkludere ut fra de opplysningene som er kommet frem i tråden. Sånn sett er masteroppgaven mye mer grundig og analyserende. Og av den grunn formodet jeg i mitt svar at den sannsynligvis ville bli tatt i betraktning når bevæpningsnemda skal levere sin vurdering. Det er gjennomført intervjuer i 8 av totalt 27 politidistrikt i Norge. Utvalget representerer derfor i underkant av en tredjedel av disse. Politidistriktene ble valg ut fra geografisk spredning og størrelse for å få frem eventuelle ulike løsninger på den midlertidige bevæpningen. Intervjuobjektene har vært 16 polititjenestemenn, halvparten innsatsledere og halvparten operasjonsledere. Det som er interessant i denne sammenheng er hvordan disse har oppfattet denne bevæpningen, hvordan de har løst oppgavene og hvordan de mener fremtidig bevæpning skal gjennomføres. Utfordringen ligger i at både forfatterne såvel som de involverte alle er innenfor samme organisasjon hvor kultur, utdannelse og mentalitet er smittende. Dette kommer ganske tydelig frem i spørsmålet om vådeskudd. Her savner jeg en mer grundig og detaljert oversikt over hvordan hvert enkelt vådeskuddene har skjedd. «Felles for sakene er at tjenestepersonene har glemt at våpen er ladd, eller at han/hun har latt være å forsikre seg om at våpen er uladd, før avtrekk er foretatt. I tillegg til trening mv., er det særlig ved tømming (nedspenning) av ladd våpen at skudd utilsiktet har gått av» Jeg savner også den alvorlighetsmentalitet og erkjennelse av skadepotensiale som et skudd på avveie skulle avstedkomme. Tvert imot trekkes det frem sannsynlighetsberegninger som bagatelliserer antallet iht. statistikk og funksjonalitet av prosedyrene i de tilfellene der det ikke har forekommet vådeskudd. Man bruker også en omvendt krisemaksimering (kriseminimering) for å sammenlikne farepotenisalet i forhold til bla. trafikkrisiko. Og konkluderer: «Forventet konsekvens av vådeskudd er lite alvorlig. Av de 20 vådeskuddene Myhrer omtalte, gikk flertallet i nedspenningstønner beregnet for formålet. Basert på disse tallene kan man hevde at vådeskudd hverken er særlig omfangsrikt eller særlig risikabelt.» Dog ligger det i denne opplysningen at det forekommer nedspenningstønner for sikker kontroll av nedpenning. Det var nytt for meg. Det foreligger dog ingen opplysninger om nedspenningstønner er er obligatorisk eller valgfritt. Det foreligger heller ikke nøyaktige tall av vådeskudd i tønna annet enn at det gjelder «flertallet». Det er også skuffende at man heller surmuler over at disse vådeskuddene har fått slik en bred plass i media, fremfor å erkjenne at de tross alt har et stort skadepotensiale som skal nullvisjoneres. «Informantene i vår undersøkelse mente at vådeskudd fikk for stor oppmerksomhet fra både Politidirektoratet og fra mediene, og at vådeskudd ikke var en god indikator for farene ved et bevæpnet politi.» T

Det foreligger faktisk en fersk mastegradsoppgave om dette. Som nok vil telle med når regjeringens bevæpningsutvalg i mars skal levere sin utredning med råd om politiet skal bevæpnes eller ikke. http://politiforum.no/filestore/Politif ... Todnem.pdf T

Helt klart. Men nå bevæpnet man seg jo kun ut fra en teori. Og rutinene omkring denne bevæpningen skjedde jo også ut fra et tenkt scenarie. Nå har man i det minste litt materiale til å trekke litt lærdom av om teorien stemmer med praksis. Også om rutinene omkring teorien er holdbare. Ganske sikkert. Men også her må man veie for og mot om gevinsten er verdt risikoen. I den ene situasjonen spekulerer den ene tjenestemannen i hvordan scenariet hadde vært dersom han og kollegaen ikke hadde vært fast bevæpnet, men hadde hatt våpnene nedlåst i bilen. Hvis da biltyvene likevel hadde vært bevæpnet, så hadde de kunne passifisere dem og hatt tilgang til politibilen og våpnene deres. Riktignok en lavere grad av farlighet, men kollegaene til tjenestemennene som var på vei hadde møtt biltyver som ville vært bedre bevæpnet enn det de var i utgangspunktet. T

Dette er vel ikke helt korrekt. I en leder på politiforum datert den 15.09.2016 blir det tatt en vurdering om hva denne bevæpningen har hatt å si for de polititjenestemenn som havnet i ildkamp med en væpnet motstander. http://politiforum.no/no/meninger/leder ... 2JLGZ5.ips Det sies: «I to av tilfellene var det åpenbart avgjørende at tjenestemennene var bevæpnet og kunne besvare ild fra gjerningsmennene. En bevæpning som ikke kom som følge av oppdraget de sto i, men på grunn av at politidirektøren hadde gitt ordre om midlertidig generell bevæpning som følge av terrortrusselen. Det kan se ut som om politidirektør Humlegård med sin daværende bevæpningsordre direkte har reddet livet til flere politifolk. For det gjorde at politifolkene ved to av situasjonene rakk å besvare ild, og redde sitt eget og andres liv.» Det ene oppdraget var et rutineoppdrag der man normalt ikke ville ha bevæpnet seg. Tilsynelatende er det en rask reaksjonsevne og vilje til å gjennomføre dødelig vold fra den ene tjenestemann som har reddet alle tjenestemennene i oppdraget fra enda større skader og kanskje død. Man kan spekulere i om «patron i kammeret» har vært medvirkende til den hurtige innsatsen. http://dybde.politiforum.no/skuttpaajobb.html Også i det andre tilfellet var det et rutineoppdrag der man normalt ikke hadde bevæpnet seg, som gikk galt. Den ene biltyven trekker pistol og skyter mot den ene tjenestemannen mens den andre tjenestemann er i håndgemeng med den andre biltyv. Med en hånd (han holdt biltyven med den andre) trekker tjenestemannen pistolen og avfyrer skudd mot den væpnede tyven og passifiserer ham. Også her kan man spekulere i om det var «skudd i kammeret» som gjorde det mulig å avfyre et raskt rettet skudd. http://politiforum.no/filestore/Politif ... ddene.html Spørsmålet er om rette instans kan evaluere og sammenfatte denne dyrkjøpte erfaringen og omgjøre den til en fast praksis. Både når det gjelder behov for fast bevæpning. Men også rutiner omkring «skudd i kammeret» eller ikke. Og da at det samtidig blir fastsatt rutiner for hvordan sikkerhetsrutinene omkring disse tingene skal innøves og gjennomføres. T Edit. Det var også et tredje rutineoppdrag der gjerningsmannen skjøt en tjenestemann i ryggen med hagle. Kollegene til tjenestemannen trakk ikke våpen og passifiserte motstanderen vha. fysisk makt. Også her kan det vel trekkes erfaringer.

Så bra. Håper alt går glatt og greit. Nå vet jeg ikke om du lader din egen ammunisjon. I så fall kreves det "genladningstillatelse" for slikt her i Danmark. Som igjen krever at man har gjennomgått kurs som kan vise til dokumentasjon for dette. Slikt kurs hadde ikke jeg fra Norge da jeg flyttet hit, forståelig nok. Men jeg fikk snakket meg til at min lange befatning med hjemmelading var tilstrekkelig til at de skrev ut et slikt bevis for meg. Som må fremvises for å handle (og inneha) krutt, tennhetter, prosjektiler, hylser og ladekomponenter. Danmark har ganske strikse våpenlover, så det er ikke sikkert at slikt kreves i Sverige. Men hvis du trenger det, så er det best å sørge for dette nå. T

Det er ikke tilstrekkelig. Du må kunne dokumentere at du er tilsluttet en skytterforening som har dette på programmet sitt. T

Da jeg flyttet til Danmark med mine våpen var det først og fremst behovet for våpnene som måtte dokumenteres. Danskene forlangte dokumentasjon for bestått dansk jægereksamen, eller tilsvarende. Betalt norsk vilttrygdeavgift var ikke nok. Siden jeg ikke hadde slik norsk eksamen på grunn av min alder fordi jeg hadde debutert som jeger og løst vilttrygdeavgift lenge før slik kurs var aktuelt, måtte jeg skaffe dokumentasjon via Brønnøysundregisteret. Jeg kunne da løse vilttrygdeavgiften i DK. Da dette var i boks søkte jeg om utførselstillatelse fra Norge og innførselstillatelse fra Danmark for mine våpen. Innførselstillatelsen ga meg 3 måneders gyldig grunn til å inneha mine våpen i Danmark. I mellomtiden søkte jeg dansk ervervstillatelse på bakgrunn av denne dokumentasjonen. Ved tidsbehov søker man om forlengelse av innførselstillatelsen. Det er vel ikke usannsynlig at det skjer på samme måte i Sverige. T

Armis ligger ca. en drøy time fra Hirtshals. Han eksporterer våpen så dette er ikke nytt for ham. Jeg tror at han har en samarbeidsavtale med norske forhandlere. Så du skal ikke se bort fra at han kan ordne en forsendelse til Norge via en av dem. Problemet er at Post-Danmark nekter å frakte våpen, så det må sendes med kurer. Det enkleste er nok å reise ned og hente selv. Spørsmålet er imidlertid hva du må betale av toll og omkostninger. Jeg tror nok at han kan svare deg bedre hvis du ringer ham. Han er en hyggelig kar. T

Vet ikke om det har interesse, men Armis har en ny Rossi i 357 i rustfri utførelse til 4850,- dkk. http://armis.dk/riffel-nye.php

Jeg kan i grunnen ikke lese at det er en personlig tragedie. Det ble antydet for litt siden at det var noe slikt som lå bak. Men da var moderator lynhurtig ute med balltreet og mante til moderasjon mht. spekulasjoner. Har du mer informasjon om dette enn forrige bruker som påsto det samme? T

Joda, dyr reagerer på kamera. Men de blir ikke redde, mest nysgjerrige. Dyr er i grunnen ikke så redde for alt mulig som vi tror. De er redde for mennesker det vet vi. Og det er den menneskelige signatur som skremmer dem. Ansiktet og hendene våre som lyser opp i skogen som en lykt. Men dyr er ikke redde for hverandre og heller ikke redde for "døde" ting som kamera. Legg merke til fasanhøna i bakgrunnen. Den er overhodet ikke redd for rådyrbukken og måtte faktisk flytte seg for ikke å bli tråkket ned (på et annet opptak). http://vid86.photobucket.com/albums/k83 ... 1srlgn.mp4

Jeg lurer på en ting. Foreldelse av fordringer kan avbrytes ved at fordringshaveren uttrykkelig eller ved sin handlemåte erkjenner forpliktelsen. Finnes det noe tilsvarende i strafferetten? Hvis TS for eks. er ytterst behjelpelig og legger seg flat og erkjenner alle de straffbare forhold. Risikerer han da å avbryte pågående foreldelsen og sette i gang en ny frist? T

Er det noen som kan forklare meg med hvilken hjemmel denne juristen klarer å presse inn angjeldende tolkning i forskriften: "... ble de enige om at dersom man kjører direkte fra bosted til skytebane og rett tilbake igjen (ikke stoppe på bensinstasjon eller minibank),..." T