ojoh

Siden Joska nå har funnet sin presse så burde jeg ikke si noe annet enn gratulerer og lykke til med den. Men av erfaring (jeg begynte selv med en RCBS RC enstasjonspresse) så utvikler man behov (tror ikke det bare er 3 fot syken) for noe mer og automatisert prosess, men dog full kontroll. Selv gikk jeg til en Dillon 550 som kan skaffes til en relativ rimelig penge som ferdig sett for ett kaliber. Den er meget grei å skifte kaliber på og man ser fort hva som er galt hvis noe skjærer seg. Jeg er imponert over stabiliteten til krutt målet til Dillon og jeg har sjelden målbart avvik (min Dillon elektroniske vekt viser bare 0,1 grs som minste enhet, nøyaktigheten på vekten er vel i den rangen også). Det har sikkert med krutttypen du bruker, store korn kommer lettere i klem mellom kammeret og lukkeflaten, det er forøvrig et mye større problem i RCBS kruttmålet mitt, som er av roterende kammer typen og ikke glidende som Dillon sitt. Dillon sine kruttmål er avhengig at du bruker riktig slide for den kruttmengden du skal lade. De funker dårligere hvis du må åpne de helt i ytterkant. Det kan være bedre å gå opp en slidestørrelse for magnumladinger enn å skru ut den lille sliden til maks og jeg ser at det er bedre å bruke sliden for ekstra små ladninger enn normal sliden for små til medium ladninger (1,5 - 3 grs N310 og N320).

Jeg har gitt opp belagte kuler med moderate ladninger for min S&W 686 Competitor 6" (og min SSR med 4"). Min motivasjon for belagte kuler var at jeg trengte en ladning med et prosjektile med et settedyp som kunne brukes med hurtiglader. Jeg innså at ladningen bak et belagt prosjektil for å få den opp i magnum light fart (950 - 1000 f/s) ble ubehagelig stor med N32C (i allefall for 38 special - alle mine revolvere er enten 357 eller 22, så jeg har ikke noe problem, men det kunne teoretisk bli litt kjedelig hvis noen fikk ammo av meg og putta det i en 38...) . Jeg har derfor konkludert med at 5,5 grs N32C med et 158 grs rundneset bly prosjektil er tingen. Det fikk jeg bekreftet på banen i går for begge de nevnte revolvere, og vil absolutt anbefale den som en fin ladning for PPC, kanskje litt i overkant nødvendig kraftig for felt .. men hvis du liker litt futt så er den helt ok. Den lager absolutt ikke fine hull i skiva, jfr WC og SMW prosjektiler, men kanskje du får godkjent et kantskudd du ellers ville fått dømt ut Kula var en 158 grs Klette RN satt til kryperilla, med OAL 37mm - da får du fint samsvar mellom kruttfylling og settedyp (1 - 2 mm klaring).

En krymp vil utvilsomt holde bedre på prosjektilet og vil forsinke startidspunktet, dvs terskeltrykket, for når prosjektilet slipper hylsa. Er det noen som har gjor noe systematisk forsøk på effekt av krymp, har krymp mer påvirkning på mindre hylse volumer enn noe større (9mm vs 38sp)?. Kan man overkomme noe av problemet med uforbrent krutt (jfr E3) ved kraftigere krymp, mine 38 hylser som jeg har i omløp om dagen er antagelig så frynsete i toppen at de holder ingen ting, men relativt nye hylser kan vel ha en effekt. Ellers er alle forumlesere invitert til å kommentere mine punkter over - det var ment som et innspill til kunnskap og erfaringsutveksling.

Jeg bør vel avslutte denne tråde i nogelunde samsvar med heading og rapportere at jeg i dag har funnet en N32C ladning som fungerer i min S&W 686 Competitor, dog vil noen kanskje kalle det en magnum light men den virker veldig bra og har helt en fin og behagelig 38 rekyl. Den fungere meget bra også i min S&W 686 SSR med 4" pipe. Jeg fikk tak en eske av Klettes 158 grs RN (blykuler) og satte de i krymperilla til AOL 37mm, perfekt for hurtig ladere, med 5,5 grs N32C bak. Denne er i samsvar med ladedata for 158 grs blykuler i Vithavouri's ladetabell og bør kunne gå i en ren 38 special. Det blir mye sot på henda nå du skyter ved barikade (PPC) med denne ladningen og en bunke våtservietter bør nok ned i rangebaggen med det første. Prioriterte PPC trening og fikk ikke kronografert ladningen, men tipper jeg er rundt 950 f/s. Er veldig fornøyd med presisjon og klarte en 1428 runde på R1500, dog uten forstyrrelser av andre skyttere og topp skyteforhold - har bare noen månder på baken som PPC skytter og har omsider funnet en sittestilling som funker for meg - og nå en god ladning til revolveren som funker med hurtiglader. ( - lagde meg forresten en timer av toppen av en kruttboks som jeg skar spor i for en skireim slik at jeg kan ha den på armen, og festet en timer fra biltema til 39 kr med Gaffa tape, måtte bare kutte ledningene til biperen, lydsignaler er fy... - stort og fint display).

Skøttarstuguen, er det denne du anbefaler til felt? http://www.tsi-group.com/products/cookw ... _stockpot/ .. ser at den har noe åpenbare fordeler, men synes nå STI'en er mer elegant.

Jeg har savnet en kort og presis beskrivelse av noen fenomener og begreper vi hjemmeladere stadig kommer borti og som jeg ser at selv drevne forumbrukere har problemer med å forklare. Dette blir nødvendigvis ikke indre ballistic på høyt nivå men kan kanskje hjelpe noen med bedre å forstå noe av det vi driver med som hjemmeladere. Dette er helt og holdent min forståelse av det jeg har lest meg til, og jeg ser ingen fare i å dele dette med forumleserne – da jeg tror langt de færreste hjemmeladere tar en neve krutt under lupa og dytter det i første og beste hylse for å se hva som skjer – tror forøvrig at de som er tilbøyelig til det, gjør det uansett. Jeg har merker hvert avsnitt slik at det er mulig å referere til det for spørsmål, kommentarer og rettelser. Jeg har ut i fra noen timers litteratursøk funnet ut følgende: A) Røyksvakt krutt er laget av nitrocellulose (enkeltbase) og kan være tillsatt mindre mengder av nitroglyssering (dobbeltbase) og andre stoffer (multibase) for å øke energitetthet (J/g) og oppførsel som forbrenningshastighet. Forbrenningsproduktet er stort sett gass og lite faste partikler (sot og aske) 1) Krutt produseres i tre hovedformer - Kuler og pellets - Skiver og flak - Sylinder med og uten huller 2) Krutt formes ved ekstruderingsteknikk (gjelder det bare sylinderkrutt ?),valsing og utstansing (her trenger jeg noen korreksjon / utfyllende beskrivelse). B) Energitetthet oppgies i Joule pr masse enhet og er et mål på hvor mye energi kruttet inneholder pr vektenhet. 1) Energitetthet sier ingen ting om kruttets brennkarakteristikk i et lukket kammer, men kun et mål på hvor mye energi som er til rådighet for å akselerere et prosjektil og eventuelt deformere et brennkammer. 2) En stor andel av energien går til varme og noen krutt frigir mer varme enn andre krutt (denne påstanden må verifiseres...??) C) Relativ brennhastighet er en størrelse som fremkommer ved å brenne kruttet i et gitt lukket kammer og sammenligne brennhastighet med andre kruttsorter. "Burning Rate - A arbitrary index of the quickness that burning propellant changes into gas" 1) Oversatt betyr det at man legger en bestemt masse krutt inn i et bestemt volum som tåler betydelig trykk og antenner det. Trykket øker når kruttet brenner og endrer form til gass. Det man måler er tiden fra antenning til maksimalt trykk er oppnådd og ingen ny gassdannelse finner sted - kruttet er brent opp. 2) Relativ brennhastighet sier ingenting om energitetthet i kruttet, bare hvor fort kruttet omdannes til gass (+ litt aske og sot). 3) Et lavenergi krutt kan frigjøre sin totale energi like raskt som et høyenergi krutt, men med vidt forskjellig utfall for trykkoppbyggingen i brennkammeret. 4) Relativ brennhastigheten kan i hovedsak påvirkes ved å endre kornstørrelse, kruttform, tilsetningstoffer og overflate belegg. 5) Relativ brennhastighet kan ikke avgjøres ved å vurdere form og størrelse på kruttkorn. D) Kruttoverflaten og forbrenningshastighet er avgjørende for kruttets karakteristikk og egenskaper. Nitrocellulosen inneholder det oksygenet kruttet trenger for til forbrenningen. Kruttet brenner i overflaten og dannner store mengder gass og svært lite ”aske” slik at overflaten beveger seg med flammefronten som en smeltende iskube. 1) Forbrenningen frigjør store mengder gass og varmeenergi som umiddelbart øker trykket i forbrennings kammeret (hylsa). Trykk oppbyggingen avtar først når volumet i brennkammeret øker (kula akselererer og eller som vi prøver å unngå, at brennkammeret deformeres...). 2) Forbrenningen skapere en energifluxen (energifrigjøring pr flateenhet) over den til enhver tid tilgjengelige overflate. Forbrenningshastigheten øker med økende trykk, som igjen betyr at energifluxen ikke er konstant, den øker med økende trykk. 3) Overflate arealet til kruttkornet er avhengig kornets utforming. Energiflux over en overflate kan manipuleres med forskjellige varianter av overflate behandling. 4) Korn, flak og sylinderformede uten hulrom vil ha avtagende overflatearealet under forbrenningen. 5) Sylinderformede korn med huller kan få et økende areal inntil et punkt hvor overflate arealet også her blir avtagende. Overflaten i hullene i røret øker mer enn overflaten på utsiden minker inntil et visst punkt. Samlet overflate arealet har et maksimum i løpet av forbrenningstiden. 6) I det forbrennings prosessen starter er trykk og temperatur gitt av eksplosjonen i tennhetta. Den til enhver tid samlede energi frigjøringen (dvs trykk og varme) er gitt av det samlede tilgjengelige overflatearealet ganget med energifluxen. 7) Energifluxen øker med økende trykk og vil, i mer eller mindre grad kompensere for minkende tilgjengelig overflate. Jo brattere trykk økning er (høy trykkgradient) desto mer blir redusert tilgjengelig overflate areal kompensert med økende energiflux. Trykkgradienten vil være en funksjon av volumet i brennkammeret. 8.) Vi får en initiellen relativt rask utvikling av energi frigjøring og en brattere trykkgradient for kruttformer hvor arealet øker fordi tilgjengelig samlet overflate areal øker samtidig som vi får en høyere energiflux fordi trykket øker. E) Anvendelse. De fleste røksvake kruttsorter er konstruert for spesielle formål det være seg i pistol, rifle, kanon etc. Avhengig av hva som er ønskelig for de enkelt bruksområder, konstruerer man krutt som har progressive, nøytral eller degressiv (eller en blanding av disse) energifrigjøring (forbrenning), i de lukkede omgivelser (brennkammer) de er konstruert for. Det ideelle er å få overført så mye av energien til prosjektilet som mulig uten å deformere brennkammeret. 1) Arealet under trykk-kurven tilsvarer tilgjengelig arbeid som kan overføres til prosjektilet som bevegelsesenergi. Korte brennekammer har kortere tid å gjøre dette på enn lange (pipa er en del av brennkammeret). 2) Ideelt skal flammen fra tennhetten produsere tilstrekkelig trykk og varme for at alle kruttkorn skal starte sin forbrenning på noenlunde samme tid. I store hylsevolumer med mye krutt vil det helt sikkert forekomme at enkelte korn starter sin forbrenning senere enn andre korn, når trykk og varmen etterhvert er blitt tilstrekkelig høy. En kraftigere tennhette kan bøte på problemet, men vil også endre brennkarakteristikken til kruttet – og kanskje raskere trykk oppbygging enn vi hadde tenkt. 3) Ved starttidspunktet er trykke relativt lavt og dermed energiflux relativt lav. Men det totale arealet er stort og finkornet krutt har generelt større tilgjengelig totalt areal en tilsvarende masse grovkornet krutt. Hvis forholdet mellom kruttmengde og brennkammer er slik at forbrenningen ikke raskt nok klarer å øke trykket før kammeret begynner å utvide seg (kula starter på vei ut) vil kruttet ikke forbrenne tilstrekkelig og vi får mengder av uforbrent krutt. Jeg håper at dette kan hjelpe på forståelsen for at det er mange faktorer som spiller inn, at det er en grunn til at kruttprodusentene tilgjengeliggjør sine ladetabelller og at vi som hjemmeladere ikke nødvendigvis har kapasitet til å finne opp kruttet på nytt.

Jeg har medium Karl Nill hender og var veldig i tvil on jeg skulle gå for en 226 x-six eller 220 x-six. Har diverse 1911'er med originale og Nill skjefter og var vel av den oppfatning at singelstakk var størrelsen for meg. Men så kjøpte jeg en 226 x-five allround for IPSC Production div og fant ut at litt tykkere skjefte ikke spilte noen stor rolle mht til å nå frem til avtrekkeren (den er jo stillbar på x-six'en). Og gikk for en 226 x-six og har blitt veldig fort fortrolig med et litt tykkere skjefte hvor du får god kontakt med skjefte også for venstre hånden. Den brukes bare til 6 skudds øvelser PPC/mil felt så dobbel stack magasiner er litt overkill. Har du under medium Nill hender så er vell 220 tingen, men prøv begge hvis du har muligheten. Det begynner å bli noe 226'ere rundt omkring. Jeg har ikke sett eller prøveholdt noen 220 ennå.

Det er vel ikke noe fare for at det går tapt noe pianovirtuos i meg, men jeg finner vel andre fornuftige ting å fingre med... Kunne tenke meg å starte en tråd med tema indre ballistics for dummies hvor målet er å få frem disse grunnleggende begreper og egenskaper om krutt på en måte som kan forståes av den jevne hjemmelader. Jeg tror kunnskap og forståelse kan forebygge stygge feilskjær og er ikke bekymret for at noen kan misledes ut på farlige prosjekter på egen hånd. Tror heller det vil virke motsatt.

En mulig forklaring er jo at våpenet (pipa) åpenbart er kaldere på første skudd enn andre skudd og at pipa da kan være trangere/åpnere. Dette kan antagelig slå ut begge veier. Jeg har observert tilsvarende ved kronografering men har vel ikke lagt så mye vekt på det annet enn at det er en feil i serien og har den vært markant har jeg droppet det målepunktet eller kjørt hele serien på ny. Jeg legger meg alltid litt over faktorkravet, godt utenfor standard avviket, dvs 5 - 10% raskere en faktorkravet skulle tilsi, slik at jeg slipper være redd for at kronografen på NM ikke er av det snille slaget - det er vel bare der vi møter arrangører som insisterer på å sjekke ammunisjonen. Arrangørens kronograf er suveren og sjelden helt far off, så man bør sjekke egen kronografen av og til for å se om den viser noen lunde riktig hastighet - så slippe man den overraskelsen. Jeg måler mye ujevnere hastigheter om vinteren enn om sommeren, så ute temperatur er en viktig faktor (ikke spesielt overraskende...)

ok - da legger jeg arbeidet med å lage egne tennhetter av noen gamle fenghetter jeg hadde til overs til side.

Takk for kompliment Erlend. Stusser forøvrig på Jeg trodde at tennhetter egentlig var en mini fenghette og inneholder de samme sprengstoffer som fenghetter, og at dette er noe av det farligste vi hjemmeladere håndterer på laderommet fordi de kan eksplodere (detonere) i åpent rom hvis de oppbevares løst sammen slik at vi får en samlet mengde av betydning... (i motsetning til krutt som bare vil brenne opp). Men jeg forstår at du mener at det må mere starteksplosjon til for å starte en detonasjon i en hylse enn hva en normal tennhette er i stand til.

Jeg har et hovedfag i noen som slutter på dynamics, men begynner ikke med thermo. Ble litt sår over at første tankespinn og resonering fra eget hode ble betegnet som tull og tøys, og måtte bare finne ut av dette fort som svint. Og strengt tatt er det jo ikke så mye hokus pokus når du bare får de riktige elementene på plass i riktig rekkefølge. Jeg er forøvrig av den oppfatning at så lenge du kan forklare og resonere et mulig utfall av en fysisk prosess og de ikke bryter med grunnleggende fysiske og thermodynamiske lover så bør man av hensyn til egen helse holde muligheten åpen og ikke avfeie uten videre. Historien er full av dyktige folk som har fornektet ting vi tar for gitt i dag..

Det har forundret meg at vi veldig ofte diskuterer et halvt grain her eller der og hvor farlig det er å sette kula en halv milimeter dypere, for ikke å snakke om lumske hylse makere med dobbelt bunn i hylsa... mens vi glatt overser måleinstrumentene våre og eventuelle opperatørmessige og systematiske målefeil. Jeg har beholdt min gamle RCBS ballansevekt får å kontrollmåle hva min Dillon elektroniske vekt sier, og passer på at jeg kallibrerer begge med jevne mellomrom. Bruk av skyvelær kan også spille oss et puss, og et skyvelær med elektronisk visning er ingen garanti for riktig måling... og er det noen som gidder trimme hylselengde på håndvåpen ammunisjon - og har det noe å si? Men jeg sjekker alltid innstillinger på ladedier og kruttmål før jeg setter igang (på de toolhead som er ferdig innstilt til mine Dillon 550'er) - så blir det i allefall konsistent med egne ladninger.

Med hensyn til relativ brennhastighet og hvordan den måles så sier en kilde: "Burning Rate - A arbitrary index of the quickness that burning propellant changes into gas" og hvis jeg skal oversette for oss "dummies" - så betyr det vel at man legger inn en bestemt masse krutt i et bestemt volum som tåler betydelig trykk og antenner det. Når kruttet brenner og endrer form til gass øker trykket, så det man da måler er tiden fra antenning til makstrykk er oppnådd og ingen ny gassdannelse finner sted - kruttet er brent opp. Så relativ brennhastighet sier ingenting om energitetthet i kruttet, bare hvor fort kruttet omdannes til gass. Så et lavenergi krutt kan frigjøre sin energi like raskt som et høyenergi krutt men med vidt forskjellig utfall for trykkoppbyggingen i brennkammeret (slik jeg resonerer og har skjønt så langt...)

Selvfølgelig, det er jo opplagt. Er det ordentlige hull eller er det bare at rør hullet har "bølgete overflate" - men med moderne ekstruderingsteknikk kan man vel i prinsippet få til det meste, og mange hull i røret er vel strengt tatt ikke noe problem... (jeg regner med at de ikke leier inn noe billig arbeidskraft og borer hull i hvert enkelt kruttkorn ) - og separate hull gjør kruttkornene solidere mot mekanisk påkjenning ... smart - det er tydeligvis noen som har tenkt en tanke der og...

Takk for annerkjennelse Per-S. I punkt g tok jeg forbehold om lik energifluks over hele kruttflaten. Hvis du skal øke overflatearealet gjennom forbrenningen må du vel manipulere energifluksen for deler av kruttkornet. For eksempel ved å coate ytterflaten av rørkrutt slik at innerflaten brenner raskere enn ytterflaten. Hvis alle flater brenner likt må nødvendigvis arealet minke.... (jeg satte opp en rask regnemodell for en sylinderform hvor alle flater hadde lik fluks, og den viste at total arealet er størst ved start, det trenger man stengt tatt ikke regne på men det var ganske pedagogisk øvelse).

Det er riktig at brennhastighet øker med trykket. Se punkt e). Men når vi snakker om relativ brennhastighet så er den nettopp relativ i forhold til andre kruttsorter. Relativ brennhastighet måles i et gitt brennkammer med en gitt mengde krutt. Så sammenlignes noen bestemte brennegenskaper (kanskje trykkgradient - her må jeg melde pass) ved kruttet med andre kruttsorter. Trykkoppbyggingsgradienten blir en funksjon av hvordan kruttet er konstruert og tilgjengelig krutt i brennkammeret.

og jeg som trodde Pardini var en bilmodell fra syd-Italia ??? Så de kan skytes med de også? (vi har en kasse inne i et hjørne av standplassen hvor eiere av pardini bes om å legge sine dingser for destruksjon slik at det ikke blandes sammen med annet avfall). PS hvis du ikke sier det til noen så har jeg en Pardini SP i cal 22, som jeg er veldig god venn med, men å strekke det så langt som 9 mm det blir for tøft.... det får bli mellom oss.

Pedersen Våpen (burde ha tenkt meg det..) takk. AFTEC er bestilt, de var utsolgt til 9 mm - men nye skulle være på vei inn. Så får jeg stelle pent med utdrageren som er der inntil videre...

den ble litt kryptisk - Pvas - hvem er det?

Etter noen timer i fosterstilling under pulten ha jeg har revurdert min tilbaketrekning og drister meg ut på litt indreballistic igjen (dvs det er vel egentlig termodynamikk ).... Jeg har utfra siste timers literatursøk funnet ut følgende: Ladeboka (nr 4) sier ”dette er for vanskelig, ikke bry det lille hodet ditt med det...” Men andre kilder forklarer kort og greit hva dette dreier seg om og det er vel stengt tatt ikke så mye hokus pokus... jeg har satt bokstaver utenfor hvert avsnitt så kan forumets kritiske røster rette /kommentere der de mener jeg har misforstått og eller har tilleggsopplysninger (at jeg er en dust som stort sett ikke har skjønt poenget, vet jeg så det regnes ikke som tilleggsopplysning) . Jeg ser ingen fare i å dele dette med forumleserne – da jeg tror langt de færreste hjemmeladere tar en neve krutt under lupa og dytter det i første og beste hylse for å se hva som skjer – tror forøvrig at de som er tilbøyelig til det, gjør det uansett a) Røyksvakt krutt er laget av nitrocellulose (enkeltbase) og kan være tillsatt mindre mengder av nitroglyssering (dobbeltbase) og andre stoffer (multibase) for å øke energitetthet (J/g) og oppførsel som forbrenningshastighet. Forbrenningsproduktet er stort sett gass og lite faste partikler (sot og aske) b) Begrepet relativ brennhastighet er en størrelse som fremkommer ved å brenne krutte i et gitt lukket kammer og sammenligne med andre kruttsorter. c) Relativ brennhastigheten kan i hovedsak påvirkes ved å endre kornstørrelse, form, tilsetningstoffer og overflate belegg. Relativ brennhastighet kan ikke avgjøres ved å vurdere form og størrelse på kruttkorn. d) Krutt brenner i overflaten og innover med svært lite ”aske” slik at overflaten beveger seg med flammefronten innover i kruttkornet som en smeltende iskube. e) Energienfluxen (energifrigjøring pr flateenhet) skjer over den til enhver tid tilgjengelige overflate, men energifluxen er ikke konstant, den øker med økende trykk, dvs at kruttet brenner fortere under økende trykk. f) Forbrenningen frigjør store mengder gass og varmeenegri som umiddelbart øker trykket i forbreninngskammeret (hylsa). Trykk oppbyggingen avtar først når volumet i brennkammeret øker (kula aksellrerer og eller som vi prøver å unngå, at brennkammeret deformeres...). g) Hvis vi antar at alle overflater på et gitt tidpunkt har samme enegiflux, så er tilgjengelig total overflate alltid størst ved start av forbreningen uansett formen på kruttet. Og vi skulle derfor tro at vi har størst energifrigivelse i det forbrennigs prosessen starter. Siden energifluxen øker med økende trykk vil det i mer eller mindre grad kompensere for minkende tilgjengelig overflate. Dette gjelder også rørformet krutt, men i mindre grad fordi overflaten inne i røret øker samtidig som overflaten på utsiden minker. h) Hvis trykket ikke hadde økt ville vi fått en helt klart avtagene forbrenning (jfr forsøk å brenne krutt under åpen himmel). De fleste røksvake kruttsorter er konstruert for spesielle hensikter det være seg i pistol, rifle, kanon etc. Avhengig av hva som er ønskelig for de enkelt bruksområder konstruerer man krutt som har progresive, nøytral eller degresiv energi frigjøring (forbrenning) i de omgivelser (brennkammer) de er konstruert for. Det ideelle er å få overført så mye av energien til prosjektilet som mulig uten å deformere brennkammeret. Arealet under trykk-kurven tilsvarer tilgjengelig arbeid som kan overføres til prosjektilet som bevegelsesenergi. Små og korte brennkammere har kortere tid å gjøre dette på enn lange og store (pipa er en del av brennkammeret). i) Ideelt skal flammen fra tennhetten produsere tilstrekelig trykk og varme for at alle kruttkorn skal starte sin forbrenning på nogenlunde samme tid. I store hylsevolumer med mye krutt vil det helt sikkert forekomme at enkelte korn starter sin forbrenning senere enn andre korn, når trykk og varmen etterhvert er blitt tilstrekkelig høy. En kraftigere tennhette kan bøte på problemet, men kan også endre brennkarakteristikken til kruttet – med raskere trykkoppbygging enn vi hadde tenkt. j) Ved startidpunktet er trykke relativt lavt og dermed energiflux relalivt lav. Men det totale arealet er stort og finkornet krutt har generelt større tillgjenelig totalt areal en tilsvarende masse grovkornet krutt. Hvis forholdet mellom kruttmengde og brennkammer er slik at forbrenningen ikke raskt nok klarer å øke trykket før kammeret begynner å utvide seg (kula starter på vei ut) vil kruttet ikke forbrenne tilstrekkelig og vi får mengder av uforbrent krutt. k) I en 38 special som opprinnelig var konstruert for svartkrutt er hylse volumet for stort for ”normale kuler satt til normale kule dybder”og røyksvakt krutt (bortsett fra vårt eminente N32C da...). Mange hjemme ladere opplever ujevne ladninger (særlig for nedladet ammunsjon med hurtige krutt som N310 og tildels N320 uten å kompensere for tomrom med å sette prosjektilet dypere) og andre rare fenomener fordi kruttet fordeler seg ujevt utover et alt for stort volum. Jeg synes det er rart at det ikke diskuteres i Ladeboka (har ikke den nyeste versjonen) og annen relevant literatur man henvises til. Presisjonen kan være ok på korte hold men blir tydelig upresis på lenger avstand. l) Jeg har valgt å ikke kommmentere hvorvidt vi kan få til en detonasjon eller ei men jeg kan tenke meg at det er mulig at varm kruttgass kan sette i gang prosesser i et kruttkorn som ligger spredt utover i et brennkammer som har form av en detonasjon fordi kruttet antennes også innefra og ikke bare på overflaten.

Min trofaste STI Targetmaster har enkelte ganger ikke klart å dra med seg hylsa ut av kammeret. Første gang var på et feltstevne i regnvær og jeg trodde at det kun var tilfeldig, men så begynte det å skje på banen også. Jeg strammet (bøyde litt) på utdrager og problemet var borte -trodde jeg. Så dukket det opp igjen og jeg tok en fin fil og skjerpet kanten som griper i hylsa og strammet utdrageren ytterligere ( fremdeles kunne jeg rugge på den). Fant en instruksjonsvideo på nett fra STI som demonstrerte hvordan fjære skal være og justerte den slik som anvisning. Så var problemet borte en stund - men har nå dukket opp igjen. Jeg strammet utdrageren slik at den nå antagelig stå litt i spenn inne i kanalen. Likevel har det skjedd en eller to ganger siden at en hylse blir igjen i kammeret. STI en har sikkert gått 20000 skudd men virker og virker like tight som da jeg kjøpte den. Må jeg skifte utdrager eller finnes det noe kvikk fix som er 100% - hylsa sitter alltid igjen i kammeret når det passer minst -

Har ikke støpt kuler siden jeg støpte rundkuler til svartkrutt revolveren for mange år siden, men jeg kjøpte noen 44 blykuler med hva som ser ut som en kobberskive, men det er kanskje en skål ... men hensikten er vel å tette mellom kruttgass og prosjektil.

Her en noen tips http://www.handloads.com/loaddata/defau ... Vihtavuori Dessverre ingen data på N32C...

Ikke mist motet Ken, vi er alle amatører og nybegynnere. Jeg tror den kula fra Gunnhill er en blykule. Tabellene fra vithavouri har data for en Rainier 158 grs kule men ingen data for N32C med den kula. Jeg er klin gærne og bruker N320 og sistnevnte som analog for N32C og belagte kuler. Er ikke helt fornøyd med resultatet som du sikkert fikk med deg fra forrige tråd om emnet. Men det kan hende Cowboy kruttet egner seg best til blykuler, så jeg skal prøve noen 158grs RN blykuler fra Klette med 5,5 grs N32C bak. En gubbe er en person som har tenkt de tanker som skal tenkes, en gammal gubbe er person som har glemt de tankene han har tenkt - så det er et godt tegn hvis du kommer på nye tanker.