ojoh

Det er greit å sette ting litt på spissen for å belyse synspunkter, men jeg vil vel påstå det Ken Adams at hvis du runder en feltløype med 10 -15 poeng så bør du nok trene litt mer i fred og ro på hjemmebanen, kanskje med litt kyndig veiledning - før du setter av gårde på feltstevne med snev av forhåpning om hederlig plassering. Mitt første feltstevne utenfor egen bane var NM og jeg startet med å skyte på feil skive på første standplass. Jeg fikk litt mer en de nevnte antall poeng, men jeg var veldig klar over hva som skulle til for å bli bedre - trening, trening, trening og mer deltagelse på stevner. Jeg har til dags dato ikke vært på noe feltstevne hvor ikke minst 50% av skivene har vært overkommelige for de fleste, og jeg har enda ikke truffet en nybegynner som har sakt at han ikke vil på feltstevner igjen fordi det var for vanskelig. Jeg er mer bekymret for at vi får for lette løyper som gjør at våre beste skyttere ikke gidder stille fordi det ikke er noe utfordring lenger. Jeg sitter nå å flikker på løypeprofilen for Oppegård SL sitt Høstfeltstevne nå til helgen søndag 16/9 og håper jeg får til en løype som har litt for alle. God progresjon i vanskelighet, rimelige avstander og forhåpentlig fornuftig skytetider. Velkommen til Kurud på søndag!

Du har helt rett Domino, det er mye god trening i baneskyting. Hurtig Mil/Rev er jo forbasket morro og ikke minst krevende. Det var slett ikke meningen å nedvurdere banskyting som mindreverdig i forhold til felt, alle skytegrener grener med lang og kort pipe har sine egenarter og utfordringer. Jeg skyter det meste jeg får tid til og i perioder blir det mye.

BenA, det var kun ett hold som hadde en skivegruppe på 84 meter og ett hold som hadde en skivegruppe på rundt 40 meter, så vidt jeg husker, og resten var innenfor hilsehold. Så å kalle dette for jaktfelt med håndvåpen blir i bestefall sleivbom. Treffe på 84 meter er mulig og slett ikke bingo, jeg psyka litt ut med revolver'n og brukte ikke tida til gode avtrekk og traff på siden av skivene på 84 meter - men dog i riktig høyde. Med militær banna jeg på at jeg skulle treffe og lirka av skuddet og traff med 2 av 3 skudd - og hvis du tar for deg resultatlista er ikke langholdet det som utmerker seg med absolutt lavest score og du finner de vanlige navnene øverst på lista fra Myhrespitten også. Jeg tror de fleste psyka ut og glemte "arbeidsoppgavene" og dro av og håpet det beste - og det holder ikke på lange avstander - derfor fikk vi god tid også.... en god felt skytter skal beherske alle forhold - ellers kan du jo bare konvertere til baneskyttere, der er jo det meste ganske forutsigbart.

Jeg klarer ikke helt å fri meg fra å spekulere litt på egenskapene til N32C (cowboykruttet til Vithavouri). Da jeg leste i en tidligere streng om nevnte krutt merket jeg meg en vennlig advarsel fra PPC-skytter'n Min feilaktige påstand som utløste advarselen fra PPC-skytter'n var at jeg ut fra observert oppførsel mente at N32C hadde brennhastighet nærmere 3N37 / 3N38. Brennhastighet til N32C er i området N320 men energitetthet er 25% lavere (N320: 4100 J/g og N32C: 3050 J/g). Hvis vi antar at begge kruttsorter utvikler like mye varme så vil arealet under trykk-kurven være 25% mindre for samme mengde (masse g) brent krutt. Det betyr ikke nødvendigvis at maksimaltrykket er mindre, men hvis energifrigjøringen er 25% mindre pr tidsenhet (begge kruttsorter brenner samme masse krutt på lik tid - samme brennhastighet), så betyr vel det at trykk oppbyggingen er tilsvarende mindre pr brent masse (g) krutt? Her har jeg ikke tatt hensyn til gassutvikling som kan påvirke trykkoppbygningen og som kan være vidt forskjellig på de to kruttsortene. Er det noen som har tilgjengelig data / kunnskap som kunne forklarer hva som skjer?

Vanskelighetsgraden i felt løypa diskuteres stadig, og det blir stor ståhei hvis en arrangør lager noen krevende standplasser. Sist var det Hokksund PK med et utmerket stevne på Myhrerspitten som var i ilden fordi de hadde lagt et mål på over 80 meter - som riktignok er over avstanden som er spesifisert i feltreglementet. Felt reglementet sier at lengste avstand for FGMR og SP/SR skal være 70 meter. Klart at 80 meter er langt og blinkende blir fort små, men hvis vi ser på resultatlista så utmerker ikke den aktuelle standplass seg med ekstremt dårlig score. At noen bruker mye energi på å irritere seg over denne standplassen både før og etter slik at det påvirker det totale resultatet kan vel ikke arrangørene ta på sin kappe. 10 meter mer enn lengste "tillatte" avstand er jo ikke helt "far of" og det viste seg at noen av de beste klarte også dette - så helt tilfeldig ble det jo ikke. Så lenge det blir likt for alle mener jeg at vi feltskyttere må tåle å bli satt på noen prøver og ikke bare sette oss ned å begynne å sutre fordi løypa er for vanskelig. Og det rare er jo at det er de som har flest stevner, mest erfaring og som burde takle utfordringene som sutrer høyest. Jeg er forøvrig av den oppfatning at jeg er meget takknemlig for at klubbene over hode klarer å arrangere stevner og at de krydrer med noen utfordringer, så får vi skyttere være overbærende med mindre arrangør feil...mener jeg. Takk til NOP Dal for et krevende Spesialfelt med små innersoner og Hokksund for et utfordrende og godt gjennomført stevne på Myhrerspitten på søndag. Mvh Øivind Johnsen, Oppegård SL

Må innrømme at jeg har vandalisert og kuttet en model 17 inn i spesialrevolverkassa. Har sett både vinkelsliper versjoner og pene børsemakeversjoner, og det kan bli kanske bra - men jeg måtte bøte på min dårlige samvittighet med å få tak i en orginal ubesudlet model 17 ...brukes av jr i revolverfelt. Min spesial revolver er en Noren special med tung pipe og mange endringer ... match vekten er nå på 996 gram. Fullstendig uten rekyl og utrolig presis.

Jeg sliter fremdelese med å legge ut bilder, prøver via dropbox og overføring. .. mener jeg har fått det til med "cut and past" en gang men det går ikke lenger. Skulle gjerne funnet en metode som virker (må ha det med t-skje...) for jeg har endel bilder som sikkert er interessante for andre på forumet.

Droppet match skjefte og gikk for et Master II grep fra Nill, kom i posten i dag og er montert... Løftet grepsfølelsen dramatisk, og gjorde slett ikke pistolen mindre pen. Tilpasning og finish er 110% fantastisk, da gjenstår prøveskyting.

Grunnregel nr 1; lag en plan og hold deg til den! Jeg gjorde minst tre taber under helgas stevner. Tabbe 1 : Jeg skjøt på feil skive (er noen år siden sist) Tabbe 2 : Tabbe 1 satt seg på hjernebarken, og på en annen standplass dagen etter fikk jeg det for meg at jeg hadde skutt første del av skytingen på feil skiver, og stanset inntil jeg i et brøkdal av av et sekund før stans innså at jeg hadde skutt riktig og prøvde å treffe med de tre siste skuddene i tre forskjellig blinker. Tabbe 3 : Fulgte mitt eget råd om å ta tipper til slutt og skjøt på feil tipper ...(hadde ikke merket meg godt nok hvem som var min...) ..så hvis jeg skal legge til noe på grunnregelen, så er det finn holdepunkter og en "sti" gjennom skyterekkefølgen, og når du har laget den så hold deg til den. Ikke bruk tid på verifisere treff, men gå til neste mål uansett. Hvis du er komfortabel med små mål på første skudd, så gjør det men pass på du avsetter god nok tid til de "lette" målen - det er der gode skyttere ofte bommer.

Vingemutteren sier vel det meste som er å si men jeg kan prøve å tilføye noen synspunkter. All skyting innebærer at vi må lære noen fysiske bevegelser og handlinger. Handlingene skal porsjoneres, times og legges i en rekkefølge som gir det beste utfallet i forhold til det vi ønsker å oppnå. Her kommer basis teknikk og personlig tilpasning. Jo flere av disse handlingene vi klarer å utføre uten å tenke, jo mer mental kapasitet kan vi legge i det som krever vår oppmerksomhet. Nå er jo nettopp problemet at vi da også åpner for negative tanker som gjør at vi ikke klarer å utføre de arbeidsoppgavene vi trodde vi hadde automatisert og ikke behøvde å tenke på. Det er dette mental trening går ut på at vi skal kun slippe inn de positive tankene som bidrar positivt til at vi klarer å utføre de handlingene vi har trent på, i riktig porsjon, til riktig tid og rekkefølge. Her finnes det mange teknikker som er nevnt, men felles for alle er at du skal tenke positivt, ikke bruke mental kapasitet på ting du ikke skal gjøre: - "jeg må huske å ikke .... " men på det du skal gjøre:" .... , fokus på kornet, stabilt siktebilde og jevnt avtrekk (pistol)". Det kan være en god ide å lage seg mentale prosedyrer i form av setninger og huskeregler (gjerne noen mentale bilder som man skal se for seg, siktebildet, duer som knuses, treff i skiva..). Noen lager seg også fysiske handlingsprosedyrer for å rydde vekk mentale forstyrrelser og sette seg i en positiv sinnstilstand hvor man kan ha fult mentalt fokus på de riktige arbeidsoppgaver som skal utføres. Det å ha en seremoni eller gjøre seg avhengig av spesielle ting og utstyr kan gjøre deg sårbar i forhold til at du glemmer noe som resulterer i at du blir mentalt ukonsentrert og konkurransen går i vasken. Trening og konkurranse er to forskjellige mentale situasjoner, og noen klarer lett å overføre det de mentalt har innarbeidet på trening til en konkurransesituasjon, mens andre vil slite, det gjelder alle nivåer. Trene i omgivelser og situasjoner som er mest mulig lik en konkurranse situasjon kan være gunstig for å bli vant til dette, men man trenger også tid i fred og ro for å terpe på de fysiske bevegelsene som må læres og innarbeides. Oppsummert handler mental trening på det å fokusere, forsterke og bruke din mentale kapasitet positivt på de tingene du skal utføre - og kun disse.

..og jeg tror også det er viktig at vi bruker noe av forbudforkjempernes argumentasjonslogikk om frihet til å tenke annerledes og velge forskjellig ting å fylle tiden sin med. Vi må kunne krever at de respekterer vår hobby på lik linje som at vi respekterer deres, så lenge det ikke oppstår reelle interesse konflikter. Så langt er jeg ikke i stand til å se at vi utgjør noe trussel verken mot samfunn eller meningsmotstandere.

Å bygge opp en rasjonell argumentasjon for halvautomatiske våpen er etter mitt syn dødfødt, av den enkle grunn at rasjonalitet har ingen felles anerkjent standard, dvs det vi ser som rasjonelt oppfattes av andre som fullstendig urasjonelt. Jeg vil anbefale vår strategien til å gå på at vi må utfordre at de som argumenterer for forbud må dokumentere hva de ønsker og oppnå ved et forbud og at de viser at det er sannsynlig ut fra tilsvarende erfaringer fra andre land. Her må vi ikke akseptere at man bruker en "føre var" argumentasjon hvor det hevdes at kostnaden ved et forbud er null, og at det ikke er så farlig å dokumentere eventuell positiv (kriminalitetsforebyggende) effekt av et forbud.

Ja det er en seiglivet myte at .. Er virkelig sikkerhetsnivået på fly blitt bedre pga mer omfattende sikkerhetskontroll. Statistisk er det ikke færre fly som styrter pga terrorhandlinger nå enn tidligere, statistikken er snarere motsatt om det skulle være noen svake trender. En mulig forklaring er at med det sikkerhetsnivået som er etablert er det plutselig skapt en attraktiv utfordring for tilstrekkelig gale mennesker å klare og lure systemet. Fornuftig sikkerhetstenkning er bassert på vurdering av mulige og sansynlige hendelses scenarier. Ut fra dette skaper man nivåer av sikkerhetsbarrierer i form av beredskap og tilstrekkelig tilgjengelig resursers for å avgrense / stanse uønskede hendelser. Ideen er at hvis en barriere ryker så skal det minst være ytterligere en barriere som umiddelbart kan stanse / begrense hendelsen inntil mer permanente tiltak kan iverksettes. Berdskapsnivå og resurs allokering må alltid settes i et samfunnsmessig kost nytte pespektiv - forveksles ofte med begrepet realpolitikk. Sikkerhetstenkning basert på hendelser blir ofte overfokusert på enkle konkrete tiltak som ofte har ingen eller liten reel sikkerhetsmessig virkning som feks forbud mot halvautomatiske våpen for å bekjempe terrorisme...

Mange vil hevde at det holder med ett skudd også, så da trenger vi egentlig bare enkeltskuddsrifler ...jeg mener debatten rundt halvauto er en avsporing, og behov er som smak og behag, veldig vanskelig å diskutere. Det som er viktig å få frem etter mitt syn er at det ikke finnes noen kobling mellom privat våpen eierskap og kriminalitet generelt. Det er helt andre parameter og mekanismer som styrer kriminalitetsnivået i et samfunn. Hvis kriminalitet anses som en trussel mot et samfunn så må foreta seg kriminlitetsforebyggende tiltak og der har strengere våpenlovgivning ingen effekt der det sålang er prøvet. ABB er et enkelt tilfelle uten sidestykke i norsk kriminal historie og jeg tror ingen med rimelig gangsyn vil hevde at vi skal sikre samfunnet slik at en eventuell ny ABB aldri mere skal kunne gjenta 22 juli. Det vil kreve innskrenkninger i den private frihet på alle områder langt utover eksisterende våpenlovgivning. Man trenger ikke spekulere lenge før man kan finne andre metoder og fult lovlige redskaper for effektivt å ta livet av et betydelig antall mennesker. Norge er et åpent samfunn med relativt stor takhøyde for folk med forskjellig meninger og oppfatninger, og jeg vil stille meg meget skeptisk til en utvidet holdningstest / personlighetstest før godkjenning av våpensøknad. Utstrakt overvåkning, rapportering og angiveri fra skytterlag, naboer og andre som måtte mene noe om deg som våpeneier er vel også en ganske historisk belastet metode (jfr STASI ...) - og hva er forventet sikkerhetsgevinst? Hvis vi fjerner alkohol fra det norske samfunn vil vi antagelig fjerne 99% av all våpenrelatert kriminalitet hvor lovlige våpen er involvert.

Gullhaug dette MÅ du utdype eller stryke: Hva er lett dokumenterbare unøyaktigheter/løgn? Det å beskylde meddebatant for løgn er i beste fall dårlig herskerteknikk, og uansett fullstendig uakseptabelt uten at du belegger din påstand. Jeg kan forøvrig ikke se et eneste konstruktivt innspill i denne strengen fra deg Gullhaug annet enn løse påstander og ubegrunnet kritikk ... eller tar jeg feil? Jeg ønsker meg en god debatt med et rimelig saklighetsnivå.

Hvis jeg skjønner spørsmålet ditt riktig Hassel: Er det ikke det som er hele poenget med denne øvelsen å vise at det IKKE er en sammenheng mellom legalt eide våpen, det være seg halvauto eller eller munnlader, og kriminalitet. Kommisjonen trekker nettopp en linje mellom lovlig våpeneierskap og kriminalitet som vi må argumentere for at ikke finnes i den grad at det utgjør noen ekstraordinær trussel mot det norske samfunn. Jeg håper ikke du har inntrykk av at jeg mener at det finnes noe kobling, men vi kan ikke late som om debatten der ute ikke gjør det og bare argumentere om teknikaliteter rund ombygging av halvauto til full auto og at kommisjonen bruker feil kaliber benevnelse på Breiviks rifle osv..

Her mener jeg du har misforstått noe relativ fundamentalt i denne sammenhengen Gullhaug. Ja lovlig våpen brukes til illegale handlinger, men det er ikke sånn at man gjør en illegale handling fordi man har tilgang til våpen (det er her statistikken kommer inn...) altså man skyter IKKE kona FORDI man har våpen, men fordi man er full / sjalu og mangler noen på impulskontrollen. Og det er ikke sånn statistisk sett at det er flere konedrap blant våpen eiere enn andre, men man vil antagelig se at våpen eiere bruker våpen i større grad enn de som ikke har tilgang til våpen til drap i nær familie, som jo er ganske naturlig. Det er også det samme når det gjelder selvmord ... Det ble foretatt en stor undersøkelse blant europeiske jegere (har dessverre ikke kilden - båre fått den referert av Thorstein Moland NJFF) og den konkluderer med at jegere er over snitt harmoniske og mentalt stabile mennesker - vil vel kanskje tro vi finner noe tilsvarende blant skyttere og våpeneiere. Ellers blir debatten atskillig bedre ved at man tar ballen og ikke mannen...

Jeg mener skrivet fra Istmus er veldig bra og delvis uenig i en del av kritikk og kommentarer over. Vi må huske på at kommisjonens medlemmer er ikke først og fremst politikere, men intellektuelle samfunnsvitere og kompetente mennesker innen sine områder. De har brukt 1 år på en granskning av et sakskompleks med mange fasetter og milevis med dokumenter. De bruker eksempler for å understreke sine poenger og henviser til forskning og statistikk. Så dette er ikke et skriv til en tabloid leser eller korridor politikker på Stortinget. Jeg mener Ismus har svart kommisjonen i et riktig omfang og med en grundighet som er på linje med hva jeg tror de forventer. Eksempler er viktig (jfr stangskyting .... Det falt noen kommentarer om faktafeil og irrelevante eksempler uten at det ble vist til hva som var galt og det mener jeg at man skal holde seg for god til. Ser man en faktaopplysning som ikke er riktig i hht til kildematerialet man selv besitter, så skylder man å korrigere feilen og henvise til egen kilde. Så er det viktig at alle argumenter som leder til en konklusjon underbygges på en slik måte at kommisjonens medlemmer kan følge logikken og etterprøve dette i sin egen oppfattelsesverden. Og det er her jeg mener vår utfordring ligger. Vi kan beskylde de for å ha egne agendaer, men uansett så mener jeg at kommisjonens medlemmer ikke er på høyde med det vi oppfatter som realiteter, og vi må derfor innlemme de i vår verden på en grundig og troverdig måte. Hassel, her er jeg helt uenig: Hva er galt med å gi kredibilitet til rapporten - den har belyst en masse punkter som kan forbedres....og det er da ingen absurd kobling mellom terroristen på Utøya og kriminalitet. Han er nå rettsforfulgt etter Norsk straffelov og vil høys sannsynlig bli dømt etter den også, mao han er en kriminell, dog i et uvanlig stort format. Kommisjonens mandat var i grove trekk å vurdere trusselbildet mot det norske samfunns, og myndighetenes evne til å håndtere disse eventuelle trusler. Kriminalitet er vurdert som en del av trusselbildet, og derved kobling mellom kriminelle og våpen. Og vi kan ikke argumentere ovenfor kommisjonen hvis vi ikke helt klart viser at våpen eiere og samlere ikke er kriminelle eller mer potensielt kriminelle enn andre. Jeg tror heller ikke at vi er mer suicidale, har høyere skilsmisse statistikk eller utmerker oss på noe spesielt vis. Det er ingen statistikk som kan koble sammenheng mellom selvmordsrater, opprivende skilsmisser, trusler og vold med våpentetthet i et samfunn. Her kan man synse og tro til man blir blå, men du finner så vidt meg bekjent ingen signifikant sammenheng i noe statistisk materialet - da vil jeg gjerne eventuelt se det.

Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg skyter både revolver og pistol, og gjerne en runde standard pistol og revolver også.... mitt inntrykk er at de fleste skyter begge deler, eller så mye dagsformen tillater. Hjemmelading er en betydelig fordel... sparer penger og du kan lage deg ladninger som passer for ditt lynne og behov. Vær obs på at 50 yards er et stykke vei og endel svake ladninger tenderer til å bli ustabile når de kommer ut mot 50 yards merket...

Jeg har ingen Pardini GT9, men det er fordi jeg har en STI Targetmaster. Jeg har skutt en del med Pardini GT9 fordi Pardini eiere har en hang til å prøve å overbevise meg om at deres våpen er bedre enn min STI TM. For all del jeg skyter vel så bra med Pardinien, men jeg har en stygg mistro til lettmetall i våpenkonstruksjoner og jeg har notert meg at noen Pardinier sliter med funk feil (nå blir jeg vel skutt ved første anledning jeg snur ryggen til P-mafian på banen/ feltløypa) - men det gjelder sikkert alle våpen - noen blir bare mer høylytt bemerket enn andre.. Jeg kan derimot snakke varmt om STI TM, den har vært en trofast sliter i felt løypa og nå på PPC banen. Jeg har bytte skjeftet til Karl Nills Master II grep. Da løser du problemer med vektbegrensningen for felt og får et mye bedre grep om pistolen. Originalt veide min STI TM om lag 20 gram for mye, så jeg måtte fjerne magbrønn trakt for å komme under vektkravet i NSF Milfelt der det var veiing av våpen (NM...). Jeg har også bytte ut sikte kornet til et som er litt bredere, ellers har jeg ikke gjort noen forbedringer, bortsett fra at jeg har bent litt på bladfjærene for å justere avtrekket og bøyd litt på utkasteren for at den skal leve litt til jeg får en erstatter fra Pedersens Våpen... snart. Jeg skyter stort sett milde ladninger med faktor rundt 128 og belagte kuler i 124 grs fra Berry eller Frontier med 4,0 grs N320 krutt bak og de funker godt til felt og PPC. Jeg har skutt mange tusen skudd og STI er supertight og fin ennå, og den samler ennå bedre enn meg så jeg behøver ikke vurdere Pardini på mange år håper jeg... (jeg har en S&W 952 og en Sig Sauer 226 x-six også, men STI'en var først i våpenskapet og er nok sist ut ...) Problemet med STI er vel først og fremst på leverandørsiden, men her kan du sikkert ty til Hunthers House DK, hvis det ikke er kommet opp andre stabile norske leverandører som kan levere. Fordelen med Pardini er helt klart Børselars (importør), her har mange norske butikker mye å lære om kundebehandling og service (min erfaring ....og jeg får ikke rabatter eller har noe bransje tilknytning - men jeg har en Pardini SP ... her lukker jeg øynene for lettmetaller, pistolen ser jo ut som en rørtang allikevel...)

.. og så er riktig navn Loctite

Så hvis vi skal oppsummere bruk av Locktight - kunn litt Locktight på skruegjengene - unngå bunnen av skrua. hvis mulig entre skrua i hullet med en omdreining før man tar på Locktight på gjengene. - bruk varme før du begynner å løsne skruen, ikke vent til du har ødelagt verktøyspor og skruehode. - loddebolt gir deg mulighetene til å styre varmen på stedet du trenger å varme opp, varmluft fordrer at du skjermer eller fjerner ting som kan smelte (plast, etc). - rengjøring og fjerning av gammel Locktight gjøres mekanisk med hjelp av varme. er det noe jeg har glemt...

Jeg har flere ganger gjort rent skruer og skruehull til blant annet kikkertsikterfester og baser for å montere på nytt, men sliter med å få av gammel Locktight, har prøvd solvent, andre løsemidler og vann. Men det virker som det kun er en liten god kobberbørste eller en fyrstikk som mekansik klarer å få av *Locktight i skruejenger, er det noen som har noen tips..

Vil dele en tabbe jeg gjorde med Loctite. Jeg var på banen og trente PPC på 50 yrd og la merke til at jeg fikk noen uforklarlige fluer høyt i skiva, uansett hvor hard jeg holdt så kom de og jeg begynte å sjekke pistolen, en STI Targetmaster med Aristocrat baksikte med 3 forhåndinnstilte justeringer. Baksikte var løst, så jeg fjernet låseumbrako skruen og tok ut den fremre gjennomgående vippe aksel. Joda her var begge skruen helt løse - men det fikser vi fort med litt Loctite og en stjerne skrutrekker. Fikk en litt nagende uro da jeg ikke kunne se bunnen av skruehullene, men en lite dråpe Loctite i hvert hull kan da ikke gjøre noe skade. Som tenk så gjort og vips var baksikte på plass tight og fint. Dagen etter dro jeg på banen og skjøt fine serier og var fornøyd med innsatsen - noterte meg riktiignok at det første skuddet ikke gikk av og at det virket som tennstiften hang litt igjen, men den løsnet og virket tilsynelatende bra. Så ble pistolen liggende noen dager og jeg rigget meg igjen til for skyting. Fylte opp magasin, ladet og trakk av... Ingen reaksjon. Tennstiften sto bom fast. Prøvde først å dytte, så banke, men fikk ikke rikket stifte. Så her var det bare å pakke sammen og finne en bedre arbeidsbenk og mer hensiktsmessig verktøy. Fikk dunket stiften med en dor såpass at jeg fikk av låseplaten som holder stift og fjær på plass. Etterhvert fikk jeg dyttet ut stiften og lurt ut fjæra og de var godt dekket av stivnet Loctite på mindre heldige steder. Her var det bare å gjøre rent -fullstendig rent. Så selvfølgelig var hullene til siktefestene boret gjennom og ned til tennstiftkanalen, og den Loctite som ikke la seg i gjengene den tok seg en tur ned der. Jeg skulle selvfølgelig tatt Loctite på skruene og åpnet tennstiften kanalen og forsikret meg om at det var kommet noe ned der. Man lærer så lenge man lever. Ed. Rettet opp skrivefeil..

Her har vel tall djevelen vært på deg ... jeg håper ikke 750 av 1000 amerikanere sitter i fengsel , da måtte fengslene drives av fanger og det ville ikke være noen igjen til å drive med andre ting, og så ille er det vel ikke ennå.....