lilleulv

Ble en liten 5 takker på meg lørdag kveld. Visste at den brukte å krysse der, det var bare spørsmål om tid.. Etter 3.5 time dukket den opp. Skutt med 6.5, Fusion 140 grain. Pent slakt.

Når jeg steker fisk, så har jeg både olje og skikkelig smør i panna. Når dette har blitt varmt, så trer jeg en hvitløksbåt på en gaffel og rører litt rundt i smøret. Gir et hint av hvitløk uten at det tar over andre smaker.

Wolverine67; Jeg er 100 % enig med deg.

Jeg forventer ikke at jakt skal være gratis og kan godt være med på fornuftige priser. Kjenner også godt til markedsmekanismene rundt tilbud og etterspørsel. Men det er noe som er litt urovekkende når priskarusellen spinner...; I Norge så er jakt og fiske noe som er forankret i allmennheten, nettopp pga tilgang og fornuftige priser. Nettopp pga bred oppslutning og aksept så har jegerstanden det rimelig godt her til lands. Den dagen jakta har blitt eksklusiv pga pris så mister vi også allmennhetens interesse. Da kan jaktas vilkår for fremtiden bli litt vanskeligere. Det blir litt som i en flott lakseelv i nærheten her. Den har vært gyrosmittet med påfølgende dårlige tider. Grunneiere står frem i avisa og taler elvas sak og at noe må gjøres. Dessverre så blir det ikke det helt store engasjementet siden lokalbefolkningen knapt kommer til i elva, med mindre man vil fiske i flomålet. Jeg håper på et fremtidig prisnivå som kan bidra til en god rekruttering av nye jegerspirer. Det vil være til det beste for alle, også grunneiere på laaang sikt.

Enig, handler som regel hos Sannes på Åndalsnes. Fagmann tvers igjennom. Utrolig kjekt å ha en sånn butikk i nærområdet.

Jeg fisker ofte i en elv hvor 6-7 kg bruddstyrke på sena holder i massevis. Og ja, jeg er klar over at man også kan få bruddstyrke på både 10, 20 og 30 kg. Men hvorfor i all verden skal jeg bruke disse? Jeg forholder meg til noe jeg vet funker og som gir MEG en bedre fiskeopplevelse. Over til kaliber igjen så forholder jeg meg til 6.5 i diskusjonen, og ikke mindre kaliber

Skjønner ikke helt debatten. 6.5 har vel bevist at den funker til storvilt gjennom 1000vis av fellinger. Det hele handler jo om å treffe riktig. Og for mange er nettopp det lettere med 6.5 enn alskens magnumkalibere. Om man skyter i vomma eller låret, detter dyret da med 3006 eller andre kaliber? Neppe. Og dersom det skulle finnes jegere som mener at grove kalibere kan kompensere for litt tvilsomme skuddmuligheter, så mener jeg at det ikke er rette veien å gå..

Da sier vi 2-3 lapper. Takk for hjelpen.

Kaliberet er 3006. Hadde vel ikke trodd at den skulle være verd allverdens, men greit å vite hvor man skal legge prisen. Kanskje litt unikt at den er skutt så lite? Burde vel være en grei sak for en førstegangsjeger med tight budsjett..

Hei! En kompis har en Brno 601 Lux som han vil selge. Rifla er ca 20 år gammel, kun skutt ca 100 skudd. Den er strøken. Noen forståsegpåere som kan antyde en verdi på rifla?

Har et Leupold VX 1 3-9x50. Hatt det i mange år. Siktet har desverre fått mye mer juling enn det fortjener. Og jeg er imponert over hvor mye det tåler. Har fungert prikkfritt. Til mitt bruk så har linsene vært klar nok til vanlig lys, men holder selvfølgelig ikke følge med zeiss`n i dårlig lys.

Bra tråd!! Jeg har mer nytte av å lese enn å skrive, men har allikevel noen tips. Jakter du i nytt terreng og ikke har knekt koden, så kom deg ut ved første snøfall. Mye å hente på å sjekke spor. I fjor så fikk jeg en aha opplevelse nettopp på denne måten. Ikke alltid lett å lese spor på hard barmark. Såg fort at det om natta hadde gått dyr 30 meter BAKENFOR ene jaktstolen vår. Satte meg ut neste kveld i måneskinnet og fikk felt dyr. Vi har et terreng som hjorten gjerne trekker igjennom utpå høsten. Vi har erfart at de første snøfallene setter fart i trafikken gjennom teigen. Sammenfaller dette med fullmåne, så er det duket for en ekstra innsats på post.

Vi har flere andre poster som er i bruk. Men det vi ser er at vi har hjort som holder til i et tildels utilgjengelig område med tanke på jakt. De trekker derifra ned gjennom tett plantefelt langs grensa, for så å hoppe inn på naboens mark. Enkelt og greit. Naboen feller dyr på denne marka, men i andre enden. Dyrene som kommer fra vår side trekker som regel videre nedover på marka til naboen og videre helt ned i bygda på marker som ligger ved hovedveien. Der blir de ikke jaktet på pga bebyggelse. Vi tilstreber oss å felle dyr lenger inn i terenget, men det er ikke alltid at hjorten går dit vi ønsker...

Ser der, da er det stor enighet blant folket. Så lenge grensen er klar og jeg er på riktig side så er alt ok. Det var muligens et dumt spørsmål, men det er ikke alltid at regler og kutyme går hånd i hånd.

Har vel en grei tone med naboene. Vi holder stort sett på med hvert vårt. Vil dog fortsette å ha det slik.

Hei! Jaktvaldet mitt har et hjortetråkk som snegler seg ned langs grensa vår mot nabofeltet. Tråkket går nedover et tett plantefelt med stor gran. Et gjerde nedover plantefeltet definerer grensa mellom jaktfeltene. I enden er det en lysning, så her har vi muligheten til å sette opp en post. Dette er rett før hjorten hopper over til nabofeltets innmark. Er det problematisk å felle hjort så nære grensa (snakk om et par meter ifra), selv om den helt klart er på vår side? Er det dårlig stil eller helt greit? Hva mener dere?

Hjortetrekk; Da sitter vi med de samme erfaringene. Jeg er helt enig at skal man selge inn disse tankene til grunneierne, så må det foreligge forslag til klare retningslinjer. Datoer for evt veksling av dyr må avtales. Også hvor mye de ulike dyrene er verdt i forhold til hverandre. Et annet spørsmål er hvilke vald som skal kunne bytte, dersom det er flere enn to vald som ønsker dette. Her er det kanskje nærliggende å søke til de som ligger nærmest geografisk hverandre. Alt dette er ting som må avklares før jaktstart. Man kan ikke begynne å diskutere dette uti jakta. En annen ting jeg er opptatt av, er at alle henvendelser og avtaler går riktig vei. Dvs at jeg henvender meg til Leder (valgt av grunneierne), han forespør aktuelle vald og gir deretter beskjed om bytte av løyver er ok. På denne måten sikrer man at grunneierne har kontroll og at ingen av de andre valdene føler at noen samarbeider bak ryggen deres. Vi har også vald som antakelig ikke har så mye å hente på dette samarbeidet. Dette fordi de har godt med dyr og store kvoter. For dem er det ikke så farlig om de mangler 4-5 dyr. Men om man snur på det; så har de heller ingenting å tape på at mindre vald samarbeider... Åpne for samarbeid, la de som vil bytte få gjøre det. Og dersom noen ikke vil bytte, så er selvfølgelig det også greit.

Jibrag; Ledelsen i storvaldet er grunneiere, valgt av grunneiere. På de fleste jaktfeltene er det grunneierne som jakter, mens noen leier ut. Grunneierne er oppegående mennesker, og jeg har ingen grunn til å anta at ting er som det er på bakgrunn av at noen ønsker å være vanskelige. Dette handler nok mer om man ikke fullt ut er klar over de muligheter og handlingsrom som finnes for å bedre ivareta sin felles målsetning og bestandsplan. Jeg tror dog at dette vil endre seg, det tar bare litt tid. Det må selvfølgelig utarbeides retningslinjer internt i storvaldet. Noe som er en høyst oppnåelig oppgave. Ser man etter problemer så finner man de. Ser man etter løsninger, så finnes disse også. Snakket forøvrig med Meisingset om dette i en pause, og han var helt klar på at samarbeid på tvers av vald ofte ville være avgjørende for felles resultatoppnåelse.

Hei Mork! Jeg var på møtet og må si at jeg deler din oppfatning av møtet. Jeg synes det var litt pinlig å se at mange gode poenger fra Meisingset vedr bestandsplan gikk de fleste hus forbi. Rart at folk ikke kan lytte med et åpent sinn og deretter delta i en konstruktiv debatt. Man trenger ikke å være enig i alt som blir presentert, men veldig mange kom til møtet med sin egen fasit i lomma. Ikke det beste grunnlaget for fremtidig samarbeid. Jeg liker den helhetlig tenkingen i forvaltning av en hjortestamme som lever på tvers av grensene til de ulike jaktfeltene og valdene. Ikke minst så er jeg også opptatt av hvilke muligheter de ulike jaktfeltene kan få av en slik helhetlig tankegang rundt bestand, avskyting og kvoter. Mitt jaktfelt er en del av et Storvald. Storvaldet utnytter desverre ikke de mulighetene som finnes for samarbeid jaktfeltene imellom. Jeg kan dra mitt eget jaktfelt som eksempel. Vi har hvert år mye bukker, og fint lite koller/kalver. Av en kvote på 7 dyr så ender vi stort sett opp med en spissbukk, en voksen bukk og kanskje et dyr til. Samtidig så vet jeg at andre jaktfelt av samme størrelse i nærheten har motsatt problem, de har ikke bukker. Det som da burde ha vært mulig var at jeg f.eks 1. november kunne ringe lederen i Storvaldet og be ham sjekke status til jaktfeltene rundt oss. Vi kunne ha gitt fra oss feks to koller mot en bukk. Da oppnår vi en litt høyere avskyting, samt at fordelingen på kjønn og alder er i tråd med felles bestandsplan. Vi må ikke på død og liv fylle kvoten, og vi skal heller ikke skyte for mange bukker. Men er vi ærlige så er vi mer happy med 4 felte dyr enn 2, av en kvote på totalt 7 dyr Dette er et eksempel på fleksibilitet og samarbeid som burde gjøre de fleste jaktfelt happy. Og jeg tror at for å motivere vald til å bli med i et større fellesskap så må man finne slike gulrøtter. Helhetlig tenking gir lokal tilpasning. Ser man større på det så er det jo innlysende at det å ta hensyn størst mulig leveområde til en hjortestamme, vil gi oss bedre kvalitet i forvaltningen. Til slutt så vil jeg presisere at jeg ikke er grunneier, og at dette frigjør meg fra en del interesser og spørsmål som sikkert bidrar til å komplisere ting. Uansett; Helhetlig slår snevert...

Kanskje vi kan håpe på at stammen ikke er så alt for mye redusert? Jeg synes hvertfall at dyrene var i god kondisjon senhøsten i fjor. Håper på godt beite for hjorten og høye slaktevekter til høsten.

Er det mulig å krysstabulere art-kjønn-alder-slaktevekt mot hverandre? Hadde vært interessant og sett slaktevekter og evt utvikling.

Som mange påpeker så er jo dette et program for almennheten og ikke hardcore jegere. Og det synes jeg er like greit. Flott med fokus på mat fra skog til tallerken. Bra for oss jegere at alle andre skjønner hvilken ressurs og flott råvare vilt er. At de også slår et slag for gode, lokale produsenter er jo bare et pluss for oss alle. At kokken har 0 peiling på jakt gjør ingenting. Da stiller jo han de spørsmåla som andre ikke-jegere lurer på. Han virker derimot til å beherske yrket sitt.. Om Hoff har ringer i øra bryr jeg meg ingenting om, jeg har sett både værre og merkeligere representanter for jegerstanden..

Ja, det var vel egentlig det jeg så for meg. Sikkert fint til å smøre på stubber ol. Må da være lettvint og greit. Noen som vet om anis-lukten er mer effektivt enn vanlig salt?

Drar denne opp igjen. Noen som har gjort seg erfaring med Jaktfalls saltpasta? http://jaktfall.no/produkt/jaktutstyr-turutstyr/viltkultivering/spypoint-anispasta-med-salter-og-mineraler

Til smygjakt bruker jeg en myk bukse i bomull og en ullgenser. Regner det så er det Gore Tex som gjelder. Har kjøpt meg Sasta Mehto Optifade som skal bli spennende å prøve. Til høyfjellet synes jeg det er viktig med jaktdress som er 100% vanntett over tid. Alt annet er sjansespill dersom det er lav temperatur i tillegg.