16.09.14
Med kalvekort og fridyrkort i sekken og første dag i Snøhetta med åpne grenser så står jeg opp og begynner jakta i ukristelig tid. Holder bra tempo igjennom joramo som ikke er jaktbart.
Kommer meg i rett tereng og bestiger noen høyder for og få oversikt og har gått fra de fleste jegerne, været står på sør og alt skal være klart for en fin dag i fjellet.
Er lite storflokker i område å høyt jegerpress gjør at de vanlige trekkrutene ikke er så sikre lenger.
Bestemmer meg for og være mer mobil i dag for og kunne oppdage myrdyra som lesjingene kaller dem (små flokker på 15-20dyr)
Forflytter meg mye og bruker kikkerten aktivt.
Etter og ha gått i rundt i ca 10timer så oppdager jeg en klomp ca 3km unna som ikke stemmer helt med terenget, uten tvil det er dyr der.
Har vinden i ryggen, men det skal være mulig å gå skrått innpå og ikke værstøkke dem.
Bestemme meg for og sette inn et helvetes til tempo. Strategien er og gå raskt når flokken ikke er synlig og stoppe opp hver 500m for og ha oversikt. Etter ca 40 min så er jeg på hold.
Men hvor i helvete er reinen?
Ligger og venter, jeg vet at dem ikke har dratt der fra, og plutselig så dukker ei simle med kalv frem, har godt tak på dem. Men det er storbukken jeg vil ha. Etter 10min med nervepirrende spenning så ser jeg en skare med horn kommer frem. Men alle går og vaser i rundt hverandre. Ikke noen mulighet for et rent skudd.
Så drar simla flokken oppover en bakke. No er det over tenkte jeg, ser på at flokken tusler oppover lia.
Men så bestemmer største bukken seg for at ville spise litt til, stiller seg opp med breisiden langt bak flokken og står helt fritt. Jeg hadde allverdens tid og det vart storbukk på
Meg
Så til kalven jeg har kort på, vi ses neste år og takk for ei fantastisk jakt ps det ble 14 timer i fjellet og 4mil den dagen, men det var verd det