Larssan

Jeg er kanskje litt tidlig ute, men når varmen kommer så ta i bruk grillen! Prøvde en ganske snasen oppskrift sist sommer. Du trenger: En laksefilet med skinn litt salt (kommer an på hvor salt du liker det) pepper (igjen så mye som du liker) 4 spiseskjeer brunt sukker (av den fuktige typen) En kvast med dill. Du gjør: Bland sukker, salt og pepper, og gni /legg alt dette på fileten så den dekkes. Deretter kutter du dillen og strør over (fisken ser litt ut som når du lager gravlaks). Deretter pakker du hele stasen inn i plastfolie og lar det ligge i kjøleskapet over natten. Deretter er det bare å fyre opp grillen, grava kullet til ene siden og grille laksen (skinsiden ned) under lokk på indirekte varme i 10-20 minutter. Kommer litt an på varmen i grillen, så her må du følge med. Dersom du bruker gassgrill så vil jeg anbefale at du pakker litt flis (bjørk og litt einer) inn i aluminiumsfolie og så stikker noen hull i denne. Denne flispakken legger du ved blusset slik at du får litt røyksmak på fisken. Dersom røyksmak ikke er noe du eller dine barn ønsker, så lar du selvsagt være. Serveres med kokte poteter, en rømme eller senneps dressing og en frisk salat, og sist men ikke minst, til denne retten passer det med en kald øl

Jeg har selv den rifla du tenker på, en classic i 308 win, dog uten mulighet for løpsbytte, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd med min. Presisjonen kan jeg ikke klage på, den er meget bra, og kvalitetsinntrykket rifla gir er også veldig bra. Tenker da på avtrekket og den silkemyke boltgangen som ikke er nummer 2 bak noen! (etter min mening). Når det er sagt så er kolben, for meg noe lav, i og med at jeg satte på en 2,5-10x56 kikkert og derfor var nødt å gå for høye kikkertmontasjer. hadde jeg valgt en kikkert i "ettellerannet x 50" hadde jeg nok klart meg med medium montasjer og kolben hadde da kanskje ikke føltes så lav. jeg fikk en børsemaker til å lage et justerbart kinnstykke i kolben så da er det problemet løst. Du må imidlertid være nøye med å passe på rifla når du jakter i dårlig vær. Være flink å olje løpet før du går ut, og pusse det med en gang du kommer hjem, men dette gjelder forsåvidt for alle våpen. Kort summert, ei super og forholdsvis kort rifle som jeg tror du kommer til å bli super fornøyd med!

4 stokkender 8 brunnakker 2 kvinender 1 skarv I år var det kun andejakten som ble en suksess. Var 3 dager i rendalen på skogsfugl, og ei lita uke på fjellet etter rypa, men fikk ikke løsna skudd der.

Når kjøtt skal modnes i kjøleskapet er det også en fordel dersom kjøttet ikke ligger å bader i den lille blodsafta som kommer ut. Denne blodsafta er et godt medium for diverse bakterier, og surner fort, og følgelig vil en ikke ha kjøttet badende i dette. Det jeg gjør er å bruke en skål/bolle. Oppi bollen snur jeg et tefat slik at blodsaft fra kjøttet kan renne inn under dette og bort fra kjøttet. Deretter legger jeg bare en tallerken over bollen/skålen og passer på at det er en liten åpning slik at det kjøttet får puste. Denne metoden bruker jeg enten jeg mørner eller tiner kjøtt fra fryseren. Kan hende det har mer for seg ved opptining da kjøttet kan miste litt mer saft under denne prosessen, men har kun fått gode resultater ved mørning også. Har prøvd dette med papir, riktignok kjøkkenpapir, og det ble bare tull.

Håper jeg poster denne tråden i riktig forum. Etter den nye våpenforskriften trådde i kraft har jeg skaffet meg et fg-godkjent våpenskap. Jeg tenkte å sende en kopi av kvitteringen til stavanger politikammer (de tar seg av alt som har med våpen å gjøre), men nå kan jeg ikke finne kvitteringen. Er det en annen måte å dokumentere for politiet at jeg har skaffet meg skap? Jeg går ut fra at de ikke har planer om å ta segt en runde til alle som har registrerte våpen for å sjekke om våpenskap er kommet i hus?

Jeg må nesten henge meg litt på starvalget. Har aldri hatt en selv, men det er skytteren mer enn våpent som avgjør om du treffer eller ikke. Vi var på skogsfugljakt i rendalen i år, 4 stykker, og det var den "nye jegeren" i jaktgjengen vår med star baikal som drog det lengste strådet med ei flott røy. Vi andre fikk ikke ingenting selv om vi fikk skuddsjanser vi også. Dersom du har lyst på noe litt nettere enn star så leveres det mange merker som også koster mindre enn 10 lapper. f.eks. sabatti. Vet ikke om noen har foreslått det enda, men ta en kikk på bruktmarkedet rundt om kring. Kan være mulig å gjøre et scoop på brukte våpen

Jeg sendte en forespørsel om prisoverslag på verdigjenstandforsikring til gjensidige for min "jaktpakke". Rifle med kikkert (22 000 nok), hagle (10 000 NOK) og rifle m kikkert (10 000 nok) og prisoverslaget var på 542 kroner pr år i verdigjenstandforsikring. Noe rimeligere dersom du har flere forsikringer i samme selskap. Verdigjenstandsforsikringen dekker tap/tyveri samt også uforutsette uhell som fører til skade på utstyret.

Jeg prata med gjensidige angående dette, og dyre våpen og god opptikk er for kostbare til å bli dekket av vanlig innbo og reiseforsikring. Dermed er det en egen verdiforsikring på de enkelte deler som er for dyre til å komme inn under "normale" forsikringer. Du må også sende med kvitteringer for våpnene/siktene du har kjøpt for å få godkjent en samlet verdi på gjenstandene som skal forsikres. Dersom ddu imidlertid er som flere andre (meg inkludert) og ikke vet hvor du har gjort av kvitteringene må du gå til en godkjent våpenforhandler og få vedkommende til å skrive ut en verdiberegning på "våpenpakka". Denne sendes da til forsikringsselskapet og det vil bli beregnet en forsikringspremie ut fra dette.

Som forholdsvis ny jeger, har jakta i 4 år nå, så har jeg begrenset kunnskap om valg av hagl til store fugler som tiur og gås, og jeg tok alle råd fra en mer erfaren jaktkompis for god fisk. Altså til tiur, og gås måtte jeg bruke vismuth magnumpatron (12/76) med 46 grams ladning i norsk str. 3. Som sagt så gjort, og jeg brukte dette. Resultatene var imidlertid ikke helt slik jeg håpet. På gåsejakta fikk jeg flere bomskudd på sideskudd ved bruk av denne patronen. Skjønte ikke hvorfor da jeg på andejakta pleier å være rimelig sikker på sideskudd. På andejakta bruker jeg 36 grams ladning norsk nr. 5 (vismuth). Deretter leste jeg her inne at magnumpatroner ofte har mye lavere utgangshastighet enn sine slektninger med lavere ladninger, og kanskje dette da fører til at det er lettere å skyte bak fuglen med tunge haglladninger. "min løsning" ble derfor å gå ned i ladning, men samtidig byttet jeg chokene fra kvart og halv til halv og tre kvart. På gås og tiur bruker jeg nå 36 grams ladning i størresle 4, og føler at jeg får gode resultater med dette. Nå skyter jeg sjelden på lange hold, og denne ladningen er jeg mye mer fornøyd med enn den jeg brukte tidligere selv om jeg fyrer færre hagl etter fuglen.

Alt du skriver her er riktig. Lusesituasjonen i fjordene og langs store deler av kysten er svært prikær. Desverre virker det som om det er andre parametre som virker inn på nedgangen i sjøørretbestanden. På sør og sørvestlandet er det liten oppdrettsvirksomhet (laks), og lusesituasjonen her er ikke gal. Den er omtrent som den alltid har vært, men sjøørretbestanden har stupt her også. Jeg fisker laks (og sjøørret) i Ogna sør på Jæren og her er det ingen oppdrettsanlegg i nærheten, og nygått fisk som vi får i elvene har normalt 2-5 lus på seg. Dette er normalt i fra gammelt av der noen få lus ble sett på som et kvalitetstegn i og med at laksen er nygått så lenge lusa ikke har sluppet taket. Nå har ikke Ogna vært kjent for det beste sjøørretfisket, men de siste årene har ikke jeg sett snurten av en skikkelig sjøørret i elva. Samtaler med andre sportsfiskere bunner ut i at sjøørreten blir mer og mer sjelden i alle elvene og i sjøen i disse traktene til tross for at lakseoppdrett har liten innvirkning på områdene. Dermed må det være andre faktorer som bidrar til nedgangen i sjøørretbestanden. Denne "hypotesen" jeg fremmer her er også støttet av forskningsmiljøet. Tallene taler for seg selv, og sjøørretbestanden har stupt langs hele norskekysten både der det er høy oppdrettsaktivitet og i områder uten aktivitet fra dette holdet. En faktor jeg kan tenke meg bidrar til nedgangen er denne: Det er en kjent sak at tarefjorder (særlig sukkertare) forsvinner i sør. Slike skoger er oppvekstområder for svært mange marine fisk, og det er ikke usannsynlig at sjøørreten derfor får dårligere tilgang til mat i områder hvor disse oppvekstområdene minker i størrelse. (dette er bare en faktor jeg tenker i mitt lille hode (ikke fra forskerhold), men jeg tror at det kan være en medvirkende årsak til nedgangen).

Jeg bestilte rifle med kikkert fra jakt og friluft for et par år siden. Kjøpte en smidt og bender 2,5-10 x 56, og der hadde de hvertfal klart å henge på en butler creek linsebeskytter som sitter som støpt. nå ar ikke jeg den eksakte diametern på kikkerten min, så det kan hende den er litt tykkere i godset slik at en noe åpnere butler sitter godt. Snakk med dem, så fikser de sikkert noe

kommer litt an på hvor du skal jakte. Den andejakta jeg bedriver er basert på å postere i endenes trekkrute. De trekker i grålysningen og i skumringen. For meg er skumringsjakta det mest aktuelle da det er jævlig tidlig å stå opp for å få med morgenjakta Uansett det jeg gjør er at jeg sitter ute på et jorde som ligger i endenes trekkrute. Av og til glimrer endene med sitt fravær, andre ganger flakser det rundt ørene i ett sett. Det mest normale er at jeg ser en del ender og får skutt noen skudd og får ei and eller to. Jeg benytter meg av camonett og lokkeender. Jeg plasserer meg der regn har ført til dannelse av små pytter/dammer på potetåkeren. Her legger jeg ut lokkeender, ca 10 stk bruker jeg. I tillegg er ei andefløyte svært hjelpsom da det er flere ganger jeg har fått flokker til å komme tilbake dersom jeg har oppdaget dem for seint og de har flydd forbi. Endene kan skytes på i det de flyr forbi, eller du kan vente til de setter seg på dammen/bakken. De fleste vil imidlertid ikke sette seg, men fly sakte nedover for å sjekke ut dammen, da er de forholdsvis lette mål. Ammoen jeg bruker er rio venatum størrelse 4 med 36 grams ladning, og jeg synes dette funker greit selv om flere mener vismuth er ubrukelig. Jeg strekker ikke skuddholdene lenger enn ca 25 meter. Der jeg jakter kommer ofte endene mot vinden, og jeg setter meg derfor med vinden i nakken. Dersom det er en av de dagene der det kommer store mengder fugl, føler jeg de kommer fra alle kanter. Helt avslutningsvis, mine erfaringer er at møkkavær er andevær! Helst litt kraftig vind (liten kuling er nok) og regn. Så mye regn som mulig er å foretrekke. Dette med været er imidlertid erfaringer jeg har gjort meg der jeg jakter, og det kan være anderledes fra plass til plass. Håper dette er til hjelp, og håper du får treff på jakta

Det eneste tipset jeg kan komme med er at du skaffer deg en ski med binding som har waier rundt hælen. Jeg hørte på en selger og kjøpte ski med tåbinding Du har ingen kontroll i nedoverbakke hvis føret ikke er knalllett. Som det nevnes allerede i tråden, på jakt er feller veldig kjekt, og om du skal bruke feller er det litt hips om haps hva du velger av smøre/smørefrie

Hvordan vil du gå fram for å få lusa ned til 0.3 voksne hunnlus pr laks når lusa flere steder har utviklet resistens mot avlusningsmidler, og leppefisk har dårlig effekt vinterstid? Tingen er, pr dags dato, at store områder må brakklegges i en lengre periode 3-4 måneder for å bryte lusas livssyklus. Dette er en kostbar affære, men likevel etter mitt syn nødvendig for å redusere luseproblemet. Dette er en regning næringen selv bør ta, men uansett bransje ventes det desverre ofte for lenge før slike kostbare affærer blir gjennomført. Myndighetene må komme med pålegg om et slikt tiltak, men problemet er jo at staten selv tjener store penger på næringen og selv er aksjonær i store selskaper. Det jeg prøver å få fram er at røkterne på anleggene (de fleste) gjør det som kan gjøres med dagens midler for å redusere bestanden av lus så mye som mulig. Påleggene om tiltak må som sagt komme fra høyere hold, og dermed bør kanskje en del av kritikken rettes mot myndighetene og ikke bare næringen og dens ansatte.

Vi må ikke legge alt ansvar på moderatorene. Det er oss selv vi må gå inn i, og lære oss normal folkeskikk.

Det er en kjent sak at wikipedia er bra på mye, men det er ikke nok kvalitetssikring av det som står der, og følgelig må det som leses på wiki leses med kritiske øyne.

Jeg er ikke selv en erfaren hjortejeger, men har fått inntrykket av at om det blir knall og fall er litt "tilfeldig". Snakka mye med folka i jaktlaget jeg var med som gjestejeger i fjor, og slik jeg forstod det så er det ofte ikke knall og fall ved reine bogskudd (der en tok begge lungene eventuelt hjertet), likevel er det, som du selv beskriver, som regel ikke så langt dyrene stikker før det er slutt. "Knall og fall" dyrene jeg har sett har enten fått knekt av begge frabeina, eller at ett litt høyt skudd har sneiet ryggraden. Som sagt, dette er hva jeg har blitt fortalt av jegere som jeg vil anse som erfarne, og ikke noe jeg har veldig mye erfaring med selv.

tråden jeg tenkte på var denne: viewtopic.php?f=17&t=8122&hilit=kuler+fra+elg

Var på andejakt på Tjelta utenfor Stavanger for et par uker siden. På fredagen var vinden til stede, men regnet uteble, og fangsten ble mager. Det var ikke mangel på fugl, så sikkert et par hundre ender som føyk over, men samtlige fløy for høyt utenfor haglehold (noen flokker flyr jo over flere ganger så det kan virke som om tettheten av fugl er større enn den egentlig er, men likevel så mye fugl har jeg ikke sett der tidligere). På lørdagen løyet vinden noe, men regnet kom for fullt. Da ble jakten veldig annerledes, og det samme ble fangsten. På en halv time til tre kvarter fikk jeg 4 stokkender og 3 brunnakker. Etter hvert fall springer jeg bort å henter viltet for jeg ønsker ikke at eventuelt skadeskutte fugl skal klare å stikke seg bort. På disse "løpeturene" gikk jeg glipp av flere skuddsjanser, men det er av liten interesse da fangsten og opplevelsen ble som den ble.

I og med at du lader selv er det mange kuler som kan være av interesse. Oryx er ei god kule og du gjør nok ikke noe galt med å velge denne, men det finnes nok kuler som er "snillere". Jeg lader ikke selv og skyter med ferdigrulla oryx da dette er "et sikkert valg" for oss ikkeladere. En kompis av meg er veldig fornøyd med rhino kula (solid shank tror jeg den heter), og det er mye spennende av homogene kuler som f.eks. barns tsx. Det er en fin tråd på kammeret om kuler som er tatt ut fra elgslakt, og leser du denne kan du få enda mer info om kulevalg til storvilt.

Lakselus er helt klart en av de største utfordringene for Oppdrettsnæringen. Løsningen på problemet sier folk er å få det på land. Driftskostnadene blir da store, og med forbrukere som ikke er villige til å betale de ekstra kronene sor å spise "miljøvennlig" laks så går landbaserte påvekstanlegg for laks konkurs rimelig kjapt. Ergo, landbasering er ikke en løsning på problemet. Noe som derimot er helt mulig å gjennomføre er felles smoltutsett for alle lokalitetene (f.eks. i Hardangerfjorden) med påfølgende felles utslakting. Ved å pålegge alle anlegg utslakting på samme tidspunkt vil flere anlegg tape mye penger pga lav størrelse på laks osv, men det er en regning oppdrettsnæringen bør ta. Etter dette "grepet" er gjennomført må fjorden brakklegges, snakk om et par måneder slik at lusas livssyklus brytes. Et felles utsett etter brakkleggingsperioden vil gå i sjøen lenge før ny lus begynner å vise seg, og ved felles utslakting og påfølgende brakklegging er mye gjort med tanke på å holde lusepopulasjonen i fjorden på et "akseptabelt" nivå. Et annet prosjekt som er ganske spennende er å ha lukkede rørsystemer i sjøen hvor en har mulighet til å benytte det store arealet fjordene har å by på, samtidig som man kan ha kontroll på innløps -og avløpsvannet. UV stråling av avløpsvann sammen med filtere etc vil sørge for at eventuelle lus fra anlegget ikke vil bli skylt ut i sjøen. I det forsøkssystemet jeg snakker om be det observert 1 lus på en hel produksjonssyklus, og det er betraktelig bedre enn det vi ser i tradisjonelle påvekstanlegg. Vaksine mot lakselus er også under utvikling. Det er veldig krevende å lage vaksine mot en ektoparasitt, og vaksinen er nok ikke klar med det første. Likevel har forskning vist at laks vaksinert med en forsøksvaksine hadde omlag 40 % mindre lus på seg enn uvaksinerte fisk, og det er et skritt i riktig retning. Problemet med lus er nå så stort at bransjen ikke kan stikke det under en stol så mye lenger, og jeg håper det vil komme pålegg om tiltak som kan bedre situasjonen for ville stammer av laks og sjøørret.

Jeg jakter and på Jæren, og betalingen er ein god flaske rødvin i julepresang. Nå kjenner jeg eieren av området jeg jakter på, men jeg ser at det er et stort tall jegere som har gratis tilgang på både 4, 5 og 6 terreng. Når det er sagt, det ville ikke vært meg imot å betale noe for god andejakt!

dot

Du kan nok ikke gå i hvilken som helst skog å rigge deg til. Kommer litt an på hvor i landet du bor, men dersom du vet om et område der det er lite folk og du ikke forstyrrer noen så vil det vel gå bra. Jeg vil likevel ikke anbefale deg å gjøre dette da jeg ikke er sikker på regelverket. Der jeg skyter leirduer er min onkel grunneiger og har gitt meg klarsignal. Men hva med å tørrtrene med sekk, hagle og klikkpatroner hjemme i stua? mye kjedeligere enn å skyte på leirduer, men du får inn "feelingen" på hvordan det vil være med sekk.

Så lenge skulderstroppen på sekken ikke er for feit så ser jeg få problemer med å skyte med sekk. Jeg har selv en liten sekk (bergans loden 40 liter), og denne har veldig tynne skulderstropper. Når fugl letter og hodet griller så merker jeg ikke sekken en gang, og treffprosenten blir noen lunde den samme om jeg går med sekk eller ikke. ¨Som folk her allerede har nevnt, så er nok trening med sekk lurt for å bli vant til å skyte med sekk, om det er lov på leirduebaner rundt om vet jeg ikke. I Bergen (Åsane) er det ikke lov med reim på hagla, så tviler litt på at skyting med sekk blir sett på som veldig positivt. Men ingen kan nekte deg å ta deg en tur i skauen med sekk, hagle og leirduekaster