Stefflus

Og hva skjer når det begynner å bli tomt for Wolfram og Vismut slik at prisen fyker i været? På Wolframsia begynner vi allerede å se krampetrekninger, og det er nærliggende å stille spørsmål ved om dette egentlig kunne vært en medvirkende faktor til motivet for å fjerne det fra glødepærer, sånn i tillegg til et merkelig miljøsynspunkt som økte kvikksølvbruken for å spare litt strøm (som ikke behøvde å spares fordi den bidro til oppvarming innendørs osv. osv. men det er en annen diskusjon). Jeg tror jeg har ei pakke med Tungsten liggende i skapet, og jeg tror jammen jeg skal spare på den til Wolframprisen nærmer seg gullprisen. Eller kanskje jeg skal bytte den i ei pakke ammo med gullhagl, de kommer ihvertfall til å virke bra.

Det drukna litt i stålprat - Jeg har også lyst på en slik, og jeg syns den er pen. Det er flere ganger jeg gjerne skulle hatt en kniv som tåler varme.

Kanskje jeg skal spørre Metallurgen her heller enn i HSStråden: -Er det noe i dette med kromkarbider som kan vokse seg så store at de hemmer eggradiusen, med andre ord skarpheten? Hvis ja, hvilke av de knivrelevante legerte stål gjelder dette (eller gjelder ikke dersom den lista er kortere)?

Han skriver på sia si at dette er M2. Metallurgen kommer sikkert på banen og setter meg på plass siden den står under "ja takk, svært gjerne!" i FAQ-en, men jeg vil våge å påstå at M2 ikke blir like skarpt som et ulegert karbonstål. * På den annen side er jo holdbarhet og dermed lavere vedlikeholdsfrekvens antagelig et større kriterium her, så kniven er sikkert flott den. Jeg kunne faktisk tenkt meg en som jeg kunne brukt i smia, kanskje jeg kunne bare spikka varmt jern istedenfor å slite meg ut på å hamre og slå? *PS. Jeg kan kanskje nevne hva jeg baserer påstanden min på. Det metallurgiske baserer jeg på en bok av en som ikke er metallurg, høvelstålmakeren Ron Hock. Men det er også basert på egne erfaringer med kvessing av verktøy til skjæredreiing. Og så en observasjon: HSS har iløpet av ganske få år gjort stort inntog i verktøykataloger for trearbeid. I tillegg til sin legitime anvendelse innen verktøy til maskinell bearbeiding (herunder også skrapedreiing), har HSS nå også overtatt en stor del av markedet på høvler og tappjern. I tillegg er det nesten daglig spørsmål stilt av nybegynnere om HSS til kniv på smedforum. -Kommer dette av at det har oppstått en oppfatning gjennom markedsføring av at HSS er overlegent i skarphet, er det fordi HSS har lavere vedlikeholdsfrekvens og at det gjør mindre dersom eggen blåner, eller er det en kombinasjon?

Du skal kunne dokumentere prøveskudd på en eller annen måte, så det du spør om håper jeg ingen vil svare på. I bunnen i mitt sinn har jeg som utgangspunkt at det er hver og en sitt ansvar å kjenne sin begrensning på alle måter, det være seg trening, innskyting eller prosjektil. -Men når man trekker den som skal underskrive på skytebanen inn i uregelmessigheter, og det forventes at det skal ses mellom fingrene med det blir jeg forbannet. Og til alt overmål på åpent forum. Da får du heller gjøre det som skal til for at du tar det på din egen kappe alene.

Utgangspunktet for denne tråden var en noe ekstrem, virkelig situasjon, som egentlig satte det hele på spissen helt fra start. Hvis vi kunne sett bort fra dette med våpen et øyeblikk, og heller sett på situasjoner som han som stod i innkjørsla til naboen i Oslomarka, hvor en fremmed hund kom og var bøs mot hans egen som stod i bånd, hvorpå han sparka etter den og eier ble sur. (eier hadde ikke eller ville ikke ha kontroll, mente det ikke var båndtvang) Eller Sunnmøring som slo ihjel en schæfer som rant på valpen hans og var ustoppelig på annen måte (eier hadde ikke kontroll, var utenfor rekkevidde) Eller nabokona som slo etter valpen med jernriva fordi hun var livredd hunder(eier hadde ikke kontroll, da det var utenkelig med en slik reaksjon) Prinsippet bor like godt i disse eksemplene, er dette konsekvenser man er villig til å utsette sin egen hund for, bare for at den skal få løpe fritt rundt og trimme seg selv med et minimum av innsats fra eier? Dette later ikke til å være nok for å få folk til å slutte å utsette hunden sin for slik risiko (for ikke å nevne at man kan skremme eller skade barn, voksne og andre hunder), derfor tror jeg denne debatten om å øke innsatsen ved å skjerpe konsekvensen oppstod, som et slags spørsmål "er det dette som skal til?". Loven åpner jo for en viss grad av selvtekt dersom situasjonen tilsier det, men det beste hadde jo vært bedre moral som sådan, eller at politiet prioriterte dette eller kjørte kampanjer, noe jeg tviler på kommer til å skje. Og man kan kanskje anmelde naboer som har et uaktsomt hundehold, men hva gjør man i et "offentlig rom", det er jo lite trolig at man får navn på eier?

eies, du kverulerer, det er ikke jakthund vi snakker om. Båndtvang fastsatt i eller i medhold av §§ 4, 6 og 7 gjelder ikke for f)hund når den brukes for jakt, jakthundtrening og jaktprøver mellom 20. august og 1. april eller når båndtvang er fastsatt i medhold av § 6 annet ledd bokstavene c, d og e.

Sunn fornuft er et blygt vesen som gjemmer seg når det blir nevnt ved navn.

Sunnmøring: Ble valpen den samme etter dette?

RDJ: 2 år, ikke 10 år. Stor forskjell. Det å la en slik flokk løpe fritt mener jeg er det som kan prege et lite barn, jeg husker selv at det ikke var moro å være liten blant hypre hunder, og jeg syns TS gjorde det beste ut av situasjonen for henne. Jeg skjønner ikke at folk risikerer å ødelegge sin egen hund slik, skotuppene sitter jo løst. Men å sette andres barn og hunder i slike ufrivillige situasjoner er motbydelig.

gevirslire med barkrissa mammutjakt-motiv..?

Ja den ble flott, men den kunne gjerne lukte litt mindre mammut. Hva slags slire tenker du?

Takk for svarene!

Har ei lita 13uker gamal ei her, som går på Brit care valpefòr og litt hjemmelagd innmatskørv. (første hund, ikke jakthund men kantarellhund) Så er det slik at vi bor langt bort i huttiheiti etter sørnorsk standard, eller et passelig hønskræv etter nordnorsk standard, så veterinærkontor fins det bare èn av. Tror nok det klødde litt i chip'en da vi var der sist, men vet.kontoret (som selger Royal Canin), anbefalte for å få bukt med dette og labbiting -Royal Canin. Går veldig bra nå, og blir nok vom etter hvert uansett hvilke anbefalinger man måtte få, i en eller annen kombinasjon, men jeg lurer på om dere kan hjelpe meg med å sile ut hva som er anbefalinger basert på provisjon, og hva som er god og objektiv informasjon? Rart igrunn at det ikke fins en sticky på fòr?

Ellers så fantes det en tråd fra før. Det er bare det at "for" ikke funker så bra som søkeord.. http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=7&t=81694&p=866319&hilit=foring#p866319

Jepp. Hele helga gikk med til det, samt annen prekevering, speking og pølsemaking. (og kokegrop. anbefales!) Kverna innmat fra 3 sau og stappa i grisetarm, tvunnet til porsjonspølser, så trekt i 80grader vann en halvtime, så fryst. Lunger kokte jeg før oppstykking, går litt lettere da. Lever, nyre og hjerter ble kappa i terninger, så tilsatt lungebiter, og en tur i frysern til det var halvfrosset før kverning. Plukka ut mesteparten av nyretalg og ister, det var rett og slett for mye, og det stoppa til kverna (slarkete handkvern). Det driver jeg og koker såpe på nå.

Kan du dele innholdsfortegnelsen med oss, jeg finner ikke denne på nett. Grunnen til at jeg ber om dette er at andre kjøkkenbenk"oljer" er vanntynnede kunstharpikser eller blandingsprodukter, som er ment å møte et krav om en kjøkkenbenkfinish som liksom skal være mer "food safe". -Jeg er rett og slett interessert i dette, fordi det er en jungel, og jeg ønsker å kunne svare kunder og andre som spør. Vi mangler å innarbeide to begreper i Norge, det som på engelsk heter "Wiping Varnish" og det som heter "Mixed Oil finish" eller "Oil Varnish blend". Det meste av slikt som "Danish Oil", "Finishing Oil" osv. faller inn i minst èn av disse kategoriene. Valnøttolje skal være nøyaktig det som tittelen sier (bortsett fra i noen tilfeller der det er en wiping varnish beregnet for valnøtt, dette har jeg ikke sett selv), og dette naturproduktet skal etter sigende være tildels herdende. Nå for tiden kan man modifisere de fleste oljer til å bli herdende (modifisert soja er mye brukt), så det kan tenkes at dette kan gjøres med valnøttolje også for å bedre herdeevnen, om dette er tilfelle for produktene som er i salg er umulig å vite med mindre det faktisk står på flaska.

Det må tørkes forsiktig, det sprekker bare man drar en tørr vits i nærheten av det.. lim eller annen forsegling i endeved er et must. Jeg har vært borti noe veldig sprø syren, andre sier den er fin. Rota har nok de mest spennende skaftemnene (slik det er med de fleste trær)

Jeg syns ikke steinen er særlig god. Jeg har aldri fått prøvd scheppach med eget utstyr eller tormekutstyr, så det vet jeg ikke noe om. Men tormek er jo heller ikke maskinen jeg helst går til, så det blir litt hipp som happ.. er faktisk bare treskjærejern som bare skal slipes bittelitt jeg bruker tormek til for tiden, det passer så bra å legge dem rett på stanga da skaftet stopper så fint mot den.

Bøk, kirsebær og eik er egnet, slik som det meste som er hardt, men kanskje ikke det mest dekorative. Jeg brukte eik til skaft i en brukskniv, og for å gjøre litt mer ut av det gnidde jeg kontrasterende barkpulverpasta inn i porene. Dette er et litt mer kinkig tema enn stål, fordi på en eller annen måte er langt på vei det meste brukbart. -Samekniven har jo ofte skaft av selje, stikk i strid med resten av skaftfilosofien som går ut på at materialet skal være hardt så man ikke får bulker. -Mykere treslag og uegnet fiberretning blir brukbart gjennom stabilisering. Personlig så er det noe som skurrer når jeg ser stabilisert treverk, det sitter i ryggmargen at "det der vil knekke eller sprekke", men jeg kan være enig i at bemønstringen ofte er tiltalende. Noen ganger ser det litt vel plastic ut, men det er det jo også... -Poenget er at du kanskje må lage en egen kategori for stabiliserte emner.

Dette var gammal tråd, men altså, siden turbruk er et kriterium så åpner det for at jeg kan snike inn min favoritt: http://www.lie-nielsen.com/viewimage.php?product_id=10105&layout=blank Disse bruker jeg til turbruk og arbeidskniv. Og veldig mye mer, men det er på siden. 10 dollar stykket. PS. 90kr pr. stk. på verktøyas

Vanligvis er litt skall og dermed forskjellig mønster på hver flatside (selv om jeg snur på bladet under herding) ikke noe problem for meg, da det bare er å slipe blautstålet på sidene. Men for artighets skyld gjorde jeg en motorsagdamask her en dag, og da var det litt plagsomt at herdeteksturen kamuflerte etsemønsteret. Dessuten har jeg planer om ymse finere trearbeidsverktøy etter hvert, og da hadde det vært kjekt å slippe glødeskall under herding. Derfor har jeg planer om å bestille herdefolie fra Nordell. -Er denne ugrei å bruke i kullesse? Ligger den så tett inntil at jeg kan se herdetemperatur, eller vil den lyse opp som et juletre? (Magnet er vel fortsatt brukbart, men jeg foretrekker å trene øyet, dessuten hører jeg at magnet ikke passer for å oppnå riktig temperatur alltid, men det er en annen sak) -Siden den reduserer kjølinga, kunne det gått an å eksperimentere med kjappere/kaldere herdemiddel? -Kunne det gå å røske den av rett før bladet gikk i bøtta, eller blir det bare knot? Tilbakemelding om handel fra speedymetals.com: Det gikk helt greit, når de bare fikk knota seg til å sende. Han som ekspederte skulle nå være så kjapp, veldig greit at han besvarte eposter på minutter, men han surret det til litt, så jeg fikk bare 1 lengde 1/4" 1018 istedenfor 10, og han bytta om et par lengder på de forskjellige dimensjonene med H13. Det var ikke noe tull med betalingssummen, alt var helt riktig.

Meningen med mine to forrige innlegg var ikke å bruke faremomentet som argument mot noe, jeg syns folk skal få utsette seg for så mye fare de selv ønsker (PS. Så lenge de selv er klar over at det er det de gjør, noe jeg ikke er helt overbevist om at de som kommer flirende forbi på en svær touringskuter med dobbeltsal alltid er). Hensikten var heller å stadfeste at risikoen i høyeste grad fins og at også i lav hastighet ved nærmest tåpelig udramatiske velt kan man forulykke. Så, dersom man ønsker å argumentere for funksjonsnedsattes bruk av skuter i livskvalitetsfremmende øyemed mener jeg derimot at det ikke går an å plassere hvem som helst på en skuter og tro at det er trygt. Jeg søker å påpeke at man noen ganger kan bli avhengig av en funksjonsfrisk fører. Men dette er noe på siden av saken. Så tilbake til dolkingen. I tillegg til å mene at vi har en uregulert ukultur i landet, skal jeg innrømme at jeg er redd for å bli personlig berørt av økt løypenett. Dersom løypenettet mot Sverige skal strekke seg lengre inn på norsk side tilsier topografien at løypa høyst sannsynlig vil gå rett gjennom mitt kjæreste vinterjaktterreng, dersom reindriftssamene tillater det.

Jeg har opplevd å velte på flatmark i lav hastighet i skuterløype p.g.a. et "spølespor" fra annen skuter, da med en meget uvant påsitter som klamret seg fast til meg.

Jeg har aldri opplevd noe i traffikken, riktignok ikke takket være løpske trailerhengere som har prøvd sitt beste. Jeg kommer bare på èn hendelse i relasjoner. Men skuterhendelser har jeg opplevd mer av. Allerede på mine første km som seksåring fant vi en fører som hadde bomma på ei bru, og lå nedi stålisen nesten ihjelslått. Videre en medelev som traff en tømmerlunn og døde, et barn på tre år som fløy over styret og tryna i et tre da barneskuteren en åtteåring førte traff en stein, og et eldre perifært familiemedlem som frøs ihjel etter en særdeles udramatisk velt med en stor touringskuter med dobbeltsal og ryggstø. Slike hendelser er dessuten helt årvisst i lokalmedia. Allikevel syns jeg absolutt at folk skal få ta den risikoen innenfor de rammer som allerede fins (med unntak av barn, det er bare ulovlig), og jeg mener faktisk at dispensasjon for funksjonsnedsatte menneskers hyttevei bør være automatisk. Det jeg ikke liker er at hyttedispensasjoner i flere tilfeller misbrukes av både far selv, og far gjennom barna sine. Men hvis funksjonsnedsatte tror at hvem som helst kan føre skuter bare de greier å sitte i salen må de tro om igjen, man bør ha rimelig god fysikk for å håndtere en skuter med minimal risiko for velt. Nå blir det nok sure miner for at jeg kommer med flere forbud, men det er to ting jeg faktisk føler sterkt for, og det er -Forbud mot påsitter på selve skuteren, og -En sterk anmodning til produsenter og førere om å redusere bruken av sittesal.