Stefflus

Men hva slags FMJ var det, da? Hvis det var S&B, Am.Eagle, Rem UMC eller andre billigmerker så blir jeg ikke overrasket, det er helst tilfeldigheter eller altspisende børser som gjør at disse går bra. Var det derimot Lapua Aficionado 55grs så blir jeg overrasket. Børsa mi er noget kresen, men holder en hel pakke lapua innenfor en tommes spredning.

var litt lite bilde, men jeg får det til å bli "L' Treisignie", googla litt, og fant iallfall ett familienavn Treisignie i Belgia. Og dette: URL:treisignies nous te suivons (Treisignies vil vi følge)

hmm..? Ikke kjempeoppslutning? Kanskje et skudd for baugen til oppfatningen om at det er prisen det står på? Og at vi kanskje kan slippe å høre "det koster så lite" og "prisen av en pakke ammo" lenger? Dette kan synes å være et spydig og lite konstruktivt innlegg, men jeg mener at det tvert om er et viktig innlegg dersom man nu får slått fast endel saker en gang for alle.

@Statskog: Dere vil dekke inn administrative kostnader, det skjønner jeg godt. Men det er vel helst i deres eierinteresse å drive viltpleie slik at dere kan bedre forholdene for kortsalg på viltslag som lønner seg utover dette? Jeg lurer i denne sammenheng på om det er mulig å fravike vanlige ordninger, altså fysiske kortblekker, for å holde prisen til et lavest mulig nivå, og kanskje bruke en metode som gir et noe mer forutsigbart utgiftsnivå for dere. Jeg vet ikke hva trykkerikostnadene vil være ved å gjøre predatorkort tilgjengelig ved alle kortutsalg i Norge, men forslaget er altså å forbeholde salg av predatorkort til f.eks. inatur.no for å holde kostnaden deres -og utgiften til predatorjegerne- nede, forutsatt at dette gir gevinst og forutsigbarhet. -Kommentar til dette?

Det er det nok, oppbevaringssted skal visst være bebodd eller med disp. i tilfeller med godkjent adgangskontroll (tilknyttet alarmsentral e.l.)

Er vel de færreste som har betongvegg i ordets forstand, og slik spekulering har lett for å ryktes og bli værre og værre, og er gjerne årsak til at vi får tråder som denne.

Litt usikker på akkurat 308, men tror det er Berdanhetter i disse (to små tennhull i hylsa istedenfor ett), og dermed vil du trenge verktøy som ikke er så vanlig lenger, samt berdanhetter som er ukurant. Messingmessig er hylsene prima.

klippeklippe herregud, jeg er jo blind.. eller brukte jeg så lang tid på å skrive at larson sneik seg foran? Har du bilde forresten, evert?

Rana har da skuddpremieordning, om enn ikke så god som i Sør-Rana, og jeg har ikke sett noe sted at det ikke gjelder vilt skutt på statsland?

@Ranger: Er ikke dette et svar på kritikken om at man ble rammet av det samme jaktforbudet dersom Statskog fant ut at de skulle frede rypa? Da alt lå under samme jaktkort, mener jeg. Er det ikke også nærliggende å håpe at dette "revekortet" kommer til å koste en symbolsk sum? En tjuekr. f.eks?* (glekko.) Hva gjelder kjøp av kort så har jeg de to siste årene kjøpt kort hos inatur fra 15. Juli, og trenger dermed ikke vente til butikkene får kortblekka tilsendt sånn bortimot advent.. *lagt inn min forståelse av symbolsk sum som svar på innlegget under

Med "det andre", mener du da diesels punkter om Agenda, Informasjonsflyt og Etterettelighet? Isåfall er her flere som etterlyser gode kommentarer og innspill om dette fra dere som jobber med dette. Personlig er jeg ikke særlig interessert i agendaen på nåværende stadium (EDIT: da jeg klarer meg med vedtektene), jeg trenger de to andre først.

Skjedde på første femskuddsserien min i fjor med den ammoen, reklamerte hos forhandler og fikk beskjed en stund etterpå at Norma var klar over dette. Har siden hatt for vane å kikke litt på tomhylser av sorten, og langt på vei de fleste (enten de er avfyrt i en Howa, Rem eller Tikka) kratrer, og i noen våpen mye og konsekvent. Bruker Norma Win-hetter?

@Humbo: jeg burde vel takke for svaret, men omstendighetene byr meg imot. Tror jeg gjør som sneipen og tar meg en lang pause fra kammeret. Håper miljøet kommer seg til neste gang jeg titter innom.

Tenker på å begynne selv, og sluker alle slike tråder jeg kommer over med stor appetitt -Hvilken hardhet bruker du til kulene i 44 mag? -er det mye plunder med gaschecken syns du? -Hvilket fett bruker du, og hvor mange kuler rekker en porsjon til ca.? Har prøvd ei 240gr kjøpingskule uten GC i 490m/s i Win94'en, blyer lite nok til mitt bruk, så tror det blir mest treningsammo uten GC, men må vel kanskje ha ei GC-kule for å komme over kravet til rådyr.. (PS. blir nok helst mantla på jakt egentlig)

Hylsene headspacer/kamrer teoretisk på skuldra nå p.g.a. halspressing. Men skal kappe ei og prøve med shims hvor mye rom beltet tillater. Har sett endel variasjon i beltedybden, men disse Win-hylsene er av de bedre i så måte. En annen mistenkt er skjev støtbunn, det vil vise seg, skroter uansett disse.

Ligg! det kommer du nok til å si ofte nok iallefall, så slepper du huske flere ord.. EDIT: dagnabbit den var tatt alt! vel, da blir det +1 fra meg til Nordlandsdreverns forslag. Du kan få et høyst upraktisk forslag også: en bekjent døpte dattera si "Lenore Isolde Sim sala Bim"

@hardtogtungttilhengere: Det er noe som heter hardt nok til sitt bruk. Poenget med et knivskaft må være at det er pent først og fremst, og hardt nok til at det ikke bulker ved normal bruk. Men jeg tror at selv eukalyptus/balsa/fraugran ville blitt hardt nok hvis man infuserte det med kunstharpiks slik det ligger an til i denne tråden.

Hvorfor? Hvis eika kunne beholdt alle sine egenskaper men veid bare 100kg/m3 så hadde jeg vært overlykkelig

Kirsebærtre -Prunus Avium: Gj.snittlig tetthet i kg/m3: 490 ifølge boka "trevirke"(landbruksforlaget), 580 i følge heftet "treslag i Norge"(Det Norske Skogselskap) Sammendrag for øvrig: Hardt (godt til gulv), seigt ved slagbrudd (godt til treklubbe, børsestokk), middels til sterkt arbeidende (ikke godt til gulv/plater/børsestokk i varierende fuktighet), god bøyefasthet (ikke supert til pil&bue, men godt til bøyde møbeldeler, enten laminerte eller dampbøyde). Ellers brukt til røyking av mat. @boganis: Den amerikanske arten er Prunus serotina (kalles Romhegg).

Stemmer godt, kalles syrefelling, mye fukt åndes ut mens det ligger med lauv i en uke eller to. På bartresiden var en fremgangsmåte for å få mastrer med minst mulig sprekk å ringbarke i sommerhalvåret.

Forøvrig er kjerneved av furu også ikke impregnerbar, men det bryr de seg ikke om da den er varig av seg selv. Men hvis poenget er at den skal bli tørr kan det by på vansker. Edit: bjørk, osp, lønn og bøk har yteved gjennom hele tverrsnittet, rogn og selje eller andre løvtrær med mer eller mindre grad av "falsk kjerne" eller ungtrær av disse kan funke. (Det er noe uklart hvilke som har fungerende kjerne, dvs. ikke transporterer vann, eika har iallefall.)

Jeg finner ikke noe først i tråden som besvarer mine to siste spørsmål. Det er mulig svarene jeg søker finnes i informasjonen du sier er gitt, men jeg finner heller ingen slik hos mine forbund.

Dette utvalgets diskusjoner, er de taushetsbelagte? (jeg tenker "isåfall hvorfor", men det er ikke relevant) Dersom svar er mulig: hva slags tiltak ser forbundene for seg for å "kunne forhindre ulovlig våpenbruk og medvirke til en bedre kontroll med sivile våpen"? Hva slags tidsvindu kan forventes fra utvalget har levert sitt arbeid til departement og regjering innen forslaget blir fremmet i Storting, og hvilke muligheter fins evt. i tidsrommet?

Innlegget var ikke ment å falle pent inn i diskusjonen, men "max6"-diskusjonen som du deltok/deltar i ansporet det. Trådens rommelige tittel/tema, uvilje til å gå direkte inn i den pågående diskusjonen, samt et lite håp om å få gode innspill på hva forbundene ser for seg at alle de tusener (medlem eller ikke medlem) som ikke fysisk sitter rundt forhandlingsbordene gjør lurest i å foreta seg - gjorde at addressaten ble NOJS.

ok, det kan jeg prøve å svare på Jeg går ut fra at det er den meget dårlig formulerte siste setningen som er problematisk, den er et slags forsøk på et retorisk, ledende spørsmål.. Bakgrunnen for spørsmålet er at det etter min mening er useriøst å fastsette noe ved lov eller forskrift dersom man ikke har belegg for at det er nødvendig, eller at man i ytterste tilfelle iallefall er så ærlige at man erklærer at det er en prøveordning for å se om det har noen effekt. Derimot syns jeg ikke det er useriøst, men tvert om kunne være lønnsomt å påpeke slikt, på tross av at noen karakteriserer det som useriøst og skadelig å presse slike saker for mye. Og at det kunne være lønnsomt å heller bruke ressurser på uavhengige rapporter som gransker effekten av lovgivningen, samt på god PR, i stedet for å konsentrere for mye innsats på saker som går på definisjonsspørsmål. I mitt Norge trumfer nemlig hensikten definisjonen. Det som først faller meg inn i den sammenheng er teksten som lyder noe i nærheten av "det er forbudt å løsne skudd fra eller over offentlig veg". Da ser jeg for meg de tider da dette ble skrevet, der hensikten var at forbipasserende ikke skulle bli skremt eller skutt. Enkelt og greit. I dagens Norge leser og hører jeg isteden folk som spør om "hvor mange hundre meter unna offentlig vei må man være?" eller "gjelder dette offentlig vei slik det er definert i stat og kommunes plantegninger?"