Stefflus

TS har ikke nevnt noe om været? Det er etter min mening det aller viktigste momentet på rypejakt. Har sprunget som en hodeløs kylling etter flokker i vind med hagle, og jeg har dager hvor jeg har gått hele dagen med rifle uten å se ei fjør for så å bli omhyllet av store flokker med ryper som spretter ut av dokk mellom skiene mine. Favoritten må være tjukk skodde hvor steggen sitter og raper "jeg ser deg", mer spennende smyging fins ikke.

Jeg tror du har tenkt riktig her. Det er noe rart og nymotens ved å kaldrøyke med kort rør. Tjære skyldes ikke ufullstendig forbrenning, det hele er en destillasjonsprosess og de tyngre og beskere bestanddelene fordamper ved høyere temp. Disse har derimot lettere for å dra med seg eller fange ymse usmakende sotpartikler fra ufullstendig forbrenning. Dersom man skulle gjort noe slikt med kort rør burde man egentlig hatt mulighet for å stille inn sponvarmen i brennkammeret meget nøyaktig for å hindre at de tyngre bestanddelene fordampet. Noen har løst dette ved å lage røyken med friksjon istedenfor forbrenning. http://www.maurer-us.com/internal_friction_smoke_generator.htm Hva slags temp får du i røykkammeret? Bark inneholder treets førstelinjeforsvar mot råte, store mengder garvesyre etc., og bør unngås.

Kommer litt an på hvor mye du vil skyte, men erfaringsmessig blir det atskillig mer enn før du begynte å lade. Jeg tenkte også jeg skulle klare meg med "riktig delpressing" i helpressedie den gang da ladeboka var lest og utstyr skulle handles inn, men etter fire omladinger og to-tre tilhørende trimminger skjønte jeg at dette var uholdbart i hylsebudsjettet. Jeg har ikke rørt helpresserdia siden Lee halspressa kom i hus. Nå skal det sies at jeg også ble mer og mer kresen på hylsene, så jeg handla inn en mengde Lapuahylser til jaktfeltbørsa. Det betyr at selv om jeg har ei eske som jeg "tester grensen" med, så har ingenting blitt lada mer enn 15 ganger hittil. Kun med halspresse. En del av de som har halvauto, har noe rart med kammeret, aldri gadd å prøve halspresse eller bare liker å smøre, skvise og kappe ting holder seg til helpressing. PS. Men misforstå meg rett, helpresse bør en også ha. Jeg gleder meg til dagen jeg kan smøre, skvise og kappe hylsene i testeska mi. Kanskje jeg lader så lunkent at det aldri vil skje. I mellomtiden plukker jeg hylser på banen kun for å helpresse noe, brukt blir de nok aldri.

Nå når jeg blåste det bildet til helt opp til max på photobucket ser det ut som en strekkring på samme sted på hylsa som ligger over?

Det er en meget god tanke. Veggene er jo også tynnere fra før lenger frem og vil kanskje tåle mindre strekk? Så blir spørsmålet hvorfor denne halspressede hylsa var for kort? Eller var den rett og slett sprø? I denne sammenhengen er det hva patronen "legger an mot". I randpatroner er det randen, i beltepatroner beltet (selv om man ofte kan oppnå bedre toleranser ved å benytte hylseskuldra) og som oftest er det hylseskuldra. Kort sagt alt som hindrer patronen i å bli dyttet inn i løpet av tennstiften. Dess mer patronspill, altså jo lenger den dyttes fremover, dess lenger er gapet mellom hylsebunn og bolt som vil fylles når trykket presser hylsebunnen bak mot bolten (fremre del av hylsa holder trykket fast, derfor strekkes den). (Teoretisk vil man kunne presse ei hylse for mye, men dersom kula står i bommene vil patronen ikke nødvendigvis slås fremover, så hylsa "skyteformes" og flyter kanskje noe fremover.) Jeg spurte om anløping, altså om du hadde glødet hylsene. Jeg vet ikke helt hvor jeg skulle med det, kanskje de aldri var glødet og var sprø, eller kanskje de var i overkant heftig glødet..?

Om de virkelig er trimmet 10 ganger så kan det jo skje saker, især når man ikke vet hvilke som har fått hvor mye behandling. Uavhengig (og usannsynlig pga halspressing) av ditt tilfelle så er dette bildet det jeg ser for meg som resultat av beskrivelsen til Per-S. Tenk etter, dersom hylsa headspacer på selve avsmalningen av hylsekroppen, vil den neppe kunne slås videre fremover av tennstiften i skuddøyeblikket, og den flyter fremover og svekkes et eller annet sted i fremre halvdel. Vanlig hylseseparasjon er helst at tennstiften slår patronen fremover til patronspillet er fylt, skuddet går og fremre del av hylsa obturerer og kleber mot kammerveggene. Bakerste del av hylsa, som ikke har nådd flytgrensa, presses bakover mot bolten til spillet er fylt. Overgangssonen strekkes og ryker til slutt, som på bildet til TikkaBob. ko-stens tilfelle ser ikke normalt ut. Har du kula i bommene? Har du anløpt hylsene? PS. Det eneste jeg finner av tilsvarende rundt om på nett er tretthetsbrudd.

Jeg har tatt steget ned fra 30kvm med 4m benkplass, dreiebenk etc etc til et par kvm med en benk som er 40x70cm, en hylle og resten i kasser med lås. Ikke optimalt, men dersom man tar en ting av gangen går det utmerket. Benkeplata er hobbyplate fra Biltema, limt dobbelt. Med understøttelse rett ved pressa går det helt fint. (Eventuelle esker er enten i bruk eller tomme.)

Mitt inntrykk er at de færreste kan gjøre slikt, og at det må sendes til gokk. (remanufacturing spindles) (handskraping older machines)

Kan jeg spørre om en annen betydning? De første blykulene jeg prøvde var kjøpte kuler sizet til .430", og disse fungerte fint med minimal blying. (win94) Derfor har jeg heller enn å slugge løpet bare fortsatt med .430" til mine hjemmestøpte kuler. Men, circa hvor mye har det å si for trykket/kruttvekt dersom man går en tusendel videre opp? Jeg forstår at dette er hardhetsavhengig, men en slags idè er det kanskje noen som har?

@sniper-arne: Jo, det er sørgelige greier. Skal visstnok være greit med bly fortsatt på tyngre kjøretøy. Her om dagen sorterte jeg ei bøtte jeg fikk fra en bilmekaniker, endte opp med: 2kg bly 6kg stål småvekter 15kg sink Jeg fant ingen lagd av dritt, men jeg fant fire lagd av plast Bruker tang eller lignende for å være helt sikker, ellers står det ganske tydelig "Pb" "Fe" og "Zn" på dem.

Hvor fort støper du? Forma sin temp er langt viktigere enn smelta sin temp. Jeg får god utfylling med hjulvekter selv uten tilsats av tinn, men det må gå fort. Anslår 5-10 sek mellom hver fylling. De første par-tre fyllingene lar jeg sitte i tanga ei stund så den suger mest mulig varme ut av blyet, disse går i resirk. Jeg støper med andre ord så fort jeg greier inntil jeg får frosting på kulebasene. Da roer jeg ned bittelitt, og lar sprueplata være åpen og kjøle seg litt lengre dersom det kun froster her.

@bjugin: Hva mener du er akseptabel friflukt? En av kulene som samler best hos meg (223) er også den stutteste og har minst 4mm ff. Godt og jevnt kulehold er oftest langt viktigere, særlig når vi snakker jaktfelt og ikke langhold eller benchrest. Er det samme kula som er i fabrikkammoen du samler godt med? Isåfall regner jeg med at du har prøvd samme dyp? Uansett, dersom den samler med noe så skal det gå å få den til å samle med mer, men det kan hende den er kilen og trenger grundig utprøving for f.eks. å finne harmoni mellom løpssvingning og fart. Det kan hende du får bedre svar over på ladekammeret, det er ikke alle ladenerdene som er like glad i Howa som oss. @ibsen: Den var snasen du! Hvorfra er den kjøpt? Er det Hogue-stokken? Trenger noe slikt på elgbørsa med Hogue-stokk. På jaktfeltbørsa hadde jeg neoprentrekk med skumgummi under, men da jeg bytta til laminertstokk så ikke det helt bra ut lenger.. og jeg gidder ikke å skjære ut et kinnstykke, så det ender nok opp med noe polstra lær

Hvorfor så ekstrem? Så lenge redskap og fast bly som puttes ned i smelta er godt varmt og tørt er faren for dampeksplosjon sterkt oppskrytt.

mjo, bortsett fra at 223'en på sett og vis fortsatt er 223 i lovens bokstav med tanke på "opp til hares størrelse". Men for 223'en tenker jeg helst et fartsspekter på kanskje 500-600 m/s, eller 22mag-hastigheter.

Jaok men det er jo ca. passe fart Med mindre det skjer noe krøll i det transsoniske området, og jeg burde satsa på noe rent subsonisk. Det med bøylerifle handler mest om det estetiske. Jeg har en Win94 i .44 og det første jeg gjorde var å røske av kikkerten, så jeg skyter ihvertfall ikke fugl med den. Bortsett fra Struts, kanskje.

Takk! Krever 30-30 eller noen av de andre filler dersom de skal lades lavt? Isåfall kunne jeg likegodt gjøre det med 223en min. Jeg heller mot å prøve det først uansett for å sjekke presisjon og fordi det uansett kan være kjekt å ha ei kuletang liggende. Bøylerifle er nok ikke aktuelt, med mindre noen har erfaringer rundt ett bueminutt.

Følger denne. Tenkte du vestlig med eller uten fortykning (integral bolster på norsk?) eller japansk? Helstål, ensidig eller trelags laminat? Bare blad eller komplett?

Er du venstre- eller høyreskytter? Og børsa?

Jeg har brukt 223 i flere år og er fornøyd med det, men bare lokalt, og vi har ikke lenger hold enn 100m. Er det sannsynlig med lengre hold enn 200m på større arrangement rundt om i landet?

Nix. I reject your reality and substitute my own.

@Hornetman: Jeg tenkte det var noe i det fordi jeg har sett serie på serie hvor 2 av 5 hylser sprakk etter første avfyring. Men det var riktignok S&B fabrikkskudd, og hvem vet om kammeret var altfor romt.

Jeg har i flere år spekulert på hva som skal få den siste plassen i garderoben. Nå som jeg har begynt å støpe til '94en (.44) begynner alternativene å snevre seg litt inn. Men på de snart ti årene jeg har fundert har det skjedd saker. Magnumer har overtatt, og det saliggjørende er å brenne ut løpet fortest mulig i jakten på flatest mulig kulebane. Sikkert moro det, men det har gått på bekostning av noe av mangfoldet som er tilgjengelig over disk. Nå har jeg blitt såpass gammel og sindig og deler av bruksområdet er erstattet av mer passende rifler at hadde det ikke vært for at jeg er så glad i .223en min ville jeg angret på at jeg ikke gikk for en 22 Hornet eller 222 isteden. Jeg har ikke troen på at kuler og andre ladekomponenter blir billigere og bedre tilgjengelig fremover, så nå er det selvberging som gjelder. Kriteriene blir som følger: 1. Normalt ladeområde som tillater blykuler uten gascheck. 2. Bolt eller enkeltskuddsbrekk med optikk, kjent for å greit holde tommen på 100m. 3. Hylsetilgang, evt. lett omforming, men helst bør minst en type fabrikkammo finnes som sammenligning. Jeg vurderer: 22 Hornet. Den er bare en nusselig storsjarmør. Synd med hylsehalser som sprekker, men med forholdsregler (og anløping) tror jeg det skal gå fint. Så en kar på Youtube som hadde ladd dem minst 14ganger. Lovlig i svenske rypefjell, men følsom for vind.. 25-20 Win. 7x33 Sako 30-30 Win Burde jeg også tenke på 7,62x39, 300 Whisper osv.? Hvor mange børsiser kan evt. bygge, og er det lang ventetid? Er det et alternativ å få brotsja et løp til ei børse med løpsbytte?

Jeg starta rundt korning 400 for ikke å bruke hele dagen. Dette med sliping av Lee Collet-mandrell burde kanskje vært en sticky under tittelen "dårlig kulehold? se her", jeg mener det fins en lang tråd om emnet et sted.

110gr kuler? Fins de i annet enn Varmint-utgave?

Jeg skjønner at det var snakk om millimeter, men det var myntet på TS som også bare skrev tusendeler. Hva måler TS dette med? Selv er jeg glad om jeg klarer å sette kulene innenfor en tidels mm målt på spissen, for ogivalen varierer som regel litt, og med noen billigkuler snakker vi 5 tideler. Jeg virker sikkert frekk, men det er ikke hensikten. Jeg er fornøyd med et skyvelære, enten vanlig som leser i tideler, eller digitalt som leser i hundredeler (selv om jeg bare ser på tidelene), og lurer på hvorfor tusendelene er å trakte etter.