Fanten

I kronologisk rekkefølge: -Beverjakt på eget terreng i april -5 dagers jakt i RSA i.f.m. ferie i august (ikke bestemt HVA som skal jaktes enda) -Bukkejakt på eget terreng i august -Reinsdyrjakt Brattefjell/Vindeggen i august -Reinsdyrjakt Hardangervidda i september -Rådyrjakt med hund på eget terreng september-desember -Elgjakt, løshund, på eget terreng i oktober-november I tillegg planlegges det 1-2 turer til Sverige for å jakte dåhjort/villsvin/muflon Ooops! Glemte visst gaupejakta i februar...

Spørsmålet er muligens helt elementært for mange av dere, men det får stå sin prøve. Leker med tanken om et løpsbytte-system til min SAKO 75 6,5x55, og da med ekstraløp i 9,3x62 og evt i 22-250. Vet at 22-250 blir levert med kasse III, men vil det fungere i min IV-kasse? Sluttstykket bør vel gå da bunnen på disse hylsene er tilnærmet lik? På forhånd takk.

Ikke deler jeg din beundring for PBGV (selv om jeg har hatt en selv ) og ikke har jeg lest alle dine 3000-og-noen innlegg. Men de jeg HAR lest, har gitt et meget godt inntrykk. For meg tilhører du den meget lille gruppen av bidragsytere her inne, som jeg bruker tid på. Men jeg kan forstå deg. Har vært drittlei selv, når Kammeret er fullt av tråder som "Hvilken kikkert...", "Hvilket kaliber..." og tråder som blir ødelagt av kverulering. Ta en pause og kom uthvilt tilbake! Håper vi får gleden av å ha deg her fremover også.

Jaktmoralens voktere rider igjen.... Lik det eller ikke, men dette er helt vanlige scener, fra en helt vanlig drivjakt, som kunne ha foregått hvor som helst på kontinentet. Eller i Sverige. Eller andre steder i verden.

Prisen kan vi ta på PM, men du har billig jakt. Til gjendgjeld har du sikkert dobbelt så lang reise...

Og her er et av konas hjort, som også ble målt til bronse. Den var betydelig smalere i skovelene enn min, men tok mer poeng på andre ting. Og for ordens skyld; disse målingene er ikke offisielle, kun for å fastsette pris.

Har nylig hatt gleden av å jakte dåhjort selv og være med å observere måling av gevirene etterpå. Begge våre ble målt til bronse og min bukk var h.h.v. 15 og 16 cm på det bredeste. Nå er måleskjemaet for dåhjort ganske komplisert (noe ala for rein) og bredden på skovelen er langt fa det eneste som teller. Utfra min ringe erfaring, må jeg si meg helt enig med Rino: Du har en flott helskovel, og, om bildene ikke lurer meg, vil jeg ikke bli overrasket om du har et medaljegevir. Gratulerer med flott trofe!

Enig i at vi skulle vært flinkere til å ta bilder, men det ble for mye fokus på selve jakta. Litt for tungvint å drasse på speilrefleksen når man smyger og mobilkameraet er nærmest håpløst til slik fotografering.

@Bamrud Gjør gjerne det. Og takk for alle gratulasjoner. Tror faktisk det bor et skikkelig jegeremne i fruen.

Sånn.... Da har jeg forsøkt å gjøre bildet litt mer "stuerent". Og håper da inderlig ikke at noen tror det var noe "muffens" med denne jakta. @Gråhund: Har jo hele tiden, siden hun tok jegerprøven, hatt et håp om å tenne en gnist hos henne. Ehhh... JAKTgnist altså...

Brukte kun norsk våpenkort sist jeg tollet inn våpen til Sverige.

Min kone tok jegerprøven i våres og har vært med på flere jakt-turer i høst. Med unntak av en bever, har hun ikke lykkes med felling av vilt. Siden min kone er svensk, og vi skulle på familiebesøk i broderlandet, så undertegnede en del muligheter åpne seg. Nettet ble flittig brukt på leting etter egnet jakt og valget falt til slutt på et jakthegn med kronhjort, muflon og dåhjort. Vi tinget på en todagers pakke med hver vår dåhjort i medaljeklasse. Alt burde ligge til rette for min kones debut som storviltjeger. Nå vet jeg at en del av kammerfolket har sterke meninger om jakt i hegn, men la dette være en tråd om min kones første storvilt og IKKE en diskusjon om for/mot jakt i hegn. Takk!! Etter en lang dag på reisefot med en del innlagte pliktbesøk, ankom vi hytten vi skulle bo i tidlig på kvelden tirsdag 29.12. Etter litt informasjon fra en meget trivelig jaktvert, en enkel middag og ei flaske vin på deling, ble det tidlig kvelden for oss. Vi hadde tross alt begrenset med tid. Vi hadde høflig takket nei til alle invitasjoner på nyttårsaften, men hadde likevel maks en og en halv dag å jakte på. Vi var oppe før kl.8 og spiste en solid frokost. Jakten skulle foregå som en kombinasjon av trykk- og smygjakt. Forholdene var langt fra enkle, med 20 cm snø og -12 til -15 grader. Hegnet var 800 mål stort og inneholdt ca 60 dåhjortbukker i alle aldre. I grålysningen var vi ute, og ruslet sammen inn i terrenget. Vi gikk helt til endes av terrenget hvor vi hadde fått beskjed om at det sto et jakttårn. Tanken var at min kone skulle poste i tårnet og jeg skulle forsøke å ”dytte” på dyrene i hennes retning, samtidig som jeg ville gripe muligheten om den bød seg. Dette fungerte ganske bra, min kone fikk dyr på post, men en kombinasjon med for små bukker og litt vanskelige skudd, gjorde at hun holdt igjen. Imidlertid ble det med det ene forsøket, hun holdt på å fryse fast i tårnet så taktikken ble lagt om. Vi forsøkte nå smygjakt på hver vår kant, og håpet at vi samtidig kunne støkke dyr til hverandre. Ikke så enkelt med smyging i snø ved slike temperaturer, men dyrene var heller ikke villige til å flytte særlig langt av gangen. Flere ganger hadde vi dyr på skuddhold, men de var alltid mistenksomme og var som regel på vei fra oss. Dette, i kombinasjon med ren uflaks, (min kone siktet på en pen bukk da jeg klarte å støkke for henne ved å plystre for å vite hvor hun var ) gjorde at jeg begynte å tvile om vi i det hele tatt skulle klare dette. Tiden gikk og det ville snart bli mørkt. Vi hadde selvfølgelig muligheten til noen timers jakt på nyttårsaften, men da ville vi i tilfellet ikke være hjemme før seint på natta. Vi hadde ikke med oss jaktradioer (en tabbe), så det ble til at vi brukte sms for å holde kontakten. Ved 14-tiden fikk jeg en melding om at kona var helt nord i terrenget og hadde mye dyr i nærheten. Jeg hadde nå i lengre tid fulgt en flokk med bl.a. et par fine bukker, men aldri kommet til skudd. Min flokk dreide nå mer eller mindre i hennes retning og jeg fulgte på. Her kunne jeg jo slå to fluer i en smekk! Min flokk stoppet ca 300m sør for der min kone hadde dyr, og jeg la meg ned for å forsøke å finne en egnet bukk i siktet. Dyrene var urolige og vegetasjonen forholdsvis tett. Men så! Der kom det en pen bukk til syne, men vinkelen var ikke god; veldig skrått bakfra. Jeg holdt den i siktet og håpet den skulle snu litt på seg. Avstanden var ikke mer enn 70-80 m. Plutselig hører jeg tunge skritt i snøen! Pokker! Er det kona? Dåhjortene tar ut og jeg vrir på hodet for å se hva de tunge skrittene ble forårsaket av. Og der rusler den største kronhjort jeg noen gang har sett! Ja ja…. Nok en mulighet spolert, men opplevelsen var likevel stor. Jeg rusler sakte etter min flokk, jeg hører de et par hundre meter lenger framme. Jeg gjør en liten bue for å få det riktige værdraget og får en sms fra kona: Hennes dyr trekker nedover mot meg! Litt i villrede om hva jeg nå skal gjøre, sender jeg en sms for å få litt flere detaljer fra henne. Min flokk står forholdsvis rolig, så jeg kan kanskje nå doble mine muligheter…? Mens jeg står og vurderer, hører jeg det kommer dyr fra konas retning. Her er det visst bare å finne seg en egnet post! Finner en laglig stein og legger an børsa (SAKO 75 ss, 6,5x55 med Swaro 2,5-10x56). Ikke lenge etter kommer det dyr sigende, men de er hele tiden i bevegelse. Finner en fin bukk og forsøker å følge denne da det plutselig smeller. Smellen er ikke til å ta feil av; det er min kones Kongsberg M83, 308Win med en A-tec demper. Dyrene tar selvfølgelig i vei og min sjanse er foreløpig spolert. Men hva pokker gjør vel det! Da min kone aldri gjør noe overilet, er jeg skråsikker på at hun har skutt sitt første storvilt! Jeg sender en sms og får straks bekreftelse: Hun har skutt! Jeg mer eller mindre løper opp mot henne for å gratulere, litt betenkt på hennes reaksjon etter fellingen. Men ingen grunn til bekymring! Hun er nesten upåvirket! Bare stolt. (Jeg er nok mer ”oppe” ) Og det har hun grunn til. Ett skudd, perfekt rett bak bogen. Dyret gikk maks 20m. Men… Hva annet kunne jeg vente av en tidligere offiser i det svenske flyvåpen og med en lang karriere som flygeleder. Den dama er iskald år det gjelder! Etter flere gratulasjonsklemmer og litt fotografering, begynner jeg å vurdere mine muligheter, ”Hennes” flokk har stoppet et par hundre meter unna. Vi hører tydelig bukkene knuffer hverandre med gevirene. ”Min” flokk hører jeg ikke noe til, så jeg bestemmer meg for å følge hennes. Etter et par hundre meter får jeg øye på dyra. De står i ganske tett vegetasjon, men jeg får øye på en bukk som står litt åpnere til og med bredsida til. Ned i liggende og får lagt trådkorset på bogen. Den faller i skuddet. Og det var i grevens tid. En halv time etter var det mørkt, og vi kunne bruke hele neste dag på gjenstående familiebesøk og hjemreise. Begge bukkene ble ”forhåndsmålt” til bronse, men min var størst! (Det skilte 0,1 poeng)

Fant disse på ettermiddagen 23.12. under rådyrjakta, ca. 4 km fra Skien sentrum. Det snødde ganske bra på morrakvisten, så de gaupene (3stk) har nok vært ute og ruslet rett før det ble lyst.

Jeg har faktisk en slik i 308. Det vil si: Kona har overtatt den.... Når jeg brukte den, hadde jeg på en "provisorisk" kolbeforlenger da den var altfor kort for en kar på 188cm som meg. Litt "sinna" rekyl, en voksen stikkflamme og ubehagelig smell for de som lå nærmest meg på standplass. Men det falt et ti-talls elger, noen reinsdyr og et utall rådyr for denne børsa. Etter å ha fått montert lyddemper og rekyldempende kolbekappe, har børsa fått et nytt liv. Kona, på 165cm, har blitt virkelig glad i den og jeg må innrømme at også jeg sniker med meg denne på banen i blant. Konklusjon: Helt grei børse for en under 170cm, men lyddemper anbefales.

Og da var årets bukk behørig målt, og det ble gull!

http://www.strasser-salzburg.at/

Brukte selv en slik på elg- bukke- og reinsdyrjakt i flere år. Sto montert på en 308 og hadde aldri noen problemer med den. Nå står den på salongen og er fortsatt i bruk.

Første "ordentlige" viltet var ei rype skutt med en enkel-løpet italiener, 16/70, i en alder av 13 år. Men hadde en lang og "brokete" fortid før dette, med luftgevær og tjuvlånt salong...

Min gråhund hadde 20min stålos på 3 hjorter for 14 dager siden. Fikk bare sett det ene dyret tydelig nok, og det var en hind. Losen fortsatte som ganglos i ca 30min til, med flere korte ståloser innimellom.

Da har vi gjort unna første jaktdagen av årets elgjakt. Kvoten var på 5 dyr, hvorav en kalv var holdt igjen til trening av unghund. Og etter tre timers jakt hadde vi felt 4 dyr! Foruten de vi skjøt, så vi 7 dyr til! Har sjelden sett maken til elgtetthet. Området var ikke mer enn ca 1000 mål. I morgen blir det å jakte kalv med unghunden, om vi ikke får noen tilleggsdyr...

Ser det er nevnt før, men kan vel ikke gjentas for ofte: Sitt stille! Og tenk ALLTID vindretning. Min gamle, forlengst avdøde, bestefar sa alltid at man på elgpost måtte poste så snørra rant. Med det mente han at nesedryppet måtte for all del ikke "snufses" inn. Dette var nok til å støkke elgen.

Bare så det er klart: Grunneier har IKKE eiendomsrett til levende vilt. Eiendomsretten til viltet har han kun når det er felt, og selvfølgelig felt etter de retningslinjer som gjelder.

Det gjør det hele litt komplisert, men du kan jo gjøre avtale med preparanten om at skallen og geviret skal bedømmes før han monterer bogmontasjen. I Norge blir alle rådyrgevir veid ved bedømming og vekta i gram deles på 4, som igjen er poeng. Eks: skallen veier 400g og deles på 4= 100poeng. (Grensa for bronse er 105 poeng.) I tillegg får du poeng for stanglengden, gjennomsnittlig stanglengde/2, samt litt for utseende og symmetri. Men, som du skjønner, vekta betyr mest.

Bruk kjøkkenvekta og sjekk vekta på geviret. Har du kappet skallen riktig, og vekta viser 350g +++, er muligheten god for at du har et medaljegevir. Om du ikke har kappet skallen trekker du fra 90g.

Skjønner ikke helt hvorfor du gjør det i DENNE tråden.....?