Jump to content

Fanten

Members
  • Posts

    639
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    3

Everything posted by Fanten

  1. Ser vi begynnelsen på slutten?... https://www.thesouthafrican.com/news/what-saa-cancelled-flights-latest-updates-tuesday-21-january-why/?utm_content=buffer18474&utm_medium=social&utm_source=facebook.com&utm_campaign=buffer
  2. I løpet av de 15 årene jeg har jaktet utenlands, har det stadig blitt vanskeligere/dyrere å ha med våpen. Jeg reiser til Botswana en gang i året og har gitt opp å ta med eget våpen, og det er Sør Afrika (Jo-burg) som er ‘’nåløyet’’. Litt lettere når du flyr SA helt fram til Maun, men om du har Air Botswana på siste etappe, er problemene i gang. Jeg gidder ikke lenger å vente på bagasje en uke etter ankomst og låner heller våpen. Vurderer faktisk å eksportere et våpen til en kompis i Botswana, for å ha et eget våpen til jakta der nede.
  3. Bresken, som tippet overende for et par ti-år siden Garasjetomta, fordi det sto en garasje der som ble revet på 50-tallet Balja, fordi det lå ei gammal blekkbalje der Men den beste er nok ‘’der det aldri kommer noe’’. Navnet fikk den etter en av gamlekara på jaktlaget, som forøvrig har jaktet på de evige jaktmarker i mange år nå. Han falt for plassen og bestemte seg for å poste der helt til det kom en hara. Den kom aldri.... Men en god rådyrpost har det alltid vært.
  4. Thipa Ya Kolobe. Det høres unektelig eksotisk ut for en skandinav. Thipa Ya Kolobe.... Oversatt til norsk vil det bli noe sånt som Grisetann-vannhullet. Men Thipa Ya Kolobe lyder jo så uendelig mye mer eksotisk! Det var i begynnelsen av juli i år at Wilgaard og jeg satte oss i et skjul, oppe i et tre, på nettopp Thipa Ya Kolobe. Vi hadde jaktet ganske intenst på Kgwebe Hills, en gamefarm i Botswana. Som med våre hjortedyr i Norge, må det taes ut en hel del dyr hvert år. Noen tar godt betalende trofé-jegere ut og noen taes av såkalte ‘’cull-jegere’’, men det er på langt nær nok. For at bestanden av antiloper skal holdes sunn og på et forsvarlig nivå, må det hvert år taes ut 60-100 dyr, avhengig av hvordan regnsesongen har vært. Det bør også nevnes at for 12-15 år siden var dette kvegland, med lite naturlig vilt, og hvor rovdyr ble skutt ved første og beste anledning. Nå huser Kgwebe ca 800 ville dyr av forskjellige arter, deriblant 2-3 leoparder med fast tilhold på farmen. Wilgaard og jeg hadde altså jaktet i flere dager og følte vi trengte en litt roligere dag. Vi bestemte oss derfor for å tilbringe ettermiddagen i denne ‘’tree-blinden’’ på Thipa Ya Kolobe. Vi hadde selvfølgelig med oss rifler. Du vet aldri hva som kan dukke opp på disse kanter av Botswana. Ikke bare diverse antiloper, vortesvin og andre ufarlige dyr, men det er alltid en viss risiko for å støte på løver, leoparder og elefanter. Vi satt altså i tree-blinden og koste oss med en kald Windhoek Draught. Solen var på vei ned. En stille kveld skulle snart bli natt. Lite liv på vannhullet og ølen begynte å gi signaler til blæra. Oppe på lodgen visste vi at bålet ville være tent og GT’en sto klar. Vi bestemte oss derfor for snu nesa i den retningen. Kanskje det til og med ville dukke opp et eller annet som kunne gi gutta på farmens slakteri litt ekstra-arbeid på veien tilbake?... Idet vi reiser oss utbryter Wilgaard: Leopard! Hjernen klarer liksom ikke å ta inn denne noe uventede informasjonen, men jeg snur på hodet og ser en lang og flekket hale nede ved vannhullet, mindre enn 20 meter i fra oss. Noen sekunders intens studie avslører at dette slett ikke er en leopard, men en gepard. Eller cheeta. Vi fryser til og kan nesten ikke tro hva vi ser. Virkelig??? En cheeta her på Kgwebe?!? Det går år mellom hver gang den observeres her og er på verdensbasis klassifisert som sårbar og bestanden er synkende, i følge IUCN. Men det er ingen tvil! En stor og velfødd hann-cheeta ligger og drikker ved vannhullet. At vi blir en smule opprømte og ikke er helt lydløse, ser ikke ut til affektere cheeta’en nevneverdig. Han reiser seg omsider, rusler inn i skyggen av et tre og legger seg tilfreds. Vi ser hvordan blikket vandrer, hele tiden på alerten om et bytte skulle dukke opp. Vi blir nok litt for ivrige oppe i tree-blinden og til slutt hever den blikket og hugger øynene i oss. Vi er avslørt! Han reiser seg raskt og løper avgårde. Ikke noen panisk flukt, mer en lett jogging. Men han tilbakelegger 200-300 meter på noen sekunder, før han forsvinner inn i krattet. Vel tilbake i lodgen forteller vi om vår intense opplevelse. Farmer Jon liker umiddelbart tanken på å ha en cheeta på farmen. Han vet utmerket godt at den har en risikofylt tilværelse ute blant kvegfarmerne og ‘’freder’’ den, med største selvfølgelighet, umiddelbart på Kgwebe. Akkurat som Wilgaard og jeg forventet. Så får vi bare håpe cheeta’en innser hvilket fristed han har funnet her på Kgwebe.
  5. Og da kan det hende Botswana også er et alternativ....
  6. Jeg har nok skutt flest elg med 9,3x62, men de siste 10-15 er skutt med 6,5x55. Årsakene er rett og slett latskap (gidder ikke skyte opp med 4-5 våpen lenger) og at 6,5’en passer meg perfekt. (At jeg samtidig kan irritere Nyati og Pondoro m.fl. er kun bonus ) Spøk til side... 6,5, og 30-kalibrene, er muligens marginal på elg, men er man villig til å gå glipp av noen ytterst få skuddsjangser, funker den helt utmerket.
  7. https://www.politiet.no/globalassets/02-tjenester-admin/vapen/soknad-om-tillatelse-til-ikke-ervervsmessig-utforsel-av-vapen.pdf Det blir en «half inch» på farmen nå?.... Når har du tenkt deg nedover?
  8. 4. september hadde Dagbladet en artikkel om påstått poaching av elefanter i Botswana. https://www.dagbladet.no/nyheter/90-elefanter-funnet-dode-med-avhogde-stottenner/70173125 Dette fikk en venn av meg, som har bodd i Botswana i 33 år, til å reagere. Han skrev en mail til Dagbladet og jeg har fått hans tillatelse å gjengi mailen her: To: <abe@dagbladet.no> Hei Alexandra Jeg viser til artikkel om elefanter og krypskyting i Botswana den 4 sept. Jeg har bodd i Botswana i de siste 33 ar, og kjenner problematikken ganske godt. Videre har jeg full lisens som yrkesjeger siden 1989, og afrikanske safarier har vert min levevei i full tid i 18 ar. For meg virker det som Dagbladet har reagert pa en pressekungjoring fra Mike Chase fra Elephants Without Borders uten a kryssreferere denne informasjonen med andre kilder. Artikkelen har flere feilkilder, og Botswanske myndigheter har via face book gjordt oppmerksom pa dette. I artikkelen hevder M. Chase at elefantbestanden i Botswana er 130.000. Vi har mange offentlige nye tellinger, og de varierer mellom 130.000 og 230.000, eller omtrent 2-4 ganger landetsts beregrunnlag. For a gjore bildet klarere. Biomassen med elefanter er ca 400.000 tonn. Dette er omtrent det samme som for mennesker og kveg tilsammen pa landsbasis. Botswana er et kvegland ! Med over 7 milliarder mennesker har mye av jordas biotoper for store pattedyr blitt meget fragmentert. Vi kan ikke lenger verne alt for enhver pris. Dyrepopulasjonene ma styres i antall og utbredelse. A overlate dette til naturen selv vil fore til uanede lidelser i form av sult og torste dod, miljoodeleggelse og populasjons kollaps for et enormt antall dyr. Et resultat det vil ta mange tiar a rette opp, og som ingen vi vere tjent med. De beste intensjonene kan ofte bli de verste Elefanter har vert fredet i Botswana siden 2014, og i tillegg til naturlig okning opplever vi storinnrykk av dyr fra nabolandene der jakt fortsatt opprettholdes pa en etisk mate. Myndighetene ble kraftig advart mot fredning, og at tjuvjakt ville oke kraftig. Dette skyldes at de selskapene som hadde okonomiske interesser i jaktomradene na ble stengt ute, og alt oppsyn ble fjernet. Videre ansatte disse selskapene mange mennesker der annet arbeid ikke er a finne. Tap av inntekt og mange tonn med kjott kan lage tjuvjeger av den beste mann. Fra a vere bidragsytende mennesker i det botswanske samfunn har myndighetene na gjordt en del av disse til lovlose kriminelle. Menneske/elefantkonflikten har blitt enorm med veksten i elefantbestanden. Nord for Maun, hvor jeg bor, er det vanskelig, umulig a dyrke fram en avling korn og gronnsaker i lopet av sommermndene. En elefantflokk spiser og flattramper en avling i lopet av et par timer pa natta. Folk i nord er avhengig av denne avlingen for mat gjennom vinteren. Det gar knapt en uke uten at vi leser i lokalavisa om mennesker drept av dyr. Dette er stort sett elefanter, men ogsa hippo, boffel, love og krokodille. Chief Limpadi i Shakawe nord i Botswana raporterer at 10 mennesker er drept avelefanter i hans landsby alene hittil i dette aret. Det er for for a redusere denne konflikten at mydighetene med President Masisi i spissen meget sansynelig vil gjenapne jakten pa elefanter i spesielt problematiske omrader. Dette faller diverse verneorganisasjoner og tidligere ledere tungt, og det har i de senere dager blitt startet flere underskrifts kampanjer og hets bevegelser for a motarbeide dette. I vesten, og spesielt Norge er det veldig lett a ha meninger om afrkansk viltstell politikk. I Norge kan vi ikke engang enes om det skal felles 10 eller 30 ulver til vinteren. Dyr som ikke har drept mennesker i histotisk tid. Dyr som har levd et vilt og fritt liv har i hovedsak hatt et godt liv inntil de forhapentlighvis avlives for alder og sykdom setter inn. Kan vi ikke heller samles om de viktiger tingene, som overbefolkning, tamdyrhold etikk, klimaendring og embalasjeproblemet Legger også ved en artikkel fra Ngami Times, Maun. Interessant å lese at antall døde elefanter i området ikke er spesielt høyt i år sammenlignet med tidligere år, men Dagbladet har tydeligvis en annen oppfatning... Other voices on the dead elephants saga Pieter Kat: “Just look at one small fact - Mike Chase is running out of donor money. Paul Allen’s money was spent. So now what???? Social media has been abuzz with the news that 87 elephants were recently killed in Botswana. Is this news? The number came from Mike Chase at Botswana’s Elephants Without Borders organization. Mike Chase has flown a plane around and counting live and dead elephants for a long time. CITES (the Convention on International Trade in Endangered Species of Wild Fauna and Flora) has a well-funded program, mostly via the European Union (EU), called Monitoring the Illegal Killing of Elephants (MIKE). MIKE sites are scattered across Africa, and one of those sites is in Chobe, where Mike Chase found the dead elephants. Let’s have a look at the number of dead elephants reported at the MIKE Chobe site since 2003. 2003 - 59 2004 - 73 2005 – 153 2006 – 111 2007 – 101 2008 – 113 2009 – 120 2010 – 37 2011 – 42 2012 – 351 2013 – 156 2014 – 239 2015 – 197 2016 – 121 2017 – 107 Get it? MIKE sites generally “under-report” dead elephants. But in those 15 years of monitoring, the average number of dead elephants reported by the Chobe site amounts to 132. Minimum 37, maximum 351. So these numbers of 87 elephants dead are well within the yearly limits. Reason for panic????? Joel Konopo: Elephants Without Borders is part funded by a Seattle-based company called Vulcan owned by Microsoft billionaire, Paul Allen. Vulcan owns Promotive Investments (PI). PI owns Abu Camp in the Okavango Delta and is managed by Wilderness Safaris on behalf of Paul Allen. Paul Allen’s Promotive Investments, a subsidiary of Old World Properties, has links with Wilderness Safaris. In 2012 Botswana Tourism Organisation (BTO) wanted to take Kwara concession from John Mynhardt and give it to Paul Allen because he had promised them $4.5 million (P45 million). BTO and David Newman ne ba rongwa boloi. So Mike Chase is possibly a front for Wilderness Holdings Limited, in which Ian Khama has interests. Kelly Landen: Correction: Paul Allen and Vulcan sponsored the Great Elephant Census, which EWB was the lead organization, the project ended in 2016. No funds have been received by the above mentioned since the census was completed. EWB is not affiliated or funded by Wilderness. https://www.ngamitimes.com/index.html
  9. Jeg har jaktet en del på en farm i Botswana, hvor elefanter stadig er innom. Eierene har fullmakt til å skyte de som kommer på innsiden av gjerdene og benytter denne fullmakten til fulle. Men, til tross for intens jakt, elefantene fortsetter å komme tilbake og har gjort det i flere år. Min ringe erfaring er at dette er dyr som oppfører seg som, ja...dyr. Problemet i Botswana har nå blitt så stort at bestanden MÅ reduseres. Månedlig blir mennesker drept, avlinger som skal livnære en familie det neste året blir spist i løpet av en natt og store områder blir ubeboelig for antiloper og andre arter. En god venn av meg har bodd i Botswana i 30 år og han ser med gru at store områder blir lagt øde av elefantens herjinger.
  10. Politikk og religion har alltid blitt brukt til å berike seg selv og sine. Afrikanere gjør det bare ikke så raffinert som oss vestlige.
  11. Om vi skal la kriteriet ‘’hvem var der først’’ bestemme hvem som har det rettmessige eierskap til et land, er det nok mange nasjoner som sliter. Migrasjon til sørlige Afrika fra Congo/Niger-delta har pågått siden noen få hundre år etter Kristi fødsel og pågikk fremdeles når den hvite mann kom dit. Befolkningen i Sør Afrika er i dag en salig blanding av div afrikanske folkeslag, asiater, hvite og, hva nå det betyr, fargede. (Kinesere innvandret før 1994 går under kategorien fargede ) At Mandela var en smule naiv da han så for seg at denne suppa skulle leve i fred og fordragelighet, kan vi alle være enige om. Å tro at bare den hvite mann blir forvist, så skal alt bli så mye bedre, er for enkelt. Det som er litt skremmende nå, er at verdenssamfunnet fatter svært liten interesse for hva som skjer i SA. Og jeg tror faktisk det er internasjonalt press som skal til for å få noe som ligner fred og fordragelighet.
  12. Fanten

    Botswana 2018

    Nei, vi blir ikke rike på mammon, men, som Chiefen sier, det er flere måter å måle rikdom på. Når det gjelder ‘’kløe’’... Jakta er selvfølgelig en stor del av opplevelsen, men den alene forklarer ikke denne voldsomme fascinasjonen jeg har fått for Afrika generelt, og Botswana spesielt. Kan ikke forklare det, men hver gang jeg lander i Maun, kjennes det nesten som å komme hjem. En liten digresjon... Jeg husker jeg spurte Jon, en av eierne på Kgwebe, hvor lang tid det tok før han forsto at Botswana var stedet han skulle tilbringe resten av sitt liv, da han først kom dit på 80-tallet en gang. ‘’To dager’’ svarte han...
  13. Uten at det skal unnskylde den hvite manns herjinger i sørlige Afrika, så bør det vel nevnes at flere/de fleste av SA’s stammer ikke har veldig lang historie i denne regionen. Noen kom vel nordfra også etter europerenes inntog.
  14. Fanten

    Botswana 2018

    Ja, det var ikke mye som var grønt. Ble veldig lite av det som kom i regntida og nå kommer det vel ikke noe før tidligst november/desember.
  15. Kom hjem i dag etter 9 dager på Kgwebe, Botswana. Det ble 7 jaktdager med hovedfokus på uttak av non-trophy wildebeest og kudu. Jeg lar bildene fortelle. Siden Jon, eieren av farmen, trengte kjøtt til pølsemaking, fikk jeg tillatelse til å ta en trofé-impala. Rett i underkant av 24’’ var litt mindre enn jeg vurderte den til, så den blir ikke tatt med hjem. En pen duiker måtte bøte med livet. 5’’ på ene siden, litt kortere på andre siden, men solid Rowland Ward og ender nok opp i Norge etterhvert. På kjøretøyet skal folk kjennes, eller hva de sier. Her er ihvertfall bilen Mothusi (bushman trackeren som er med meg) og jeg bruker. Her snakker vi virkelig om bil med sjel. Landcruiser -85 mod. Rekkesekser som ikke finnes beskjeden når det blir servert bensin, men det rusler og går. I instrumentpanelet er det kun tempmåleren som virker, tenningslåsen er det ingen som husker når tok kvelden, men hjemmelaget system med startknapp fungerer helt greit. Bilen har vært en tur ned brattlia på egenhånd, og overlevd. Den har ca 180 graders dødgang på rattet og det venstre motorfestet setter kun sin lit til en surring av ståltråd. Altså: En bil med sjel! Biltong og gt! Trenger vel ingen nærmere forklaring. Den observante leser legger muligens merke til fjernkontrollen oppe til venstre i bildet. Med medbrakt TV og parabolanlegg koblet til farmens generator, holdt vi oss oppdatert på ball-trillinga i Russland. Men vi hadde selvfølgelig «bush-tv» også.... Etter en periode med hærverk og grove tyverier, fikk vi endelig has på gjenglederen en dag. Det satte en effektiv stopper for ugjerningene. Ihvertfall foreløpig... Største kuduen jeg skjøt, av i alt 7. Trang i curlene og i underkant av 43’’. Enda ung, så den hadde nok blitt endel større, men aldri av de største. Alt i alt felte jeg 7 kuduer, en impala, en stenbukk, en duiker, en Vervet monkey og 5 guinny. Alle kuduene gikk til biltong, foruten en indrefilet som Jon og jeg hadde til middag. Biltongen blir solgt til turist-lodgene. Lårene av stenbukken blir saltet og røkt og brukt som vi bruker fenalår. Resten av stenbukken ble mat til staf’en, sammen med duikeren og guinny’ene. Og her et bildet som beskriver farmen meget godt. Ca 1000 baobab-trær og åsryggene. (Alle fikk ikke plass på bildet...) På hjemveien var det dukket opp en ny veterinær-post. Dette skyldes stadige utbrudd av munn og klovsyke, hvor de forsøker å stanse videre spredning ved å desinfisere dekk og skotøy, og selvfølgelig hindre transport av ubehandlet kjøtt fra syk til frisk sone. En del av hverdagen i Botswana...
  16. Det har du nok helt rett i. President Khama, nylig avtroppet, og andre høytstående medlemmer i parlamentet, investerte tungt innen fotosafari. Men med ny president ser det imidlertid lysere ut. Det er foreslått å åpne for jakt på elefant og bøffel. Det er ikke gjort noe endelig vedtak, men jeg har førsthåndsopplysninger om at myndighetene allerede har bedt om råd om praktisk gjennomførelse av et slikt vedtak.
  17. Holder i massevis! Kudu blir ikke regnet som spesielt hardskutt. Har selv god erfaring med min 6,5x55. Personlig ville jeg hatt med en håndkikkert, ei vindtett jakke til kjølige morgener/kvelder, lange og korte bukser, hatt/caps og godt skotøy, f.eks. lave fjellstøvler. Ikke nødvendig å fylle kofferten med mye klær, da det som regel er klesvask tilgjengelig i lodgen. Skitt jakt!
  18. Mulig jeg misforstår deg, men skal ikke være noe problem å sjekke inn bagasjen hele veien.
  19. Fanten

    Afrikajakt

    Dette ligner de utallige diskusjonene om 6,5x55 på elg. Alle vet den virker, men er marginal. (bruker selv 6,5x55 på elg ) 165gr kule i 30-06 på rett sted velter nok en eland, men med 180gr/200gr har du straks litt mer å gå på. Og velg en kule som tåler en støyt. Nyati’s (og flere andres) råd anbefales, men det finnes flere alternativer med tilsvarende egenskaper.
  20. Jeg er selv riflejeger, men har stor respekt for buejegere som kommer seg ut av blind'en! ?
  21. På nyåret en gang ble jeg oppringt av Jon. Jon er en god venn som har valgt å bosette seg i Botswana, hvor han blant annet er en av tre, norske deleiere i en game-farm, Kgwebe Hills. Han lurte på om jeg var interessert i å ta en tur nedover for å hjelpe til med culling. Bestanden av dyr var blitt for stor i forhold til næringsgrunnlaget. Dealen var å bo gratis på farmen, og jakte så mye jeg orket. Jeg dro litt på det, men var vel egentlig ikke så vanskelig å overtale. Etter et kort styremøte i heimen, var saken avgjort. Som styreformannen sa, (kona...) var det et tilbud jeg ikke kunne si nei til. For å slippe konflikt med jobben, valgte jeg å dra i første halvdel av ferien. Utpå forsommeren ringer Jon igjen.... "Kan du komme noen dager tidligere?" Gutta der nede skulle ned til Tuli for å jakta. All jakt var priset for "recidents", hvilket betyr betydelig rimeligere enn hva vi turistjegere må betale. Nye møter i heimen, samt litt omstokking på jobben, og jeg kunne takke pent ja til denne muligheten. Jeg måtte sørge for å være i Gaborone torsdag 6. juli, og ville da bli plukket opp av Jeff. En gammel kjenning og PH, som også skulle være med. Billett ble bestilt. Ikke av de billigste, men slik blir det gjerne når man er litt låst til reisetider. Dagen for avreise kom, og kona kjørte meg til togstasjonen. Togreisen gikk bra til vi ankom Drammen. Der var det meningen å bytte tog, men i stedet ble det full evakuering av hele stasjonsområdet. Det var visst funnet en granatlignende gjenstand på stasjonen. For å gjøre en lang historie kort; jeg fikk gratis taxi til Asker og tok flytoget derfra og hadde god tid på Gardermoen. Resten av reisen gikk, om ikke smertefritt, så i hvertfall som planlagt (lange flyturer er et helvete og blir bare verre med alderen). Jeff sto klar i ankomsthallen i Gaborone og vi la i vei. Et par timers biltur, og vi var fremme i Dovedale, hvor farmen ligger, rundt kl 16:00. De andre, som kjørte bil fra Maun, lå litt etter. Jeff og jeg kastet ikke bort tiden, og hastet ut på jakt. Jeg rakk å skyte en pen warthog, før de andre ankom. De andre var Jon, Ernst (en av de andre eierne på Kgwebe), Petter og Daniel. Eieren av farmen, Seaun, dukket også opp og vi ble anmodet om å hjelpe ham å fylle en kjølevogn med viltkjøtt. Dette innebar fri avskyting av warthog, wildebeest og hanndyr av impala. Unntaket var store trofedyr. Vi var selvfølgelig ikke vanskelige å overtale... To dagers fantastisk jakt lå foran oss. De neste 2 dagene skjøt vi 3 impalaer, 2 wildebeest, 1 bushbuck, 1 hartebeest og ytterligere 2 warthog.Vi fikk også besøk av en av Botswanas få viltfangere, Kyle. Hans levebrød er å drive dyr inn i innhegninger med helikopter, for så å enten slakte de, eller frakte de levende til andre gamefarmer. Dagen etter samlet han rundt 170 impalaer på en av nabofarmene, hvorav 2/3 ble skutt (med .22lr) og levert til slakter, og resten skulle selges til en annen farm. Et lite innblikk i en side av afrikansk gamefarming vi som jegere sjeldent hører noe om... "Limpopo river" Søndag morgen brøt vi opp og la i vei til Maun. En kjøretur på 8-9 timer. Vi ankom Maun rett før mørket kom. Å kjøre bil i Botswana i mørket, kan by på store utfordringer i form av husdyr langs, og på, veien. Etter en god natts søvn hos Jon i Maun, en handlerunde i byen, ga Daniel og jeg oss i vei til Kgwebe. Daniel, en kar på 35 år og nevø av Petter, har virkelig fått smaken på Botswana. Petter, som har bodd i Botswana store deler av sitt liv, inviterte Daniel ned i 2012. Daniel takket ja, og har siden vært fortapt. Daniel og jeg ankom Kgwebe i 4-tiden på ettermiddagen og rakk en tur i terrenget før mørket senket seg. Resultatløst. Dagen etter var det opp kl 06:00, ei brødskive og en kopp kaffe, så ut å jakte. Vi jaktet så lenge det var lyst, kun avbrutt av 1-2 timers lunsj. Slik holdt vi på hver dag i 7 dager. Vi hadde med oss en spotter/tracker på jakten, Mothusi. Mothusi er buskmann og har en utrolig evne til å oppdage dyr. Vi jaktet nesten utelukkende walk & stalk og Mothusi var helt avgjørende for resultatet. Når vi hadde felt dyr, dro vi skrotten fram til nærmeste vei og ringte Anton. Anton er også buskmann og er sjefen på farmens slakteri. Anton kom så og hentet dyret og fraktet det til slakteriet. Etter 7 dager hadde jeg skutt 4 kudu, 3 impala, 1 stenbukk, 2 scrub hare og et 20-talls perlehøns. Pga meterhøyt grass, var det en krevende jakt. Maten lagde vi selv og det ble selvfølgelig en del selvskutt på menyen. Kudufilet, perlehøns-gryte, haregryte og kyllingsuppe av perlehøns, for å nevne noe. Og, selvsagt, egenprodusert Kudu-biltong. Til tross for en del orm, turen var et eventyr. Botswana leverer hver gang!
×
×
  • Create New...