Fanten

Ikke meningen å hakke på et ellers eminent bidrag i tråden, men du mener kanskje JAS Gripen?....

Den er helt "grei", (har en selv) men liker ikke kolben og balansen i den. Men for all del, den kan antakelig gå i arv til dine barn og fungere like godt. Om du vil ha en, kan du kjøpe min. Den har i tillegg 3-9x kikkert og ekstra magasin, og er mye billigere.

Bare så det er nevnt; jeg har aldri eid en støver. Men jeg har kompiser som har/har hatt flere finner og dunkere. Det som slår meg er at ALLE dunkerne er/har vært, litt for glad i rådyra, mens finnene har vært lite interressert. Dette KAN jo selvfølgelig ha noe med eierene/oppdragelse å gjøre...

Den justerbare kolbekappen på min 200 STR er 125mm lang, 40mm på det bredeste, 30mm 1cm fra toppen og 25mm 1cm fra bunnen. Alt målt med tommestokk. Dette er på en seniorstokk og vet ikke om det er noen forskjell på juniorstokken.

Om du skal sy i lær, er faktisk tanntråd et utmerket alternativ. Men det "riktige" er vel lintråd satt inn med bivoks. (Dra tråden gjennom en klump med bivoks noen ganger) Nålen er en vanlig synål i litt kraftig utførelse. I tillegg trenger du en Stanley-kniv for å skjære ut emnet, og en syl til å stikke opp hullene for stinga. For å få lik avstand mellom stinga, lønner det seg å bruke et slags "tannhjul" (husker ikke navnet) for å markere hullene. Læret bør være fuktig når du syr og sitte på malen/kniven når den ferdigsydde slira tørker. Det er noen år siden jeg tusket i faget, så det er sikkert noe jeg har glemt.... Forøvrig mener jeg å erindre at det meste av mitt knivmakerutstyr, samt lær, ble kjøpt hos Jørn Jensen.

Du sier du er usikker på om du skal velge 8 eller 10x forstørrelse. 10x syns jeg kan bli litt urolig når jeg står og ikke har støtte. En 8x virker mye enklere å holde rolig. Selv bruker jeg min 10x mest på reinsdyrjakt og sitter som regel med albuene støttet på knærne. Men jeg har også hatt med 10x på løshundjakt på elg, men der foretrekker jeg min 8x.

Ingen problem. Har alltid gått i skogen med mine hunder, året rundt. Senest i dag, med elghund i bånd og dachsen løs. Dachsen fant selvfølgelig ferske rådyrspor, men far hadde ingen problem med stanse den kortbente i 30 cm løssnø. Og jeg ble belønnet med en MEGET fornærmet dachs. Hun forsøkte lenge etterpå og "psyke" meg ut med sitt anklagende blikk. Men på neste tur er alt glemt....

Har selv en Zeiss 10x45 RF og er meget godt fornøyd med den. Men!... Den har ikke vannavvisende coating (LotuTec). Nå har jeg aldri testet kikkert med denne coatingen, men på hjortejakt ville jeg tatt dette problemet med i betraktningen. Litt på siden.... Sammenlignet Zeissen min og en Zeiss Victory 10x42 med en eldre Swaro 7x42 som sønnen til kompisen hadde med på fjorårets reinsdyrjakt. Skarpheten i Swaroen var imponerende, og sto ikke tilbake for Zeissene. Og "guttungen" kjøpte den brukt til under en fjerdedel av veiledende pris på min RF.

Skrivekløen større enn inspirasjonen i dag?..... Eller er det jeksler på gang?

Tradisjonen tro, ble det arrangert rådyrjakt på jobben i år også (å lure unna på lille julaften blir ansett som skulk ). 8 mann, 3 hunder og grisekaldt. Resultatet ble magert; 2 loser og to av postene så rådyr. Men vi fikk da sotet noen pølser og mimret litt om høstens høydepunkter. En helt grei avslutning på jaktåret 2010...

Vi hadde en engelsk setter for mange år siden, som hadde en litt nonchalant holdning til biltrafikk. Den ble en dag påkjørt, ikke noe alvorlig, kun en kraftig dult med påfølgende skrubbsår. Hunden ble etter dette en mønstertrafikkant og holdt seg alltid godt ut i siden av veien, eller helst på gangvei. Men å være passasjer i bil hadde den ingenting imot. Nå er vel dette en vel drastisk metode, men jeg ser for meg at en eller annen "negativ" episode med bil kanskje kunne hjelpe?...

La meg si det slik: Det er vel enda ikke for sent å ønske seg en ny radio til jul... Når slik skjer, må batteriet av prompte! Så må radioen tørke HELT. Da KAN du ha flaks. Men som regel er lykken kortvarig...

Vi setter veldig pris på ungdommelig engasjement, men om bidragene ikke helt når opp, er kanskje popcorn et bedre alternativ?

Veldig bra Chiefen! Her er det nok noen og enhver som kjenner seg igjen. Så kan jo de som aldri har forsøkt seg på annet enn tradisjonell norsk jakt, sleng popcorna i microen.

Sjølgodhet, uvitenhet, intoleranse og kanskje misunnelse er stikkord her?... Har forøvrig registrert det samme som deg, og lurer også på dette.

Joda, det stemmer sikkert. Dette var rett nord for Børsesjø, og sporene gikk videre nord-øst, retning Blåfjell/Skrehelle.

Fant spor etter noe vi var rimelig sikre på var familiegruppe, når kompisen og jeg var på rådyrjakt i Gjerpensdalen, Skien, i dag. Men Marker i SNO var av en annen oppfatning, enslig dyr som jaktet og hadde gått i sine egne spor. Det bør sies at han fulgte sporene lenger enn oss, så han har muligens rett.

Du sa ikke noe om den må være godkjent til elefant bare den klarer lett å velte den Ikke?

Jeg vil ha et kaliber - som er godkjent til alt vilt - som passer i kort kasse - som elsker korte løp - som er flattskytende - som kan lades i sub - som samler alt den mates med under 15mm - som gir behagelig rekyl - som enkelt velter en elefant - som ikke ødelegger for mye kjøtt - som fabrikkammo koster det samme som skytterlagsammo - som tåler min. 10 000 skudd før løpet må byttes

Min forrige strihårsdachs satte til livs en halv kilo Kong Haakon konfekt en gang. Eneste reaksjon var et "sprøytelakkert" kjøkken dagen etter.... Men, NEI, jeg GIR aldri mine hunder sjokolade.

Tilsvarende hva da?

Glemte denne.... Bronse fra eget terreng 1997.

Gullgevir fra Hardangervidda 2009. Bronsegevir fra Sverige 2009.

Flott fortalt! For oss som er hardt angrepet av "afrika-viruset", er det alltid like velkomment med slike reportasjer! PS Aner jeg en fortid i Grenlands-området?....

I følge slakteren på viltslakteriet "vårt", stopper mørningen opp ved +2 grader. Da drepes enzymene som forårsaker mørningen og de våkner aldri mer...........