balter

Det er sikkert lurt å ta seg tid til å vurdere situasjonen (selv om det adderer til tiden en jakthundhvalp bruker på å bli jaktbar, 24mnd -> ca høsten 2015). For å presisere litt: Jeg mener at en god jakthund som regel også er et utmerket husdyr, tur og treningskammerat. Men det motsatte, at husdyret, tur og treningskammeraten tilfeldigvis viser seg å bli en god jakthund, er sjeldent tilfellet. Så selv om du kanskje skal jakte bare litt og er usikker på fremtiden, vil det være ganske smart å velge seg en jakthund "etter gode linjer", som det heter. Alternativet "ingen-hund" er bedre enn "ubrukelig-hund" , sett med jegerøyne..

En ting jeg lurer på, er det greit med hagle på villsvin i Litauen?

Du sier at du er i startfasen med jakt, og av og til drar på jakt tur med gutta.. Dersom du blir bitt av jaktbasillen (har mange konsekvenser), og god-turene går i jakt terreng og i mindre grad i tur løyper, vil valget av hund påvirke opplevelsen. Jakt med en dedikert jakthund vil booste interessen din, og glede jaktkammeratene med godt resultat! Alternativet jakt med følge av en standard hund, som kanskje roter det til/er unyttig/bare bryderi, er demotiverende på jaktinteressen og vil frustrere jaktkammeratene. Synd om hunden blir liggende hjemme når du er i skogen/fjellet, men kleine jaktbikkjer gjør faktisk det.. Vurder om jaktinteressen er der, eller om det er annent friluftsliv. Går du for jakt, les deg opp feks via jakthundklubbenes web-sider, velg likegodt med en gang (avstammning og jakt index) fra høyt opp i hyllene..

Har vel ikke noe spesielt å bidra med, utenom at vi hundeiere må være hensynsfulle når vi er ute blant folk. Disse umælende dyr er det vi som må ta ansvaret for, og gi et liv i fred og harmoni med omgivelsene. Plakat fra US med info til potensielle innbruddstyver, humor også.

Off track og til DC40.... vil slik en kjøpt feks på Ebay fra USA funke med norsk Garmin 220 ?

En kan vel si det slik at pga ulykkesfuglens rykte og magre skrott, har den aldri vært noe nyttig, ei eller skadelig vilt, og derved er det ikke noen jaktidsramme for den...

Re Lavskrike,, her noen riktig gamle og urovekkende "fakta" : Lavskrike var oftast ein vond fugl å komma ut for. "Flaug ei raudskjorte (=lavskrike)over vegen fleire gonger når du skulle på veiding, kunne du snu. Ho var eit dårleg møte"(Ø.Slidre, N.Aurdal 16,11). "Skal du til skogs på arbeid, og der fær lavskrikskokken ikring, kann du likeso venda med det same, for anten kjem du til å hogga deg sjølv, eller so høgg du sund øksa di"(Østerd. 19 ,83).Liknande meining hadde ein fleire stader i landet (t.d. Valdres 16,83; Elverum 34, 72). Det heitte og at børsa blei skjemd når ein skaut på lavskriker (Vang i Valdres 16,23). Alt i alt må vel lavskrika reknast for ulukkesfuglen framom nokon. Det var vel ikkje for ingenting Linné gav fuglen det lat-inske namnet Garrulus infaustus, dvs, den ulukkesvaldande prat-makaren. Kilde: http://www.floraskulen.no/fagsider/natur-miljo/fugl/lerka_linerla.htm

Jakten blir enda mer verdifull når den foregår "jaktetisk" riktig. Definisjonen og praksis på "riktig" er naturlig nok mange. Her noen regler fra Sverige som jeg syns er veldig konkrete og gode http://www.medevi.se/sv/jaktetisk-policy/ En av de er denne: Skjutet vilt ska behandlas med vördnad och respekt Her inngår vel også hvordan viltet fremstilles i ettertid, eksempel slik (ill foto) : Syns ikke dette er brautende, hoverende eller skrytende. Men det er et fantasisk trofe å vise frem.. Bildet under illustrerer litt av tamdyr realiteten. Bør dette gjemmes bort sammen med tobakk og snus? Er dette å behandle slaktede dyr med vørdnad og respekt , eller er det noen som bryr seg med det etiske her.. Det er visst Harry å kjøre over grensen for å kjøpe mer av dette billigere, men ikke Harry å kjøpe det her i Norge, litt rart det.

The heart of the problem: For mange lover og systemet ønsker å domfelle... Har du tid så er denne underholdende: http://www.youtube.com/watch?v=6wXkI4t7nuc

Stående eller treskjeller, det er opp til deg å finne ut. Innefor rasene er det stort spenn i egenskapene. To viktige er jaktlyst otg viltfinner evne. Sikt mot beviselig kvalitet. Klubbene kårer og rangerer mestere, dette bør du sette deg inn i. Livet er for kort til å bruke på dårlige hunder... http://derby2013.wordpress.com/ Porsangervidda's Black Hunter

Er våpenet til kona i realiteten våpen til deg selv, forstår jeg hvorfor du snuser på andre kaliber enn det du har. Da blir det jo et supplement til din 308. Er våpnet til konas bruk på jakt, bør vel behovet hennes ha fokus, hva som vil passe henne. Fin-kalibre eller .30-sub er vel utenfor, hvis det gjelder storviltjakt. Bruks behovet kan gjerne beskrives nærmere. Lykke til med valget!

Fine forhold i skogen, det er da orrfugl kull her og der.. Storfuglen har klart seg forløpig, men det har vært ett tre-fire gode fuglearbeider.. (mht to hunder i slipp, det blir mer rot en bra, ingen stereo effekt.)

Med Sako er du på et visst nivå, og forventer en del av et nytt våpen. Ikke ta sjangsen på å skuffe deg selv med våpen som er på lavere nivå. Forslag: Se etter en pent brukt Sako i .308 for å spare penger. Registrerer du den på kona og dere bruker begge våpnene fra og til, er det ikke i nærheten av å være klandreverdig. Da har dere samme ammo, mulig med personlige tilpassninger, og slipper å vente på hverandre på skytebanen..

Fin lørdagstur i bynært statskogterreng. Så vel en 13 fugl idag, mest orrfugl og litt storfugl. 2 i sekken, og bommet på 2. Vakkert vær, ingen andre jegere der.... Er det færre jegere i år?

www.google.com Søk på feks: jakt rype leie norge gir 70000 treff, mye interessant.

Du bør spørre den som har jaktretten i fjellrype terrenget.

Takk til jakteren som rusker opp i jegere som ikke holder jakt-etisk minstemål. Samtidig greit å få rusket opp i holdningene til jegere som er generøst nedsettende i omtale av sine "kolleger". Selv har jeg jaktet rype på støkk, alene og i gruppe, samt jaktet med hund, en og to og tre, alene og med andre jegere. Som regel får jeg ikke felt noe, men noen ganger litt. Når andre gjør det bedre enn meg, har det skjedd at jeg har ergret meg, folk viser et knippe ryper, og jeg har lite eller ingen ting. Han/hun gikk der jeg hadde tenkt, fant det jeg gikk forbi, skjøt dristig, heldig og godt, bedre bikkje, bedre form, bedre ialt.. Aahh, ergelig! Nokså av meg selv har jeg i tidens løp funnet ut at jeg blir misunnelig. Denne følelsen (som er en av de 7 dødssynder) er viktig å gi et navn, for å kunne gjøre noe med den, utenom å slutte å gå på jakt, det er for drastisk. Selskrytende kan jeg si at andres suksess på jakt gir også meg en glede idag. Fagkunskapen sier: Kuren for misunnelse er engasjement og fokus på egen innsats og målsetninger, uten å være overdrevent opptatt av å måle sin suksess eller fiasko ved å sammenligne seg med andre. Det gjelder å finne verdi i de aktivitetene vi foretar oss, så vil våre prioriteringer og vårt fokus ta såpass stor plass at misunnelsen mister fotfeste. Det dårlige alternativet er at følelsen får fotfeste og forpester personens mentale økonomi, da er det vanskelig å gjenetablere et konstruktivt fokus. Det blir vanskelig å utforske nye alternativer og fungerende strategier for å bedre situasjonen, rett og slett fordi følelsen av å sitte med de dårligste kortene i livet overdøver alle andre tanker og følelser. kilde: http://www.webpsykologen.no/artikler/misunnelsens-psykologi/

Drømmen.....